June 22, 2025 • 26 mins
Har du noen gang opplevd at løsningen eller idèen din ikke vant fram, mens noen med et mindre overbevisende argument fikk gjennomslag? Hemmeligheten kan ligge hvordan du bruker stemmen! I denne episoden avslører logoped og stemmecoach Gry Sandland hvordan ledere kan styrke sin autoritet og troverdighet gjennom bevisst stemmebruk.
Forskning viser at hele 88% av oppmerksomheten vi får når vi kommuniserer, rettes mot vårt nonverbale språk – stemmebruken og kroppsspråket vårt.
Studier fra Yale og Harvard Business Review bekrefter at vi gjør umiddelbare vurderinger av en persons troverdighet, pålitelighet og kompetanse basert på stemmen alene. Med andre ord: Din stemme kan påvirke bunnlinjen!
Gjennom praktiske eksempler og virkelige historier illustrerer Gry hvordan de vanligste stemmefeilene hos ledere – monoton stemme, for lavt volum, høyt stemmeleie eller hurtig taletempo – kan sabotere ditt budskap, uansett hvor godt forberedt du er.
Hun deler konkrete teknikker for å utvikle en stemme som signaliserer trygghet, engasjement og autoritet. Særlig interessant er diskusjonen om hvordan riktig bruk av pauser kan styrke din gjennomslagskraft, og hvordan fyllord som "eh" og "ikke sant" undergraver din posisjon.
Lytt til denne episoden for å lære hvordan du kan ta enkle grep for å bli en tydeligere, mer overbevisende leder, enten du skal holde presentasjoner, lede møter eller ha krevende samtaler med medarbeidere. Stemmen din er et kraftig lederverktøy – er du klar til å bruke det bevisst?
Abonner på bedre stemme med Gry Sandland her
Mark as Played
Transcript
Episode Transcript
Available transcripts are automatically generated. Complete accuracy is not guaranteed.
Alexander (00:06):
Hei og velkommen til en ny episode av podcasten
Ledertips, med meg AlexanderHaning.
Med meg har jeg Gry Sandland,som er stemmecoach for ledere.
Velkommen.
Tusen takk, alexander.
Hyggelig å være her.
Men seriøst, gry, hvorfortrenger en leder en stemmecoach?
Gry (00:23):
Fordi kommunikasjon er en viktig del av hans yrke eller
hennes.
Og en viktig del avkommunikasjon det er mer enn ord
, det er også stemme.
Ord er viktig, men hvis ikke duhar med deg stemmen din, så får
du ikke gjennomslagskraft.
Så stemmen er med på å styrkedin gjennomslagskraft.
(00:44):
Åpne opp for at det blir bedredialoger på jobben.
Det blir lettere å spørre degsom leder om kanskje sårbare
ting og vanskelige ting iarbeidet når vi har en leder å
lene oss til, som virker trygg istemmen, rolig og
tilstedeværende.
Alexander (01:04):
Har du en historie du kan dele med oss?
Gry (01:07):
Ja visst, jeg har mange historier.
Jeg har lyst til å ta en fraArndalsuka For noen år tilbake.
Så kom en venninde løpende tilmeg.
Hun rente meg ned i butikken også sier hun «Gri, du burde vært
på Arndalsuka».
«ja vel, hvorfor det»?
«Jo, for der var det enkvinnelig leder som snakker sånn
lyst, sånn som du gjør når duskal beskrive ulike
(01:28):
stemmekvaliteter», sa minveninne Ane og var veldig
fornøyd med hvordan hun lagetstemmen sin.
«ja vel, sånn å forstå», sa jegda.
«men hva var det hun snakket om, da, ane».
Da ble Ane helt stille.
Så så jeg.
Hun tenkte så det knaket, og såsier hun nei, hva har hun
snakket om?
(01:49):
Nei, jeg vet ikke, jeg hørtebare den lyse stemmen.
Og Ane var ikke den eneste somhørte den lyse stemmen, for
under hele den uka i Arndal sågikk denne kvinnelige lederen
under navnet Hun med en lysestemme.
Og det er jo litt trist når duhar forberedt deg godt for å
(02:09):
være med på denne uka, holder etinnlegg, har et budskap og det
fotavtrykket du avleverer, deter Hun med en lyse stemme og
ikke hva du snakker om.
Alexander (02:23):
Og det kunne like gjerne vært en mann med en
monoton stemme.
Altså, det er jo kanskje etfeil, som jeg ser.
Gry (02:28):
enda oftere er den monotone stemmen Den monotone stemmen,
ja, Hvor du bare går i etkampende kjør her på en tone.
Det er som å spille piano på entone.
Dette er veldig likegyldig.
Hvis du ønsker å skapeentusiasme, engasjement,
(02:50):
lidenskap for jobben din, så mådu selv fremstå som den lederen
som har engasjement.
Og det engasjementet ligger ijordene, det ligger i din stemme
, Tyngden din, engasjementetditt, som sagt, selvtilliten din
og tydeligheten din, da liggeri stemmebruken din.
Alexander (03:14):
Det var et interessant kryff, for før du
kom til studio i dag, så var deten hyggelig mann som jobber her
, som heter Philip, som vistemeg inn på studio.
Og så spørte jeg han hva skalepisoden handle om i dag, da,
alexander?
Han sier, jo, den skal handleom stemmebruk som leder.
Han sier ja, ja, det vet jeg,Fordi jeg har vært i militæret,
og jeg visste jo det, nårrekruttene var dritslite, og da
(03:35):
måtte jeg først ta litt tak i de, og så måtte jeg ut av jorda.
Hadde han da stått, sånn kunnedere kanskje gå bort der og sett
om dere kunne flytte detømmerstokkene.
Det funker jo ikke Og det er joså tydelig i militærledelse og i
andre.
Men som ledere i næringsliveteller offentlige virksomheter så
(03:58):
gjør vi.
Denne feilen gang er ikketydelige, vi bruker ikke stemmen
, vi er ikke overbevisende.
Gry (04:04):
Nei, vi er ikke overbevisende.
Og det er kanskje ikke så rart,for vi har jo ikke så lært så
mye om stemmebruk på skolen, såat vi kommer litt i kort.
Det, tenker jeg, er ganskenaturlig.
Men den lederen som blirbevisst sin stemmebruk vil ha
mye større gjennomslagskraft.
I et studie fra YaleUniversitet i 2017, så tok
(04:28):
forskerne og spilte av ordethello for en gruppe med lyttere
Og umiddelbart så dannet disseseg et inntrykk av hvor
tillitsfull, pålitelig, empatiskog troverdig denne personen
mest sannsynligvis var.
Altså et helt første inntrykkpå bare ett sekund.
Og det er masse studier.
