December 18, 2024 • 21 mins
Hva gjør du når du ser noe forferdelig gjennom vinduet ditt på julekvelden?
Ringer du politiet?
Deler du erfaringene med vennene dine?
Eller drar du til Trondheim for å gå på fylla?
Vi snakker om Dag Solstads Professor Andersens natt
- en ikke spesielt julete roman om julens innhold.
Vittig! Provoserende! Snål!
Mark as Played
Transcript
Episode Transcript
Available transcripts are automatically generated. Complete accuracy is not guaranteed.
Speaker 1 (00:00):
Velkommen til Jackson og Grue.
Leser en podcast der Jan Grueog.
Speaker 2 (00:06):
Ida Jackson leser bøker.
Speaker 1 (00:09):
Ok, Jan, er du klar for den første romanen av
julefortellingene vi har lestdenne runden?
Speaker 2 (00:15):
Absolutt.
And now for somethingcompletely different, som de
pleide å si på det TV-showet.
Speaker 1 (00:21):
Så hadde du lest Professor Andersens Natt av Dag
Solstad før showet.
Så hadde du lest professorAndersens natt av Dag Solstad
før.
Speaker 2 (00:25):
Ja, det hadde jeg, Og så er det jo sånn med Dag
Solstads romaner, i hvert fallfor min del, at de har en
tendens til å blande seg littsammen, gitt at det er.
jeg vet at hovedpersonene hansi prinsippet er forskjellige
karakterer, men det føles i ogmed meg ikke sånn.
Speaker 1 (00:44):
Nei, så denne her var blandet med Bjørn Hansen og 11.
romanen bok 18.
Speaker 2 (00:52):
Uansett hvilken maske de karakterene har på seg, så
stikker det noe sånn krølletegrått hår ut på siden av den.
Speaker 1 (00:58):
Elias Rukla vifter med paraplyen, går en tur på
Skillebæk.
Speaker 2 (01:02):
D Slash.
Jeg går en tur på Skillebæk.
Dette er ikke til å komme fra ien del forfatterskap.
Det finnes jo forfattere somkan skrive med veldig, veldig
forskjellige stemmer i ulikebøker, men Dag Solstad er ikke
en av dem, og godt er det, forda ville han ikke vært Dag
Solstad.
Speaker 1 (01:19):
Jeg har lest denne boken tre-fire ganger på
forskjellige tidspunkter i livet.
Jeg fikk den til jul, da jegvar 17.
Speaker 2 (01:26):
Det er en veldig rar julegave å gi til en 17-åring.
Speaker 1 (01:28):
Ja, men det var fra Carl Christian Beking, så vi må
si hei, carl Christian, som ikkeer Gabriel i The Dead, carl
Christian ga den til meg fordihan hadde følt seg veldig.
Jeg vet ikke hva han haddetenkt da han ga den til meg, men
han ga den til meg i julegavealtså, jeg kunne ha gjort det
samme som 17-åring vi var littkjærester på en måte, men dette
(01:51):
er en veldig uromantisk gave ågi noen det er en litt undelig
gave å gi noen.
Speaker 2 (01:56):
Det er.
Han kunne også ha gitt deg enmeldkomstpipe eller en sydvest,
tror jeg.
Speaker 1 (02:04):
Ja, men i hvert fall, jeg var på dette tidspunktet et
ekstremt inderlig, overbevistkristen, og jeg husker fortsatt
den åpningen på professorAndersen som hadde så utrolig
godt, for jeg var så provosertover professor Andersen som sier
og nå har jeg denne religiøseopplevelsen, som jeg
selvfølgelig ikke tenker noedjupere ved.
Speaker 2 (02:24):
Jeg føler at min jobb i denne podcasten er å stoppe
deg og få deg til å forklare hvaboken handler om for lyttere
som kanskje ikke har lest denhelt ferdig eller ikke har
rukket å begynne på den ennå,men gjerne vil høre på podcasten
allikevel.
Skal vi ikke ta hva er viktigstav hensyn til de lytterne.
Speaker 1 (02:41):
Jo, det er sant.
Beklager.
Speaker 2 (02:44):
Men altså professor Andersen, da antar jeg, at det
er en professor Andersen i denog at den finner sted om natten.
Speaker 1 (02:55):
Altså, dette her er ifølge meg en av de bestverste
julefortellingene og størsteanti-norske romaner i norsk
samtidslitteratur.
Professor Andersen sitter alenei sin fjongeleilighet på
Skillebæk og har julaften alene.
Han er barnløs, men han harpyntet seg dressen sin, han
pyntet et juletre som er størreenn seg, pyntet seg i sin dress.
Speaker 2 (03:16):
Du husker at dette er Solstad.
vi må ha enkelt bestemmelse.
Han er kledd i sin dress og hangår rundt i sin stue.
Speaker 1 (03:22):
Han er kledd i sin dress, han går rundt i sin stue,
han drikker sin dram og sinakkevitt og spiser sin svinestek
Og mobler for seg selv om.
Speaker 2 (03:34):
Undelige er alene i sin stue.
Men jammen meg, så har han ikkerigget til for fullt.
Tradisjonell norsk julefeiring.
Speaker 1 (03:42):
Ja for noe annet hadde rett og slett vært for
avstumpet, mener han.
Speaker 2 (03:45):
Det er jo en litt sånn underlig scene som blir
tegnet opp der, når jeg ser denfor meg vi har jo hatt ganske
mye tintinnblader i det siste Også er det noen scener hvor for
eksempel kaptein Haddock kan blilitt påseilet, og så er det
tegnet noen små krusodullerrundt hodet hans for å vise det.
(04:08):
Og professor Andersen hardefinitivt de krusodullene rundt
hodet sitt, når han går rundt isin stue.
Speaker 1 (04:20):
Ja, mens han da tenker på Jesus, på en veldig
sentimental.
Jeg tror det er den mestintenst forkynnende
gjenfortellingen avjuleevangeliet i noe norsk
litteratur, skrevet etter atJørgen Moe sluttet å skrive
forkynnende tekster tilbarnebladet.
Speaker 2 (04:31):
Selv om professor Andersen jo er artist, ja, men
en del av det norske kulturkretsog i Norge, som kjent, der
spiser vi ribbe, drikker dram ogtror på Jesus, selv om vi ikke
er religiøse.
