Doom-scrolle-spesial: Hva må gjøres? Hva kan du gjøre?

Del 2 der vi snakker om hva som må gjøres politisk og hva hver enkelt kan gjøre nå som verden har tatt fyr. 

Hint: Det handler ikke om å bytte til Bluesky. 

Episode Transcript

Speaker 1 (00:00):
Velkommen til Gruet og Jackson.
Leser Doomscroll og spesial del2, hvor vi snakker om det å bo
i USA under et fasistisk kup.
Dagens episode har jeg kalt Hvamå gjøres.

Speaker 2 (00:15):
Ja, er du sikker på at du vil trekke Lene inn i
dette?

Speaker 1 (00:19):
Jeg trekker alltid Lene inn med meg.

Speaker 2 (00:21):
Ja, det er jo Lene du står overfor.
Det er litt det som erproblemet.
Det å storme inn og ta overserverene, sånn som Ilan Møsk
har gjort, det er jo perfekt fordenne generasjonen.
Under 2.
Verdenskrig var det jo sånn, atdu gikk og tok radiohuset først
, mens Lenin og Co stormetvinterpalasset for å slå ut den

(00:46):
provisoriske regjeringen tilKerenski, og i alle tre
eksemplene.
Så er det jo bare, at du gårtil det du har identifisert som
maktsentrum, og du gjør det medet lite og politlig kaderparti,
og så kan du ta det derfra.

Speaker 1 (01:02):
Ja, forskjellen på den gangen og da er at, ja,
dette blir jo igjen på en måte,hva må gjøres?
Storparten av utdannedemennesker i Norge og USA i dag
vil ikke klare å identifiserehvor den makten satt, fordi de
kan få lite om teknologien.
Så grunnen til at jeg blir ensur leninist er liksom at jeg
vil si, hvis du hører på detteher og tenker oi, hvordan kan

(01:22):
jeg unngå at noe sånt kunneskjedd i Norge og Europa, vel,
hvis du har en jobb som har endatamaskin, så er altså noe av
den tingen du må spørre sjefendin om, eller spørre deg selv om
, eller spørre hvem noen statligetat er du jobbet for, eller
alt mulig er er hvor er dissedataene lagret egentlig?

(01:42):
Hvor står den serveren?
For det?
tror jeg nemlig at storparten avnorsk hverken kulturliv eller
offentlig sektor eller noe somhelst vet egentlig hvor skyen
eller skylagringen deresbefinner seg, og det betyr, at
det er veldig lett for noen å taover noe som de vet hvor er,
fordi de er teknikere, men somdu ikke vet hvor er, fordi du er

(02:03):
tett i pappen og utdannet.
Det er mitt holdning til alle.
altså, jeg er beklager, men jeger liksom en del av jeg skal
ikke si en del av problemet.
men noe av det jeg kjenner påmed det her er å ha sittet i ti
år og sagt folk må lære seg merom internett, og de bare hvorfor
det?

Speaker 2 (02:16):
Jeg kan, neida det er en utvikling som har skjedd
raskt, men definitivt gradvis oggjennom mange år.
Det er ikke noe som har kommetover natten.
Dette her, for det hadde ikkevært mulig.
Men det du sier er jo heltåpenbare ting og ting som har

(02:39):
blitt sagt av enkelpersoner, mensom da jo ikke har blitt lyttet
til i veldig mange av desammenhengene, hvor det burde ha
telt.

Speaker 1 (02:46):
Jeg spurte alle norske forlag hvor de tror
dataen deres bor, og det var detingen som kunne svare på.
Og det er liksom snakk om holdpå å si hvor er kulturarven i
dette øyeblikk?
Så finnes det noen som vet det?
Nasjonalbiblioteket harkjempekopier i morana.
Du er uansatt og fordi Usit,til syvende og sist, er de som

(03:09):
har tenkt mest på dette.

Speaker 2 (03:12):
Jeg har vært irritert på Usit noen ganger for
sikkerhetsfokuset deres.
Ikke så dumt å ha detsikkerhetsfokuset.

Speaker 1 (03:19):
Jeg tror, at selv om vår tekst er et skrekkelig
publiseringssystem, så er vi johelt selvforsynt og kanskje i
den beste situasjonen av nestnoen.
Så det er, men jeg skal ikkesitere i leder.
men Jan, hvis noen hadde sagtbeklager, torbjørn, jagland
hadde tvunget deg inn istatsapparatet, du hadde nødt

(03:41):
til å ta noen avgjørelser pålandets vegne.