(04:50):
I Harvard Business Review fra2016, så fremgår det at ledere
som har et bevisst forhold tiltydelig stemmebruk, med god
klang, rolig, vil fremstå medstørre karisma, troverdighet og
(05:11):
kompetanse, nesten uansett hvaden sier.
Alexander (05:16):
Ja, for som leder så er vi jo veldig opptatt av
ordene.
Vi sitter og flikker på disseordene lenge, lenge før vi skal
ha det store innlegget på.
Enten det er styremøte,ledermøte, allmøte, og vi sitter
og jobber med ordene hvordan viskal ordlegge oss.
Og så hører man etterpå hva vardet han egentlig sa.
Jeg hørte ikke helt.
Han snakket så lavt eller hanmumlet for det er jo det vi gjør
(05:38):
.
Gry (05:44):
Det er nok mange som tror, at de snakker høyt nok til et
publikum, enten det er 500 eller20 eller 10 eller 3.
Men vi kan ikke ha med densamme stemmen vi bruker overfor
en kollega ved kaffemaskinen somvi har overfor et publikum når
vi skal formidle.
Alexander (06:03):
Fortell mer om det.
Hva er det vi trenger å endre?
Gry (06:06):
Vi trenger mange ting.
Vi trenger å bli en litt størreutgave av oss selv.
Det er ikke snakk om å gjøreseg til, men vi må bli like
store som det rommet vi er i, ogdet gjør vi med stemmen vår.
Vi kan ha kompetanse på ti avti, en kjempegod kompetanse, på
10 av 10.
(06:26):
En kjempegod kompetanse.
Men hvis ikke du formidler med10 av 10, hvis du bare formidler
på 3 av 10, så vil ingen få medseg kompetansen.
Slik du nevnte eksempel pånettopp nå Hvis du mumler,
snakker for lavt på den scenen,vi må skru opp volumeknappen.
Og så må vi passe på at vi hargod energi når vi går ut for å
(06:47):
møte kunder eller medarbeidereeller et publikum.
Så da er det viktig.
Energien må også vare gjennomhele presentasjonen, for det er
veldig vanlig å høre folk gåfrist på når de begynner å prate
, og så dabber vi av og så blirvi pratende her til slutt og så
(07:08):
prater vi sånn som vi gjør forankjøkkenmaskinen.
Dette blir veldig kjedelig åhøre på, men hodet forteller
hele tiden til oss selv at detteer bra nok.
For det er jo ikke.
Vi går jo ikke.
Den foredagsholder eller denleder, den som snakker til et
publikum, minner ikke seg selvpå, at nå må du passe på å
(07:28):
snakke høyt nok.
Men det er ofte en i salen somroper kan du snakke litt høyere?
Kan du ta det en gang til?
Kan du gjenta?
Det er ikke hodet vårt som beross om å snakke høyt, men vi får
gjerne den meldingen fra noenutenifra.
Alexander (07:48):
En annen feil jeg ser da er jo, hvis man får tilbud
om en mikrofon, så ser jeg mangeforedragsholdere og ledere si
nei, jeg tar det bare utenKjempemistakel.
Altså kjempefeil, fordi debaker seg, sånn hører deg ikke.
Jeg skjønner, at det er mangesom ikke er komfortabele med å
bruke mikrofon, en bøyeligmikrofon eller håndholdt
mikrofon, men de bak seg hørerdeg ikke uten.
Gry (08:10):
De hører ingenting, og det skaper irritasjon.
Du sørger for, at folk blirlitt irriterte av å høre på deg.
Og en annen ting hvis du ønskerat andre skal høre den, så må
du kunne tåle å høre den selv.
Alexander (08:27):
Ja, for det er jo en ting, meg selv inkludert.
Jeg er jo ikke så veldig glad iå høre min egen stemme.
Hvorfor ikke det, Greg?
Det er ganske merkelig.
Gry (08:35):
Ja, vi er liksom ikke vant til det, og vi har en oppfatning
inni hodet om at det er høytnok, stert nok, tydelig nok, og
så hører vi plutselig kanskjenoe annet når vi sitter og hører
på, selv fra et opptak.
men du verden, hvor mye læringdet er i det, det er jo
(08:56):
fantastisk.
Alexander (08:57):
Man må stå i det ubehagelige av å høre sin egen
stemme.
Opptak av sin egen stemme Ja,man må stå i det ubehagelige.
Gry (09:04):
Hvis det skal være noe personlig vekst, som dette er,
så er det å tåle å stå i detubehagelige og bli litt mer
nysgjerrig på det, Fordi at deter ikke så vanskelig å justere,
og vi ønsker jo, at de somlytter på nå Gry, ja, alle har
(09:29):
jo en opptaksfunksjon påtelefonen.
Alexander (09:30):
Sin taleopptak heter det i hvert fall på iPhone min.
Ta opp, den hold en del av entale du skal ha, eller foredrag
eller noe du skal ha, og så lytttilbake på det opptaket, og hva
er det de skal høre etter da?
Gry (09:44):
Da hadde jeg.
Hvis de bare tar lydopptak, dahadde jeg lyttet på følgende
Snakker du høyt nok?
Du må se for deg det rommetdette opptaket er tatt fra.
Er det?
snakker du for to?
Snakker du for hundre?
Hvordan er stemmeleiet ditt?
(10:05):
Snakker du avspent?
Er det passe for deg?
Og så, litteraturen sier, duskal ha en stemme hvor
stemmeleiet og stemmestyrke erbehagelig og hørbart for
lytteren.
Så du skal bare høre.
Er jeg behagelig å høre på?
Har jeg en stemmestyrke sompasser her?
(10:26):
Har jeg et stemmeleie som ermeg?
Hva med taletempo?
Snakker jeg for fort?
Snakker jeg for sakte?
Det er veldig sjelden.
Det skal veldig mye til for atman snakker for sakte.
Og hvordan er det med pauser?
Hvordan er det med pauser?
La jeg mitt publikum få tid tilå absorbere hva jeg sier.
(10:49):
Legg inn pauser med intensjon.
Hør på opptaket ditt.
Har du gjort det?
Når du forteller noe som erveldig viktig, som kanskje dine
lyttere ikke har hørt før, så mådu gi dem tid til å absorbere.
Hvis ikke du legger inn pauser,så vil lytteren selv legge inn
(11:13):
en pause.
Og hva skjer da?
Du fortsetter å prate?
lytteren sitter og tenker påhva du sa i sted, og da blir det
jo en avstand mellom hvor du erverbalt og hvor lytteren er
mentalt.
Sånn kan vi gå glipp av veldigmye viktig kunnskap.
Alexander (11:34):
Pauser er utrolig viktig.
De fleste fyller jo de pausene.