Speaker 1 (04:45):
Ja, litteraturprofessor, som da
professor Andersen er.
Og så er det sånn, at det somda skjer i boken er, at
professor Andersen er vittnettil et mord over gata i
leiligheten sin på Skillebæk,hvor han ser en mann ta kveldtak
på en dame til.
hun faller sammen og dør Mestsannsynlig.
Speaker 2 (05:02):
Mest sannsynlig.
Ja, jeg stoler ikke helt påprofessor Andersen, når han sier
, at det er det han har sett.
men la oss la tvilen komme denupolitelige forteller til gode
og si at ja, han har observert.
Speaker 1 (05:14):
Og fordi dette er en roman av Dag Solstad og ikke en
krim.
Så gjør professor Andersen meddette ingenting annet enn å ha
eksistensiell angst.
Speaker 2 (05:23):
Det er det jeg blir gjort.
Speaker 1 (05:27):
Ville du hatt eksistensiell angst.
Speaker 2 (05:28):
Det vet jeg jo ikke.
Kanskje jeg ville tenkt at detvar synd for henne.
Men dette her er jo litt sånn,den klassiske eksistensielle
utforskningen av mennesker somsånn og noen mennesker spesielt.
Hva ville du gjort om du blehevet opp i et eller inn i et
(05:50):
moralsk dilemma av dette slaget?
Speaker 1 (05:52):
Ja, og i tilfelle professor Andersen, så går han
vel på fylla, oppfører seg rartoverfor sine venner.
Speaker 2 (06:00):
Får seg ikke helt til å fortelle hva som har skjedd.
Og det er egentlig boken.
Han har jo en ganske lang pratmed morderen da.
Ja, det har han opp til flerefaktisk han følger etter
morderen ganske.
Han blir veldig opptatt avmorderen ja, og så drar han til
Trondheim, og så kommer hantilbake.
Det er masse handling i denboken.
Speaker 1 (06:16):
Han står på ski og spiser sodd, går på Britannia og
lager avtaler og avlyseravtaler og går i
middagsselskaper Ja, Men Dethøres jo ikke ut som en veldig
bra bok.
Speaker 2 (06:27):
gjør det det?
Men det er den.
Speaker 1 (06:29):
Nei, kjempebra.
Men det er altså sånn at,Hvorfor er den bra?
Ja, fordi, og dette er det visier på den norske antiromanen.
Så, med tanke på at vi er ennasjon som liker å lese krim til
de kristne høytidene, så er jodette den dårligste krimboken i
krim til jul også Vi leser jokrim år rundt.
Speaker 2 (06:57):
Men påsken er jo en litt drapsorientert høytid.
Det er ikke julen.
Speaker 1 (07:05):
Vi snakket akkurat.
Vi leser kanskje mer tårepersettil jul, men dette er jo
hverken tåreperset ellerforløsning.
Speaker 2 (07:13):
Det er ingen løsning på professor Andersens
eksistensielle problem.
Det er du ikke på vårt heller.
Speaker 1 (07:17):
Nei, men når du leste boken grunnen til at jeg
startet med å fortelle at jegleste den her som 17-åring var
veldig provosert.
Og så leste jeg den som ny morog var enda mer provosert.
Speaker 2 (07:33):
Ja, og det hører jo mer til histor.
Når professor Andersen drar tilTrondheim, så er det en nybakt
mor som blir ganske hardt prøvet.
Når professor Andersen tarkontakt med en kollega når han
drar til Trondheim, og denkollegaen synes det er
kjempekult at han kommer påbesøk og synes det er veldig gøy
å drikke med ham og synes ogsådet er veldig gøy å ta med hjem.
Speaker 1 (07:47):
Og få lagt inn anorakken sin av dama som
akkurat har ammet ferdig ibabyen som hun har fått til å
sove, og så må hun legge innanorakken hans.
Speaker 2 (07:54):
Det var godt å være litteraturprofessor før i tiden.
Speaker 1 (07:56):
Ja, de er så drita hele tiden.
Dette er jo egentlig en bok somheter Professor Andersen er
dritings.
Bortsett fra Bjørnebo, så harjeg ikke l gjennom.
Der er det jo liksom AlleBjørnebos karakterer går rundt
og drikker, og så skal dereparere, og så drikker de litt
til.
Speaker 2 (08:15):
Ja, da er det litt som å se gamle filmer På, hvor
de røyker inndørs hele tiden.
Speaker 1 (08:20):
Ja, for ikke å snakke om hvordan de tempererer Vinene
sine vennene, hans.
Speaker 2 (08:23):
Ja, setter den liksom inn til ovnen eller noe.
Et barbarisk land, norge på90-tallet.
Men du var provosert, da duleste den som nybakt mamma.
Speaker 1 (08:38):
Jeg var provosert når jeg leste den som tenåring.
Jeg var provosert når jeg lesteden som nybakt mor.
Når jeg leste den nå, så tenktejeg, at det her er, fader i meg
, en av de vittigste bøkene jeghar lest.
Speaker 2 (08:47):
Den er veldig vittig.
Humoren kommer jo veldigtydelig frem igjen i denne sånn
første scenen.
Hvor, hva skal jeg si?
det norske meningspotensialet idet norske juleritualet blir jo
i høy grad uttømt ved atprofessor Andersen vimer rundt
og gjør dette her alene i stua.
(09:08):
Tre ribbe, øl, dram, ja ja, godjul.
Det er jo den sånn.
Hvis vi går tillitteraturvitenskapen, så er det
jo litteraturensfremmedgjørende potensial ved å
vise frem de tingene vi tar forgitt i et nytt og unntillig lys.
(09:29):
Og er det sånn vi holder på tiljul?
Det er en rar ting.
Og så er jo språket.
Det solstatske språket med sinegjentagelser og sin dveling og
sin surring er rett og slettveldig morsomt å lese.
Syntaks kan være morsomt.
Skal du lese høyt nå?
Speaker 1 (09:57):
Jeg får veldig lyst til å lese høyt av professor
Andersens n.
Professor Andersen kjente enfredsamlighet i seg selv i kveld
.
Han kjente en fred i sinnet somikke var av religiøs, men av
sosial art.
