April 9, 2025 • 29 mins
Hva betyr egentlig kreativitet i en ledelseskontekst? Er det noe alle kan lære, eller må man være født med det? I denne episoden av Ledertips, utforsker vi kreativitetens rolle i moderne ledelse med Ole Fredrik Norbye - en unik stemme som kombinerer ekspertise fra både kunstens og næringslivets verden.
Norbye, som selv er jazzpianist, MBA-utdannet og en av Norges fremste kreativitetseksperter, tar oss med på en fascinerende reise gjennom hva kreativitet faktisk innebærer for ledere. Han avliver myten om at kreativitet bare handler om form og farge, og redefinerer konseptet som evnen til å "kartlegge et problem og finne løsninger som enda ikke eksisterer."
Gjennom en dramatisk historie om en skogbrann i Montana i 1949, demonstrerer Fredrik hvordan ekte kreativitet ofte oppstår i krisesituasjoner, og hvordan det ikke bare handler om å tenke utenfor boksen, men noen ganger om å "brenne hele boksen opp." Han deler konkrete, forskningsbaserte strategier for hvordan ledere kan fremme kreativitet hos sine ansatte – fra betydningen av hviletilstander til verdien av kompetansemangfold i team.
Et av de mest overraskende perspektivene Norbye bringer til bordet er hvordan kritisk tenkning er like viktig som idégenerering i kreative prosesser. Som han elegant uttrykker det gjennom et sitat fra komponisten Johannes Brahms: "Hvis du skal bedømme et geni, så skal du se på papirkurven." Hvilke ideer er verdt å forfølge, og hvilke bør forkastes? Dette er en essensiell ferdighet for kreative ledere.
Uansett om du leder et team i privat eller offentlig sektor, om du identifiserer deg som kreativ eller ikke – denne episoden vil gi deg nye perspektiver på hvordan du kan utvikle din egen og ditt teams kreative potensiale. Lytt nå for å oppdage hvordan jazzens improvisasjonskunst kan inspirere ditt lederskap.
Mark as Played
Transcript
Episode Transcript
Available transcripts are automatically generated. Complete accuracy is not guaranteed.
Speaker 1 (00:07):
Hei og velkommen til en ny episode av podkasten
Ledertips, podkasten som gjørdeg til en bedre leder.
Med meg har jeg Ole FredrikNorby.
Han er foredragsholder,jazzpianist i klasse, han har en
MBA i ledelse og underviser påNLA Høyskolen og i tillegg er en
av Norges fremste eksperter påkreativitet.
(00:27):
Velkommen, ole, tusen takk,veldig hyggelig å være her.
Ja, men altså, hvis du snakkerledelse på denne podcasten,
kreativitet, da snakker viformfarge, maling.
Hva sitter?
Speaker 2 (00:37):
du her egentlig Tidens feilbuking?
Nei, det synes jeg ikke.
Nei, altså, kreativitet har jovært.
Altså det var jo en stund såvar det veldig sånn hype på
innovasjon.
Alle skulle snakke ominnovasjon og du måtte skrive på
alle nettsidene at du drev medinnovasjon og så videre.
Og så har nok det begrepetblitt littere, var veldig
(01:01):
knyttet til de estetiske fageneog sånn, fått mer innplass både
i akademia og i næringsliv ogsånn, og det toppet seg jo.
Det har liksom vært noen sånnehyper opp igjennom.
Det toppet seg kanskje, nårWorld Economic Forum løftet frem
, der har kreativitet klatretoppover på lista er fremtidens
(01:26):
arbeidsliv, så var kreativitetennå på topp, oi, og det er klart
.
Det viser jo, at det begrepethar begynt å få et litt annet
innhold enn at det handler omform og farge og kunstfagene.
Og det er jo veldig fint foross som brenner for kreativitet.
Da Nå står alle ved åpne armerog har lyst til å lære mer om
(01:49):
det.
Speaker 1 (01:49):
Men når du snakker om kreativitet i ledig perspektiv,
da hva snakker vi om?
da Snakker vi bare.
Er det et annet ord forinnovasjon?
Speaker 2 (01:57):
bare, eller er det noe mer?
Ja altså, jeg pleier å tenkeAltså, at man har det, man kan
gi de flotte amerikanske navn ogman kan finne opp sine egne
prosesser, mens kreativitet, deter mer en evne som man kan
utvikle og ta med seg inn i eninnovasjonsprosess.
Og veldig mange jobber medkreativitet uten å være i en
(02:23):
sånn formell innovasjonsprosess,og dessverre er det nok kanskje
mange som også jobber i sånneformelle innovasjonsprosesser
uten å ha med seg så myekreativitet, sånn at det er mer
den her evnen, og jeg pleier åsi at det handler om å kartlegge
et problem og finne løsningersom enda ikke eksisterer, enten
som ikke eksisterer i det heletatt, enten som ikke eksisterer
i det hele tatt eller som ikkehar eksistert i din virksomhet
(02:46):
eller ditt liv.
Det kan være andre som harfunnet på samme løsninger før,
men i hvert fall å klare å sefor seg nye løsninger som kan
passe inn akkurat i densettingen man er i.
Speaker 1 (02:56):
Men mange ledere står jo i endringsprosesser,
spesielt nå.
Speaker 2 (02:59):
så er det litt utfordringer internasjonalt, dyr
tid, alle disse tingene, noenoppemanner, noen skjærer ned med
mye endringsledelse, for atledere i dag Ja, og det er jo
nettopp dette her med endring,fordi hvis ting er stort sett
sånn som det alltid har vært, såer det ikke så mye problemer
som må løses.
Men det er jo når endringerinntrer at man skjønner ok, nå
(03:21):
må vi nødt til å ha en nyløsning.
Nå har det vært forsket mye påkreativitet, og det begynte
egentlig i 1950, for da gikklederen for den amerikanske
psykologforeningen, han gikk påtalerstolen og sa det, at det
hadde vært mye forskning påfantasi og forestillingseven og
sånt.
Nå må vi begynne å forske påkreativitet.
(03:44):
Og da var det en sånn historiesom en del akademikere tok tak i
og prøvde å forstå.
Og det var en skogbrand i 1949i Mangulch i Montana.
Da var det 15 sånne røykhoppere.
Det er en rar greie, men dethadde folk som kom med fly, hvis
det var en skogbrand, og såhoppet de ut i farskjerm med
(04:08):
spade og tau og litt sånne ting,og så skulle de ned der og
stoppe dem, så ikke de spretteseg.
Og da var det en kar som haddeen skikkelig westernland Wag
Dodge.
Han ledet et team med 15røykhopper som skulle lande der.
Dette her var litt sånnstandard rutinoppdrag.
Det var ikke en veldig storbrand, men når de kommer ned der
, så er det en stor skråning somde lander i, og så nede der, så
(04:29):
ulmer det.
Så begynner de å gå ned motdenne her branden.
Men så ser de det, at plutseligså snur vinden og det bare
reiser seg en sånn vegg av illsom kommer oppover den
skråningen mot de, og de tenkersånn hva gjør vi nå?
Og de får jo panikk, for deskjønner, at dette her blir
skikkelig farlig, for det ertørt og fælt, og veggen kommer
(04:52):
opp mot de, og Wagdodge sier nåmå de bare løpe mot toppen for å
komme seg unna.
Og han gir de beskjed om åslippppe alt de har av utstyr,
spader og sånne ting.
Men disse her er så opplært i,at de skal alltid ha med seg
utstyret.
De fleste gjør ikke det.
Og de beiner oppover der.
Og etter hvert, så prøverWagdodge han får et innfall at
(05:12):
det her kommer vi aldri til åklare å springe fra.
Så han prøver å rope, at de måstoppe, men de bare springer vid
.
Men det han gjør, han harkastet fra seg alt eneste han
har igjen i fyrstikk-eska si.
Så tar han opp en fyrstikk også starter han en brann der han
står, som begynner å spre segutover.
(05:33):
Så legger han seg midt i detaskehavet, så legger han seg ned
der og lager en sånnsikkerhetszone rundt seg Av aske
.
Det er 13 av disse røykopperneomkommer den dagen, de som
sprang videre, bagdodge er totil, som fant det litt av sånn
fjellkløft.
De overlevde.
