March 27, 2024 • 35 mins
"
Odd Martin Karlsen er kjedeansvarlig i salgsavdelingen i Aschehoug Litteratur og dagens gjest i Litterære Ambisjoner. Sammen diskuterer vi tradisjonelle forlag, indieforfattere og fremtidens litteratur. Vi reflekterer også over dynamikken mellom skriving som en kommersiell virksomhet og skriving som kunst. Denne episoden er et must for alle som interesserer seg for indielitteratur, eller de som ønsker å få et dypere innblikk i litteraturbransjen.
Mark as Played
Transcript
Episode Transcript
Available transcripts are automatically generated. Complete accuracy is not guaranteed.
(00:00):
Music.
(00:14):
Velkommen til Litterære Abisjoner. I dag er tanken at vi skal snakke om forlagene.
De store, erverdige forlagene som vi lenge har hatt sånn respekt for.
Men du, Linn, har du noen gang vært på forlag?
Altså, jeg skriver jo fantasy. Ikke bare fantasy, men kanskje litt sånn obskure undersjangere.
Og så er jo bøkene mine hovedsakelig på engelsk. Sånn at når jeg begynte så
(00:37):
skjønte jeg ganske fort at sjansen for å bli antatt av et norsk forlag,
den var vel omtrent null og så kunne jeg kanskje forsøkt meg på noen utenlandske forlag,
men så tenkte jeg at jeg har ikke helt tålmodigheten til å vente på dem,
og så ville jeg gjerne eie ansvaret min selv Ja,
de fleste bøkene som utgis på de store forlagene er jo oversatt fra engelsk, så,
(01:00):
du gir jo ut norsk litteratur på engelsk i utlandet, mens de store forlagene
altså henter inn litteratur fra utlandet og oversatter til norsk det er jo litt ironisk Ja,
kanskje litt Altså forelagene skal jo i hovedsak Vareta Den norske bokbransjen
Og det norske språket Men samtidig så er det jo da litt påpallende At de må
(01:23):
se til utlandet For en del type bøker Eller sjangere og bestseller Som til synlig
at de ikke produseres i Norge,
Ja Eller så gjør de kanskje det Men de vil jo ta styringen litt sjal Og prinsen
for forelagere Var jo at de skulle hjelpe forfatterne norske forfattere til å utgi bøker.
(01:43):
Forfattere ble jo den gangen sett på som skrivekunstnere. I dag blir jo de forfatterne
foretrukket som følger forlagenes forhåndsbestemte fokusområder.
Altså det er forlagene som egentlig bestemmer hva slags bøker de vil gi ut før
forfatterne kommer på banen.
(02:04):
Og ikke minst er jo de interessante de som har trussevis av følgere på sosiale
medier. Undertekster av Ai-Media,
Men så trenger vi jo begge deler. Uten de bøkene som selger,
så blir det jo ikke nok til overs for de smalere titlene som vi også ønsker oss.
Det er i hvert fall det jeg har hørt pådragsfolk argumentere med flere ganger.
(02:26):
Ja, det er klart. Og så argumenterer de ofte om at det er knyttet til kvalitet.
Som om det bare er de som representerer kvalitet. Men de representerer jo mye annet også.
Ja, men hva er det du tenker på da?
Ja, jeg tenker jo på at de kanskje etter hvert har blitt så opptatt av å tjene penger,
(02:48):
og dermed argumenterer litt mot seg selv, med tanke på at de også gir ut mye
i bøker som de objektivt sett ikke ville kalt kvalitet, dersom noen andre enn
for eksempel kjendiser og influensere hadde gitt dem ut.
Man må forstå meg med velvilje, for det som er poenget er jo at de kommer med
(03:09):
en rekke fans som også garanterer salgsukkesen.
Men bøkene blir jo ikke gode av det. Men vi har liksom sett på gode bøker på
en annen måte som om gode bøker er de som selger mest.
Men gå litt ut fra det da, så kan man jo spørre seg litt hva kvalitet egentlig er.
(03:35):
Og så tenker jeg at det antageligvis må bli en episode eller to senere,
så vi har fokus på akkurat det.
Men når vi først er inne på det, som du sier om influensere og salgserier og
sånne ting, så er det jo kanskje det viktigste, det må jo være at det kommer
et bøker som folk faktisk har lyst til å lese.
(03:57):
Ja, og det er jeg jo så enig i. men det er noe med systemet vårt som gjør at.
Det er liksom noen ting som gjør at noen bøker lettere blir fanget opp av leserne enn andre.
For hvem bestemmer det annet enn leserne?
Hvis leserne ikke får vite av boka de, så får de jo ikke tatt den beslutningen om å lese.
(04:21):
Og salgsalgene er ikke nødvendigvis bare et tegn på hva de store forlagene tenker
om hvem som er leseverdige.
Det handler nemlig også om tendensen i samfunnet til å være nysgjerrig på kjendiser.
Det er klart det er lettere å gi ut en bok som selger hvis det også er masse på TV.
Vi ser jo at det er de samme menneskene som går igjen i nesten alle programmene på TV.
(04:45):
Og om noen år så er kanskje ikke det så viktig lenger. Da kan det være andre
ting som gjør at det er interessant at folk gir ut bøker.
Men vil da kvalitetsmålet til de store forlagene holde seg like godt?
Og hvordan kan vi vite om leserne kunne hatt lyst å lese en annen type bok,
(05:06):
hvis de aldri får høre om at den finnes ja, og da snakker du jo om en annen
sak da fordi da er jo spørsmålet hvem det er som egentlig legger premissene,
og på hvilket grunnlag ja og nå som vi jobber med forfatterskap som står på
utsida av de store forlagene, så vet jo vi at de store forlagene tenker at at
(05:27):
vi ikke er inne i verden fordi vi ikke er gode nok.
Mens vi like godt kan argumentere med at vi ikke kommer inn i deres salgsapparat,
og derfor ikke får lesere til å oppdage oss.
For de sitter jo med markedsmakten.
Men da tenker jeg at vi må benytte anledningen til å ønske disse forfatterne
som står litt på utsida inn i varmen hos oss i Liber i stedet.
(05:52):
Ja. Ja, det synes jeg vi skal. Og når vi nå snakker om forlegeri,
så er det jo interessant å kunne litt historikken også til norsk bokbransje.
Det vi kan si om det, fordi dette her har jo jeg skrevet masse om,
og jeg har laget kurs om det, så det er jo også hjertelig velkommen til å gå inn og ta.
Så har vi sagt det også jeg tenker jo at vi skal snakke litt om historien også
(06:19):
etterhvert og hvordan forlagene har bygget seg opp og hva de gjør i dag den
siste nyheten jeg har hørt er jo at,
Gyldendal som er kanskje som Askehaven et av våre største.
Norske forlag som er igjen, som er norsk Askehaven er jo 150 år og Gylden Hall
(06:40):
er snart 100 år som norsk forlag.
De andre har jo solgt seg ut til Sverige og Danmark.
Og det som jeg synes er interessant, er jo å høre litt om hva forlagene synes om Indietrenden i dag.
Jeg har jo intervjuet en del forlagsfolk. Jeg gjorde det i 2018.
Da opplevde jeg at indiefattere ble sett ganske mye ned på. Tror du det har endret seg?
(07:06):
Ja, jeg tror vel egentlig i det i hvert fall
til en viss grad at folk har
kanskje blitt flinkere også til å jobbe
mer med kvalitet og hyre inn profesjonelle når de skal lage eller produsere
egne bøker og så gjør de på en måte hjemmeleksa si i mye større grad og det
(07:30):
tror jeg merkes og det kan vi jo se blant en del,
indieforfattere som som gjør det godt, som havner på bestsellerlister,
som blir innkjøpt.
Så jeg tror nok absolutt at det er et skifte der ute.
Men hvorvidt jeg kan svare på det, det vet jeg ikke.
(07:55):
Men jeg lurer jo litt på hvordan de tenker de som jobber i de store forlagene.
Tror du egentlig at de er noen i skjerget på oss?
Det jeg vet i hvert fall om noen som er bedre til å svare på det enn meg.
For Odd Martin Karlsen er kjedeansvarlig i salgsavdelingen i Askehav litteratur.
(08:16):
Han kommer fra stillingen som salgs- og markedskonsulent i Vega forlag.