Han likte å hengi seg til dissesamfunnsmessige julritualene
som i bunn og grunn ikke betyddenoe for ham.
Han hadde jo ikke trengt ågjøre det, han feiret jo jul
alene og han var ikke knyttettil disse skikkene med djupe og
indelige følelser.
Han kunne godt ha greid seguten juletrø, for eksempel.
Ingen som eventuelt kom til åbesøke ham i løpet av jula ville
(10:19):
reagert på at han ikke haddejuletrø.
Tvert imot, de han kunne regnemed at ville besøke ham, ville
heller juletreet, faktisk størreenn ham selv.
Og han kunne godt allerede nåbegynne å beklage seg over de
morsomhetene som ville falleover hans takkars hod i denne
anledning.
Og han tenkte at han begynte åle.
Og så skal jeg finne.
(10:43):
Jeg har også lyst til å finnehva han sitter og tenker på,
jesus, fordi det er.
Speaker 2 (10:50):
Det blir en lang pause i podcasten her.
Speaker 1 (10:52):
Beklager, du må si noen ord om Jesus.
Speaker 2 (10:56):
Ja, nei, jeg tror ikke jeg har lyst til å si noe
om Jesus.
Helt ennå.
Vi kan snakke om Jesus, men damå du slutte å lete deg ut rundt
i boken etter en ting som dukanskje eller kanskje ikke vet
hvor er.
Du surrer rundt i teksten somprofessor Andersen surrer rundt
i sin stue.
Det er uniktelig ganske morsomtmed basus hjerne.
(11:31):
Men her er vi jo ved en grunntil at du liker Solstad også
godt, denne insisteringen på atja, vi befinner oss i en kristen
kulturkrets, selv om vi ikkealltid anerkjenner det.
Vil du si noe mer om det?
Speaker 1 (11:42):
Ja, fordi jeg pleier å si at alle Solstads romaner er
forkledde litteratur-essays Ogog det professor Andersen
snakker med vennene sine om.
Når han ikke greier å fortellevennene sine at han er veldig
opprørt fordi han har sett etmord og ikke klart å ringe
politi om det, som er det somprimært rir ham gjennom boken,
inntil han så begynner å bliredd for at han ikke skal få se
(12:04):
morderen igjen eller prate medmorderen og alle de tingene han
har lyst til.
Å han jo veldig lange tiraderom hvilke historier som treffer
ham som litteraturprofessor oghvordan Ibsen føles.
Ibsen er bare 100 år gammel,men gjengangere føles fremdeles
fullt av patina og stivenhet.
Han blir ikke lenger rystet avlitteraturen.
(12:24):
Ting føles gammelt og stivenhet, samtidig som han da i hele
åpningen er utrolig grepet avJesu fødsel, som jeg jo.
Hvis det er en historie som påen måte er stivnet og likevel
gjennom hele kulturen, så det erjo denne.
Sånn på en måte, hvilkehistorier husker man, hvilke
historier føler man noe ved?
Og professor Andersen følerdefinitivt mange følelser rundt
(12:48):
juleevangeliet.
Så jeg synes det er en veldigfin noe om denne dobbeltheten og
relasjonen til julen ogkristendommen, som han ikke vil.
Han er veldig opptatt av hvormoderne og radikale han er, og
det er en stor del avidentiteten hans å være en
modern radikal.
Ezra Pound-leser, tror jeg vel,egentlig er liksom
(13:09):
professoratet hans.
Det er også mange scener hvorhan leser Høytstein mer enn å
gjøre Johannes for sine vennerpå en måte som plager dem litt
kanskje.
Speaker 2 (13:17):
På en måte som har plaget meg også.
Speaker 1 (13:19):
Men dette da med altså hvordan skal jeg si for
noe den klønete samfunnsstøttensforhold til at han er en av
kulturbæreren i Norge og enviktig mann og definitivt sauset
(13:41):
inn.
Det er umulig å være nordmannog ikke ha et kjempetett forhold
til protestantismen, på en måte, hvor vi også synes det er
pinlig og ikke vet, hva vi skalgjøre med det, og likevel ikke
klarer å gi slipp på høytiden.
Speaker 2 (13:55):
Det er jo også det stedet han kommer til på slutten
, og som jo er litt forenklet,så er det jo sånn, at han melder
ikke fra til politiet om detdrapet han har observert, fordi
(14:19):
det er ikke noen gud som kanstraffe ham, hvis han ikke gjør
det.
Speaker 1 (14:21):
Nei.
Speaker 2 (14:23):
Det er da en litt forenklet måte å se ting på, er
det ikke?
Speaker 1 (14:27):
Samtidig som han også da er en vidunderlig hyggelig,
for han sitter jo der i sinjulestue og tenker på Gud, mens
han ser på drapet.
Speaker 2 (14:34):
Det er jo ikke romanens jobb å komme med
løsning på noe som helst.
Jeg kjøper jo ikke helt denpåstanden om, at i en gudløs
verden så kan vi alle drepehverandre rundt omkring på
Skillebæk, uten at noen bryr seg.
Men så er det andre ting iromanen som jo er fantastisk
godt tenkt, observert ogformulert.
(14:57):
Jeg er jo veldig svak for denscenen, hvor professor Andersen
sitter med sin kollega iTrondheim og snakker om
familiehistorie, og professorAndersen beklager seg jo da over
, at han ikke kjenner sin egenfamiliehistorie særlig langt
tilbake.
Det er foreldre og det erbesteforeldre, og så er det ikke
så veldig mye til oldeforeldreå snakke om.
(15:17):
Så han formulerer det vel somnoe i retning av, at vår
bevissthetslys strekker seg ikkelenger bak enn to generasjoner.
deretter er det mørkt.
Og hva gjør Dag Solstad et parti år senere?
Jo, han skriver sin egenfamiliehistorie hele veien
tilbake til Telemark på1500-tallet, skriver en
familiekrønike ikke en roman,for det er det definitivt ikke,
(15:42):
men en krønike for å dapresumptivt kaste sitt
bevissthetslys 500 og noen årtilbake.
Speaker 1 (15:49):
Helt fordundelig.