Og dette viser jo, at dette herble en sånn standardgreie på
(05:58):
hvordan skal vi opptre iskogbrann, det å lage seg sånne
sikkerhetssoner.
Det var ingen som hadde tenktpå disse tingene her før, og så
lurte de på, hva var det Wegdorjgjorde, som gjorde at han kom
på dette her.
Så hadde de kjørt en masseintervjuer på han og så videre.
Men det viser jo en sånn, derdet her er en mote til å tørre å
(06:19):
tenke annerled nettopp i enendring.
Altså, det er jo sjelden det erså ille som en skogbrann som
kommer da, men det er, nårplutselig ting endrer seg og
spillereglene, du kan ikke følgedisse vanlige tingene.
Hva gjør du da?
Og det er da du av og til fårsånne kreative innfall, at folk
som har masse erfaring, men tørå gi slipp på den, kaster fra
(06:40):
seg spadene og tauene og altdette her og tenk nå må vi tenke
nytt.
Det er jo da man får disse herkreative ideene, som ofte
oppstår i enkeltpersoner.
Og så er det jo igjen da, etterdette her, så begynte man jo
liksom å høste lærdom av det ogsystematisere det og gjøre det
til en del av rutinene.
(07:02):
Men det er rett og slett å ståi sånne ekstreme situasjoner og
klare å tenke kan vi finne pånoe nytt nå?
Og det er jo sånn.
Ofte snakker man om kreativitetsom at man må tenke utenfor
boksen.
Men hvis du som har tenkt påWagdodge, så handler det av og
til at du må brenne hele boksenopp, rett og slett, for å komme
(07:26):
opp med nye ideer.
Speaker 1 (07:28):
Ja, for det er ganske ekstremt når du er trent i å
slokke brannet og så starter duen brann.
Speaker 2 (07:32):
Ja, sånn at du må tenke helt motsatt av det du
egentlig skal gjøre, fordi mankan tenke ja, nå må vi springe
ned og prøve å få slukka det her, slik at det ikke sprer seg.
Men du starter rett og slett enbrand, Og så har det vært gjort
masse metaforer ogavgrensninger på dette her.
Men en ting er jo det, at nårvi skal tenke nytt, så må vi av
(07:54):
og til få vekk en del ting.
Altså, du må kanskje starte enliten sånn brand.
Altså i disse dager er detveldig mange som leser om landet
som ble forrikt og så videre,at man har gjort seg så avhengig
av en del kan være ressursereller kompetanse eller måter man
har gjort ting på Og av og tilså må man ta en sånn bråtebrand
(08:16):
kanskje og se hva skjer.
Og man trenger jo ikke å brennedet opp sånn, men bare se, hvis
vi ikke har disse tingene her,hva kan vi gjøre da?
Speaker 1 (08:27):
og da tror jeg, det kan skje veldig masse spennende,
både i endringsledelse og såvidere, når man tør å oppsøke en
del utfordringer sånn heltbevisst så med leder da, så kan
jeg bare si til folkene, jegleder nå må dere være kreative,
og så blir de kreative, og såfår vi til dette, eller så
kommer du til å komme inn, og såsitter alle og tegner og maler
(08:48):
og så har de visst forstått dethele ja, altså kreativitet på
oppfordring.
Speaker 2 (08:53):
Det har jo vært gjort masse forskning på sånn yttre
og indre motivasjon, oghovedfunnet er som regel at hvis
ikke man har en indremotivasjon, så det er klart,
mike Dodge, han hadde en veldigindre motivasjon, for han måtte
overleve.
Og det er jo det her mednødlærer, naken kvinner og
spinner, det gjelder jo veldig.
Men man kan gi en delinsentiver for at folk skal
(09:16):
klare å tenke kreativt, og et avdet viktigste er jo egentlig
det, å investere ikompetanseutvikling, det å gi
folk muligheten og ressurser ogtid til å sette seg inn i nye
ting.
Fordi vi ser jo det, at når,hvis man har et kompetanseområde
, så lærer man nye ting, så ervi skrudd sammen sånn at vi
(09:37):
liker å liksom sette sånneconnected dots mellom ting, og
det er jo nettopp dissekombinasjonene her, at det skjer
masse nye ting som kan få detfram.
Og så handler det også om å lafolk få lov til å få litt tid,
for kreativitet tar ofte litttid.
Det er en del koblinger somskal gjøres, og så er det en del
(10:00):
informasjon som skal utveksles.
Så ja, man kan godt si, at mankan gjøre det litt sånn på
kommando, men likevel så kan manikke tvinge det frem heller.
Det har vært gjort masseforskning på disse her
aha-øyeblikkene plutselig så serman lyset, og de kommer jo
veldig ofte når man ikke sitterog tenker på det.
De kommer i dusjen.
De kommer i dusjen.
(10:21):
Og de kommer når man er påjoggetur og når man løfter
bikkja og sånt.
Og det er fordi at når hjernenvår jobber intensivt med et
problem på jobb, så bliregentlig hjernen programmert og
tenker videre på det.
Men den tenker aller best pådet når det som heter det her
default-nettverket hjernen, nårsom heter det her default
(10:43):
nettverk i hjernen, når dukommer inn i denne hvile
tilstanden.
Derfor er det, hvis man tenkerat man har lyst til å fremme
kreativitet hos sin ansatte, deter å rett og slett gi de
ansatte også rom til å få sånnepustepauser i livet.
Og det kan være helt enkelt atman ikke sender e-post etter
arbeidstid Eller at man klarer åskille mellom jobb og fritid på
(11:05):
en god måte Og tenke attidligere var det jo sånn at du
måtte stemple inn på jobb ogstemple ut av jobb.
Da var du på jobb.
Men i dag er vi på jobb fordiat veldig mye av jobben har
blitt flyttet opp hit.
Det er blitt flyttet opp hit.
Nå er det kunnskap som er detviktige, og nettopp det da, å
vite om det, at de storekreative gjennombrødene kommer,
(11:26):
hvis folk også får kobletordentlig av, så man egentlig
investerer ganske mye ikompetanse hos ansatte ved å gi
de ordentlig fri.
Speaker 1 (11:36):
Det var et veldig godt tips da.
Ja, vi ansatte, da blir de glad.
Speaker 2 (11:40):
Da kommer de til å sende på trassepersonen til sin
sjef men så er vi litt rare,fordi vi er jo litt støkk i
denne tanken at vi jobber når visitter og skriver og trykker på
Excel-arken våre.
Og det må vi gjøre også.
Det er ikke sånn, at vi skalomfavne alle kunstnermutene med,
at vi bare skal gå rundt oglukte på blomster og kose oss.
(12:01):
Men nettopp den derkombinasjonen mellom intens
jobbing og problemløsning og detå få koblet av hjernen med å
gjøre helt andre ting, Jegopplevde det selv på jobb.
Speaker 1 (12:12):
Jeg var programmerer i mange år og satt bare sånn,
jeg fikk ikke det programmet tilå fungere, jeg fikk ikke det
programmeret, og da bare, istedet for å sitte foran PC-en
og hamre løs på staturer.
Da tok jeg på mytejakka og gikkmed en tur, og i løpet av den
turen her så løste jeg veldigofte det problemet, kom tilbake
igjen og rett på med løsning?
Speaker 2 (12:31):
Ja, og det er jo nettopp det, albert Einstein.
Det er jo masse myter ogsitater om.
Hver gang han var støkk med eteller annet, så gikk han bort,
og så spilte han litt fiolin,fordi da visste han at han
koblet hjernen hans ut, og iløpet av den øvelses tiden gikk
han tilbake og da plutselighadde han løsningen.
(12:52):
Det funker nok ikke hver gang,men det er i h pauser.
Det er veldig viktig, hvis manvil bli mer kreativ.
Speaker 1 (13:05):
Men på arbeidsplassene.
I tillegg til at lederen åpneropp for dette, gir du
hvilepauser og så videre.
Stereotypen er jo, at man må hasånn beanbag chairs, man må ha
fysballbord, vegge, man kanskrive på veggen.
Er det det som skal til for åfå mer kreativ arbeidsplass?
Speaker 2 (13:23):
Ja, er det det som skal til for å få mer kreativ
arbeidsplass?