Men han har også vært butikkansvarlig i Tanum-systemet.
Nå er jo Tanum bokhandlerne nedlagt i 2020 og ble overtatt av Arconoli,
og Odd gikk dermed over som salgsjef til Askehavn.
(08:40):
Music.
Gjør det da! Og det første spørsmålet er hva tenker du om Indie-trenden og hvordan
den er med på å påvirke Askehav-forlag?
I det store hele så forholder vi oss ikke så veldig til Indie-trenden.
(09:02):
Jeg er kjedeansvarlig og har dylermest med kjeden sentralt og stor innkjøp av
de store kjente forfatterne.
Så vi har ikke så mye befattning med Indie-trenden egentlig,
men vi ser at det skjer mye ute i verden, og vi også så vil jeg tro kjøpe forfattere
som først har trådt gjennom som indieforfattere.
(09:24):
Da helst i andre land, Tyskland og USA.
Som da har blitt mainstream etter hvert.
Så dere kjøper de opp etter at de har lykkes?
Ja, det kan jeg si.
Har du noen tanker om hvorfor det er vanskelig for indieforfattere å nå inn
i bokhandlerne, siden dette er kanskje ditt område?
(09:44):
Ja, absolutt. Jeg har jo jobbet som bokhandler og tatt imot flere i uka som
har gitt bøker på egen hånd, som ville at jeg skulle ta en bok av deres og selge den i butikken min.
Men det er jo vanskelig å vurdere en bok på stående fot når folk kommer inn i bokhandelen.
Det er jo for det første en barriere for bokhandlerne, for innkjøperne.
(10:06):
Man skal helst vurdere litt nøyere. Det er jo ofte en ukjent avsender,
altså både forfatter og forlag er jo ukjente.
Man vet jo ikke hvor de kommer fra, man har ikke noen kvalitetskriterier å putte dem inn i.
Det er sånn helt vanskelig å kjøpe inn, egentlig.
(10:26):
Er det da litt viktig for dere at de på en måte har et navn først,
og at dere vet hva de står for?
Jo, men bokhandler vet jo ikke nødvendigvis at det er et navn,
men at det er et kjent forlag.
At den har vært gjennom en slags utsidingsprosess på forhånd.
Hvem som helst kan jo produsere en bok og det er veldig mange som gjør det også
(10:47):
ja, det er veldig mange, det blir stadig flere.
Men hvordan snakkes det om indie-trendene i forlagene da, hvis det helt at det
er tema, altså er det litt så nedlatende eller er det spennende er man litt
nysgjerrig på dem eller bare er det litt taust.
God kjetthaus, egentlig, i forhold som mest til andre forlag.
(11:10):
Egentlig, og hva de gir ut og sånn. Det er jo ikke sånn veldig mye på liste
og sånn av vindelige forfattere, egentlig.
Det har vært noen mindre forlag som har gitt ut litt, og selvfølgelig han,
et av han der pølsa, han står her på ski, ut for ski, er det ikke det han gjør,
som gav et boka på eget forlag.
(11:32):
Men da har du jo et navn som på en måte er en merkevare. selv å gi ut.
Han var innom flere forlag. Først var det mange som var interessert i å gi ut boken hans.
Han var på en rekke møter med forskjellige forlag og sånn, og fikk en del gode ideer.
Så valgte han etter hvert å gi ut det på egen hånd. Det er helt fint.
Vi ser jo at noen dukker opp på listene, men det snakkes ikke så mye om det.
(11:56):
Nei, hverken positivt eller negativt, tror jeg.
Det er ikke så stor faktor i bransjen at det er noe samtaleevne.
Er det fordi dere har nok med dere selv at dere er en liten sånn boble som egentlig
holder det er en ganske stor boble egentlig det er ikke plass til inni forfatter
(12:16):
i den boblen den er ikke så stor,
det er alltid plass til flere, tenker jeg da men det er jo de som gjør seg bemærket
jeg hadde kommet inn inni forfatter og sålt masse bøker og fått masse anmeldelser
så det er klart man snakker om det.
Og da snakker man om det som om at den må vi få tak i til oss sånn at vi kan
generere disse inntektene?
(12:36):
Eller unnmann dem suksessene? Nei, vi har ikke noe forvane å kapere forfatter på en måte.
Vi er jo med i budkriger og sånn, for når folk er på jakt etter forlag,
hvis noen sender en manus til et forlag og vi synes det er veldig kult,
så vil vi selvfølgelig gjøre mye for å få signet den forfatteren.
(12:58):
Men hva er kult? Vår store suksess i høst, det er han Oliver Lovrenski,
som nå vant bokhandelsprisen i går, er nominert til Braga og sånn.
Han sendte inn sitt manus til flere forlag og hadde møter med flere forlag.
Det er jo en liten kamp om å få påsegne han, selvfølgelig.
Men vi går jo ikke etter andre forfattere. Selv om vi hadde sett en indre forfatter
gjøre det bra, så tror jeg ikke vi ville ha,
(13:21):
kontaktet dem for å få dem over det, skal jeg si. Men vi hadde kommet opp med
en genial idé om at kanskje hun burde skrive en tombok og hun er ikke tilknyttet til denne forlag.
Da kunne han selvfølgelig ha tenkt på en indre forfatter.
Hvilken plass tenker du indie-trenden bør ha, eller kommer til å få,
eller hva tenker du om hvordan det ser ut fremover da?
(13:45):
Skal man fortsette å være tause, eller skal man på en måte begynne å tenke at
man kan forholde seg til det på en måte?
Det er vanskelig å si, da, som jeg ser på musikkbransjen. Da har det gått kjempebra
med indie-musikere, indie-band, datenselskap og alt.
Det hadde vært veldig kult om det kom en sånn undergrunnssene av forfattere
og forlag som ikke var en del av den etablerte delen, som var eksperimentvillige
(14:10):
og gjorde masse kulte spennende,
som etter hvert brøt lydmuren og ble en del av det etablerte,
sånn som det har vært i musikkbransjen.
Det synes jeg er kjøpt kult. Det tror jeg også de store etablerte forlagene ville likt.
Vi trenger jo virkelig en undergrunn som kan og tør å ha mulighet til å eksperimentere.
(14:32):
En liten opposisjon på en måte?
Ja, en opposisjon som ikke tenker på det kommersielle og som tar baller og tør
å være litt så annerledes.
Jeg tenker at det bør være rom for masse indiefattere.
Og da må man kanskje gå sammen ja, det trengs jo en en plattform for det da
(14:55):
et sted hvor de kan nå frem type.
Bokhandlere innen musikken da, så hadde man jo konsertscener og sånn hvor unge
urettebørte band kunne komme og spille for en øl og en øl og håndfulle folk,
men det har man ikke samme,
(15:15):
samme plattformen da for litteratur på en måte Men er det da kvaliteten dere går etter?
For det etablerte er jo veldig raskt å si at Indietrenden er ikke kvalitativt
god nok, at det er derfor vi tiges litt i gjeld.
Nå sier jeg vi, for selv om jeg har vært på forlag før, så representerer jeg
(15:36):
nå den andre siden i denne sammenhengen.
Da er det jo litt vanskelig noen ganger å forstå hva er det som ikke er bra
nok eventuelt. Eller er det det at vi ikke er en del av den store bobla som gjør at vi tiser ihjel og.
Hvordan skal vi på en måte unngå det, og bli tiget til gjeld?
(15:57):
Hvis dere er tause i forhold til
tematikken, så må vi jo gjøre noe helt spesielt for å bli lagt merke til.
Skal vi være ekssepsjonelt gode, da?
Ja, det hjelper jo alltid å være gode, selvfølgelig.
Det var jo kanskje selvpubliseringen at det er litt dårlig rykte.
Det er mye ymse som har blitt gitt ut, og veldig mange som har fått avslag for
(16:19):
å ha rekke forlag, velger å gi det på egenhånd i stedet for.
Det har vært mye hjemmesnekret omslag fra det jeg har sett da jeg jobbet i bokhandelen det var mye.
Lite gjennomarbeidet utgivelser som jeg så det og at det har vært et dårlig
rikteprogram og at det har ikke vært gjennom denne utsidingsprosessen at man
(16:43):
vet ikke hva man får, det kan være bra, det kan være,
men tenker du da at det er det etablerte til forlaget som også skal sile ut
det som kommer fra utsiden, eller hvis du ønsker deg noen opponenter,
altså noen som gjør litt opprør, kommer med noe spennende som du sier.