Så det er et prosjekt, men hanhar også i denne boken her som
har.
altså jeg må jo si, at han vetjo, at han gjør det selv, for
han sier jo liksom den implisiteforfatterstemmen sier og her er
det et middagsselskap, hvoralle som senere, hvis det hadde
vært et fotografi, ville sagt ja, slik var det med
middagsselskaper i kulturelitenpå 90-tallet, så typisk se hvor
(16:11):
teite det ser ut men han har joogså da skrevet en vidunderlig
tidstypisk middagsselskap ikultureliten på 90-tallet.
Så teite det ser ut, som erutrolig vittig og holder seg
utrolig godt.
Speaker 2 (16:23):
Ja, så det er jo kunstens eller litteraturens
funksjon der da, å kunne ta dethelt spesifikke bildet av sin
samtid og utøve en bestemt formfor samtidsorientert
kulturkritikk.
Speaker 1 (16:37):
Og vittighet.
Så sånn sett, så er vi på enmåte.
Jeg skal ikke si, at liksom lesJoyce og Solstad for
middagsselskapene, men les Joyceog Solstad for
middagsselskapene, men les Joyceog Solstad for
middagsselskapene.
Speaker 2 (16:51):
Men jeg har lyst til å dvele litt ved det ble jo
innvarslet i forrige podcast omdette med forskjellen på
fortelling og roman, fordiprofessor Andersen sier, at det
ikke er en julefortelling.
Det kan du ikke påstå.
Men det er en roman, hvor julenopptreder.
Speaker 1 (17:06):
Ja, hvor vi et mord i romjulen spørsmålstegn.
Speaker 2 (17:12):
Man kan i prinsippe lese denne boken på en kveld
også, den er ikke veldig lang,men det er ikke en fortelling,
fordi det er andre ting somstrukturerer den.
Hva vil du si er?
altså, jeg skal ikke spørre degom hva som er forskjellen på
Dag Solstad og Ingevild Rysøy,for det er en litt for enkel
(17:34):
oppgave men det romanmessige ogdet fortellemessige.
Hvorfor er dette en roman?
Jeg tenker på den som veldigskriftlig.
Det er en ting.
Speaker 1 (17:49):
Veldig skriftlig, men den er også.
Altså, den er, jeg skal ikke siat den spriker i mange
retninger, men det er liksomfølelsen av at den er sitt eget,
perfekt, uperfekte, strittendeimot objekt.
Altså, det er liksom littfølelsen av å bli strøket mot
hårene.
Speaker 2 (18:08):
Kanskje det er forskjellen på en veldig
strømlinjeformet ilder og enlitt mer kaotisk bleksprut.
Speaker 1 (18:16):
Ja, fordi dette er en bok som jeg har husket hver
eneste gang jeg har lest den ogsom har provosert meg hver gang
jeg har lest den og jeg har leddhver gang jeg har lest den.
Og som har provosert meg hvergang jeg har lest den og jeg har
ledd hver gang jeg har lest den, men den har vært forskjellig
for meg hver gang jeg har lestden.
Nå husker jeg ikke hvem det ersom sier at romanen aldri skal
være perfekt, men på mange måterså kan vi si, at Risehøy har
skrevet en nesten perfektfortelling, mens Dag Solstad har
(18:38):
skrevet etrogen og besyndeligtekst som kommer til å stå seg
for ettertiden bare fordi den erså.
Jeg vet ikke, spiky.
Speaker 2 (18:52):
Ja, definitivt flertidig etrogen.
Man kunne også sagt kan mankalle den flerstemmig?
Det er jo sånn, at det er detypiske kjennetegnene på romanen
.
Det vet jeg ikke, om den er.
Speaker 1 (19:03):
Han siterer både men og Johansen og Ibsen på flere
lange partier, som han ofte gjør, når han er esistisk modus.
Speaker 2 (19:09):
Den er ganske flestemmig vil jeg si, ja, der
er den flestemmigheten i dedirekte innlånene, der Kanskje
også i mer den sånn, altså deinnlånene og de litt sånn.
Hva skal vi si?
kreative omskrivningene avforelegget fra evangeliene.
De blir jo omtenkt nesteninntil det ujenkjennelige av
(19:33):
professor.
Speaker 1 (19:34):
Andersen.
men de er der.
Det er definitivt fritt etterLukas med små kommentarer.
Men det er jo også noe med den.
sånn jeg skal ikke si, hvaville du gjort?
Fordi jeg føler at i en goddramaturgisk fortelling så er
det så åpenbart, hva karakterenvil gjøre til en hvertid, fordi
(19:54):
strukturen på en god fortellingvil nesten skjebnebestemme
karakterens handlinger i mangesammenhenger, og litt sånn med
jentene i Stargate, så er detlitt sånn med jentene i Stargate
, så er det litt sånn begrenset,hva de kunne gjort.
Men jeg er jo til den hver tidusikker på hva professor
Andersen kommer til å gjøre,selv om jeg har lest boka flere
ganger, eller om han kommer tilå gjøre noe som.
Speaker 2 (20:09):
Helst.
Speaker 1 (20:10):
Men ville du ikke sagt fra hvis du så et mord?
Speaker 2 (20:13):
Det kommer litt an på Hvis jeg tenkte at morderen vet
, at han vet.
Speaker 1 (20:28):
Nei, men jeg er jo mer redd for at.
Jeg ville vært personen som løpbort og skulle egenhendig
forsøke å stoppe mordet, og dethadde gått kjempedårlig.
En trist scene også, hvorkoleriske George ender sin
skjebne i droppa.
Speaker 2 (20:46):
Men det er et åpent spørsmål som stilles til enhver
leser.
I romanen møter man seg selv.
Speaker 1 (20:53):
Og også, hvis man tilhører et visst sosialt krets,
ganske mange mennesker mankjenner i juleselskaper og
slektinger og jeg vet ikke hva.
Så les professor Andersens nattog fortell oss, hvilke
tidspunkt du ble så provosert atdu fikk lyst til å jage den
(21:14):
drita mannen som skulle ha syddinn klærne sine på dør.
Speaker 2 (21:18):
Og hvorvidt du ville ringt politiet hvis du var full,
alene en julekveld og kanskjeeller kanskje ikke hadde sett
naboen Myrde Kjerten sin.
Speaker 1 (21:27):
God jul Og takk for at du hørte på.
Velkommen til Jackson og Grue.