Speaker 2 (03:43):
Født i feil tid altså .
Ja, Den telefonen kommer ikkenå.

Speaker 1 (03:50):
Anne Holt og Bendy Grugås Nei, men hva vil du gjort
?

Speaker 2 (03:55):
Det er jo et veldig åpenbart svar her.
Det handler jo rett og slett omå bygge infrastruktur som vi
faktisk har kontroll over.
Det handler jo rett og slett omå bygge infrastruktur som vi
faktisk har kontroll over.
Det blir jo også en sånn, enmarxistisk analyse, men at med
mindre du kontrollerer økonomiskbasis, så har du veldig lite.
Ja, norge er et lite land, enåpne økonomi, veldig avhengig av

(04:17):
import, som mange har påpekt iden siste tiden med frykten for
nye tålmurer og alt dette her.
Men vi er jo også rike nok tilå kunne bygge, og i hvert fall
burde vi være smarte nok til åkunne ta styring over ganske
kritiske infrastrukturfunksjonerselv.
Det er jo den helt selvsaktekonklusjonen.

(04:39):
Jeg har lest en ganskeinteressant kommentar i The
Guardian her om dagen av GeorgeMonbiot, som er en fornuftig
journalist, som sa det er heltåpenbare hvis England og USA
havner i krigendag som føleslitt mindre urealistisk nå enn
det gjorde for en uke siden bareJa, ok, hva gjør vi da med?

(05:04):
for det første med deamerikanske militærbasene, det
er en ting, men hva gjør vi ogsåmed alle våpensystemene som er
levert av USA, for eksempelJoint Strike Fighter flyene, som
jo forresten er de samme somNorge kjøpte en god del av.
Altså, du er jo greit, du eierflyet, men hvor kommer

(05:27):
softwareoppdateringene fra?
Det blir jo det nestespørsmålet.

Speaker 1 (05:29):
Yes, eller hva hvis bare Elon blir lei av å ha Tesla
?
bare skruer av softwaren i alleTesla-maskiner all the way?
Da har vi nesten ikke enelbilpark engang.
Nei, men dette er spørsmålet omhvem kontrollerer dataen og
hvem har tilgang på dataen oghvem kontrollerer våpenene Norge

(05:53):
hadde, altså vi kunne værtSilicon Valley.
Dette er en kjepphest du harmåttet lide med at.
Jeg repeterer til KjeddSommerle, men realiteten er at
CSS Cache Guiding Style Shit ernorsk, men realiteten er at CSS
Cache Guiding Style Sheet ernorsk.
Opera Software var den sentraleleverandøren av mobil
nettleservirksomhet frem til2008,.

(06:14):
Frem til iPhone kom på markedet, vi fokuserte på olje, olje,
olje og ikke påteknologiutvikling.
Men vi har fortsatt.

Speaker 2 (06:22):
Næringsparken på Fornebu da.

Speaker 1 (06:26):
Jeg forlyste deg med en veldig lang prompelyd, men
realiteten er, at vi harfremdeles noen av de aller beste
programmererne i verden i Norge.
Men det vi trenger, som jegtenker mye på, er at vi trenger
også altså i Norge.
Så er det veldig lett å tenkeat vi bare burde bygge et
statlig system for alt.
Og det var jo en av tingene,som det å jobbe med stor norsk
leksikon preget meg veldig, forda var jeg rundt på masse møter

(06:47):
hvor egentlig Francis Eierstedtkranglet med Nasjonalbiblioteket
, og Nasjonalbiblioteket varlitt sånn, men hadde ikke vært
fantastisk hvis det var etstatlig leksikon som var
integrert i bibliotekssystem.
Og så sa Francis så planen diner at staten alltid skal være
politisk progressiv og tillingerav ytringsfrihet og at det
aldri kan komme et kup.
Og så sa Nasjonalbiblioteketdet er kjemperart, skjønner ikke

(07:10):
, hva du mener.
Og nå sitter vi jo her i ensituasjon hvor noen har egentlig
hatt det i kupet.

Speaker 2 (07:15):
Francis Eierstedt var bekymret for Ja, og som har
bygget, har full kontroll overden AI-en og har ganske sikkert
begynt å implementere den isamtlige av de digitale
systemene som den har tilgangtil.
Det kan jo, for eksempel, væreen veldig grei AI å ha i
HR-sammenheng, hvis du skal fåoversikt over hvem av dine to

(07:38):
millioner ansatte du skalforfremme, holde tilbake eller
bare sparke Den AI for fremme,hold tilbake eller bare sparke
Den ene.
Kan du lese e-postene deresveldig fort for?