Hvis man allikevel skal sitte der og si det som en etablert bransje,
(17:06):
hvordan skal man få til det, hvis man skal gjøre det fra utsiden?
Hvis dere allikevel sitter der og er litt sånn smaksnommere?
Det er som sagt å forholde virkelig til det.
Vi forholder oss til ting som er innsendt til oss, da.
Altså folk som ønsker å være på et etabelt forlag.
Og av de enorme mengdene manus vi får tilsendt, så er det jo veldig,
(17:27):
veldig, veldig lite som faktisk blir utgitt.
Så vi har ikke noen sånn store hvor det ønsker noe for indirekt litteratur, sånn sett.
Men jeg tenker at det kunne ha blitt tatt mer seriøst hvis det hadde en scene,
hvis det jobbet inn en slags diskurs,
en felles måte til å si at det ble opprettet et litteraturfestival eller en,
(17:50):
kafé eller et miljø i Sietønsberg.
Det har vi tenkt det. Det har vi tenkt det. Det har vi tenkt det.
Se på Moss, med House of Foundation i Moss. De blir tatt veldig seriøst.
De kan vel kalles indi-publicister.
De har jo fått kvalitetsstempel og blir tatt veldig seriøst i bransjen, opplever jeg.
(18:12):
Ja, det er bra. Om du kan kalle det indi-bolag, eller om det er en del av det etablerte, eller hva.
Det er jo gråsoner her, men de har jo også et sånt miljø og et eget litteraturhus,
og har tilkyttet masse kunstnere og forfattere, både etablerte og forfattere, og også mer uetaberte.
Men noe sånt tenker jeg til at man skal få grep om det, for det er jo en selvpublisert
(18:38):
bok, jeg er så mangt, det kan være en svartporslagbok om bliske kreft,
eller det kan være en krim, roman, dikt, det er jo alt mulig rart.
Når folk sitter hjemme og gir ut det her over hele landet, så blir det sykt
noe samlet, det blir en veldig uantelig masse med selvpubliserte bøker.
Man tror man trenger ikke merkel.
(19:01):
Overbygging på en måte ja, absolutt jeg ser det,
Og gjerne kanskje vise noen eksperimenteringsvilje, at det blir noe eget ved
det, ikke bare mange som prøver å gjøre det samme som kanskje de etaberte forlagene. Jeg vet ikke.
Forstår jeg hva du mener? Spennende. Vi tar deg på ordet mye, altså. Ja.
(19:24):
Nå heter podkasten «Hva er litterære ambisjoner?» Og det er det siste spørsmålet
jeg har på lista på vei. hvilke litterære ambisjoner har du som kjæreansvarlig i Asgav?
Som måtte skrives selv, eller? Nei, men hva ønsker du på vegne av bransjen skal kunne skje?
(19:46):
Ikke sant? Nei, jeg synes det er jo jeg liker, altså jeg jobbet fem år på litteraturhuset,
drev en lille bokhandling der, som hadde en veldig høy litterær profil,
kan man si, og var jo veldig på kjemper for den,
mer seriøse litterære delen av bransjen, kan man si.
Selger meg også. Jeg har alltid satt pris på en god krim, ja altså.
(20:07):
Men jeg ser jo veldig godt at man trenger begge deler, altså både børs og katedral.
Og jeg tror også bransjen har blitt kjedelig hvis man bare skulle ha fokusert på katedralen.
Man trenger morsomme bøker som selger mye, og du trenger de mer undergrunns,
smalere titlene med høyere litterær verdi.
Jeg tenker begge deler tjener på hverandre, egentlig.
(20:29):
Men den tendensen man har i de store forlagene nå til å gå etter de som har
mye kjendisfaktor og mange følgere på sosiale medier, det må vel kunne sies å være veldig børsvel.
Ja, men det er en annen del av forleggeriet. Det er i hovedsak en del av sakprosa-utgivelsene.
Hvis man skal gi ut en... Det er det første bokhandlet som ber om følgertall,
(20:53):
men det er klart det hjelper å anta en strikkeprofil.
Det blir jo ikke kjent strikker hvis ikke det er på Instagram, for eksempel.
Det er lettere å gi ut en bok med en person som har 10 000 følgere på Instagram,
og som har et etabelt følgeskare og en stil, kan man si.
(21:13):
Det hjelper ikke med noen master i faglittereskriving. De kan gå og legge seg.
Vi skal gi ut en strikkebok, så trenger du ikke en master i faglittereskriving. Nei, det er sant.
Det vil vi ikke. Nei, det med følgere er jo stort sett gjørebøkere.
Vi bryr oss jo ikke om følgere i hele tatt når vi antar en roman eller en diktsamling
eller en historiebok på en forskjell.
(21:36):
Ja, det er bare det generelle sagt også.
Ja, det gjør vi ikke i stort sett. Det er spennende.
Jeg tror jo at vi som føler oss litt sånn på utsiden trenger å høre litt hva
dere tenker dere som er veldig på innsiden. Ja.
Det er veldig fint at vi får anledning ikke å spørre deg litt om det.
(21:57):
Jeg håper vi får lurt litt flere ut på. Det er artig å høre at du i hvert fall
ikke stenger døren, men åpner opp for at det kan bidra til litt både mangfold og spenning i bransjen.
Absolutt, så vi trenger jo folk som skriver alltid, og folk som skriver er også
folk som lever til, og jeg er jo avhengig av hverandre.
Ikke sant. Det er jo flere som skriver bøker og skriver selv for seg selv,
(22:21):
eller for andre eller noe. Det er jo bedre, tenker jeg da.
Ja, det er veldig bra. Det kan vi gjøre godt.
Det er en veldig god avslutning, synes jeg.
Da bare sier jeg tusen hjertelig takk.
Music.
Hei, du, var ikke dette her etterflott intervju, eller? Jo, absolutt.
(22:45):
Hva sitter du igjen med å inntrykke nå?
Først og fremst tenker jeg at det er interessant å høre at den etablerte bransjen
ikke forholder seg til indetrenden i det hele tatt.
At det ikke snakkes om eller er et tema for dem.
Det betyr vel egentlig bare at de ikke ser på oss som konkurrenter, da.
(23:05):
Eller at de har nok med seg selv. Kanskje blir de overrasket når de etter hvert
skjønner hvor mange vi er. for det er vi.
Han sier jo selv at de får i den hevme manus som aldri blir utgitt,
og det betyr vel at de ikke ser på det som sin oppgave å hjelpe halvgode forfattere til å bli bedre.
Men mange av de manusene som han snakker om, de blir jo utgitt likevel.
(23:28):
Altså, noen av dem selger usødvanlig godt, og så blir de til og med antatt av Kulturrådet.
Og det vil vel egentlig si at disse forfatterne, de har betalt av egen lomme,
og så har de gått veien for å polere og kvalitetssikre manusene sine på egen hånd.
Noe som kanskje i altfall tidligere var vel en del av forlagernes hovedoppgave.
(23:49):
Da tenker jeg på at du har skrevet om dette i masteren din, Naudil.
Hva kan du si om utviklingen av forlagsnæringen?
Ja, det stemmer. Jeg har skrevet om forlagrigets historie og utvikling.
Og det er jo interessant at de første bøkene som ble gitt ut faktisk var selvpubliserte,
(24:11):
da hadde de jo ikke noe valg, for da var det jo ikke noen systemer.
De første forlagene som ble etablert var av selvpublisister og folk som ga ut
bok, fordi det var ikke noen der til å hjelpe dem med det.
Men etter hvert så er systemene bygget opp omkring bokproduksjonen,
og på den måten så er det nå forlagene som er blitt bransjens,
(24:32):
kalle det premissleverandører av hvem det er som får lov å bli utgittet forfattere.
Men hva betyr dette i praksis da egentlig?
Betyr det at til tross for på en måte alle snakket om kvalitet og smal litteratur
så er det de kommersielle kreftene som er styrende?
(24:58):
I alle fall så er dette blitt mye mer synlig som element i driften av de store
forlagene ja, altså Odd var jo inne om dette her med børs og katedral hva tenker du om det?
Ja, børs og katedral er jo et uttrykk som brukes om det å skulle balansere næring,
som både må tjene penger, men som også ønsker å fremstå med et ideal.