Leser en podcast der Jan Grueog.
Speaker 2 (00:06):
Ida Jackson leser bøker.
Speaker 1 (00:09):
Ok, Jan, er du klar for den første romanen av
julefortellingene vi har lestdenne runden?
Speaker 2 (00:15):
Absolutt.
And now for somethingcompletely different, som de
pleide å si på det TV-showet.
Speaker 1 (00:21):
Så hadde du lest Professor Andersens Natt av Dag
Solstad før showet.
Så hadde du lest professorAndersens natt av Dag Solstad
før.
Speaker 2 (00:25):
Ja, det hadde jeg, Og så er det jo sånn med Dag
Solstads romaner, i hvert fallfor min del, at de har en
tendens til å blande seg littsammen, gitt at det er.
jeg vet at hovedpersonene hansi prinsippet er forskjellige
karakterer, men det føles i ogmed meg ikke sånn.
Speaker 1 (00:44):
Nei, så denne her var blandet med Bjørn Hansen og 11.
romanen bok 18.
Speaker 2 (00:52):
Uansett hvilken maske de karakterene har på seg, så
stikker det noe sånn krølletegrått hår ut på siden av den.
Speaker 1 (00:58):
Elias Rukla vifter med paraplyen, går en tur på
Skillebæk.
Speaker 2 (01:02):
D Slash.
Jeg går en tur på Skillebæk.
Dette er ikke til å komme fra ien del forfatterskap.
Det finnes jo forfattere somkan skrive med veldig, veldig
forskjellige stemmer i ulikebøker, men Dag Solstad er ikke
en av dem, og godt er det, forda ville han ikke vært Dag
Solstad.
Speaker 1 (01:19):
Jeg har lest denne boken tre-fire ganger på
forskjellige tidspunkter i livet.
Jeg fikk den til jul, da jegvar 17.
Speaker 2 (01:26):
Det er en veldig rar julegave å gi til en 17-åring.
Speaker 1 (01:28):
Ja, men det var fra Carl Christian Beking, så vi må
si hei, carl Christian, som ikkeer Gabriel i The Dead, carl
Christian ga den til meg fordihan hadde følt seg veldig.
Jeg vet ikke hva han haddetenkt da han ga den til meg, men
han ga den til meg i julegavealtså, jeg kunne ha gjort det
samme som 17-åring vi var littkjærester på en måte, men dette
(01:51):
er en veldig uromantisk gave ågi noen det er en litt undelig
gave å gi noen.
Speaker 2 (01:56):
Det er.
Han kunne også ha gitt deg enmeldkomstpipe eller en sydvest,
tror jeg.
Speaker 1 (02:04):
Ja, men i hvert fall, jeg var på dette tidspunktet et
ekstremt inderlig, overbevistkristen, og jeg husker fortsatt
den åpningen på professorAndersen som hadde så utrolig
godt, for jeg var så provosertover professor Andersen som sier
og nå har jeg denne religiøseopplevelsen, som jeg
selvfølgelig ikke tenker noedjupere ved.
Speaker 2 (02:24):
Jeg føler at min jobb i denne podcasten er å stoppe
deg og få deg til å forklare hvaboken handler om for lyttere
som kanskje ikke har lest denhelt ferdig eller ikke har
rukket å begynne på den ennå,men gjerne vil høre på podcasten
allikevel.
Skal vi ikke ta hva er viktigstav hensyn til de lytterne.
Speaker 1 (02:41):
Jo, det er sant.
Beklager.
Speaker 2 (02:44):
Men altså professor Andersen, da antar jeg, at det
er en professor Andersen i denog at den finner sted om natten.
Speaker 1 (02:55):
Altså, dette her er ifølge meg en av de bestverste
julefortellingene og størsteanti-norske romaner i norsk
samtidslitteratur.
Professor Andersen sitter alenei sin fjongeleilighet på
Skillebæk og har julaften alene.
Han er barnløs, men han harpyntet seg dressen sin, han
pyntet et juletre som er størreenn seg, pyntet seg i sin dress.
Speaker 2 (03:16):
Du husker at dette er Solstad.
vi må ha enkelt bestemmelse.
Han er kledd i sin dress og hangår rundt i sin stue.
Speaker 1 (03:22):
Han er kledd i sin dress, han går rundt i sin stue,
han drikker sin dram og sinakkevitt og spiser sin svinestek
Og mobler for seg selv om.
Speaker 2 (03:34):
Undelige er alene i sin stue.
Men jammen meg, så har han ikkerigget til for fullt.
Tradisjonell norsk julefeiring.
Speaker 1 (03:42):
Ja for noe annet hadde rett og slett vært for
avstumpet, mener han.
Speaker 2 (03:45):
Det er jo en litt sånn underlig scene som blir
tegnet opp der, når jeg ser denfor meg vi har jo hatt ganske
mye tintinnblader i det siste Også er det noen scener hvor for
eksempel kaptein Haddock kan blilitt påseilet, og så er det
tegnet noen små krusodullerrundt hodet hans for å vise det.
(04:08):
Og professor Andersen hardefinitivt de krusodullene rundt
hodet sitt, når han går rundt isin stue.
Speaker 1 (04:20):
Ja, mens han da tenker på Jesus, på en veldig
sentimental.
Jeg tror det er den mestintenst forkynnende
gjenfortellingen avjuleevangeliet i noe norsk
litteratur, skrevet etter atJørgen Moe sluttet å skrive
forkynnende tekster tilbarnebladet.
Speaker 2 (04:31):
Selv om professor Andersen jo er artist, ja, men
en del av det norske kulturkretsog i Norge, som kjent, der
spiser vi ribbe, drikker dram ogtror på Jesus, selv om vi ikke
er religiøse.
Speaker 1 (04:45):
Ja, litteraturprofessor, som da
professor Andersen er.
Og så er det sånn, at det somda skjer i boken er, at
professor Andersen er vittnettil et mord over gata i
leiligheten sin på Skillebæk,hvor han ser en mann ta kveldtak
på en dame til.
hun faller sammen og dør Mestsannsynlig.
Speaker 2 (05:02):
Mest sannsynlig.
Ja, jeg stoler ikke helt påprofessor Andersen, når han sier
, at det er det han har sett.
men la oss la tvilen komme denupolitelige forteller til gode
og si at ja, han har observert.