Ja, det var jo sånn her.
Det har jo vært forskjellig.
Siste var jo kreativitetens husoppe i Narvik, som det ble mye
skriverier om, der de haddeinvestert masse i disse
stereotype kreative virkemidlene, og det er nok
forskningsgrunnlaget for å hevdeat det fremmer det veldig
sterkt.
Det skader det nok ikke.
Men det viktigste er nok å lafolk få lov til å jobbe litt ut
(13:47):
fra denne indre motivasjonen, Fåjobbe med ting de er
interessert i, fordi vimennesker er jo ganske
nysgjerrige i utgangspunktet, oghvis vi får jobbe med noe som
vi er litt nerdete, interesserti og få litt opplæring i nye
ting, så blir vi litt nysgjerrigog får lyst til å teste ut nye
ting og sånt.
Så det er jo et veldig viktiggreie da å finne ut om ok, hvis
(14:14):
du har lederansvar for hundrejøsefolk, så kan du ikke, i
hvert fall i en sånn nærmestekrets rundt deg som leder, det å
vite litt om.
Hva er det hver enkelt brennerfor, hva er det de liker å jobbe
med, og så prøve å delegerelitt oppgaver utifra det, fordi
at det er noen som synes det erhelt topp å sitte med Excelark,
(14:35):
også er det noen som hater det,og så er det noen som synes det
er topp å ledebrainstorming-møter og sånne
ting.
Noen er ikke så glad i det.
Prøv å kartlegge litt hva folkliker å holde på med og la dem
få lov til å utvikle det littselv.
Da skjer det ofte veldig myebra.
Speaker 1 (14:51):
Det er et annet aspekt av innovasjonen.
det er en kombinatoriskinnovasjon eller et verre f en
person forløste, så han er reddpå en ting han er interessert i.
Det andre er at du kombinererto helt forskjellige kompetanser
sammen, og et veldig berømteksempel er jo, når Steve Jobs
bygde ny kontoret til Pixarfilmselskapet, så plasserte han
toalettene helt sentralt foralle ansatte, så alle måtte gå
(15:15):
ned til første etasje og gå tilsam toalettet, og på den veien
så møtte de på andre fra andredeler som jobbet med andre
filmer, som jobbet med andrekompetanser, og da kom ideene.
Det er litt sånn jeg haropplevd på jobb, noen ganger
over lunsjsporet.
Vi lurer på dette her, hvatenker du om det?
Og så snakker du med noen på ethelt annet sted i bedriften som
(15:36):
jobber logene, sånn at det blirgode ideer når det kommer.
Speaker 2 (15:39):
Ja, og det begynner vi å se, at den der pendelen
altså det var jo pandemien oghjemmekontoret, at alle fikk
jobbe så konsentrert der, og detvar fint, og det har vi lært.
Men så tror jeg også vibegynner å se nå viktigheten av
at vi møtes fysisk.
Og det er klart fra min, minbransje, når jeg driver musikk,
så er jo den der tiden vi sitteri studio og drodler og tester
(16:03):
ut ting og kaster ut ideer somvi utgangspunktet tror ikke
kommer til å funke, og så funkerdet kanskje, og så leker vi oss
rundt på sånne ting og har godtid på å holde på med det.
Det er jo det som pusher fremnye ting i musikk og i kunst og
så videre.
Og jeg tror det er ganske mye åhente der også på med ledelse
(16:24):
og næringslivsutvikling oginnovasjon.
Det å rett og slett tilbringetid sammen i fysisk samme rom,
det har vi jo alle erfart.
Det er noe annet å sitte der ogdrikke kaffe og ha
sjokoladepause og så videre ennå sitte på disse teamsmøtene og
gjøre noe helt annet enn det manegentlig holder på med.
(16:45):
Så det å rett og slett kombinere, og når vi også prater om denne
kombinasjonen av kompetanse,det er jo veldig denne
mangfoldshypen som også harkommet.
Der er det jo også litt sånndystre tall når man ser på en
del forskning da, fordi der erdet ikke så rosenrødt som man
ofte ser på sånnemangfoldsrapporter og sånne ting
(17:08):
.
Det som egentlig er den enestesom virkelig store
mangfoldstrikse, det er nettoppkompetanse og fagbakgrunn, kjønn
og etnisitet og så videre.
Der er det ofte mye sånn, at dakan det bli litt uenigheter og
diskusjoner og sånne ting.
Men akkurat det med kompetanseog det å kombinere ulike
(17:31):
kompetanse, det er sånn, den erganske sikker.
Så det å sikre også bare at desom man jobber sammen med kommer
fra litt forskjellig typeutdanning, altså økonomer, bare
hvis alle har gått på sammeskole, så er de opplært og hatt
de samme skolebøkene.
Men å finne litt er det ulikeøkonomi utdannelser for eksempel
(17:54):
, som har kanskje litt uliktilnærming til ting, og er det
ingeniører finner littingeniører med litt forskjell i
fagbakgrunnen som kan være med,fordi hvis alle kommer litt fra
den samme greia, så har manegentlig lyst å ivareta den
virkeligheten man har bygget opp.
Og det er også veldig en sånnfare med kompetanse også, at man
(18:16):
blir så glad i den kompetansenman har, den ekspertisen man har
utviklet.
Men det er jo de størstekreative ene av grunnen.
De kommer jo fra folk som erskikkelig fagneide, men som er
villige til å kaste vekk alt dekan for å lære noe nytt.
Så når du kommer da inn på enarbeidsplass og skal holde et
foredrag eller snakke medledelsen og kan du se om det er
(18:38):
en kreativ arbeidsplass ellerikke, Ja, altså det er klart,
det er jo jeg pleier å si sånn,at det er en sånn indikator, som
jeg pleier å si, og den er ikkeveldig vitenskapelig, men den
funker veldig ofte.
Og det er å se pålatterindeksen har folk det gøy
på jobb.
Det er ofte en veldig godindikasjon, fordi den viser at
(19:03):
man vil hverandre vel, og hvisman ler med seg sammen og har
det hyggelig, så er det oftetrygghet for å dele nye ideer og
ta litt risikoer og så videre.
Så det er i hvert fall en sånnliten indikator, men den er ikke
veldig vitenskapelig, den ertøft altså.
(19:24):
Men det er klart, det å ha ensånn god tone der man tør å dele
ting.
Men jeg lar meg ikke blende avhverken post-it-lappa eller
sakkosekka.
Jeg har vært og snakket forveldig tørre, kjedelige
ingeniører som ved nærmeresamtale viser seg å være
(19:45):
superkreative innenfor sittfagfelt, og matematikere som er
kjempekreative.
Så fagfelt og matematikere somer kjempekreative.
Så har jeg jo dessverre ogsåmøtt veldig mange musikere og
kunstnere som er ganske litekreative.
Speaker 1 (19:59):
Ok, Men betyr det, at alle kan være kreative?
Hvis de vil, men jeg har ogsåsier til de musikere som ikke er
så kreative men er det noe mankan lære seg?
noe man kan lære seg, noe mankan bli, eller?
Speaker 2 (20:11):
er man født sånn.
Ja altså, det er jo noenbiologiske faktorer som man har
kartlagt litt, hvordan hjernener koblet, om man kan kjøre
sånne big five-tester og se på,hvor åpen er det for nye
erfaringer og så videre.
Men også er det jo den herlæreskoletanken om at alle er så
kreative og flotte, Og dasnakker man ofte om epler og
(20:32):
perrer.
Det er litt forskjellige tingda, Men hovedpoenget er at
uansett hvor du måtte ligge påskalaen, så har du et potensiale
til å bli mer kreativ, Og deter klart.
Hvis man tenker liksom, at ikkede mest kreative er det Elon
Musk eller Steve Jobs, du vil joikke ha en arbeidsplass der
(20:52):
alle er Elon Musk eller SteveJobs, fordi da er det ikke
sikkert så mange har lyst til åjobbe der på et par uker.
Men det, å kunne da kombinerelitt forskjellige type
personligheter og kompetanse,som vi var inne på, det er
viktig, og så er det nok det, atalle har muligheten til å
utvikle seg og rett og slett blilitt mer nysgjerrig, lære seg
(21:14):
litt mer, avlære en del ting.