(25:24):
Som for eksempel bokbransjen, hvor man skal balansere skrivekunst og næring.
Og målet er jo å skaffe profit, men hvor man samtidig vil legge frem andre typer
verdier og idealer som man ønsker å drive etter.
Gyldene gikk jo på børs allerede i 1980 og
det er vel kanskje ingen overdrivelse å si at det å gå på børs handler utelukkende
(25:48):
om å tjene penger slik at forlegger i virksomheten har jo blitt en mye større
har jo fått en mye større fokus på dette med å tjene penger og avkastning,
ikke verdi da til eiere av bransjen heller enn forfatterne som skriver bøkene
Og det har vel kanskje gått på bekostning av at bransjens oppgave å stimulere til god skrivekunst,
(26:17):
da, kanskje har vært det som har lidet i mest.
Det virker jo som en ganske hårfin balanse, dette her.
For er jo ikke det, litt som du var inne på nå,
at noe av forelagene sin mandat er nettopp det det å skulle stimulere til både
skrivelyst og leselyst, samtidig som de må tjene nok penger for å ha råd til å gjøre akkurat det?
(26:43):
Og er det da ikke noen motsetning mellom det å være på børs og det å fremme kunst?
Jeg tenker at dette er litt av den politiske debatten som er i dag,
at noen eier dette her og vil ha ut penger, de vil ta ut aksjekapital og vokse.
(27:07):
Og mye av dette her har jo ikke egentlig så mye med å stimulere til hverken
skrive- eller leselyst å gjøre.
Og jeg tenkte at det var dette å etterlyste litt, at indieforfattere nå kanskje
skulle komme inn fra sidelinja og representere denne kunsten,
eller det som kanskje de store forlagene har vokst seg litt ut av,
dette med å stimulere forfatterne til å, eller flere forfattere.
(27:31):
Det innebærer jo at inntrenden for de som ønsker å utfordre det bestående i
hans øyne, at det blir viktig at de skal jobbe for å utfordre de store som tjener pengene.
Vi vet at både salg av bøker og leseevner hos vår oppvoksende generasjon er på nedadgående.
(27:53):
Så kan man stille spørsmål, har de egentlig da har gjort jobben sin.
Kanskje det er nettopp det som blir jobben vår da, på et vis.
Det å komme inn fra sidelinja og bidra til å stimulere til mer lesing og skriving.
Vi vet jo det at mennesker som skriver, de er også folk som leser mer.
(28:16):
Og så er det et tankekors, tenker jeg, at forlagene bare utgir en av hundre
manus omtrent som de får tilsendt, når vi da vet at det er en sammenheng mellom
nettopp lesing og skriving.
Så kanskje kunne de stimulert til mer lesing hvis de heller tok inn flere påfattere
og samtidig ga ut mindre opplag?
(28:37):
Ja, og det er jo klart at det er logisk, men det er jo også veldig mye dyrere,
eller var i hvert fall det, og det er jo ikke det lenger nå med alle disse moderne.
Måtene å trykke og distribuere på.
Så det er jo her det moderne forfatterskapet kommer inn i bildet.
Og det er jo det vi skal jobbe med. Og vi skal gjøre det enklere,
det de store er i stand til.
(28:59):
Vi må tåle å trykke færre bøker, og vi kan jo egentlig bare trykke de vi selger.
Vi trenger ikke å operere med de så svære miljø, ikke spesielt miljøvennlige
lagrene som de store forlagene opererer med.
Og så kan vi hjelpe flere forfattere. For eksempel, guttene i Vigmostad og Bjørke,
(29:20):
De startet sitt forlag på Hyblen i Bergen i 1990, og da var de selvpublesister.
Nå har de utviklet seg til Norges fjerde største forlag.
Men du og jeg vet jo det, Linn, at det å bygge noe solidt, det tar tid.
Det merker vi i livet allerede. Vi har jo holdt på noen år i bransjen.
Ja, altså det å skulle utgi en bok, det er jo ikke akkurat bare bare,
(29:44):
uansett hvordan man gjør det. og det vet vi som sagt vi har prøvd det en del
ganger men man lærer hele tiden og så blir det enklere for hver gang.
Og det er spennende fordi utviklingen går i vår retning på en måte og så nevner
jo Odd Pølsa uten at jeg helt vet hvem det er men han sa at mange av de store
(30:07):
forlagene var interesserte i å gi ut bok med han, men at han valgte å gi ut selv,
og det må vi jo berømme han for og ville de gitt han ut fordi han var kjent
tror du, eller fordi boka var så dødsbra?
Jeg har ikke lest den har du?
Nei, altså den boka var nok ikke skrevet med tanke på hverken deg eller meg
som målgruppe han er vel skikar og det er jo ikke helt i min ballpark men så
(30:35):
tenker jeg at hadde han drevet med noe som jeg synes er interessant,
så kan det jo hende at jeg hadde plukket opp en bok,
og sånn sett så er det bra at du utgis bøker for enhver smak for det er garantert
kjempe mange som synes det er veldig, veldig interessant å lese om han eller det han skriver,
og nettopp det gir jo Indietrenden da rom for,
(30:58):
ja, og det er så spennende han har jo skrevet en bok som han omtaler som en
dritenkel metode for deg som vil lykkes i alt du gjør hvem er det som ikke er
så begeistret av en sånn intensjon, det er jo også utrolig modig.
Men vi vet jo at det er lettere å utgi en bok når man også har en stor følgerskade allerede.
(31:20):
Ja, og det snakket jo også litt om det. Og så sa han det at noen ganger så plukker
de opp selvpubliserte bøker som har gjort det godt,
men at det da i hovedsak dreier seg om utenlandske titler, og ikke så mye nye norske.
Og at de har jo liksom ikke for vane å skulle kapre forfattere,
(31:41):
men at de kan være med i budkriger for å segne en forfatter.
Og da neindropper han Oliver Lovrensky, som vant bokhandelprisen som tidens yngste debutant nylig.
Det synes jeg er interessant.
Ja, det er veldig spennende. Og etterpå, det faller jo ikke så langt fra sammen da.
(32:02):
Med H.V. Remsen som pappa, så har du både genetiske og sosiale fordeler,
som vi andre bare kan misunne han.
Men han gjør jo egentlig akkurat det Odd snakket om han provoserer litt og utfordrer
litt både innholdsmessig og tekstlig i boka.
Han er jo utgitt på Askehau men jeg
tenker selv om han er det så er det noe eget ved
(32:24):
at han velger på en måte de grepene han
gjør da både stilmessig som du
var inne på og innholdsmessig og det
er jo sånn som blir lagt merke til Det er
vel også en av grunnene til at han faktisk mottok
Oslobys kunstnerpris for å ha utgitt den boka om en viktig historie for ungdommer
(32:49):
i dagens Oslo på en ganske autentisk måte med sin helt spesielle stil.
Og har da skrevet en ganske bemerkelsesverdig oppvekstroman.
Og da er det vel rimelig å si at han er en kunstner, altså en tekstkunstner som går sine egne veier?
(33:14):
Ja, jeg vil si absolutt det altså. Og alt sammenligner dette med musikkbransjen,
og sier at det ville vært kult med en undergrunnssene for litteraturen som ikke
er en del av den etablerte strukturen.
Og han sier vi trenger virkelig en undergrunn som ikke tenker på det kommerset,
som har baller og som tør å tenke annerledes.
(33:34):
Men da trengs det en plattform for det. Et sted som de kan nå frem.
Ja, og det er jo akkurat det Liber ønsker å være.
En plattform der forfattere kan utvikle seg.
Men da skal jo ikke vi være undergrunnssene, som på en måte er skåret fra bransjen som helhet.
(33:56):
Men derimot så tenker vi at vi skal stake ut en ny kurs for fremtidens forfattere
og så hjelper det alltid å være gode så da må vi jobbe for å heve kvaliteten i alt vi representerer,
fremme det kunstneriske og det alternative like mye som det som er mainstream
så er det jo gøy, synes jeg å høre at Odd snakker om hva bransjen har behov
(34:20):
for for dette faller jo helt på linje med det vi driver med i Libby.
Og da ja,
men da passer det ganske godt, tenker jeg at vi runder av dagens episode her,
ja, da gjør vi det og så ønsker jeg deg som hører på en super dag å lese en god bok.