De tar pauser, men de fyllerdem med «eh» Skal vi se.
men hvordan kan?
vi kvitte disse «eh» Skal vi se, men hvordan kan vi?
Gry (11:47):
bli kvitt disse.
Stå stødere i oss selv, værtrygg på hva vi snakker om.
Lokk, munnen.
Når du kjenner det, e begynnerå krype fra hodet og vil frem på
leppene, lokk, munnen og pustOg vit at det er mye tyngde i
stillhet, i disse pausene.
(12:08):
Du styrker dingjennomslagskraft med dette.
Du svekker gjennomslagskraftendin med Ø, ø.
Ikke sant.
Særlig dette, ikke sant.
Hvorfor sier folk det?
Da blir jeg litt usikker.
Trenger de min bekreftelse?
da Er han ikke sikker på detteselv, eller hun?
Så det er egentlig å puste dypt, ta det med ro og tåle
(12:35):
stillheten.
Alexander (12:37):
Og det er kanskje det jeg sliter mest med, er dette
taletempo-gre.
Jeg er jo en veldig ivrig fyr,mye på hjertet, føler.
Jeg tenker raskt og så kommerdet fort ut.
Hva skal jeg tenke på da for åfå det saktere?
Gry (12:50):
Åh, da er det mange tilnærminger til det, vil man
tro.
Man tenker Åh, da må jegbegynne å prate roligere.
Da har jeg bare lyst til åminne deg på Hva er det en
buktaler for eksempel gjør?
Vi ser ikke buktaleren, huneller han bruker leppen i det
hele tatt, men de heterbuktalere av en grunn, for de
(13:14):
snakker med buken og de erovertydelige.
Er du ikke enig i det?
De er kjempetydelige uten at viser noen bevegelser i leppene.
Så vi løser hurtig taletempoved å jobbe med den såkalte gode
(13:34):
støtten vi har i kroppen.
Stemmebruk er avhengig av engod støtte, og den støtten
ligger i magen.
Du har sikkert hørt folk snakkeom vi snakker med mavepust,
ikke sant?
Så tempo går ned i det.
Vi blir bevisst hvor vi skalhente støtten, at den må hentes
i mellomgulvet og ikke i brystet, for da går tempo opp, for da
(14:00):
bruker vi grunnpust til tale.
Altså, stemmebruk er joavhengig av pust for å
produseres, og da er det viktig,at vi henter den dype pusten.
Det senker taletempo ellernormaliserer det.
Den grunne pusten økertaletempo.
Alexander (14:19):
Og så er det noe med det, at jeg merker selv, at når
jeg føler at jeg reduserertempomet, tar et lydopptak,
hører på det igjen.
Gry (14:28):
Så er det mye raskere enn jeg tror.
Er ikke det rart?
Det er veldig rart.
Når du tar et opptak og gjørdet litt saktere, så tror du
etterpå at du skal høre noe somgår veldig tregt.
Ja, fordi du er vant til ditttempo, du synes inni hodet ditt
at det er normalt, og så hørerdu med andres ører, for det er
(14:49):
jo det du egentlig gjør.
Og så tenker du, når det går darolig og tregt for deg, så er
det faktisk normalt foromgivelsene.
Så vi må sette oss i andres skofor å få en liten opplevelse av
hvordan det står til med egettaltempo.
Og du gjør det helt riktig, tardet med ro, lytter på deg selv
(15:14):
og får bekreftet at dette er joveldig bra.
Får du ikke lyst til å gjøredet en gang til?
Du blir litt mindre redd ogprater roligere neste gang.
Gjør du ikke det?
Alexander (15:24):
Absolutt.
Men dette er jo ikke noe mangjør en gang, dette er noe man
må jobbe med over tid.
Dette må jobbes med over tid,og jeg er jo så heldig at jeg
holder mye foredrag der det blirtatt videoopptak.
Jeg er gjest på podcaster, såjeg har jo tilgang, uten at jeg
selv må sitte og ta opp, hørehvor briljant det var til å si
noe, men bare høre på defyllordene, pausene og ikke
(15:48):
minst reaksjonen fra publikum.
Landet den vitsen eller landetdet poenget, det hører du litt,
og så kan du også se ut oversalen.
Hva er andelen med folk somsitter med telefon?
Det er en kjempegod indikasjonpå hvor godt du treffer.
Gry (16:02):
kjempegod indikasjon på hvor godt du treffer Absolutt,
og det er kjempesmart å se helesede som en ressurs og et veldig
sånn god egen feedback, å tadet opptaket.
Du kan også ta videoopptak, ogda anbefaler jeg deg at du ser
bare på videoen og tar vekklyden og ser på gester.
har du øyekontakt?
(16:23):
hvordan er det med smil?
er du til stedeværen i kroppen?
hvordan er holdningen din?
holdningen har jo også masse åsi for å puste stemme.
og så skrur du av det og såskrur du bare på lyden, du snur
telefonen opp ned og bare lytteruten å se.
Da får du, du lærer så mye, ogdu kommer til å bli kjempegod.
Alexander (16:46):
Men det er vondt, gry .
Det er vondt å gjøre denøvelsen av de første gangene.
Det har jeg opplevd selv.
Men det er liksom å stå i den.
Hva må si smerten jeg i detubehaget, å stå i det ubehaget
og tenke at, vet du?
Gry (17:03):
hi, det er kjempesmertefullt, men jeg
tenker det handler litt om denkomfortzonen, at hvis du vil
oppnå utvikling og vekst, så mådu kjenne på det ubehaget og så
må du bare hoppe i det.
Alexander (17:18):
Men det tar meg tilbake til noe du pleier å si,
Gry, og det er at stemmen kanpåvirke bunnlinjen.
Gry (17:27):
H, at stemmen kan påvirke bunnlinjen.
Hva mener du da?
Hvis vi tenker en bedrift, såer jeg helt sikker på at den
lederen, som kommuniserer klartog tydelig og da mener jeg ikke
bare med målet, som bedriftenhar, men også kommuniserer klart
og tydelig med stemmen sin, somvirker trygg i stemmen sin, som
(17:52):
virker tilstedeværende, somvirker engasjert, som virker
varm, har varm autoritet istemmen sin, det er faktisk
lettere å henvende seg til enslik person, det er lettere at
den gode energien vil spre segpå avdelingene.
Når du gir god energi, så erdet den energien du får tilbake,
(18:15):
og den kulturen vil jo spre segi bedriften.
Så da tenker jeg, at det ermedvirkende til bedre kundemøter
, større salg.
Alexander (18:27):
Til syvende og sist, Du har jo også vært coach for
advokater.
Ja, altså, hva skal advokatermed stemmentredning?
Gry (18:37):
Veldig mye.
De skal ha øktgjennomslagskraft i retten.
De ønsker å overvise dommer ogde andre partene som er i
rettssalen.