Vi var inne på dette her med åkaste spadene og tøye litt vekk,
og så er det også det her meddet å ha litt mot og gi folk
opplæring i det, fordi det åtørre å stoppe opp når det
(21:35):
brenner på dass eller i skogenog teste ut noe helt nytt, i
stedet for bare å løpe panisk,det krever jo også at det er
ikke alltid nok å ha en idé, mendu må også ha denne her
gjennomføringsevnen.
For det er jo fryktelig mangesom går rundt med en eller annen
fantastisk startup oppi hodetsom de har tenkt på i 15 år.
Men det å kunne ta den ideenfra i det stadiet til å sette
(21:58):
det ut i livet, det krever joogså en sånn
gjennomføringskompetanse som viofte kanskje ikke assosierer med
kreativitet, for det handlermer om aha i øyeblikk og disse
stereotype tankene.
Og der er det jo igjen detteher med team, fordi noen er
veldig flinke på dette vi kallermed sånn syntetisk tenkning,
altså idegenerering, det åkombinere ting.
(22:21):
Og så er det noen som er veldigflinke til å gjøre den
analytiske biten og finne ut avhvilke ideer er det min bedrift
eller vår bedrift har kompetansetil å gjøre noe med.
Det kan være økonomiskeressurser, det kan være kunnskap
hvilke samarbeidspartner har viog kan finne ut av hvilke disse
ideene her bør vi gå for?
Og så er det noen som er veldigflinke på når vi har valgt ut
(22:42):
de ideene.
Det å få de gjmen, en team somkan der noen er veldig flinke på
den ene tingen og ser denstyrken at de som sitter og er
veldig analytisk.
De er ikke sånne party pooperssom bare ødelegger, men det er
en utrolig viktig rolle i enkreativ prosess.
(23:05):
Det å velge ting bort.
Johannes Brams Johannes Brams,en av mine favorittkomponister.
Han sa at hvis du skal bedømmeet geni, så skal du se på
papirkurven.
Hvilke musikalske ideer er hankastet?
Hvis de ideene som ligger isøppelkurven er bra, da vet du
at dette her er en bra komponistOg det er en av de.
(23:26):
Altså, den evnen til å ogsåvelge ideer bort er utrolig
viktig når vi snakker omkreativitet.
Speaker 1 (23:32):
Og da er det jo et lederansvar, da altså, når man
som en leder setter sammen enteam, og da passer på, at det
ikke bare er disse idémakerne,men også de, som er litt kritisk
tenkende, de som har litterfaring med gjennomføringen i
bedriften og så videre, ja, ogdet er jo faktisk, når World
Economic Forum har laget dennekompetansehierarkiet sitt, så er
(23:55):
jo nettopp kreativitet ogkritisk tenkning på topp, fordi
at kreativitet handler jo ikke.
Speaker 2 (24:01):
Altså man har ofte denne her, og det hører man jo,
når man skal ha brainstorming,som skal alle ideene skal opp og
alt skal være så positivt ogsånt.
Men du skal være ganske kyniskogså for å klare å få realisert
gode kreative ideer.
Da må du velge bort en del tingog liksom skjalte ut det som
ikke er bra, for liksom, det erjo liksom, når Michelangelo skal
(24:24):
hogge ut en statue, det er myemøkk som skal vekk, før du står
med en flott statue der.
Og sånn er det i det arbeidetogså, at evnen til å velge ting
bort er vel så viktig.
Speaker 1 (24:37):
Ole, du snakker om noe du kaller byråkratiske
pannekaker.
Hva i huleste mener du med det?
Speaker 2 (24:43):
Ja, hva mener jeg med det?
Jeg har jobbet mye med.
Den gangen jeg tok minmastergrad, så skrev jeg om
kreativitetsforvaltning hosansatte i offentlig sektor.
Så jeg har jobbet veldig massemed offentlig sektor og holdt
kurs og foredrag for offentligsektor.
Og det som er byråkratiskepannekaker.
(25:06):
Det handler om at når du lagerpannekake, så er det jo sånn da,
at den første pannekaken, denblir aldri bra, det er den du
gir til bikkja eller spiser mensdu står og stekker, for du
kjeder deg litt.
Og i offentlig sektor så er detjo sånn, at den første
pannekaken den er betalt avskattebetalerne.
I næringslivet så er man.
(25:28):
Kanskje er man flinkere til åsette av midler til det private
næringslivet, til å tenke at nåskal vi eksperimentere og forske
og så videre, mens i offentligsektor så er det en tendens til
at man vil ok, du skal fåuttelling for alle pengene.
Da er kanskje ikke det så.
Da er risikoviljen til å lagepannekake, den er kansk med
(25:48):
salami og litt kjedeligereløsninger.
Så det er i hvert fall det, somvi vil snakke om.
Hvordan kan vi akseptere merrisiko når vi jobber med
kreativitet, både i offentligsektor og i privat?
for så vidt, men det er i hvertfall bakgrunnen for at jeg har
vært rundt og pratet mye ompannekaker i norsk offentlig
(26:11):
sektor.
Speaker 1 (26:12):
Men får du forståelse da.
Når du er ute og snakker omdisse pannekakene i offentlig
sektor, forstår du at det måvære lov å feile i offentlig
sektor for å få til innovasjonog kreativitet.
Speaker 2 (26:21):
Ja altså, offentlig sektor er jo veldig mytomspunnet
, og byråkrater, den stemmerganske dårlig, for det skjer
veldig masse kult i offentligsektor også, det er klart.
De er nok mer påpasselige på atbudsjettene skal gi de
(26:42):
resultatene de ønsker, og i detså velges det kanskje litt
løsninger som av og til blirlitt kjedelige, at man kjører
litt safe.
Men likevel, de individene somjobber der, det er ikke sagt at
de er noe mindre kreative enn desom jobber i mer privat
(27:02):
virksomhet, for det er jo igjentilbake på hvilke rammer man har
, og jo trangere rammen er, jomer pushet blir man på
kreativiteten sin.
Har du 20 milliarder ågjennomføre på, sant, da blir du
nesten lammet, fordi du vetikke hva du skal gjøre.
Og derfor er det jo en sånn finøvelse at man jobber med
(27:23):
budsjett, rett og slett åbegynne med.
Hvis du har et budsjett på 20millioner å begynner på, hvis du
kun har 2 millioner, hva er deviktigste tingene, hvordan vil
du brukt de pengene?
og tvinge seg da til å se littmer begrensning når man jobber
med ideer.
Så det kan være en sånn finøvelse å jobbe med da, for å
(27:48):
tvinge seg til å tenke nytt.
Speaker 1 (27:49):
Ole, nå skal vi gå inn for landing.
Du er jo jazzpianist på høytnivå og har MBA i ledelse og
jobber med leder oglederutvikling.
Hva er det viktigste du harlært som jazzpianist, som vi
ledere kan bruke?
Speaker 2 (28:01):
Det viktigste jeg har lært som jazzpianist det tror
jeg er det at når jeg kommer ogskal spille jazzmusikk, så skal
man jo improvisere da.
Når jeg da kommer på, enten påen jam eller på en
platenspilling, så er detviktigste ikke hva jeg kan, men
det er å lytte og prøve å væreoppmerksom på hva er det de
andre bringer inn.
(28:22):
Og det er jo en litt sånnklisjé, men i musikkverdenen så
er det så utrolig tydelig, atkommer du inn med et ego, at du
skal vise hva du får til, så erdet ingen som gidder å høre på
den musikken, fordi det skjerikke så veldig masse spennende
ting.
Men med en gang man legger opptil ok, nå skal man lytte, nå
skal det være en dialog her, dablir musikken veldig, veldig mye
(28:43):
bedre.
Og om det er improvisasjoneller man skal gjøre innspilling
, så er den her evnen til ålytte, til å finne gull hos
andre.
Det er det viktigste.
Og det er jo de størstejazzmusikere liksom Miles Davis,
john Coltrane og disse hervirkelig store.
Det de var flinke på, det var åfå fram talenta.
Altså, hvis du ser på MilesDavis og de han hadde med i
(29:06):
bandet, som gikk videre og vantGrammys i bøtter og spann
etterpå, så han var en sånn derlederskole nærmest, på hvordan
det er ikke alt Miles Davisgjorde som norske
næringslivsledere bør gjøre, meni hvert fall det her med det, å
finne gull i de man jobber medog få fram det, det gjør at også
(29:27):
lederen vil skinne mye mer.