(34:42):
Music.
Music.
(00:14):
Velkommen til Litterære Abisjoner. I dag er tanken at vi skal snakke om forlagene.
De store, erverdige forlagene som vi lenge har hatt sånn respekt for.
Men du, Linn, har du noen gang vært på forlag?
Altså, jeg skriver jo fantasy. Ikke bare fantasy, men kanskje litt sånn obskure undersjangere.
Og så er jo bøkene mine hovedsakelig på engelsk. Sånn at når jeg begynte så
(00:37):
skjønte jeg ganske fort at sjansen for å bli antatt av et norsk forlag,
den var vel omtrent null og så kunne jeg kanskje forsøkt meg på noen utenlandske forlag,
men så tenkte jeg at jeg har ikke helt tålmodigheten til å vente på dem,
og så ville jeg gjerne eie ansvaret min selv Ja,
de fleste bøkene som utgis på de store forlagene er jo oversatt fra engelsk, så,
(01:00):
du gir jo ut norsk litteratur på engelsk i utlandet, mens de store forlagene
altså henter inn litteratur fra utlandet og oversatter til norsk det er jo litt ironisk Ja,
kanskje litt Altså forelagene skal jo i hovedsak Vareta Den norske bokbransjen
Og det norske språket Men samtidig så er det jo da litt påpallende At de må
(01:23):
se til utlandet For en del type bøker Eller sjangere og bestseller Som til synlig
at de ikke produseres i Norge,
Ja Eller så gjør de kanskje det Men de vil jo ta styringen litt sjal Og prinsen
for forelagere Var jo at de skulle hjelpe forfatterne norske forfattere til å utgi bøker.
(01:43):
Forfattere ble jo den gangen sett på som skrivekunstnere. I dag blir jo de forfatterne
foretrukket som følger forlagenes forhåndsbestemte fokusområder.
Altså det er forlagene som egentlig bestemmer hva slags bøker de vil gi ut før
forfatterne kommer på banen.
(02:04):
Og ikke minst er jo de interessante de som har trussevis av følgere på sosiale
medier. Undertekster av Ai-Media,
Men så trenger vi jo begge deler. Uten de bøkene som selger,
så blir det jo ikke nok til overs for de smalere titlene som vi også ønsker oss.
Det er i hvert fall det jeg har hørt pådragsfolk argumentere med flere ganger.
(02:26):
Ja, det er klart. Og så argumenterer de ofte om at det er knyttet til kvalitet.
Som om det bare er de som representerer kvalitet. Men de representerer jo mye annet også.
Ja, men hva er det du tenker på da?
Ja, jeg tenker jo på at de kanskje etter hvert har blitt så opptatt av å tjene penger,
(02:48):
og dermed argumenterer litt mot seg selv, med tanke på at de også gir ut mye
i bøker som de objektivt sett ikke ville kalt kvalitet, dersom noen andre enn
for eksempel kjendiser og influensere hadde gitt dem ut.
Man må forstå meg med velvilje, for det som er poenget er jo at de kommer med
(03:09):
en rekke fans som også garanterer salgsukkesen.
Men bøkene blir jo ikke gode av det. Men vi har liksom sett på gode bøker på
en annen måte som om gode bøker er de som selger mest.
Men gå litt ut fra det da, så kan man jo spørre seg litt hva kvalitet egentlig er.
(03:35):
Og så tenker jeg at det antageligvis må bli en episode eller to senere,
så vi har fokus på akkurat det.
Men når vi først er inne på det, som du sier om influensere og salgserier og
sånne ting, så er det jo kanskje det viktigste, det må jo være at det kommer
et bøker som folk faktisk har lyst til å lese.
(03:57):
Ja, og det er jeg jo så enig i. men det er noe med systemet vårt som gjør at.
Det er liksom noen ting som gjør at noen bøker lettere blir fanget opp av leserne enn andre.
For hvem bestemmer det annet enn leserne?
Hvis leserne ikke får vite av boka de, så får de jo ikke tatt den beslutningen om å lese.
(04:21):
Og salgsalgene er ikke nødvendigvis bare et tegn på hva de store forlagene tenker
om hvem som er leseverdige.
Det handler nemlig også om tendensen i samfunnet til å være nysgjerrig på kjendiser.
Det er klart det er lettere å gi ut en bok som selger hvis det også er masse på TV.
Vi ser jo at det er de samme menneskene som går igjen i nesten alle programmene på TV.
(04:45):
Og om noen år så er kanskje ikke det så viktig lenger. Da kan det være andre
ting som gjør at det er interessant at folk gir ut bøker.
Men vil da kvalitetsmålet til de store forlagene holde seg like godt?
Og hvordan kan vi vite om leserne kunne hatt lyst å lese en annen type bok,
(05:06):
hvis de aldri får høre om at den finnes ja, og da snakker du jo om en annen
sak da fordi da er jo spørsmålet hvem det er som egentlig legger premissene,
og på hvilket grunnlag ja og nå som vi jobber med forfatterskap som står på
utsida av de store forlagene, så vet jo vi at de store forlagene tenker at at
(05:27):
vi ikke er inne i verden fordi vi ikke er gode nok.
Mens vi like godt kan argumentere med at vi ikke kommer inn i deres salgsapparat,
og derfor ikke får lesere til å oppdage oss.
For de sitter jo med markedsmakten.
Men da tenker jeg at vi må benytte anledningen til å ønske disse forfatterne
som står litt på utsida inn i varmen hos oss i Liber i stedet.
(05:52):
Ja. Ja, det synes jeg vi skal. Og når vi nå snakker om forlegeri,
så er det jo interessant å kunne litt historikken også til norsk bokbransje.
Det vi kan si om det, fordi dette her har jo jeg skrevet masse om,
og jeg har laget kurs om det, så det er jo også hjertelig velkommen til å gå inn og ta.
Så har vi sagt det også jeg tenker jo at vi skal snakke litt om historien også
(06:19):
etterhvert og hvordan forlagene har bygget seg opp og hva de gjør i dag den
siste nyheten jeg har hørt er jo at,
Gyldendal som er kanskje som Askehaven et av våre største.
Norske forlag som er igjen, som er norsk Askehaven er jo 150 år og Gylden Hall
(06:40):
er snart 100 år som norsk forlag.
De andre har jo solgt seg ut til Sverige og Danmark.
Og det som jeg synes er interessant, er jo å høre litt om hva forlagene synes om Indietrenden i dag.
Jeg har jo intervjuet en del forlagsfolk. Jeg gjorde det i 2018.
Da opplevde jeg at indiefattere ble sett ganske mye ned på. Tror du det har endret seg?
(07:06):
Ja, jeg tror vel egentlig i det i hvert fall
til en viss grad at folk har
kanskje blitt flinkere også til å jobbe
mer med kvalitet og hyre inn profesjonelle når de skal lage eller produsere
egne bøker og så gjør de på en måte hjemmeleksa si i mye større grad og det
(07:30):
tror jeg merkes og det kan vi jo se blant en del,
indieforfattere som som gjør det godt, som havner på bestsellerlister,
som blir innkjøpt.
Så jeg tror nok absolutt at det er et skifte der ute.
Men hvorvidt jeg kan svare på det, det vet jeg ikke.
(07:55):
Men jeg lurer jo litt på hvordan de tenker de som jobber i de store forlagene.
Tror du egentlig at de er noen i skjerget på oss?
Det jeg vet i hvert fall om noen som er bedre til å svare på det enn meg.
For Odd Martin Karlsen er kjedeansvarlig i salgsavdelingen i Askehav litteratur.
(08:16):
Han kommer fra stillingen som salgs- og markedskonsulent i Vega forlag.
Men han har også vært butikkansvarlig i Tanum-systemet.
Nå er jo Tanum bokhandlerne nedlagt i 2020 og ble overtatt av Arconoli,
og Odd gikk dermed over som salgsjef til Askehavn.
(08:40):
Music.
Gjør det da! Og det første spørsmålet er hva tenker du om Indie-trenden og hvordan
den er med på å påvirke Askehav-forlag?
I det store hele så forholder vi oss ikke så veldig til Indie-trenden.
(09:02):
Jeg er kjedeansvarlig og har dylermest med kjeden sentralt og stor innkjøp av
de store kjente forfatterne.