Da er det veldig viktig med såmye som de har på hjertet, for
det er mye at de fårgjennomslagskraft, at de
(18:58):
virkelig blir lyttet til.
Jeg har vært i retten og titteten del og det eridiske
(19:29):
budskapet får en størregjennomslagskraft når du har
bevisst stemmen din.
Et juridisk budskap som siesmed en veldig presset stemme
eller veldig monoton og kjedelig.
Dette kan bli veldig kjedeligen hel dag i retten å bare høre
på dette.
Det er kort og godt at du blir.
(19:51):
Hvis du vil bli lyttet til ogikke bare hørt på, så er det
viktig at advokaten er bevisstsin stemmebrukeretten, sin pust,
sine pauser.
Alexander (20:01):
Så her ser du klart forskjell fra før de tar kurs
med deg til etterpå, at defaktisk får gjennomslag,
juridisk gjennomslag, ikke ved åendre innholdet i de juridiske
argumentene, men hvordan debruker stemmen sin i retten.
Gry (20:15):
Ja, det er veldig fascinerende.
Men en annen bieffekt av dettesom er litt morsomt er at når
alle ved en bedrift har gjortdette her, så er at når alle ved
en bedrift har gjort dette her,så går de og snakker med
hverandre og så sier du du varveldig god i går, jeg var og
hørte på deg i går, jeg hørtestemmen, din fikk veldig
gjennomslagskraft og du haddeikke noe fylloer i går.
(20:36):
De begynner å snakke medhverandre om stemme og det
verktøyet på en helt naturligmåte og de løfter hverandre opp
da ved at de har blitt merbevisste.
Alexander (20:46):
De støtter hverandre videre i utviklingen av stemmen.
Så, gry, vi har jo alle opplevddet, at det er en annen person
som fikk den jobben man ønsketseg eller den rollen eller det
prosjektet.
Og så vet man jo selv at man erfagligere, dyktigere, man er en
bedre leder enn den personen.
Men likevel så er det de somfår det, og så hører man ja, men
(21:09):
han eller hun er så god til åsnakke for seg.
Så det er ikke bare å være best.
Enten det er juridiskespissfindigheter eller
argumenter, eller det er påjobben, eller det er argumenter
for hvorfor du skal få lov ålede dette prosjektet.
Det er hvordan vi snakker foross.
Og det som er veldigfrustrerende for mange da er, at
(21:29):
de som er gode på å snakke forseg, men faglig dårlige, slår de
som er faglig dyktige, mendårlige snakker for seg.
Gry (21:34):
Det er helt riktig.
Det er jo egentlig veldig ve.
Studier viser jo, at det erditt nonverbale språk som får
gjennomslagskraft.
Det er en forsker som har gjortet studie blant flere tusen med
sitt forskerteam, vanessaFander Edwards, som fant ut, at
(21:59):
88 prosent av denoppmerksomheten du får, når du
formidler eller kommuniserer, errettet mot ditt nonverbale
språk, altså stemmebruken din ogkroppsspråket ditt.
Tilbake står kompetansen dinmed 12%.
Det høres jo helt forferdeligut, og det er klart, at det skal
(22:20):
jo være en kompetanse i bunnenher.
Men som du sier,kommunikasjonsevnet dine får
størst gehør.
Hvis du er god på det fremforkompetansen din, slik at det kan
være, at de da velger en nyansatt blir valgt på grunn av
gode kommunikasjonsevner,kanskje ikke tilsvarende gode
(22:45):
kompetanse i bunnen.
Alexander (22:47):
Så, gry, hvis man hører på dette, man har tatt
opptak av sin egen stemme,jobbet litt, men så ser man at
jeg tror at jeg trenger litthjelp fra en stemmekoach.
Hva gjør jeg da?
Gry (23:00):
Da tar man kontakt med en logoped og stemmekoach som meg
for eksempel.
Visste du, alexander, at du kanabonnere på stemmetrening?
Alexander (23:09):
Abonnere.
Gry (23:10):
Ja, du kan abonnere hos meg .
Da får du én time i måneden, også har du mulighet til å.
Det er digitalt, og så har dumulighet til å bestille flere
timer for en sterkt redusertpris, og så får du tilgang til
(23:34):
massevis av lydfiler, videofiler, tekster, oppgaver i en portal
som jeg har.
En liten ressursbank jeg har,og så kan man melde seg ut
akkurat når man vil, og jeg harfunnet ut at det er et veldig
godt tilbud for alle som harveldig mye å gjøre fra før, for
det er jo det vi har ikke så myetid.
Så dette fungerer veldig,veldig bra i praksis.
Alexander (23:55):
Og hvor lang tid tar det da fra man begynner med en
sånn type stemmenterreng til manbegynner å se noen resultater?
Gry (24:00):
Det kommer an på hva du er ute etter.
Man kan få resultatet med engang.
Det er lettere, for eksempel, åkanskje jobbe med fyllor enn
det det er for en som har ensliten stemme, for det er mange
ledere som er stressede.
Jeg har veldig mange som sliterut stemmen sin og høres som de
(24:20):
har vondt når de prater.
Jeg vet ikke om du har hørt det, at noen kan prate litt sånn.
Det er fordi de har stress påstemmen og anspent muskulatur
rundt struphodet hvor stemmenlages, og da bruker vi jo litt
tid på å avlære en ugunstigstemmebruk til fordel for en
hensiktsmessig stemmebruk.
(24:41):
Så det er litt avhengig av hvaer utfordringen din.
Men jeg er veldig opptatt av atfolk skal føle noe form for
mestring i løpet av den førstetimen, at de får med seg noe, en
bitteliten oppgave, og så må vitenke de små trinnene og ikke
det endelige målet.
Man kan ta i bruk ting ganskefort.
Alexander (25:03):
Og hvor går man for å få vite mer om dette?
Gry?
Gry (25:06):
Det kan man få vite på LinkedIn blant annet, hvor jeg
har en profil, og så har jeg joen hjemmeside som heter
wwwgrysandlandno.
Alexander (25:17):
Nå skal vi gå inn for landinggry.
Er det et siste tips du har tilledere som lytter nå på,
hvordan de kan få en bedrestemme på kontoret i dag eller i
morgen?
Gry (25:25):
Da sier jeg ha med deg din gode energi når du går ut og
formidler eller skal ha etviktig møte med en kunde eller
en ansatt.
Og så må du holde trykket oppe.
Du må ikke slippe energien dinnår du har sagt to setninger,
for å vite at den energien dugir med smil, øyekontakt,
(25:47):
tilstedeværelse, en trygg, rolig, god stemme med melodi, det
skaper trygghet og engasjement ide du snakker med og de får
lyst til å høre mer på deg, Fordet er jo litt sånn.