Speaker 1 (29:28):
Så lederen vil skinne mye mer.
Det var en kjempegod avslutning.
Takk skal du ha, Ole, for åvære med på podkasten.
Veldig hyggelig å være her.
Undertekster av Ai-Media.
Hei og velkommen til en ny episode av podkasten
Ledertips, podkasten som gjørdeg til en bedre leder.
Med meg har jeg Ole FredrikNorby.
Han er foredragsholder,jazzpianist i klasse, han har en
MBA i ledelse og underviser påNLA Høyskolen og i tillegg er en
av Norges fremste eksperter påkreativitet.
(00:27):
Velkommen, ole, tusen takk,veldig hyggelig å være her.
Ja, men altså, hvis du snakkerledelse på denne podcasten,
kreativitet, da snakker viformfarge, maling.
Hva sitter?
Speaker 2 (00:37):
du her egentlig Tidens feilbuking?
Nei, det synes jeg ikke.
Nei, altså, kreativitet har jovært.
Altså det var jo en stund såvar det veldig sånn hype på
innovasjon.
Alle skulle snakke ominnovasjon og du måtte skrive på
alle nettsidene at du drev medinnovasjon og så videre.
Og så har nok det begrepetblitt littere, var veldig
(01:01):
knyttet til de estetiske fageneog sånn, fått mer innplass både
i akademia og i næringsliv ogsånn, og det toppet seg jo.
Det har liksom vært noen sånnehyper opp igjennom.
Det toppet seg kanskje, nårWorld Economic Forum løftet frem
, der har kreativitet klatretoppover på lista er fremtidens
(01:26):
arbeidsliv, så var kreativitetennå på topp, oi, og det er klart
.
Det viser jo, at det begrepethar begynt å få et litt annet
innhold enn at det handler omform og farge og kunstfagene.
Og det er jo veldig fint foross som brenner for kreativitet.
Da Nå står alle ved åpne armerog har lyst til å lære mer om
(01:49):
det.
Speaker 1 (01:49):
Men når du snakker om kreativitet i ledig perspektiv,
da hva snakker vi om?
da Snakker vi bare.
Er det et annet ord forinnovasjon?
Speaker 2 (01:57):
bare, eller er det noe mer?
Ja altså, jeg pleier å tenkeAltså, at man har det, man kan
gi de flotte amerikanske navn ogman kan finne opp sine egne
prosesser, mens kreativitet, deter mer en evne som man kan
utvikle og ta med seg inn i eninnovasjonsprosess.
Og veldig mange jobber medkreativitet uten å være i en
(02:23):
sånn formell innovasjonsprosess,og dessverre er det nok kanskje
mange som også jobber i sånneformelle innovasjonsprosesser
uten å ha med seg så myekreativitet, sånn at det er mer
den her evnen, og jeg pleier åsi at det handler om å kartlegge
et problem og finne løsningersom enda ikke eksisterer, enten
som ikke eksisterer i det heletatt, enten som ikke eksisterer
i det hele tatt eller som ikkehar eksistert i din virksomhet
(02:46):
eller ditt liv.
Det kan være andre som harfunnet på samme løsninger før,
men i hvert fall å klare å sefor seg nye løsninger som kan
passe inn akkurat i densettingen man er i.
Speaker 1 (02:56):
Men mange ledere står jo i endringsprosesser,
spesielt nå.
Speaker 2 (02:59):
så er det litt utfordringer internasjonalt, dyr
tid, alle disse tingene, noenoppemanner, noen skjærer ned med
mye endringsledelse, for atledere i dag Ja, og det er jo
nettopp dette her med endring,fordi hvis ting er stort sett
sånn som det alltid har vært, såer det ikke så mye problemer
som må løses.
Men det er jo når endringerinntrer at man skjønner ok, nå
(03:21):
må vi nødt til å ha en nyløsning.
Nå har det vært forsket mye påkreativitet, og det begynte
egentlig i 1950, for da gikklederen for den amerikanske
psykologforeningen, han gikk påtalerstolen og sa det, at det
hadde vært mye forskning påfantasi og forestillingseven og
sånt.
Nå må vi begynne å forske påkreativitet.
(03:44):
Og da var det en sånn historiesom en del akademikere tok tak i
og prøvde å forstå.
Og det var en skogbrand i 1949i Mangulch i Montana.
Da var det 15 sånne røykhoppere.
Det er en rar greie, men dethadde folk som kom med fly, hvis
det var en skogbrand, og såhoppet de ut i farskjerm med
(04:08):
spade og tau og litt sånne ting,og så skulle de ned der og
stoppe dem, så ikke de spretteseg.
Og da var det en kar som haddeen skikkelig westernland Wag
Dodge.
Han ledet et team med 15røykhopper som skulle lande der.
Dette her var litt sånnstandard rutinoppdrag.
Det var ikke en veldig storbrand, men når de kommer ned der
, så er det en stor skråning somde lander i, og så nede der, så
(04:29):
ulmer det.
Så begynner de å gå ned motdenne her branden.
Men så ser de det, at plutseligså snur vinden og det bare
reiser seg en sånn vegg av illsom kommer oppover den
skråningen mot de, og de tenkersånn hva gjør vi nå?
Og de får jo panikk, for deskjønner, at dette her blir
skikkelig farlig, for det ertørt og fælt, og veggen kommer
(04:52):
opp mot de, og Wagdodge sier nåmå de bare løpe mot toppen for å
komme seg unna.
Og han gir de beskjed om åslippppe alt de har av utstyr,
spader og sånne ting.
Men disse her er så opplært i,at de skal alltid ha med seg
utstyret.
De fleste gjør ikke det.
Og de beiner oppover der.
Og etter hvert, så prøverWagdodge han får et innfall at
(05:12):
det her kommer vi aldri til åklare å springe fra.
Så han prøver å rope, at de måstoppe, men de bare springer vid
.
Men det han gjør, han harkastet fra seg alt eneste han
har igjen i fyrstikk-eska si.
Så tar han opp en fyrstikk også starter han en brann der han
står, som begynner å spre segutover.
(05:33):
Så legger han seg midt i detaskehavet, så legger han seg ned
der og lager en sånnsikkerhetszone rundt seg Av aske
.
Det er 13 av disse røykopperneomkommer den dagen, de som
sprang videre, bagdodge er totil, som fant det litt av sånn
fjellkløft.
De overlevde.
Og dette viser jo, at dette herble en sånn standardgreie på
(05:58):
hvordan skal vi opptre iskogbrann, det å lage seg sånne
sikkerhetssoner.
Det var ingen som hadde tenktpå disse tingene her før, og så
lurte de på, hva var det Wegdorjgjorde, som gjorde at han kom
på dette her.
Så hadde de kjørt en masseintervjuer på han og så videre.
Men det viser jo en sånn, derdet her er en mote til å tørre å
(06:19):
tenke annerled nettopp i enendring.
Altså, det er jo sjelden det erså ille som en skogbrann som
kommer da, men det er, nårplutselig ting endrer seg og
spillereglene, du kan ikke følgedisse vanlige tingene.
Hva gjør du da?
Og det er da du av og til fårsånne kreative innfall, at folk
som har masse erfaring, men tørå gi slipp på den, kaster fra
(06:40):
seg spadene og tauene og altdette her og tenk nå må vi tenke
nytt.
Det er jo da man får disse herkreative ideene, som ofte
oppstår i enkeltpersoner.
Og så er det jo igjen da, etterdette her, så begynte man jo
liksom å høste lærdom av det ogsystematisere det og gjøre det
til en del av rutinene.
(07:02):
Men det er rett og slett å ståi sånne ekstreme situasjoner og
klare å tenke kan vi finne pånoe nytt nå?
Og det er jo sånn.
Ofte snakker man om kreativitetsom at man må tenke utenfor
boksen.
Men hvis du som har tenkt påWagdodge, så handler det av og
til at du må brenne hele boksenopp, rett og slett, for å komme
(07:26):
opp med nye ideer.