Så vi har ikke så mye befattning med Indie-trenden egentlig,
men vi ser at det skjer mye ute i verden, og vi også så vil jeg tro kjøpe forfattere
som først har trådt gjennom som indieforfattere.
(09:24):
Da helst i andre land, Tyskland og USA.
Som da har blitt mainstream etter hvert.
Så dere kjøper de opp etter at de har lykkes?
Ja, det kan jeg si.
Har du noen tanker om hvorfor det er vanskelig for indieforfattere å nå inn
i bokhandlerne, siden dette er kanskje ditt område?
(09:44):
Ja, absolutt. Jeg har jo jobbet som bokhandler og tatt imot flere i uka som
har gitt bøker på egen hånd, som ville at jeg skulle ta en bok av deres og selge den i butikken min.
Men det er jo vanskelig å vurdere en bok på stående fot når folk kommer inn i bokhandelen.
Det er jo for det første en barriere for bokhandlerne, for innkjøperne.
(10:06):
Man skal helst vurdere litt nøyere. Det er jo ofte en ukjent avsender,
altså både forfatter og forlag er jo ukjente.
Man vet jo ikke hvor de kommer fra, man har ikke noen kvalitetskriterier å putte dem inn i.
Det er sånn helt vanskelig å kjøpe inn, egentlig.
(10:26):
Er det da litt viktig for dere at de på en måte har et navn først,
og at dere vet hva de står for?
Jo, men bokhandler vet jo ikke nødvendigvis at det er et navn,
men at det er et kjent forlag.
At den har vært gjennom en slags utsidingsprosess på forhånd.
Hvem som helst kan jo produsere en bok og det er veldig mange som gjør det også
(10:47):
ja, det er veldig mange, det blir stadig flere.
Men hvordan snakkes det om indie-trendene i forlagene da, hvis det helt at det
er tema, altså er det litt så nedlatende eller er det spennende er man litt
nysgjerrig på dem eller bare er det litt taust.
God kjetthaus, egentlig, i forhold som mest til andre forlag.
(11:10):
Egentlig, og hva de gir ut og sånn. Det er jo ikke sånn veldig mye på liste
og sånn av vindelige forfattere, egentlig.
Det har vært noen mindre forlag som har gitt ut litt, og selvfølgelig han,
et av han der pølsa, han står her på ski, ut for ski, er det ikke det han gjør,
som gav et boka på eget forlag.
(11:32):
Men da har du jo et navn som på en måte er en merkevare. selv å gi ut.
Han var innom flere forlag. Først var det mange som var interessert i å gi ut boken hans.
Han var på en rekke møter med forskjellige forlag og sånn, og fikk en del gode ideer.
Så valgte han etter hvert å gi ut det på egen hånd. Det er helt fint.
Vi ser jo at noen dukker opp på listene, men det snakkes ikke så mye om det.
(11:56):
Nei, hverken positivt eller negativt, tror jeg.
Det er ikke så stor faktor i bransjen at det er noe samtaleevne.
Er det fordi dere har nok med dere selv at dere er en liten sånn boble som egentlig
holder det er en ganske stor boble egentlig det er ikke plass til inni forfatter
(12:16):
i den boblen den er ikke så stor,
det er alltid plass til flere, tenker jeg da men det er jo de som gjør seg bemærket
jeg hadde kommet inn inni forfatter og sålt masse bøker og fått masse anmeldelser
så det er klart man snakker om det.
Og da snakker man om det som om at den må vi få tak i til oss sånn at vi kan
generere disse inntektene?
(12:36):
Eller unnmann dem suksessene? Nei, vi har ikke noe forvane å kapere forfatter på en måte.
Vi er jo med i budkriger og sånn, for når folk er på jakt etter forlag,
hvis noen sender en manus til et forlag og vi synes det er veldig kult,
så vil vi selvfølgelig gjøre mye for å få signet den forfatteren.
(12:58):
Men hva er kult? Vår store suksess i høst, det er han Oliver Lovrenski,
som nå vant bokhandelsprisen i går, er nominert til Braga og sånn.
Han sendte inn sitt manus til flere forlag og hadde møter med flere forlag.
Det er jo en liten kamp om å få påsegne han, selvfølgelig.
Men vi går jo ikke etter andre forfattere. Selv om vi hadde sett en indre forfatter
gjøre det bra, så tror jeg ikke vi ville ha,
(13:21):
kontaktet dem for å få dem over det, skal jeg si. Men vi hadde kommet opp med
en genial idé om at kanskje hun burde skrive en tombok og hun er ikke tilknyttet til denne forlag.
Da kunne han selvfølgelig ha tenkt på en indre forfatter.
Hvilken plass tenker du indie-trenden bør ha, eller kommer til å få,
eller hva tenker du om hvordan det ser ut fremover da?
(13:45):
Skal man fortsette å være tause, eller skal man på en måte begynne å tenke at
man kan forholde seg til det på en måte?
Det er vanskelig å si, da, som jeg ser på musikkbransjen. Da har det gått kjempebra
med indie-musikere, indie-band, datenselskap og alt.
Det hadde vært veldig kult om det kom en sånn undergrunnssene av forfattere
og forlag som ikke var en del av den etablerte delen, som var eksperimentvillige
(14:10):
og gjorde masse kulte spennende,
som etter hvert brøt lydmuren og ble en del av det etablerte,
sånn som det har vært i musikkbransjen.
Det synes jeg er kjøpt kult. Det tror jeg også de store etablerte forlagene ville likt.
Vi trenger jo virkelig en undergrunn som kan og tør å ha mulighet til å eksperimentere.
(14:32):
En liten opposisjon på en måte?
Ja, en opposisjon som ikke tenker på det kommersielle og som tar baller og tør
å være litt så annerledes.
Jeg tenker at det bør være rom for masse indiefattere.
Og da må man kanskje gå sammen ja, det trengs jo en en plattform for det da
(14:55):
et sted hvor de kan nå frem type.
Bokhandlere innen musikken da, så hadde man jo konsertscener og sånn hvor unge
urettebørte band kunne komme og spille for en øl og en øl og håndfulle folk,
men det har man ikke samme,
(15:15):
samme plattformen da for litteratur på en måte Men er det da kvaliteten dere går etter?
For det etablerte er jo veldig raskt å si at Indietrenden er ikke kvalitativt
god nok, at det er derfor vi tiges litt i gjeld.
Nå sier jeg vi, for selv om jeg har vært på forlag før, så representerer jeg
(15:36):
nå den andre siden i denne sammenhengen.
Da er det jo litt vanskelig noen ganger å forstå hva er det som ikke er bra
nok eventuelt. Eller er det det at vi ikke er en del av den store bobla som gjør at vi tiser ihjel og.
Hvordan skal vi på en måte unngå det, og bli tiget til gjeld?
(15:57):
Hvis dere er tause i forhold til
tematikken, så må vi jo gjøre noe helt spesielt for å bli lagt merke til.
Skal vi være ekssepsjonelt gode, da?
Ja, det hjelper jo alltid å være gode, selvfølgelig.
Det var jo kanskje selvpubliseringen at det er litt dårlig rykte.
Det er mye ymse som har blitt gitt ut, og veldig mange som har fått avslag for
(16:19):
å ha rekke forlag, velger å gi det på egenhånd i stedet for.
Det har vært mye hjemmesnekret omslag fra det jeg har sett da jeg jobbet i bokhandelen det var mye.
Lite gjennomarbeidet utgivelser som jeg så det og at det har vært et dårlig
rikteprogram og at det har ikke vært gjennom denne utsidingsprosessen at man
(16:43):
vet ikke hva man får, det kan være bra, det kan være,
men tenker du da at det er det etablerte til forlaget som også skal sile ut
det som kommer fra utsiden, eller hvis du ønsker deg noen opponenter,
altså noen som gjør litt opprør, kommer med noe spennende som du sier.
Hvis man allikevel skal sitte der og si det som en etablert bransje,
(17:06):
hvordan skal man få til det, hvis man skal gjøre det fra utsiden?
Hvis dere allikevel sitter der og er litt sånn smaksnommere?
Det er som sagt å forholde virkelig til det.
Vi forholder oss til ting som er innsendt til oss, da.
Altså folk som ønsker å være på et etabelt forlag.