Alexander (26:02):
hvis ikke engang du er engasjert i det produkt eller
tjenesten du selger, hvorforskal kunden din være interessert
?
Gry (26:10):
Sånn er det Energismitter.
er den ikke god, så er det dendårlige energien du får tilbake.
Har du god energi i kroppen,får du god energi tilbake.
Alexander (26:21):
Det var en kjempefin avslutning.
Gryt, Tusen takk for at du vargjest på Ledertips.
Gry (26:24):
Tusen takk for at jeg ble invitert.
Hei og velkommen til en ny episode av podcasten
Ledertips, med meg AlexanderHaning.
Med meg har jeg Gry Sandland,som er stemmecoach for ledere.
Velkommen.
Tusen takk, alexander.
Hyggelig å være her.
Men seriøst, gry, hvorfortrenger en leder en stemmecoach?
Gry (00:23):
Fordi kommunikasjon er en viktig del av hans yrke eller
hennes.
Og en viktig del avkommunikasjon det er mer enn ord
, det er også stemme.
Ord er viktig, men hvis ikke duhar med deg stemmen din, så får
du ikke gjennomslagskraft.
Så stemmen er med på å styrkedin gjennomslagskraft.
(00:44):
Åpne opp for at det blir bedredialoger på jobben.
Det blir lettere å spørre degsom leder om kanskje sårbare
ting og vanskelige ting iarbeidet når vi har en leder å
lene oss til, som virker trygg istemmen, rolig og
tilstedeværende.
Alexander (01:04):
Har du en historie du kan dele med oss?
Gry (01:07):
Ja visst, jeg har mange historier.
Jeg har lyst til å ta en fraArndalsuka For noen år tilbake.
Så kom en venninde løpende tilmeg.
Hun rente meg ned i butikken også sier hun «Gri, du burde vært
på Arndalsuka».
«ja vel, hvorfor det»?
«Jo, for der var det enkvinnelig leder som snakker sånn
lyst, sånn som du gjør når duskal beskrive ulike
(01:28):
stemmekvaliteter», sa minveninne Ane og var veldig
fornøyd med hvordan hun lagetstemmen sin.
«ja vel, sånn å forstå», sa jegda.
«men hva var det hun snakket om, da, ane».
Da ble Ane helt stille.
Så så jeg.
Hun tenkte så det knaket, og såsier hun nei, hva har hun
snakket om?
(01:49):
Nei, jeg vet ikke, jeg hørtebare den lyse stemmen.
Og Ane var ikke den eneste somhørte den lyse stemmen, for
under hele den uka i Arndal sågikk denne kvinnelige lederen
under navnet Hun med en lysestemme.
Og det er jo litt trist når duhar forberedt deg godt for å
(02:09):
være med på denne uka, holder etinnlegg, har et budskap og det
fotavtrykket du avleverer, deter Hun med en lyse stemme og
ikke hva du snakker om.
Alexander (02:23):
Og det kunne like gjerne vært en mann med en
monoton stemme.
Altså, det er jo kanskje etfeil, som jeg ser.
Gry (02:28):
enda oftere er den monotone stemmen Den monotone stemmen,
ja, Hvor du bare går i etkampende kjør her på en tone.
Det er som å spille piano på entone.
Dette er veldig likegyldig.
Hvis du ønsker å skapeentusiasme, engasjement,
(02:50):
lidenskap for jobben din, så mådu selv fremstå som den lederen
som har engasjement.
Og det engasjementet ligger ijordene, det ligger i din stemme
, Tyngden din, engasjementetditt, som sagt, selvtilliten din
og tydeligheten din, da liggeri stemmebruken din.
Alexander (03:14):
Det var et interessant kryff, for før du
kom til studio i dag, så var deten hyggelig mann som jobber her
, som heter Philip, som vistemeg inn på studio.
Og så spørte jeg han hva skalepisoden handle om i dag, da,
alexander?
Han sier, jo, den skal handleom stemmebruk som leder.
Han sier ja, ja, det vet jeg,Fordi jeg har vært i militæret,
og jeg visste jo det, nårrekruttene var dritslite, og da
(03:35):
måtte jeg først ta litt tak i de, og så måtte jeg ut av jorda.
Hadde han da stått, sånn kunnedere kanskje gå bort der og sett
om dere kunne flytte detømmerstokkene.
Det funker jo ikke Og det er joså tydelig i militærledelse og i
andre.
Men som ledere i næringsliveteller offentlige virksomheter så
(03:58):
gjør vi.
Denne feilen gang er ikketydelige, vi bruker ikke stemmen
, vi er ikke overbevisende.
Gry (04:04):
Nei, vi er ikke overbevisende.
Og det er kanskje ikke så rart,for vi har jo ikke så lært så
mye om stemmebruk på skolen, såat vi kommer litt i kort.
Det, tenker jeg, er ganskenaturlig.
Men den lederen som blirbevisst sin stemmebruk vil ha
mye større gjennomslagskraft.
I et studie fra YaleUniversitet i 2017, så tok
(04:28):
forskerne og spilte av ordethello for en gruppe med lyttere
Og umiddelbart så dannet disseseg et inntrykk av hvor
tillitsfull, pålitelig, empatiskog troverdig denne personen
mest sannsynligvis var.
Altså et helt første inntrykkpå bare ett sekund.
Og det er masse studier.
(04:50):
I Harvard Business Review fra2016, så fremgår det at ledere
som har et bevisst forhold tiltydelig stemmebruk, med god
klang, rolig, vil fremstå medstørre karisma, troverdighet og
(05:11):
kompetanse, nesten uansett hvaden sier.
Alexander (05:16):
Ja, for som leder så er vi jo veldig opptatt av
ordene.
Vi sitter og flikker på disseordene lenge, lenge før vi skal
ha det store innlegget på.
Enten det er styremøte,ledermøte, allmøte, og vi sitter
og jobber med ordene hvordan viskal ordlegge oss.
Og så hører man etterpå hva vardet han egentlig sa.
Jeg hørte ikke helt.
Han snakket så lavt eller hanmumlet for det er jo det vi gjør
(05:38):
.
Gry (05:44):
Det er nok mange som tror, at de snakker høyt nok til et
publikum, enten det er 500 eller20 eller 10 eller 3.
Men vi kan ikke ha med densamme stemmen vi bruker overfor
en kollega ved kaffemaskinen somvi har overfor et publikum når
vi skal formidle.
Alexander (06:03):
Fortell mer om det.
Hva er det vi trenger å endre?
Gry (06:06):
Vi trenger mange ting.
Vi trenger å bli en litt størreutgave av oss selv.
Det er ikke snakk om å gjøreseg til, men vi må bli like
store som det rommet vi er i, ogdet gjør vi med stemmen vår.