Speaker 1 (07:28):
Ja, for det er ganske ekstremt når du er trent i å
slokke brannet og så starter duen brann.
Speaker 2 (07:32):
Ja, sånn at du må tenke helt motsatt av det du
egentlig skal gjøre, fordi mankan tenke ja, nå må vi springe
ned og prøve å få slukka det her, slik at det ikke sprer seg.
Men du starter rett og slett enbrand, Og så har det vært gjort
masse metaforer ogavgrensninger på dette her.
Men en ting er jo det, at nårvi skal tenke nytt, så må vi av
(07:54):
og til få vekk en del ting.
Altså, du må kanskje starte enliten sånn brand.
Altså i disse dager er detveldig mange som leser om landet
som ble forrikt og så videre,at man har gjort seg så avhengig
av en del kan være ressursereller kompetanse eller måter man
har gjort ting på Og av og tilså må man ta en sånn bråtebrand
(08:16):
kanskje og se hva skjer.
Og man trenger jo ikke å brennedet opp sånn, men bare se, hvis
vi ikke har disse tingene her,hva kan vi gjøre da?
Speaker 1 (08:27):
og da tror jeg, det kan skje veldig masse spennende,
både i endringsledelse og såvidere, når man tør å oppsøke en
del utfordringer sånn heltbevisst så med leder da, så kan
jeg bare si til folkene, jegleder nå må dere være kreative,
og så blir de kreative, og såfår vi til dette, eller så
kommer du til å komme inn, og såsitter alle og tegner og maler
(08:48):
og så har de visst forstått dethele ja, altså kreativitet på
oppfordring.
Speaker 2 (08:53):
Det har jo vært gjort masse forskning på sånn yttre
og indre motivasjon, oghovedfunnet er som regel at hvis
ikke man har en indremotivasjon, så det er klart,
mike Dodge, han hadde en veldigindre motivasjon, for han måtte
overleve.
Og det er jo det her mednødlærer, naken kvinner og
spinner, det gjelder jo veldig.
Men man kan gi en delinsentiver for at folk skal
(09:16):
klare å tenke kreativt, og et avdet viktigste er jo egentlig
det, å investere ikompetanseutvikling, det å gi
folk muligheten og ressurser ogtid til å sette seg inn i nye
ting.
Fordi vi ser jo det, at når,hvis man har et kompetanseområde
, så lærer man nye ting, så ervi skrudd sammen sånn at vi
(09:37):
liker å liksom sette sånneconnected dots mellom ting, og
det er jo nettopp dissekombinasjonene her, at det skjer
masse nye ting som kan få detfram.
Og så handler det også om å lafolk få lov til å få litt tid,
for kreativitet tar ofte litttid.
Det er en del koblinger somskal gjøres, og så er det en del
(10:00):
informasjon som skal utveksles.
Så ja, man kan godt si, at mankan gjøre det litt sånn på
kommando, men likevel så kan manikke tvinge det frem heller.
Det har vært gjort masseforskning på disse her
aha-øyeblikkene plutselig så serman lyset, og de kommer jo
veldig ofte når man ikke sitterog tenker på det.
De kommer i dusjen.
De kommer i dusjen.
(10:21):
Og de kommer når man er påjoggetur og når man løfter
bikkja og sånt.
Og det er fordi at når hjernenvår jobber intensivt med et
problem på jobb, så bliregentlig hjernen programmert og
tenker videre på det.
Men den tenker aller best pådet når det som heter det her
default-nettverket hjernen, nårsom heter det her default
(10:43):
nettverk i hjernen, når dukommer inn i denne hvile
tilstanden.
Derfor er det, hvis man tenkerat man har lyst til å fremme
kreativitet hos sin ansatte, deter å rett og slett gi de
ansatte også rom til å få sånnepustepauser i livet.
Og det kan være helt enkelt atman ikke sender e-post etter
arbeidstid Eller at man klarer åskille mellom jobb og fritid på
(11:05):
en god måte Og tenke attidligere var det jo sånn at du
måtte stemple inn på jobb ogstemple ut av jobb.
Da var du på jobb.
Men i dag er vi på jobb fordiat veldig mye av jobben har
blitt flyttet opp hit.
Det er blitt flyttet opp hit.
Nå er det kunnskap som er detviktige, og nettopp det da, å
vite om det, at de storekreative gjennombrødene kommer,
(11:26):
hvis folk også får kobletordentlig av, så man egentlig
investerer ganske mye ikompetanse hos ansatte ved å gi
de ordentlig fri.
Speaker 1 (11:36):
Det var et veldig godt tips da.
Ja, vi ansatte, da blir de glad.
Speaker 2 (11:40):
Da kommer de til å sende på trassepersonen til sin
sjef men så er vi litt rare,fordi vi er jo litt støkk i
denne tanken at vi jobber når visitter og skriver og trykker på
Excel-arken våre.
Og det må vi gjøre også.
Det er ikke sånn, at vi skalomfavne alle kunstnermutene med,
at vi bare skal gå rundt oglukte på blomster og kose oss.
(12:01):
Men nettopp den derkombinasjonen mellom intens
jobbing og problemløsning og detå få koblet av hjernen med å
gjøre helt andre ting, Jegopplevde det selv på jobb.
Speaker 1 (12:12):
Jeg var programmerer i mange år og satt bare sånn,
jeg fikk ikke det programmet tilå fungere, jeg fikk ikke det
programmeret, og da bare, istedet for å sitte foran PC-en
og hamre løs på staturer.
Da tok jeg på mytejakka og gikkmed en tur, og i løpet av den
turen her så løste jeg veldigofte det problemet, kom tilbake
igjen og rett på med løsning?
Speaker 2 (12:31):
Ja, og det er jo nettopp det, albert Einstein.
Det er jo masse myter ogsitater om.
Hver gang han var støkk med eteller annet, så gikk han bort,
og så spilte han litt fiolin,fordi da visste han at han
koblet hjernen hans ut, og iløpet av den øvelses tiden gikk
han tilbake og da plutselighadde han løsningen.
(12:52):
Det funker nok ikke hver gang,men det er i h pauser.
Det er veldig viktig, hvis manvil bli mer kreativ.
Speaker 1 (13:05):
Men på arbeidsplassene.
I tillegg til at lederen åpneropp for dette, gir du
hvilepauser og så videre.
Stereotypen er jo, at man må hasånn beanbag chairs, man må ha
fysballbord, vegge, man kanskrive på veggen.
Er det det som skal til for åfå mer kreativ arbeidsplass?
Speaker 2 (13:23):
Ja, er det det som skal til for å få mer kreativ
arbeidsplass?
Ja, det var jo sånn her.
Det har jo vært forskjellig.
Siste var jo kreativitetens husoppe i Narvik, som det ble mye
skriverier om, der de haddeinvestert masse i disse
stereotype kreative virkemidlene, og det er nok
forskningsgrunnlaget for å hevdeat det fremmer det veldig
sterkt.
Det skader det nok ikke.
Men det viktigste er nok å lafolk få lov til å jobbe litt ut
(13:47):
fra denne indre motivasjonen, Fåjobbe med ting de er
interessert i, fordi vimennesker er jo ganske
nysgjerrige i utgangspunktet, oghvis vi får jobbe med noe som
vi er litt nerdete, interesserti og få litt opplæring i nye
ting, så blir vi litt nysgjerrigog får lyst til å teste ut nye
ting og sånt.
Så det er jo et veldig viktiggreie da å finne ut om ok, hvis
(14:14):
du har lederansvar for hundrejøsefolk, så kan du ikke, i
hvert fall i en sånn nærmestekrets rundt deg som leder, det å
vite litt om.
Hva er det hver enkelt brennerfor, hva er det de liker å jobbe
med, og så prøve å delegerelitt oppgaver utifra det, fordi
at det er noen som synes det erhelt topp å sitte med Excelark,
(14:35):
også er det noen som hater det,og så er det noen som synes det
er topp å ledebrainstorming-møter og sånne
ting.
Noen er ikke så glad i det.
Prøv å kartlegge litt hva folkliker å holde på med og la dem
få lov til å utvikle det littselv.
Da skjer det ofte veldig myebra.
Speaker 1 (14:51):
Det er et annet aspekt av innovasjonen.
det er en kombinatoriskinnovasjon eller et verre f en
person forløste, så han er reddpå en ting han er interessert i.