Speaker 1 (05:14):
Og fordi dette er en roman av Dag Solstad og ikke en
krim.
Så gjør professor Andersen meddette ingenting annet enn å ha
eksistensiell angst.
Speaker 2 (05:23):
Det er det jeg blir gjort.
Speaker 1 (05:27):
Ville du hatt eksistensiell angst.
Speaker 2 (05:28):
Det vet jeg jo ikke.
Kanskje jeg ville tenkt at detvar synd for henne.
Men dette her er jo litt sånn,den klassiske eksistensielle
utforskningen av mennesker somsånn og noen mennesker spesielt.
Hva ville du gjort om du blehevet opp i et eller inn i et
(05:50):
moralsk dilemma av dette slaget?
Speaker 1 (05:52):
Ja, og i tilfelle professor Andersen, så går han
vel på fylla, oppfører seg rartoverfor sine venner.
Speaker 2 (06:00):
Får seg ikke helt til å fortelle hva som har skjedd.
Og det er egentlig boken.
Han har jo en ganske lang pratmed morderen da.
Ja, det har han opp til flerefaktisk han følger etter
morderen ganske.
Han blir veldig opptatt avmorderen ja, og så drar han til
Trondheim, og så kommer hantilbake.
Det er masse handling i denboken.
Speaker 1 (06:16):
Han står på ski og spiser sodd, går på Britannia og
lager avtaler og avlyseravtaler og går i
middagsselskaper Ja, Men Dethøres jo ikke ut som en veldig
bra bok.
Speaker 2 (06:27):
gjør det det?
Men det er den.
Speaker 1 (06:29):
Nei, kjempebra.
Men det er altså sånn at,Hvorfor er den bra?
Ja, fordi, og dette er det visier på den norske antiromanen.
Så, med tanke på at vi er ennasjon som liker å lese krim til
de kristne høytidene, så er jodette den dårligste krimboken i
krim til jul også Vi leser jokrim år rundt.
Speaker 2 (06:57):
Men påsken er jo en litt drapsorientert høytid.
Det er ikke julen.
Speaker 1 (07:05):
Vi snakket akkurat.
Vi leser kanskje mer tårepersettil jul, men dette er jo
hverken tåreperset ellerforløsning.
Speaker 2 (07:13):
Det er ingen løsning på professor Andersens
eksistensielle problem.
Det er du ikke på vårt heller.
Speaker 1 (07:17):
Nei, men når du leste boken grunnen til at jeg
startet med å fortelle at jegleste den her som 17-åring var
veldig provosert.
Og så leste jeg den som ny morog var enda mer provosert.
Speaker 2 (07:33):
Ja, og det hører jo mer til histor.
Når professor Andersen drar tilTrondheim, så er det en nybakt
mor som blir ganske hardt prøvet.
Når professor Andersen tarkontakt med en kollega når han
drar til Trondheim, og denkollegaen synes det er
kjempekult at han kommer påbesøk og synes det er veldig gøy
å drikke med ham og synes ogsådet er veldig gøy å ta med hjem.
Speaker 1 (07:47):
Og få lagt inn anorakken sin av dama som
akkurat har ammet ferdig ibabyen som hun har fått til å
sove, og så må hun legge innanorakken hans.
Speaker 2 (07:54):
Det var godt å være litteraturprofessor før i tiden.
Speaker 1 (07:56):
Ja, de er så drita hele tiden.
Dette er jo egentlig en bok somheter Professor Andersen er
dritings.
Bortsett fra Bjørnebo, så harjeg ikke l gjennom.
Der er det jo liksom AlleBjørnebos karakterer går rundt
og drikker, og så skal dereparere, og så drikker de litt
til.
Speaker 2 (08:15):
Ja, da er det litt som å se gamle filmer På, hvor
de røyker inndørs hele tiden.
Speaker 1 (08:20):
Ja, for ikke å snakke om hvordan de tempererer Vinene
sine vennene, hans.
Speaker 2 (08:23):
Ja, setter den liksom inn til ovnen eller noe.
Et barbarisk land, norge på90-tallet.
Men du var provosert, da duleste den som nybakt mamma.
Speaker 1 (08:38):
Jeg var provosert når jeg leste den som tenåring.
Jeg var provosert når jeg lesteden som nybakt mor.
Når jeg leste den nå, så tenktejeg, at det her er, fader i meg
, en av de vittigste bøkene jeghar lest.
Speaker 2 (08:47):
Den er veldig vittig.
Humoren kommer jo veldigtydelig frem igjen i denne sånn
første scenen.
Hvor, hva skal jeg si?
det norske meningspotensialet idet norske juleritualet blir jo
i høy grad uttømt ved atprofessor Andersen vimer rundt
og gjør dette her alene i stua.
(09:08):
Tre ribbe, øl, dram, ja ja, godjul.
Det er jo den sånn.
Hvis vi går tillitteraturvitenskapen, så er det
jo litteraturensfremmedgjørende potensial ved å
vise frem de tingene vi tar forgitt i et nytt og unntillig lys.
(09:29):
Og er det sånn vi holder på tiljul?
Det er en rar ting.
Og så er jo språket.
Det solstatske språket med sinegjentagelser og sin dveling og
sin surring er rett og slettveldig morsomt å lese.
Syntaks kan være morsomt.
Skal du lese høyt nå?
Speaker 1 (09:57):
Jeg får veldig lyst til å lese høyt av professor
Andersens n.
Professor Andersen kjente enfredsamlighet i seg selv i kveld
.
Han kjente en fred i sinnet somikke var av religiøs, men av
sosial art.
Han likte å hengi seg til dissesamfunnsmessige julritualene
som i bunn og grunn ikke betyddenoe for ham.
Han hadde jo ikke trengt ågjøre det, han feiret jo jul
alene og han var ikke knyttettil disse skikkene med djupe og
indelige følelser.
Han kunne godt ha greid seguten juletrø, for eksempel.
Ingen som eventuelt kom til åbesøke ham i løpet av jula ville
(10:19):
reagert på at han ikke haddejuletrø.
Tvert imot, de han kunne regnemed at ville besøke ham, ville
heller juletreet, faktisk størreenn ham selv.