Speaker 1 (07:46):
eksempel Yes, og den jukser ikke engang.
Den kan kompilere data og se påsykemelding fra hverdager og
hvem som har hvilke tilstanderog hva de har vært sykemeldt for
og hvem som har lagt innvarslingssaker og hvem.
Nei, men til den sånnfransiskingen, så var han

(08:08):
ekstremt opptatt av at vi ernødt til å ha.
Altså, universiteten er nødttil å være uavhengig, vi er nødt
til å ha uavhengigepresseorganer, vi er nødt til å
ha uavhengige kritiske instanserog vi er nødt til å ha til folk

(08:29):
.
Er, vær så snill og tegn etbetalt abonnement på en
skikkelig avis.
Betal for The Guardian, betalfor Morgenbladet, betal for et
sted som faktisk ansetterjournalister.

Speaker 2 (08:42):
Veldig lite sted å begynne, men det er definitivt
et sted å begynne.
Den kvalitetssikreinformasjonen.
Det kommer ikke til å bli.

Speaker 1 (08:50):
Hva skjer med Washington Post nå, da Eide
Hermesen?

Speaker 2 (08:53):
Ja, vi har kverket Washington Post.
Første omgang har de jo tattknekken på debattseksjonen, men
det er jo veldig naivt å tro, atdet stopper der.

Speaker 1 (09:07):
Nei, og så er realiteten.
Og dette er en annen ting somjeg mener at vi burde.
Altså, hvis jeg hadde blittstatsminister i morgen, så hadde
jeg sagt at alle statligeetater, alle kommuner, alle som
mottar penger fra staten måslutte å kjøpe annonser i meta
dette øyeblikk.
Og folk er sånn jeg skal slut.
Slutt med Facebook.
Jeg bare det har.
For det første.
Så har Elon allpersoninformasjon.

(09:27):
Du allerede har det på Facebookde siste ti årene, så det er
liksom du skulle tenkt på detfør nå.
For det andre, så er det ikkedin.
Altså.
Oslo kommune bruker heltavsindig mye penger for å liksom
vise frem informasjonen om hvordu kaster juletreet ditt, fordi

(09:49):
man ikke har bygd samtykkendesms-strukturer eller samtykkende
e-poststrukturer eller bedrenettsideløsninger eller andre
kommunikasjonskanaler forkommunen, i stedet for sånn at
man pumpet penger inn Gyllenesponsor og sponsor og
sponsorinnlegg Aftenposten fårikke nye abonnenter uten å putte

(10:10):
penger i metasystemet.
Derfor kutter de noen ansatte anmass.
Vi er nødt til å kutteannonsekronene, som går inn i
hold på å si fascisthelvetedette øyeblikket, og vi er nødt
til å bygge andre måter å fåkontakt med hverandre på, og
steg 1 er faktiske, uavhengigejournalistiske kilder som

(10:31):
stiller vanskelige spørsmål ogbetaler dem med penger.
Så det er liksom på.
Så det folk kan gjøre i sinvanlig er bare å finne ut hvor
lager de dataen og hvor mangeannonsekroner bruker
virksomheten.
Igjen, du er her påUniversitetet i Oslo.
Universitetet i Oslo kom tilmeg for å lage en bedre
Facebook-strategi i 2015,.

(10:51):
Så de har ikke brukt enannonsekrone.
Egentlig, de er ikke avhengigav det.
Wow, dette ble etkjærlighetsbrev til Usit.
Jeg aldri trodde jeg skullekomme.
Ja ja, altså hvis noen fra USIThører på podcasten så er jeg
veldig, veldig takknemlig for atdere har laget en så saklig
struktur som dere faktisk har.