Vi kan ha kompetanse på ti avti, en kjempegod kompetanse, på
10 av 10.
(06:26):
En kjempegod kompetanse.
Men hvis ikke du formidler med10 av 10, hvis du bare formidler
på 3 av 10, så vil ingen få medseg kompetansen.
Slik du nevnte eksempel pånettopp nå Hvis du mumler,
snakker for lavt på den scenen,vi må skru opp volumeknappen.
Og så må vi passe på at vi hargod energi når vi går ut for å
(06:47):
møte kunder eller medarbeidereeller et publikum.
Så da er det viktig.
Energien må også vare gjennomhele presentasjonen, for det er
veldig vanlig å høre folk gåfrist på når de begynner å prate
, og så dabber vi av og så blirvi pratende her til slutt og så
(07:08):
prater vi sånn som vi gjør forankjøkkenmaskinen.
Dette blir veldig kjedelig åhøre på, men hodet forteller
hele tiden til oss selv at detteer bra nok.
For det er jo ikke.
Vi går jo ikke.
Den foredagsholder eller denleder, den som snakker til et
publikum, minner ikke seg selvpå, at nå må du passe på å
(07:28):
snakke høyt nok.
Men det er ofte en i salen somroper kan du snakke litt høyere?
Kan du ta det en gang til?
Kan du gjenta?
Det er ikke hodet vårt som beross om å snakke høyt, men vi får
gjerne den meldingen fra noenutenifra.
Alexander (07:48):
En annen feil jeg ser da er jo, hvis man får tilbud
om en mikrofon, så ser jeg mangeforedragsholdere og ledere si
nei, jeg tar det bare utenKjempemistakel.
Altså kjempefeil, fordi debaker seg, sånn hører deg ikke.
Jeg skjønner, at det er mangesom ikke er komfortabele med å
bruke mikrofon, en bøyeligmikrofon eller håndholdt
mikrofon, men de bak seg hørerdeg ikke uten.
Gry (08:10):
De hører ingenting, og det skaper irritasjon.
Du sørger for, at folk blirlitt irriterte av å høre på deg.
Og en annen ting hvis du ønskerat andre skal høre den, så må
du kunne tåle å høre den selv.
Alexander (08:27):
Ja, for det er jo en ting, meg selv inkludert.
Jeg er jo ikke så veldig glad iå høre min egen stemme.
Hvorfor ikke det, Greg?
Det er ganske merkelig.
Gry (08:35):
Ja, vi er liksom ikke vant til det, og vi har en oppfatning
inni hodet om at det er høytnok, stert nok, tydelig nok, og
så hører vi plutselig kanskjenoe annet når vi sitter og hører
på, selv fra et opptak.
men du verden, hvor mye læringdet er i det, det er jo
(08:56):
fantastisk.
Alexander (08:57):
Man må stå i det ubehagelige av å høre sin egen
stemme.
Opptak av sin egen stemme Ja,man må stå i det ubehagelige.
Gry (09:04):
Hvis det skal være noe personlig vekst, som dette er,
så er det å tåle å stå i detubehagelige og bli litt mer
nysgjerrig på det, Fordi at deter ikke så vanskelig å justere,
og vi ønsker jo, at de somlytter på nå Gry, ja, alle har
(09:29):
jo en opptaksfunksjon påtelefonen.
Alexander (09:30):
Sin taleopptak heter det i hvert fall på iPhone min.
Ta opp, den hold en del av entale du skal ha, eller foredrag
eller noe du skal ha, og så lytttilbake på det opptaket, og hva
er det de skal høre etter da?
Gry (09:44):
Da hadde jeg.
Hvis de bare tar lydopptak, dahadde jeg lyttet på følgende
Snakker du høyt nok?
Du må se for deg det rommetdette opptaket er tatt fra.
Er det?
snakker du for to?
Snakker du for hundre?
Hvordan er stemmeleiet ditt?
(10:05):
Snakker du avspent?
Er det passe for deg?
Og så, litteraturen sier, duskal ha en stemme hvor
stemmeleiet og stemmestyrke erbehagelig og hørbart for
lytteren.
Så du skal bare høre.
Er jeg behagelig å høre på?
Har jeg en stemmestyrke sompasser her?
(10:26):
Har jeg et stemmeleie som ermeg?
Hva med taletempo?
Snakker jeg for fort?
Snakker jeg for sakte?
Det er veldig sjelden.
Det skal veldig mye til for atman snakker for sakte.
Og hvordan er det med pauser?
Hvordan er det med pauser?
La jeg mitt publikum få tid tilå absorbere hva jeg sier.
(10:49):
Legg inn pauser med intensjon.
Hør på opptaket ditt.
Har du gjort det?
Når du forteller noe som erveldig viktig, som kanskje dine
lyttere ikke har hørt før, så mådu gi dem tid til å absorbere.
Hvis ikke du legger inn pauser,så vil lytteren selv legge inn
(11:13):
en pause.
Og hva skjer da?
Du fortsetter å prate?
lytteren sitter og tenker påhva du sa i sted, og da blir det
jo en avstand mellom hvor du erverbalt og hvor lytteren er
mentalt.
Sånn kan vi gå glipp av veldigmye viktig kunnskap.
Alexander (11:34):
Pauser er utrolig viktig.
De fleste fyller jo de pausene.
De tar pauser, men de fyllerdem med «eh» Skal vi se.
men hvordan kan?
vi kvitte disse «eh» Skal vi se, men hvordan kan vi?
Gry (11:47):
bli kvitt disse.
Stå stødere i oss selv, værtrygg på hva vi snakker om.
Lokk, munnen.
Når du kjenner det, e begynnerå krype fra hodet og vil frem på
leppene, lokk, munnen og pustOg vit at det er mye tyngde i
stillhet, i disse pausene.
(12:08):
Du styrker dingjennomslagskraft med dette.
Du svekker gjennomslagskraftendin med Ø, ø.
Ikke sant.
Særlig dette, ikke sant.
Hvorfor sier folk det?
Da blir jeg litt usikker.
Trenger de min bekreftelse?
da Er han ikke sikker på detteselv, eller hun?
Så det er egentlig å puste dypt, ta det med ro og tåle
(12:35):
stillheten.
Alexander (12:37):
Og det er kanskje det jeg sliter mest med, er dette
taletempo-gre.
Jeg er jo en veldig ivrig fyr,mye på hjertet, føler.
Jeg tenker raskt og så kommerdet fort ut.
Hva skal jeg tenke på da for åfå det saktere?
Gry (12:50):
Åh, da er det mange tilnærminger til det, vil man
tro.
Man tenker Åh, da må jegbegynne å prate roligere.
Da har jeg bare lyst til åminne deg på Hva er det en
buktaler for eksempel gjør?