Og han kunne godt allerede nåbegynne å beklage seg over de
morsomhetene som ville falleover hans takkars hod i denne
anledning.
Og han tenkte at han begynte åle.
Og så skal jeg finne.
(10:43):
Jeg har også lyst til å finnehva han sitter og tenker på,
jesus, fordi det er.
Speaker 2 (10:50):
Det blir en lang pause i podcasten her.
Speaker 1 (10:52):
Beklager, du må si noen ord om Jesus.
Speaker 2 (10:56):
Ja, nei, jeg tror ikke jeg har lyst til å si noe
om Jesus.
Helt ennå.
Vi kan snakke om Jesus, men damå du slutte å lete deg ut rundt
i boken etter en ting som dukanskje eller kanskje ikke vet
hvor er.
Du surrer rundt i teksten somprofessor Andersen surrer rundt
i sin stue.
Det er uniktelig ganske morsomtmed basus hjerne.
(11:31):
Men her er vi jo ved en grunntil at du liker Solstad også
godt, denne insisteringen på atja, vi befinner oss i en kristen
kulturkrets, selv om vi ikkealltid anerkjenner det.
Vil du si noe mer om det?
Speaker 1 (11:42):
Ja, fordi jeg pleier å si at alle Solstads romaner er
forkledde litteratur-essays Ogog det professor Andersen
snakker med vennene sine om.
Når han ikke greier å fortellevennene sine at han er veldig
opprørt fordi han har sett etmord og ikke klart å ringe
politi om det, som er det somprimært rir ham gjennom boken,
inntil han så begynner å bliredd for at han ikke skal få se
(12:04):
morderen igjen eller prate medmorderen og alle de tingene han
har lyst til.
Å han jo veldig lange tiraderom hvilke historier som treffer
ham som litteraturprofessor oghvordan Ibsen føles.
Ibsen er bare 100 år gammel,men gjengangere føles fremdeles
fullt av patina og stivenhet.
Han blir ikke lenger rystet avlitteraturen.
(12:24):
Ting føles gammelt og stivenhet, samtidig som han da i hele
åpningen er utrolig grepet avJesu fødsel, som jeg jo.
Hvis det er en historie som påen måte er stivnet og likevel
gjennom hele kulturen, så det erjo denne.
Sånn på en måte, hvilkehistorier husker man, hvilke
historier føler man noe ved?
Og professor Andersen følerdefinitivt mange følelser rundt
(12:48):
juleevangeliet.
Så jeg synes det er en veldigfin noe om denne dobbeltheten og
relasjonen til julen ogkristendommen, som han ikke vil.
Han er veldig opptatt av hvormoderne og radikale han er, og
det er en stor del avidentiteten hans å være en
modern radikal.
Ezra Pound-leser, tror jeg vel,egentlig er liksom
(13:09):
professoratet hans.
Det er også mange scener hvorhan leser Høytstein mer enn å
gjøre Johannes for sine vennerpå en måte som plager dem litt
kanskje.
Speaker 2 (13:17):
På en måte som har plaget meg også.
Speaker 1 (13:19):
Men dette da med altså hvordan skal jeg si for
noe den klønete samfunnsstøttensforhold til at han er en av
kulturbæreren i Norge og enviktig mann og definitivt sauset
(13:41):
inn.
Det er umulig å være nordmannog ikke ha et kjempetett forhold
til protestantismen, på en måte, hvor vi også synes det er
pinlig og ikke vet, hva vi skalgjøre med det, og likevel ikke
klarer å gi slipp på høytiden.
Speaker 2 (13:55):
Det er jo også det stedet han kommer til på slutten
, og som jo er litt forenklet,så er det jo sånn, at han melder
ikke fra til politiet om detdrapet han har observert, fordi
(14:19):
det er ikke noen gud som kanstraffe ham, hvis han ikke gjør
det.
Speaker 1 (14:21):
Nei.
Speaker 2 (14:23):
Det er da en litt forenklet måte å se ting på, er
det ikke?
Speaker 1 (14:27):
Samtidig som han også da er en vidunderlig hyggelig,
for han sitter jo der i sinjulestue og tenker på Gud, mens
han ser på drapet.
Speaker 2 (14:34):
Det er jo ikke romanens jobb å komme med
løsning på noe som helst.
Jeg kjøper jo ikke helt denpåstanden om, at i en gudløs
verden så kan vi alle drepehverandre rundt omkring på
Skillebæk, uten at noen bryr seg.
Men så er det andre ting iromanen som jo er fantastisk
godt tenkt, observert ogformulert.
(14:57):
Jeg er jo veldig svak for denscenen, hvor professor Andersen
sitter med sin kollega iTrondheim og snakker om
familiehistorie, og professorAndersen beklager seg jo da over
, at han ikke kjenner sin egenfamiliehistorie særlig langt
tilbake.
Det er foreldre og det erbesteforeldre, og så er det ikke
så veldig mye til oldeforeldreå snakke om.
(15:17):
Så han formulerer det vel somnoe i retning av, at vår
bevissthetslys strekker seg ikkelenger bak enn to generasjoner.
deretter er det mørkt.
Og hva gjør Dag Solstad et parti år senere?
Jo, han skriver sin egenfamiliehistorie hele veien
tilbake til Telemark på1500-tallet, skriver en
familiekrønike ikke en roman,for det er det definitivt ikke,
(15:42):
men en krønike for å dapresumptivt kaste sitt
bevissthetslys 500 og noen årtilbake.
Speaker 1 (15:49):
Helt fordundelig.
Så det er et prosjekt, men hanhar også i denne boken her som
har.
altså jeg må jo si, at han vetjo, at han gjør det selv, for
han sier jo liksom den implisiteforfatterstemmen sier og her er
det et middagsselskap, hvoralle som senere, hvis det hadde
vært et fotografi, ville sagt ja, slik var det med
middagsselskaper i kulturelitenpå 90-tallet, så typisk se hvor
(16:11):
teite det ser ut men han har joogså da skrevet en vidunderlig
tidstypisk middagsselskap ikultureliten på 90-tallet.
Så teite det ser ut, som erutrolig vittig og holder seg
utrolig godt.
Speaker 2 (16:23):
Ja, så det er jo kunstens eller litteraturens
funksjon der da, å kunne ta dethelt spesifikke bildet av sin
samtid og utøve en bestemt formfor samtidsorientert
kulturkritikk.