Og av de enorme mengdene manus vi får tilsendt, så er det jo veldig,
(17:27):
veldig, veldig lite som faktisk blir utgitt.
Så vi har ikke noen sånn store hvor det ønsker noe for indirekt litteratur, sånn sett.
Men jeg tenker at det kunne ha blitt tatt mer seriøst hvis det hadde en scene,
hvis det jobbet inn en slags diskurs,
en felles måte til å si at det ble opprettet et litteraturfestival eller en,
(17:50):
kafé eller et miljø i Sietønsberg.
Det har vi tenkt det. Det har vi tenkt det. Det har vi tenkt det.
Se på Moss, med House of Foundation i Moss. De blir tatt veldig seriøst.
De kan vel kalles indi-publicister.
De har jo fått kvalitetsstempel og blir tatt veldig seriøst i bransjen, opplever jeg.
(18:12):
Ja, det er bra. Om du kan kalle det indi-bolag, eller om det er en del av det etablerte, eller hva.
Det er jo gråsoner her, men de har jo også et sånt miljø og et eget litteraturhus,
og har tilkyttet masse kunstnere og forfattere, både etablerte og forfattere, og også mer uetaberte.
Men noe sånt tenker jeg til at man skal få grep om det, for det er jo en selvpublisert
(18:38):
bok, jeg er så mangt, det kan være en svartporslagbok om bliske kreft,
eller det kan være en krim, roman, dikt, det er jo alt mulig rart.
Når folk sitter hjemme og gir ut det her over hele landet, så blir det sykt
noe samlet, det blir en veldig uantelig masse med selvpubliserte bøker.
Man tror man trenger ikke merkel.
(19:01):
Overbygging på en måte ja, absolutt jeg ser det,
Og gjerne kanskje vise noen eksperimenteringsvilje, at det blir noe eget ved
det, ikke bare mange som prøver å gjøre det samme som kanskje de etaberte forlagene. Jeg vet ikke.
Forstår jeg hva du mener? Spennende. Vi tar deg på ordet mye, altså. Ja.
(19:24):
Nå heter podkasten «Hva er litterære ambisjoner?» Og det er det siste spørsmålet
jeg har på lista på vei. hvilke litterære ambisjoner har du som kjæreansvarlig i Asgav?
Som måtte skrives selv, eller? Nei, men hva ønsker du på vegne av bransjen skal kunne skje?
(19:46):
Ikke sant? Nei, jeg synes det er jo jeg liker, altså jeg jobbet fem år på litteraturhuset,
drev en lille bokhandling der, som hadde en veldig høy litterær profil,
kan man si, og var jo veldig på kjemper for den,
mer seriøse litterære delen av bransjen, kan man si.
Selger meg også. Jeg har alltid satt pris på en god krim, ja altså.
(20:07):
Men jeg ser jo veldig godt at man trenger begge deler, altså både børs og katedral.
Og jeg tror også bransjen har blitt kjedelig hvis man bare skulle ha fokusert på katedralen.
Man trenger morsomme bøker som selger mye, og du trenger de mer undergrunns,
smalere titlene med høyere litterær verdi.
Jeg tenker begge deler tjener på hverandre, egentlig.
(20:29):
Men den tendensen man har i de store forlagene nå til å gå etter de som har
mye kjendisfaktor og mange følgere på sosiale medier, det må vel kunne sies å være veldig børsvel.
Ja, men det er en annen del av forleggeriet. Det er i hovedsak en del av sakprosa-utgivelsene.
Hvis man skal gi ut en... Det er det første bokhandlet som ber om følgertall,
(20:53):
men det er klart det hjelper å anta en strikkeprofil.
Det blir jo ikke kjent strikker hvis ikke det er på Instagram, for eksempel.
Det er lettere å gi ut en bok med en person som har 10 000 følgere på Instagram,
og som har et etabelt følgeskare og en stil, kan man si.
(21:13):
Det hjelper ikke med noen master i faglittereskriving. De kan gå og legge seg.
Vi skal gi ut en strikkebok, så trenger du ikke en master i faglittereskriving. Nei, det er sant.
Det vil vi ikke. Nei, det med følgere er jo stort sett gjørebøkere.
Vi bryr oss jo ikke om følgere i hele tatt når vi antar en roman eller en diktsamling
eller en historiebok på en forskjell.
(21:36):
Ja, det er bare det generelle sagt også.
Ja, det gjør vi ikke i stort sett. Det er spennende.
Jeg tror jo at vi som føler oss litt sånn på utsiden trenger å høre litt hva
dere tenker dere som er veldig på innsiden. Ja.
Det er veldig fint at vi får anledning ikke å spørre deg litt om det.
(21:57):
Jeg håper vi får lurt litt flere ut på. Det er artig å høre at du i hvert fall
ikke stenger døren, men åpner opp for at det kan bidra til litt både mangfold og spenning i bransjen.
Absolutt, så vi trenger jo folk som skriver alltid, og folk som skriver er også
folk som lever til, og jeg er jo avhengig av hverandre.
Ikke sant. Det er jo flere som skriver bøker og skriver selv for seg selv,
(22:21):
eller for andre eller noe. Det er jo bedre, tenker jeg da.
Ja, det er veldig bra. Det kan vi gjøre godt.
Det er en veldig god avslutning, synes jeg.
Da bare sier jeg tusen hjertelig takk.
Music.
Hei, du, var ikke dette her etterflott intervju, eller? Jo, absolutt.
(22:45):
Hva sitter du igjen med å inntrykke nå?
Først og fremst tenker jeg at det er interessant å høre at den etablerte bransjen
ikke forholder seg til indetrenden i det hele tatt.
At det ikke snakkes om eller er et tema for dem.
Det betyr vel egentlig bare at de ikke ser på oss som konkurrenter, da.
(23:05):
Eller at de har nok med seg selv. Kanskje blir de overrasket når de etter hvert
skjønner hvor mange vi er. for det er vi.
Han sier jo selv at de får i den hevme manus som aldri blir utgitt,
og det betyr vel at de ikke ser på det som sin oppgave å hjelpe halvgode forfattere til å bli bedre.
Men mange av de manusene som han snakker om, de blir jo utgitt likevel.
(23:28):
Altså, noen av dem selger usødvanlig godt, og så blir de til og med antatt av Kulturrådet.
Og det vil vel egentlig si at disse forfatterne, de har betalt av egen lomme,
og så har de gått veien for å polere og kvalitetssikre manusene sine på egen hånd.
Noe som kanskje i altfall tidligere var vel en del av forlagernes hovedoppgave.
(23:49):
Da tenker jeg på at du har skrevet om dette i masteren din, Naudil.
Hva kan du si om utviklingen av forlagsnæringen?
Ja, det stemmer. Jeg har skrevet om forlagrigets historie og utvikling.
Og det er jo interessant at de første bøkene som ble gitt ut faktisk var selvpubliserte,
(24:11):
da hadde de jo ikke noe valg, for da var det jo ikke noen systemer.
De første forlagene som ble etablert var av selvpublisister og folk som ga ut
bok, fordi det var ikke noen der til å hjelpe dem med det.
Men etter hvert så er systemene bygget opp omkring bokproduksjonen,
og på den måten så er det nå forlagene som er blitt bransjens,
(24:32):
kalle det premissleverandører av hvem det er som får lov å bli utgittet forfattere.
Men hva betyr dette i praksis da egentlig?
Betyr det at til tross for på en måte alle snakket om kvalitet og smal litteratur
så er det de kommersielle kreftene som er styrende?
(24:58):
I alle fall så er dette blitt mye mer synlig som element i driften av de store
forlagene ja, altså Odd var jo inne om dette her med børs og katedral hva tenker du om det?
Ja, børs og katedral er jo et uttrykk som brukes om det å skulle balansere næring,
som både må tjene penger, men som også ønsker å fremstå med et ideal.
(25:24):
Som for eksempel bokbransjen, hvor man skal balansere skrivekunst og næring.
Og målet er jo å skaffe profit, men hvor man samtidig vil legge frem andre typer
verdier og idealer som man ønsker å drive etter.
Gyldene gikk jo på børs allerede i 1980 og
det er vel kanskje ingen overdrivelse å si at det å gå på børs handler utelukkende
(25:48):
om å tjene penger slik at forlegger i virksomheten har jo blitt en mye større
har jo fått en mye større fokus på dette med å tjene penger og avkastning,
ikke verdi da til eiere av bransjen heller enn forfatterne som skriver bøkene
Og det har vel kanskje gått på bekostning av at bransjens oppgave å stimulere til god skrivekunst,
(26:17):
da, kanskje har vært det som har lidet i mest.