Det andre er at du kombinererto helt forskjellige kompetanser
sammen, og et veldig berømteksempel er jo, når Steve Jobs
bygde ny kontoret til Pixarfilmselskapet, så plasserte han
toalettene helt sentralt foralle ansatte, så alle måtte gå
(15:15):
ned til første etasje og gå tilsam toalettet, og på den veien
så møtte de på andre fra andredeler som jobbet med andre
filmer, som jobbet med andrekompetanser, og da kom ideene.
Det er litt sånn jeg haropplevd på jobb, noen ganger
over lunsjsporet.
Vi lurer på dette her, hvatenker du om det?
Og så snakker du med noen på ethelt annet sted i bedriften som
(15:36):
jobber logene, sånn at det blirgode ideer når det kommer.
Speaker 2 (15:39):
Ja, og det begynner vi å se, at den der pendelen
altså det var jo pandemien oghjemmekontoret, at alle fikk
jobbe så konsentrert der, og detvar fint, og det har vi lært.
Men så tror jeg også vibegynner å se nå viktigheten av
at vi møtes fysisk.
Og det er klart fra min, minbransje, når jeg driver musikk,
så er jo den der tiden vi sitteri studio og drodler og tester
(16:03):
ut ting og kaster ut ideer somvi utgangspunktet tror ikke
kommer til å funke, og så funkerdet kanskje, og så leker vi oss
rundt på sånne ting og har godtid på å holde på med det.
Det er jo det som pusher fremnye ting i musikk og i kunst og
så videre.
Og jeg tror det er ganske mye åhente der også på med ledelse
(16:24):
og næringslivsutvikling oginnovasjon.
Det å rett og slett tilbringetid sammen i fysisk samme rom,
det har vi jo alle erfart.
Det er noe annet å sitte der ogdrikke kaffe og ha
sjokoladepause og så videre ennå sitte på disse teamsmøtene og
gjøre noe helt annet enn det manegentlig holder på med.
(16:45):
Så det å rett og slett kombinere, og når vi også prater om denne
kombinasjonen av kompetanse,det er jo veldig denne
mangfoldshypen som også harkommet.
Der er det jo også litt sånndystre tall når man ser på en
del forskning da, fordi der erdet ikke så rosenrødt som man
ofte ser på sånnemangfoldsrapporter og sånne ting
(17:08):
.
Det som egentlig er den enestesom virkelig store
mangfoldstrikse, det er nettoppkompetanse og fagbakgrunn, kjønn
og etnisitet og så videre.
Der er det ofte mye sånn, at dakan det bli litt uenigheter og
diskusjoner og sånne ting.
Men akkurat det med kompetanseog det å kombinere ulike
(17:31):
kompetanse, det er sånn, den erganske sikker.
Så det å sikre også bare at desom man jobber sammen med kommer
fra litt forskjellig typeutdanning, altså økonomer, bare
hvis alle har gått på sammeskole, så er de opplært og hatt
de samme skolebøkene.
Men å finne litt er det ulikeøkonomi utdannelser for eksempel
(17:54):
, som har kanskje litt uliktilnærming til ting, og er det
ingeniører finner littingeniører med litt forskjell i
fagbakgrunnen som kan være med,fordi hvis alle kommer litt fra
den samme greia, så har manegentlig lyst å ivareta den
virkeligheten man har bygget opp.
Og det er også veldig en sånnfare med kompetanse også, at man
(18:16):
blir så glad i den kompetansenman har, den ekspertisen man har
utviklet.
Men det er jo de størstekreative ene av grunnen.
De kommer jo fra folk som erskikkelig fagneide, men som er
villige til å kaste vekk alt dekan for å lære noe nytt.
Så når du kommer da inn på enarbeidsplass og skal holde et
foredrag eller snakke medledelsen og kan du se om det er
(18:38):
en kreativ arbeidsplass ellerikke, Ja, altså det er klart,
det er jo jeg pleier å si sånn,at det er en sånn indikator, som
jeg pleier å si, og den er ikkeveldig vitenskapelig, men den
funker veldig ofte.
Og det er å se pålatterindeksen har folk det gøy
på jobb.
Det er ofte en veldig godindikasjon, fordi den viser at
(19:03):
man vil hverandre vel, og hvisman ler med seg sammen og har
det hyggelig, så er det oftetrygghet for å dele nye ideer og
ta litt risikoer og så videre.
Så det er i hvert fall en sånnliten indikator, men den er ikke
veldig vitenskapelig, den ertøft altså.
(19:24):
Men det er klart, det å ha ensånn god tone der man tør å dele
ting.
Men jeg lar meg ikke blende avhverken post-it-lappa eller
sakkosekka.
Jeg har vært og snakket forveldig tørre, kjedelige
ingeniører som ved nærmeresamtale viser seg å være
(19:45):
superkreative innenfor sittfagfelt, og matematikere som er
kjempekreative.
Så fagfelt og matematikere somer kjempekreative.
Så har jeg jo dessverre ogsåmøtt veldig mange musikere og
kunstnere som er ganske litekreative.
Speaker 1 (19:59):
Ok, Men betyr det, at alle kan være kreative?
Hvis de vil, men jeg har ogsåsier til de musikere som ikke er
så kreative men er det noe mankan lære seg?
noe man kan lære seg, noe mankan bli, eller?
Speaker 2 (20:11):
er man født sånn.
Ja altså, det er jo noenbiologiske faktorer som man har
kartlagt litt, hvordan hjernener koblet, om man kan kjøre
sånne big five-tester og se på,hvor åpen er det for nye
erfaringer og så videre.
Men også er det jo den herlæreskoletanken om at alle er så
kreative og flotte, Og dasnakker man ofte om epler og
(20:32):
perrer.
Det er litt forskjellige tingda, Men hovedpoenget er at
uansett hvor du måtte ligge påskalaen, så har du et potensiale
til å bli mer kreativ, Og deter klart.
Hvis man tenker liksom, at ikkede mest kreative er det Elon
Musk eller Steve Jobs, du vil joikke ha en arbeidsplass der
(20:52):
alle er Elon Musk eller SteveJobs, fordi da er det ikke
sikkert så mange har lyst til åjobbe der på et par uker.
Men det, å kunne da kombinerelitt forskjellige type
personligheter og kompetanse,som vi var inne på, det er
viktig, og så er det nok det, atalle har muligheten til å
utvikle seg og rett og slett blilitt mer nysgjerrig, lære seg
(21:14):
litt mer, avlære en del ting.
Vi var inne på dette her med åkaste spadene og tøye litt vekk,
og så er det også det her meddet å ha litt mot og gi folk
opplæring i det, fordi det åtørre å stoppe opp når det
(21:35):
brenner på dass eller i skogenog teste ut noe helt nytt, i
stedet for bare å løpe panisk,det krever jo også at det er
ikke alltid nok å ha en idé, mendu må også ha denne her
gjennomføringsevnen.
For det er jo fryktelig mangesom går rundt med en eller annen
fantastisk startup oppi hodetsom de har tenkt på i 15 år.
Men det å kunne ta den ideenfra i det stadiet til å sette
(21:58):
det ut i livet, det krever joogså en sånn
gjennomføringskompetanse som viofte kanskje ikke assosierer med
kreativitet, for det handlermer om aha i øyeblikk og disse
stereotype tankene.
Og der er det jo igjen detteher med team, fordi noen er
veldig flinke på dette vi kallermed sånn syntetisk tenkning,
altså idegenerering, det åkombinere ting.
(22:21):
Og så er det noen som er veldigflinke til å gjøre den
analytiske biten og finne ut avhvilke ideer er det min bedrift
eller vår bedrift har kompetansetil å gjøre noe med.
Det kan være økonomiskeressurser, det kan være kunnskap
hvilke samarbeidspartner har viog kan finne ut av hvilke disse
ideene her bør vi gå for?
Og så er det noen som er veldigflinke på når vi har valgt ut
(22:42):
de ideene.
Det å få de gjmen, en team somkan der noen er veldig flinke på
den ene tingen og ser denstyrken at de som sitter og er
veldig analytisk.
De er ikke sånne party pooperssom bare ødelegger, men det er
en utrolig viktig rolle i enkreativ prosess.