(11:12):
Men realiteten er å se hvorprogramvaren din kommer fra, se
hvilke dingser du er og dubruker, og vi er nødt til å
begynne å lage våre egne dingser.
Jeg tror at vi burde slå pratersammen dette er egentlig et
frieri til fritt ord med flereom at vi kommer til å utvikle en
sosiale medieplattform som ikkeer statlig og hvor det finnes

(11:35):
en forretningsmodell for Europa.
Øh, men i mellomtiden, så erdet altså å finne liksom bare å
kutte annonsekronene må skje.
Og så er vi nødt til å værekjempe, kjempe forsiktig med den

(12:02):
naive tanken vi har hatt inorsk digitalutvikling de siste
ti årene, hvor vi tenker at vikan bygge en statlig,
sammenhengende informasjonsparkhvor alle etater har all
informasjon uten begrensningerStakkars host Og hvor og hvor

(12:27):
all data helt fint kan værelagret i Googles datacenter og
så vi bare kan kjøpe liksomskytjeneste fra de amerikanske
gigantene som sniffer påinformasjonen.
Vår makant det på oss.

Speaker 2 (12:38):
Ikke uenig med deg, bare få kjøre det.

Speaker 1 (12:40):
Altså.
Men men altså, jan, vi har jobegge to vært, altså for å bare
liksom jo begge to vært, for åbare sende den
forskningspolitiske hattenvidere til deg.
Du har jo vært en veldig fintinternasjonalisert forsker, men

(13:00):
det betyr jo, egentlig bare atdu er en anglofisert forsker I
praksis, ja.

Speaker 2 (13:05):
Så hva tenker du der?
Nei, jeg tenker at der er viikke egentlig så dårlig stilt,
fordi samarbeidet med EU erveldig tett og blitt etter det,
og det kommer til å bli endaviktigere å forfølge.
At samarbeidet skjer på engelsker en ting.
Det kan man ha mye meninger om,og vi burde nok verdsette i
høyere grad forskning sompubliseres på fransk, på tysk, i
andre sammenhenger.
Men engelsk er latinen på enmåte der som det er veldig

(13:29):
vanskelig å komme utenom.
Men det, atinternasjonaliseringen ikke
trenger å involvere USA, det ernoe som veldig mange vet
allerede.
Der er jeg egentlig ganskehåpefull, fordi der har vi
samarbeidet mye med de vi ertettest på.
Det mye med de vi er tettest påDet har jo selvfølgelig veldig
mye å gjøre igjen med deforskningsprosjektene og midlene

(13:49):
som utlyses via EU-systemet, ogdet kommer til å bli
kjempeviktig fremover.
Altså, forskningsfinansiering iUSA nå er jo allerede i grus
for humaniora ogsamfunnsvitenskap sin del, og

(14:10):
det gjør dem jo også i praksisuaktuelle som samarbeidspartner
internasjonalt, som jo er.
Jeg tror ikke det har vært enstor del av prosjektet her, men
det er definitivt en positivbieffekt for de vi snakker om.

Speaker 1 (14:17):
Nei, og de kan jo definitivt bare slette alt
sammen i moro Det lilles for megigjen.
Men vi pleide jo begge to åvære EU-motstandere da vi var
unge.
How do you feel about that?

Speaker 2 (14:31):
Ja, nei altså, der endret jeg mening for en del år
siden.
Og det handler ikke egentlig såmye om det militære som hvor
viktig det er nå å hasamarbeidsbånd med de landene i
verden, som Som ikke er sprø.
Ja, egentlig.

Speaker 1 (14:49):
Ja, nei, så vi er bare nødt til å liksom get to it
.
Jeg merker at jeg er veldigopptatt av vi må gjøre konkrete
ting.
Hva skal til?
jeg mener også at vi burdeslippe inn.
Jeg mener at Europa og Norgeburde åpne for holdt på å si for
arbeidsinnvandring av skilledworkers fra USA og masse, så vi

(15:10):
kunne få holdt på å si alleskjeve programmerer fra Ja, nei.

Speaker 2 (15:16):
Altså, denne gangen kan det hende, kan det faktisk
bli en ganske stor amerikanskdiaspora, men det kommer til å
bli veldig, veldig ubehagelig åvære skjev i USA nå fremover Og
det gjelder jo Kalifornia erKalifornia, men det har allerede
kommet hit.
Folk har fått sparken og det erFlere ting skal skje, i tillegg

(15:42):
til at Silicon Valley er etmiljø som er den ene av de to
hovedaksene i det nye regimen.

Speaker 1 (15:47):
Nei, og så har det nok vært kjempedomt å si, og jeg
har veldig lyst til at det skalstå, at jeg er transperson i
passet mitt.

Speaker 2 (15:54):
Ja altså, det er jo nå allerede omgjort ved lov, så
du står ikke lenger, at du ertransperson i passet ditt.