Det virker jo som en ganske hårfin balanse, dette her.
For er jo ikke det, litt som du var inne på nå,
at noe av forelagene sin mandat er nettopp det det å skulle stimulere til både
skrivelyst og leselyst, samtidig som de må tjene nok penger for å ha råd til å gjøre akkurat det?
(26:43):
Og er det da ikke noen motsetning mellom det å være på børs og det å fremme kunst?
Jeg tenker at dette er litt av den politiske debatten som er i dag,
at noen eier dette her og vil ha ut penger, de vil ta ut aksjekapital og vokse.
(27:07):
Og mye av dette her har jo ikke egentlig så mye med å stimulere til hverken
skrive- eller leselyst å gjøre.
Og jeg tenkte at det var dette å etterlyste litt, at indieforfattere nå kanskje
skulle komme inn fra sidelinja og representere denne kunsten,
eller det som kanskje de store forlagene har vokst seg litt ut av,
dette med å stimulere forfatterne til å, eller flere forfattere.
(27:31):
Det innebærer jo at inntrenden for de som ønsker å utfordre det bestående i
hans øyne, at det blir viktig at de skal jobbe for å utfordre de store som tjener pengene.
Vi vet at både salg av bøker og leseevner hos vår oppvoksende generasjon er på nedadgående.
(27:53):
Så kan man stille spørsmål, har de egentlig da har gjort jobben sin.
Kanskje det er nettopp det som blir jobben vår da, på et vis.
Det å komme inn fra sidelinja og bidra til å stimulere til mer lesing og skriving.
Vi vet jo det at mennesker som skriver, de er også folk som leser mer.
(28:16):
Og så er det et tankekors, tenker jeg, at forlagene bare utgir en av hundre
manus omtrent som de får tilsendt, når vi da vet at det er en sammenheng mellom
nettopp lesing og skriving.
Så kanskje kunne de stimulert til mer lesing hvis de heller tok inn flere påfattere
og samtidig ga ut mindre opplag?
(28:37):
Ja, og det er jo klart at det er logisk, men det er jo også veldig mye dyrere,
eller var i hvert fall det, og det er jo ikke det lenger nå med alle disse moderne.
Måtene å trykke og distribuere på.
Så det er jo her det moderne forfatterskapet kommer inn i bildet.
Og det er jo det vi skal jobbe med. Og vi skal gjøre det enklere,
det de store er i stand til.
(28:59):
Vi må tåle å trykke færre bøker, og vi kan jo egentlig bare trykke de vi selger.
Vi trenger ikke å operere med de så svære miljø, ikke spesielt miljøvennlige
lagrene som de store forlagene opererer med.
Og så kan vi hjelpe flere forfattere. For eksempel, guttene i Vigmostad og Bjørke,
(29:20):
De startet sitt forlag på Hyblen i Bergen i 1990, og da var de selvpublesister.
Nå har de utviklet seg til Norges fjerde største forlag.
Men du og jeg vet jo det, Linn, at det å bygge noe solidt, det tar tid.
Det merker vi i livet allerede. Vi har jo holdt på noen år i bransjen.
Ja, altså det å skulle utgi en bok, det er jo ikke akkurat bare bare,
(29:44):
uansett hvordan man gjør det. og det vet vi som sagt vi har prøvd det en del
ganger men man lærer hele tiden og så blir det enklere for hver gang.
Og det er spennende fordi utviklingen går i vår retning på en måte og så nevner
jo Odd Pølsa uten at jeg helt vet hvem det er men han sa at mange av de store
(30:07):
forlagene var interesserte i å gi ut bok med han, men at han valgte å gi ut selv,
og det må vi jo berømme han for og ville de gitt han ut fordi han var kjent
tror du, eller fordi boka var så dødsbra?
Jeg har ikke lest den har du?
Nei, altså den boka var nok ikke skrevet med tanke på hverken deg eller meg
som målgruppe han er vel skikar og det er jo ikke helt i min ballpark men så
(30:35):
tenker jeg at hadde han drevet med noe som jeg synes er interessant,
så kan det jo hende at jeg hadde plukket opp en bok,
og sånn sett så er det bra at du utgis bøker for enhver smak for det er garantert
kjempe mange som synes det er veldig, veldig interessant å lese om han eller det han skriver,
og nettopp det gir jo Indietrenden da rom for,
(30:58):
ja, og det er så spennende han har jo skrevet en bok som han omtaler som en
dritenkel metode for deg som vil lykkes i alt du gjør hvem er det som ikke er
så begeistret av en sånn intensjon, det er jo også utrolig modig.
Men vi vet jo at det er lettere å utgi en bok når man også har en stor følgerskade allerede.
(31:20):
Ja, og det snakket jo også litt om det. Og så sa han det at noen ganger så plukker
de opp selvpubliserte bøker som har gjort det godt,
men at det da i hovedsak dreier seg om utenlandske titler, og ikke så mye nye norske.
Og at de har jo liksom ikke for vane å skulle kapre forfattere,
(31:41):
men at de kan være med i budkriger for å segne en forfatter.
Og da neindropper han Oliver Lovrensky, som vant bokhandelprisen som tidens yngste debutant nylig.
Det synes jeg er interessant.
Ja, det er veldig spennende. Og etterpå, det faller jo ikke så langt fra sammen da.
(32:02):
Med H.V. Remsen som pappa, så har du både genetiske og sosiale fordeler,
som vi andre bare kan misunne han.
Men han gjør jo egentlig akkurat det Odd snakket om han provoserer litt og utfordrer
litt både innholdsmessig og tekstlig i boka.
Han er jo utgitt på Askehau men jeg
tenker selv om han er det så er det noe eget ved
(32:24):
at han velger på en måte de grepene han
gjør da både stilmessig som du
var inne på og innholdsmessig og det
er jo sånn som blir lagt merke til Det er
vel også en av grunnene til at han faktisk mottok
Oslobys kunstnerpris for å ha utgitt den boka om en viktig historie for ungdommer
(32:49):
i dagens Oslo på en ganske autentisk måte med sin helt spesielle stil.
Og har da skrevet en ganske bemerkelsesverdig oppvekstroman.
Og da er det vel rimelig å si at han er en kunstner, altså en tekstkunstner som går sine egne veier?
(33:14):
Ja, jeg vil si absolutt det altså. Og alt sammenligner dette med musikkbransjen,
og sier at det ville vært kult med en undergrunnssene for litteraturen som ikke
er en del av den etablerte strukturen.
Og han sier vi trenger virkelig en undergrunn som ikke tenker på det kommerset,
som har baller og som tør å tenke annerledes.
(33:34):
Men da trengs det en plattform for det. Et sted som de kan nå frem.
Ja, og det er jo akkurat det Liber ønsker å være.
En plattform der forfattere kan utvikle seg.
Men da skal jo ikke vi være undergrunnssene, som på en måte er skåret fra bransjen som helhet.
(33:56):
Men derimot så tenker vi at vi skal stake ut en ny kurs for fremtidens forfattere
og så hjelper det alltid å være gode så da må vi jobbe for å heve kvaliteten i alt vi representerer,
fremme det kunstneriske og det alternative like mye som det som er mainstream
så er det jo gøy, synes jeg å høre at Odd snakker om hva bransjen har behov
(34:20):
for for dette faller jo helt på linje med det vi driver med i Libby.
Og da ja,
men da passer det ganske godt, tenker jeg at vi runder av dagens episode her,
ja, da gjør vi det og så ønsker jeg deg som hører på en super dag å lese en god bok.
(34:42):
Music.
Popular Podcasts
Dateline NBC
Current and classic episodes, featuring compelling true-crime mysteries, powerful documentaries and in-depth investigations.
Stuff You Should Know
If you've ever wanted to know about champagne, satanism, the Stonewall Uprising, chaos theory, LSD, El Nino, true crime and Rosa Parks, then look no further. Josh and Chuck have you covered.
The Nikki Glaser Podcast
Every week comedian and infamous roaster Nikki Glaser provides a fun, fast-paced, and brutally honest look into current pop-culture and her own personal life.