(23:05):
Det å velge ting bort.
Johannes Brams Johannes Brams,en av mine favorittkomponister.
Han sa at hvis du skal bedømmeet geni, så skal du se på
papirkurven.
Hvilke musikalske ideer er hankastet?
Hvis de ideene som ligger isøppelkurven er bra, da vet du
at dette her er en bra komponistOg det er en av de.
(23:26):
Altså, den evnen til å ogsåvelge ideer bort er utrolig
viktig når vi snakker omkreativitet.
Speaker 1 (23:32):
Og da er det jo et lederansvar, da altså, når man
som en leder setter sammen enteam, og da passer på, at det
ikke bare er disse idémakerne,men også de, som er litt kritisk
tenkende, de som har litterfaring med gjennomføringen i
bedriften og så videre, ja, ogdet er jo faktisk, når World
Economic Forum har laget dennekompetansehierarkiet sitt, så er
(23:55):
jo nettopp kreativitet ogkritisk tenkning på topp, fordi
at kreativitet handler jo ikke.
Speaker 2 (24:01):
Altså man har ofte denne her, og det hører man jo,
når man skal ha brainstorming,som skal alle ideene skal opp og
alt skal være så positivt ogsånt.
Men du skal være ganske kyniskogså for å klare å få realisert
gode kreative ideer.
Da må du velge bort en del tingog liksom skjalte ut det som
ikke er bra, for liksom, det erjo liksom, når Michelangelo skal
(24:24):
hogge ut en statue, det er myemøkk som skal vekk, før du står
med en flott statue der.
Og sånn er det i det arbeidetogså, at evnen til å velge ting
bort er vel så viktig.
Speaker 1 (24:37):
Ole, du snakker om noe du kaller byråkratiske
pannekaker.
Hva i huleste mener du med det?
Speaker 2 (24:43):
Ja, hva mener jeg med det?
Jeg har jobbet mye med.
Den gangen jeg tok minmastergrad, så skrev jeg om
kreativitetsforvaltning hosansatte i offentlig sektor.
Så jeg har jobbet veldig massemed offentlig sektor og holdt
kurs og foredrag for offentligsektor.
Og det som er byråkratiskepannekaker.
(25:06):
Det handler om at når du lagerpannekake, så er det jo sånn da,
at den første pannekaken, denblir aldri bra, det er den du
gir til bikkja eller spiser mensdu står og stekker, for du
kjeder deg litt.
Og i offentlig sektor så er detjo sånn, at den første
pannekaken den er betalt avskattebetalerne.
I næringslivet så er man.
(25:28):
Kanskje er man flinkere til åsette av midler til det private
næringslivet, til å tenke at nåskal vi eksperimentere og forske
og så videre, mens i offentligsektor så er det en tendens til
at man vil ok, du skal fåuttelling for alle pengene.
Da er kanskje ikke det så.
Da er risikoviljen til å lagepannekake, den er kansk med
(25:48):
salami og litt kjedeligereløsninger.
Så det er i hvert fall det, somvi vil snakke om.
Hvordan kan vi akseptere merrisiko når vi jobber med
kreativitet, både i offentligsektor og i privat?
for så vidt, men det er i hvertfall bakgrunnen for at jeg har
vært rundt og pratet mye ompannekaker i norsk offentlig
(26:11):
sektor.
Speaker 1 (26:12):
Men får du forståelse da.
Når du er ute og snakker omdisse pannekakene i offentlig
sektor, forstår du at det måvære lov å feile i offentlig
sektor for å få til innovasjonog kreativitet.
Speaker 2 (26:21):
Ja altså, offentlig sektor er jo veldig mytomspunnet
, og byråkrater, den stemmerganske dårlig, for det skjer
veldig masse kult i offentligsektor også, det er klart.
De er nok mer påpasselige på atbudsjettene skal gi de
(26:42):
resultatene de ønsker, og i detså velges det kanskje litt
løsninger som av og til blirlitt kjedelige, at man kjører
litt safe.
Men likevel, de individene somjobber der, det er ikke sagt at
de er noe mindre kreative enn desom jobber i mer privat
(27:02):
virksomhet, for det er jo igjentilbake på hvilke rammer man har
, og jo trangere rammen er, jomer pushet blir man på
kreativiteten sin.
Har du 20 milliarder ågjennomføre på, sant, da blir du
nesten lammet, fordi du vetikke hva du skal gjøre.
Og derfor er det jo en sånn finøvelse at man jobber med
(27:23):
budsjett, rett og slett åbegynne med.
Hvis du har et budsjett på 20millioner å begynner på, hvis du
kun har 2 millioner, hva er deviktigste tingene, hvordan vil
du brukt de pengene?
og tvinge seg da til å se littmer begrensning når man jobber
med ideer.
Så det kan være en sånn finøvelse å jobbe med da, for å
(27:48):
tvinge seg til å tenke nytt.
Speaker 1 (27:49):
Ole, nå skal vi gå inn for landing.
Du er jo jazzpianist på høytnivå og har MBA i ledelse og
jobber med leder oglederutvikling.
Hva er det viktigste du harlært som jazzpianist, som vi
ledere kan bruke?
Speaker 2 (28:01):
Det viktigste jeg har lært som jazzpianist det tror
jeg er det at når jeg kommer ogskal spille jazzmusikk, så skal
man jo improvisere da.
Når jeg da kommer på, enten påen jam eller på en
platenspilling, så er detviktigste ikke hva jeg kan, men
det er å lytte og prøve å væreoppmerksom på hva er det de
andre bringer inn.
(28:22):
Og det er jo en litt sånnklisjé, men i musikkverdenen så
er det så utrolig tydelig, atkommer du inn med et ego, at du
skal vise hva du får til, så erdet ingen som gidder å høre på
den musikken, fordi det skjerikke så veldig masse spennende
ting.
Men med en gang man legger opptil ok, nå skal man lytte, nå
skal det være en dialog her, dablir musikken veldig, veldig mye
(28:43):
bedre.
Og om det er improvisasjoneller man skal gjøre innspilling
, så er den her evnen til ålytte, til å finne gull hos
andre.
Det er det viktigste.
Og det er jo de størstejazzmusikere liksom Miles Davis,
john Coltrane og disse hervirkelig store.
Det de var flinke på, det var åfå fram talenta.
Altså, hvis du ser på MilesDavis og de han hadde med i
(29:06):
bandet, som gikk videre og vantGrammys i bøtter og spann
etterpå, så han var en sånn derlederskole nærmest, på hvordan
det er ikke alt Miles Davisgjorde som norske
næringslivsledere bør gjøre, meni hvert fall det her med det, å
finne gull i de man jobber medog få fram det, det gjør at også
(29:27):
lederen vil skinne mye mer.
Speaker 1 (29:28):
Så lederen vil skinne mye mer.
Det var en kjempegod avslutning.
Takk skal du ha, Ole, for åvære med på podkasten.
Veldig hyggelig å være her.
Undertekster av Ai-Media.
Popular Podcasts
Stuff You Should Know
If you've ever wanted to know about champagne, satanism, the Stonewall Uprising, chaos theory, LSD, El Nino, true crime and Rosa Parks, then look no further. Josh and Chuck have you covered.
Dateline NBC
Current and classic episodes, featuring compelling true-crime mysteries, powerful documentaries and in-depth investigations. Follow now to get the latest episodes of Dateline NBC completely free, or subscribe to Dateline Premium for ad-free listening and exclusive bonus content: DatelinePremium.com
On Purpose with Jay Shetty
I’m Jay Shetty host of On Purpose the worlds #1 Mental Health podcast and I’m so grateful you found us. I started this podcast 5 years ago to invite you into conversations and workshops that are designed to help make you happier, healthier and more healed. I believe that when you (yes you) feel seen, heard and understood you’re able to deal with relationship struggles, work challenges and life’s ups and downs with more ease and grace. I interview experts, celebrities, thought leaders and athletes so that we can grow our mindset, build better habits and uncover a side of them we’ve never seen before. New episodes every Monday and Friday. Your support means the world to me and I don’t take it for granted — click the follow button and leave a review to help us spread the love with On Purpose. I can’t wait for you to listen to your first or 500th episode!