Vi ser ikke buktaleren, huneller han bruker leppen i det
hele tatt, men de heterbuktalere av en grunn, for de
(13:14):
snakker med buken og de erovertydelige.
Er du ikke enig i det?
De er kjempetydelige uten at viser noen bevegelser i leppene.
Så vi løser hurtig taletempoved å jobbe med den såkalte gode
(13:34):
støtten vi har i kroppen.
Stemmebruk er avhengig av engod støtte, og den støtten
ligger i magen.
Du har sikkert hørt folk snakkeom vi snakker med mavepust,
ikke sant?
Så tempo går ned i det.
Vi blir bevisst hvor vi skalhente støtten, at den må hentes
i mellomgulvet og ikke i brystet, for da går tempo opp, for da
(14:00):
bruker vi grunnpust til tale.
Altså, stemmebruk er joavhengig av pust for å
produseres, og da er det viktig,at vi henter den dype pusten.
Det senker taletempo ellernormaliserer det.
Den grunne pusten økertaletempo.
Alexander (14:19):
Og så er det noe med det, at jeg merker selv, at når
jeg føler at jeg reduserertempomet, tar et lydopptak,
hører på det igjen.
Gry (14:28):
Så er det mye raskere enn jeg tror.
Er ikke det rart?
Det er veldig rart.
Når du tar et opptak og gjørdet litt saktere, så tror du
etterpå at du skal høre noe somgår veldig tregt.
Ja, fordi du er vant til ditttempo, du synes inni hodet ditt
at det er normalt, og så hørerdu med andres ører, for det er
(14:49):
jo det du egentlig gjør.
Og så tenker du, når det går darolig og tregt for deg, så er
det faktisk normalt foromgivelsene.
Så vi må sette oss i andres skofor å få en liten opplevelse av
hvordan det står til med egettaltempo.
Og du gjør det helt riktig, tardet med ro, lytter på deg selv
(15:14):
og får bekreftet at dette er joveldig bra.
Får du ikke lyst til å gjøredet en gang til?
Du blir litt mindre redd ogprater roligere neste gang.
Gjør du ikke det?
Alexander (15:24):
Absolutt.
Men dette er jo ikke noe mangjør en gang, dette er noe man
må jobbe med over tid.
Dette må jobbes med over tid,og jeg er jo så heldig at jeg
holder mye foredrag der det blirtatt videoopptak.
Jeg er gjest på podcaster, såjeg har jo tilgang, uten at jeg
selv må sitte og ta opp, hørehvor briljant det var til å si
noe, men bare høre på defyllordene, pausene og ikke
(15:48):
minst reaksjonen fra publikum.
Landet den vitsen eller landetdet poenget, det hører du litt,
og så kan du også se ut oversalen.
Hva er andelen med folk somsitter med telefon?
Det er en kjempegod indikasjonpå hvor godt du treffer.
Gry (16:02):
kjempegod indikasjon på hvor godt du treffer Absolutt,
og det er kjempesmart å se helesede som en ressurs og et veldig
sånn god egen feedback, å tadet opptaket.
Du kan også ta videoopptak, ogda anbefaler jeg deg at du ser
bare på videoen og tar vekklyden og ser på gester.
har du øyekontakt?
(16:23):
hvordan er det med smil?
er du til stedeværen i kroppen?
hvordan er holdningen din?
holdningen har jo også masse åsi for å puste stemme.
og så skrur du av det og såskrur du bare på lyden, du snur
telefonen opp ned og bare lytteruten å se.
Da får du, du lærer så mye, ogdu kommer til å bli kjempegod.
Alexander (16:46):
Men det er vondt, gry .
Det er vondt å gjøre denøvelsen av de første gangene.
Det har jeg opplevd selv.
Men det er liksom å stå i den.
Hva må si smerten jeg i detubehaget, å stå i det ubehaget
og tenke at, vet du?
Gry (17:03):
hi, det er kjempesmertefullt, men jeg
tenker det handler litt om denkomfortzonen, at hvis du vil
oppnå utvikling og vekst, så mådu kjenne på det ubehaget og så
må du bare hoppe i det.
Alexander (17:18):
Men det tar meg tilbake til noe du pleier å si,
Gry, og det er at stemmen kanpåvirke bunnlinjen.
Gry (17:27):
H, at stemmen kan påvirke bunnlinjen.
Hva mener du da?
Hvis vi tenker en bedrift, såer jeg helt sikker på at den
lederen, som kommuniserer klartog tydelig og da mener jeg ikke
bare med målet, som bedriftenhar, men også kommuniserer klart
og tydelig med stemmen sin, somvirker trygg i stemmen sin, som
(17:52):
virker tilstedeværende, somvirker engasjert, som virker
varm, har varm autoritet istemmen sin, det er faktisk
lettere å henvende seg til enslik person, det er lettere at
den gode energien vil spre segpå avdelingene.
Når du gir god energi, så erdet den energien du får tilbake,
(18:15):
og den kulturen vil jo spre segi bedriften.
Så da tenker jeg, at det ermedvirkende til bedre kundemøter
, større salg.
Alexander (18:27):
Til syvende og sist, Du har jo også vært coach for
advokater.
Ja, altså, hva skal advokatermed stemmentredning?
Gry (18:37):
Veldig mye.
De skal ha øktgjennomslagskraft i retten.
De ønsker å overvise dommer ogde andre partene som er i
rettssalen.
Da er det veldig viktig med såmye som de har på hjertet, for
det er mye at de fårgjennomslagskraft, at de
(18:58):
virkelig blir lyttet til.
Jeg har vært i retten og titteten del og det eridiske
(19:29):
budskapet får en størregjennomslagskraft når du har
bevisst stemmen din.
Et juridisk budskap som siesmed en veldig presset stemme
eller veldig monoton og kjedelig.
Dette kan bli veldig kjedeligen hel dag i retten å bare høre
på dette.
Det er kort og godt at du blir.
(19:51):
Hvis du vil bli lyttet til ogikke bare hørt på, så er det
viktig at advokaten er bevisstsin stemmebrukeretten, sin pust,
sine pauser.
Alexander (20:01):
Så her ser du klart forskjell fra før de tar kurs
med deg til etterpå, at defaktisk får gjennomslag,
juridisk gjennomslag, ikke ved åendre innholdet i de juridiske
argumentene, men hvordan debruker stemmen sin i retten.
Gry (20:15):
Ja, det er veldig fascinerende.
Men en annen bieffekt av dettesom er litt morsomt er at når
alle ved en bedrift har gjortdette her, så er at når alle ved
en bedrift har gjort dette her,så går de og snakker med
hverandre og så sier du du varveldig god i går, jeg var og
hørte på deg i går, jeg hørtestemmen, din fikk veldig
gjennomslagskraft og du haddeikke noe fylloer i går.