Speaker 1 (16:37):
Og vittighet.
Så sånn sett, så er vi på enmåte.
Jeg skal ikke si, at liksom lesJoyce og Solstad for
middagsselskapene, men les Joyceog Solstad for
middagsselskapene, men les Joyceog Solstad for
middagsselskapene.
Speaker 2 (16:51):
Men jeg har lyst til å dvele litt ved det ble jo
innvarslet i forrige podcast omdette med forskjellen på
fortelling og roman, fordiprofessor Andersen sier, at det
ikke er en julefortelling.
Det kan du ikke påstå.
Men det er en roman, hvor julenopptreder.
Speaker 1 (17:06):
Ja, hvor vi et mord i romjulen spørsmålstegn.
Speaker 2 (17:12):
Man kan i prinsippe lese denne boken på en kveld
også, den er ikke veldig lang,men det er ikke en fortelling,
fordi det er andre ting somstrukturerer den.
Hva vil du si er?
altså, jeg skal ikke spørre degom hva som er forskjellen på
Dag Solstad og Ingevild Rysøy,for det er en litt for enkel
(17:34):
oppgave men det romanmessige ogdet fortellemessige.
Hvorfor er dette en roman?
Jeg tenker på den som veldigskriftlig.
Det er en ting.
Speaker 1 (17:49):
Veldig skriftlig, men den er også.
Altså, den er, jeg skal ikke siat den spriker i mange
retninger, men det er liksomfølelsen av at den er sitt eget,
perfekt, uperfekte, strittendeimot objekt.
Altså, det er liksom littfølelsen av å bli strøket mot
hårene.
Speaker 2 (18:08):
Kanskje det er forskjellen på en veldig
strømlinjeformet ilder og enlitt mer kaotisk bleksprut.
Speaker 1 (18:16):
Ja, fordi dette er en bok som jeg har husket hver
eneste gang jeg har lest den ogsom har provosert meg hver gang
jeg har lest den og jeg har leddhver gang jeg har lest den.
Og som har provosert meg hvergang jeg har lest den og jeg har
ledd hver gang jeg har lest den, men den har vært forskjellig
for meg hver gang jeg har lestden.
Nå husker jeg ikke hvem det ersom sier at romanen aldri skal
være perfekt, men på mange måterså kan vi si, at Risehøy har
skrevet en nesten perfektfortelling, mens Dag Solstad har
(18:38):
skrevet etrogen og besyndeligtekst som kommer til å stå seg
for ettertiden bare fordi den erså.
Jeg vet ikke, spiky.
Speaker 2 (18:52):
Ja, definitivt flertidig etrogen.
Man kunne også sagt kan mankalle den flerstemmig?
Det er jo sånn, at det er detypiske kjennetegnene på romanen
.
Det vet jeg ikke, om den er.
Speaker 1 (19:03):
Han siterer både men og Johansen og Ibsen på flere
lange partier, som han ofte gjør, når han er esistisk modus.
Speaker 2 (19:09):
Den er ganske flestemmig vil jeg si, ja, der
er den flestemmigheten i dedirekte innlånene, der Kanskje
også i mer den sånn, altså deinnlånene og de litt sånn.
Hva skal vi si?
kreative omskrivningene avforelegget fra evangeliene.
De blir jo omtenkt nesteninntil det ujenkjennelige av
(19:33):
professor.
Speaker 1 (19:34):
Andersen.
men de er der.
Det er definitivt fritt etterLukas med små kommentarer.
Men det er jo også noe med den.
sånn jeg skal ikke si, hvaville du gjort?
Fordi jeg føler at i en goddramaturgisk fortelling så er
det så åpenbart, hva karakterenvil gjøre til en hvertid, fordi
(19:54):
strukturen på en god fortellingvil nesten skjebnebestemme
karakterens handlinger i mangesammenhenger, og litt sånn med
jentene i Stargate, så er detlitt sånn med jentene i Stargate
, så er det litt sånn begrenset,hva de kunne gjort.
Men jeg er jo til den hver tidusikker på hva professor
Andersen kommer til å gjøre,selv om jeg har lest boka flere
ganger, eller om han kommer tilå gjøre noe som.
Speaker 2 (20:09):
Helst.
Speaker 1 (20:10):
Men ville du ikke sagt fra hvis du så et mord?
Speaker 2 (20:13):
Det kommer litt an på Hvis jeg tenkte at morderen vet
, at han vet.
Speaker 1 (20:28):
Nei, men jeg er jo mer redd for at.
Jeg ville vært personen som løpbort og skulle egenhendig
forsøke å stoppe mordet, og dethadde gått kjempedårlig.
En trist scene også, hvorkoleriske George ender sin
skjebne i droppa.
Speaker 2 (20:46):
Men det er et åpent spørsmål som stilles til enhver
leser.
I romanen møter man seg selv.
Speaker 1 (20:53):
Og også, hvis man tilhører et visst sosialt krets,
ganske mange mennesker mankjenner i juleselskaper og
slektinger og jeg vet ikke hva.
Så les professor Andersens nattog fortell oss, hvilke
tidspunkt du ble så provosert atdu fikk lyst til å jage den
(21:14):
drita mannen som skulle ha syddinn klærne sine på dør.
Speaker 2 (21:18):
Og hvorvidt du ville ringt politiet hvis du var full,
alene en julekveld og kanskjeeller kanskje ikke hadde sett
naboen Myrde Kjerten sin.
Speaker 1 (21:27):
God jul Og takk for at du hørte på.
Popular Podcasts
Stuff You Should Know
If you've ever wanted to know about champagne, satanism, the Stonewall Uprising, chaos theory, LSD, El Nino, true crime and Rosa Parks, then look no further. Josh and Chuck have you covered.
Dateline NBC
Current and classic episodes, featuring compelling true-crime mysteries, powerful documentaries and in-depth investigations. Follow now to get the latest episodes of Dateline NBC completely free, or subscribe to Dateline Premium for ad-free listening and exclusive bonus content: DatelinePremium.com
The Breakfast Club
The World's Most Dangerous Morning Show, The Breakfast Club, With DJ Envy, Jess Hilarious, And Charlamagne Tha God!