(20:36):
De begynner å snakke medhverandre om stemme og det
verktøyet på en helt naturligmåte og de løfter hverandre opp
da ved at de har blitt merbevisste.
Alexander (20:46):
De støtter hverandre videre i utviklingen av stemmen.
Så, gry, vi har jo alle opplevddet, at det er en annen person
som fikk den jobben man ønsketseg eller den rollen eller det
prosjektet.
Og så vet man jo selv at man erfagligere, dyktigere, man er en
bedre leder enn den personen.
Men likevel så er det de somfår det, og så hører man ja, men
(21:09):
han eller hun er så god til åsnakke for seg.
Så det er ikke bare å være best.
Enten det er juridiskespissfindigheter eller
argumenter, eller det er påjobben, eller det er argumenter
for hvorfor du skal få lov ålede dette prosjektet.
Det er hvordan vi snakker foross.
Og det som er veldigfrustrerende for mange da er, at
(21:29):
de som er gode på å snakke forseg, men faglig dårlige, slår de
som er faglig dyktige, mendårlige snakker for seg.
Gry (21:34):
Det er helt riktig.
Det er jo egentlig veldig ve.
Studier viser jo, at det erditt nonverbale språk som får
gjennomslagskraft.
Det er en forsker som har gjortet studie blant flere tusen med
sitt forskerteam, vanessaFander Edwards, som fant ut, at
(21:59):
88 prosent av denoppmerksomheten du får, når du
formidler eller kommuniserer, errettet mot ditt nonverbale
språk, altså stemmebruken din ogkroppsspråket ditt.
Tilbake står kompetansen dinmed 12%.
Det høres jo helt forferdeligut, og det er klart, at det skal
(22:20):
jo være en kompetanse i bunnenher.
Men som du sier,kommunikasjonsevnet dine får
størst gehør.
Hvis du er god på det fremforkompetansen din, slik at det kan
være, at de da velger en nyansatt blir valgt på grunn av
gode kommunikasjonsevner,kanskje ikke tilsvarende gode
(22:45):
kompetanse i bunnen.
Alexander (22:47):
Så, gry, hvis man hører på dette, man har tatt
opptak av sin egen stemme,jobbet litt, men så ser man at
jeg tror at jeg trenger litthjelp fra en stemmekoach.
Hva gjør jeg da?
Gry (23:00):
Da tar man kontakt med en logoped og stemmekoach som meg
for eksempel.
Visste du, alexander, at du kanabonnere på stemmetrening?
Alexander (23:09):
Abonnere.
Gry (23:10):
Ja, du kan abonnere hos meg .
Da får du én time i måneden, også har du mulighet til å.
Det er digitalt, og så har dumulighet til å bestille flere
timer for en sterkt redusertpris, og så får du tilgang til
(23:34):
massevis av lydfiler, videofiler, tekster, oppgaver i en portal
som jeg har.
En liten ressursbank jeg har,og så kan man melde seg ut
akkurat når man vil, og jeg harfunnet ut at det er et veldig
godt tilbud for alle som harveldig mye å gjøre fra før, for
det er jo det vi har ikke så myetid.
Så dette fungerer veldig,veldig bra i praksis.
Alexander (23:55):
Og hvor lang tid tar det da fra man begynner med en
sånn type stemmenterreng til manbegynner å se noen resultater?
Gry (24:00):
Det kommer an på hva du er ute etter.
Man kan få resultatet med engang.
Det er lettere, for eksempel, åkanskje jobbe med fyllor enn
det det er for en som har ensliten stemme, for det er mange
ledere som er stressede.
Jeg har veldig mange som sliterut stemmen sin og høres som de
(24:20):
har vondt når de prater.
Jeg vet ikke om du har hørt det, at noen kan prate litt sånn.
Det er fordi de har stress påstemmen og anspent muskulatur
rundt struphodet hvor stemmenlages, og da bruker vi jo litt
tid på å avlære en ugunstigstemmebruk til fordel for en
hensiktsmessig stemmebruk.
(24:41):
Så det er litt avhengig av hvaer utfordringen din.
Men jeg er veldig opptatt av atfolk skal føle noe form for
mestring i løpet av den førstetimen, at de får med seg noe, en
bitteliten oppgave, og så må vitenke de små trinnene og ikke
det endelige målet.
Man kan ta i bruk ting ganskefort.
Alexander (25:03):
Og hvor går man for å få vite mer om dette?
Gry?
Gry (25:06):
Det kan man få vite på LinkedIn blant annet, hvor jeg
har en profil, og så har jeg joen hjemmeside som heter
wwwgrysandlandno.
Alexander (25:17):
Nå skal vi gå inn for landinggry.
Er det et siste tips du har tilledere som lytter nå på,
hvordan de kan få en bedrestemme på kontoret i dag eller i
morgen?
Gry (25:25):
Da sier jeg ha med deg din gode energi når du går ut og
formidler eller skal ha etviktig møte med en kunde eller
en ansatt.
Og så må du holde trykket oppe.
Du må ikke slippe energien dinnår du har sagt to setninger,
for å vite at den energien dugir med smil, øyekontakt,
(25:47):
tilstedeværelse, en trygg, rolig, god stemme med melodi, det
skaper trygghet og engasjement ide du snakker med og de får
lyst til å høre mer på deg, Fordet er jo litt sånn.
Alexander (26:02):
hvis ikke engang du er engasjert i det produkt eller
tjenesten du selger, hvorforskal kunden din være interessert
?
Gry (26:10):
Sånn er det Energismitter.
er den ikke god, så er det dendårlige energien du får tilbake.
Har du god energi i kroppen,får du god energi tilbake.
Alexander (26:21):
Det var en kjempefin avslutning.
Gryt, Tusen takk for at du vargjest på Ledertips.
Gry (26:24):
Tusen takk for at jeg ble invitert.
Popular Podcasts
Stuff You Should Know
If you've ever wanted to know about champagne, satanism, the Stonewall Uprising, chaos theory, LSD, El Nino, true crime and Rosa Parks, then look no further. Josh and Chuck have you covered.
Dateline NBC
Current and classic episodes, featuring compelling true-crime mysteries, powerful documentaries and in-depth investigations. Follow now to get the latest episodes of Dateline NBC completely free, or subscribe to Dateline Premium for ad-free listening and exclusive bonus content: DatelinePremium.com
Las Culturistas with Matt Rogers and Bowen Yang
Ding dong! Join your culture consultants, Matt Rogers and Bowen Yang, on an unforgettable journey into the beating heart of CULTURE. Alongside sizzling special guests, they GET INTO the hottest pop-culture moments of the day and the formative cultural experiences that turned them into Culturistas. Produced by the Big Money Players Network and iHeartRadio.