Speaker 1 (16:00):
Men de har fortsatt informasjonen om at det stod der
.

Speaker 2 (16:01):
De har fortsatt informasjonen om, at det stod
der.

Speaker 1 (16:04):
Så det er jo liksom det jeg mener med grunnen til at
Norge var verdensmester iHolocaust i 1942 var, at vi
hadde en fullstendig oversiktfor alle jøder, som Statist
sentralbyrået utleverte.
Det er liksom altså nei.
Så vi er jo nødt til å åpne forarbeidsinnvandring fra USA på
en helt annen måte.
Så hvis vi vil byggeteknologisk innovasjon, så kunne
vi rett og slett si, vi er klarfor å ta en diaspora på liksom

(16:27):
best and the brightest, Kom, kom.
Det er jo ikke sikkert.
Og siste ganske Vi liker ikke åslippe inn innvandring, med
mindre det er fordi det er syndpå dem.

Speaker 2 (16:41):
Ja, vi får se, hvordan det går nå.

Speaker 1 (16:44):
Jeg ville tenkt at, skulle vi tenkt som dem.

Speaker 2 (16:47):
Innvandring med norske kjerter må ikke løpe med
dem.

Speaker 1 (16:52):
Ja, men de får fortsatt masse vanskelige
spørsmål.
Men vi burde jo bare si, liksomwelcome og fylle opp
arbeidsplassen og trekkeinnovasjonen raskt og være
veldig, veldig klar for altsåskjeve folk, ja, men også liksom
det er jo antisvartheten ledetan av, liksom.

(17:14):
Jeg beklager, han er jo liksomen sørafrikaner som er en skurk
fra en dødelig våpen film.

Speaker 2 (17:21):
Ja, nei, altså verre enn det.
Filmen heter jo Dr Strangelove.
Elon Musk, som det fremgår avbiografien om ham, fikk jo
navnet sitt fra enscience-fiction-roman om
kognisering av Mars.
At det er liksom sånn.
Elånen.
Artiklen av Mars.
At det er liksom sånn, elånener titlen til den som skal
herske på Mars i fremtiden.
Den romanen ble skrevet av.
jeg fatter ikke hva det sierrett og høyt.

(17:43):
Den romanen ble skrevet avWerner von Braun, altså den
ledende nazistiskerakettforskeren, han som var
prototypen for Dr Strangelove ifilmen Dr Strangelove, så alt du
kan komme på.
Jeg har store problemer med åsnakke om dette her, fordi det
er så mye villere.

Speaker 1 (18:04):
Jeg har veldig behov for å synge.
Tom Lehrer og Werner von Braunsang Ta oss klodden opp, det
blir flere muligheter til åsynge den.

Speaker 2 (18:10):
Men poenget er, at dette her er villere enn vilt.
Det er jo ikke det at deautrerte tingene er jo ikke
egentlig noe som kommersuperfrem i mediedekningen, for
det er normale politiske tingsom dekkes på en normal politisk

(18:30):
måte.
Men tingene er jo at Elon Musk,peter Thiel og flere av disse
andre gutta tror på noen veldig,veldig, veldig autrerte ting.

Speaker 1 (18:41):
Det betyr egentlig, at boka di er sannere enn sant
den siste boka di.

Speaker 2 (18:46):
Den er en utopisk roman som handler om, at
AI-apokalypsen kommer i en littsånn mild og forsiktig form.

Speaker 1 (18:54):
Ja, det ble jo verre enn spodd egentlig.

Speaker 2 (18:59):
Det er en skandinavisk versjon av
dystopien.
Det er ikke den amerikanskeversjonen.

Speaker 1 (19:04):
Poenget er vi trenger et bolverk mot fascisme, og jeg
er sånn, altså jeg har folk imitt liv som er litt sånn, å,
men Kennedy ser ut som hankommer til å gjøre fine ting for
helsesiden her, og jeg er littsånn, ja.

Speaker 2 (19:20):
De fine tingene består i å slutte å vaksinere og
la fattige og syke barn døde.
Det har han vært med på før.

Speaker 1 (19:25):
Altså, realiteten er, at sånn som nazismen ser ut,
når den kommer.
Og hvis du ser på en hvilkensom helst kende video, så er du
faktisk så prototyp i SS-prop atjeg har ikke ord.
Han står der og sier vi skalrense amerikansk jord, ren
amerikansk jord, se bilder avjord, pure soil, og det er jo
veldig flott.

(19:46):
Men bak all vaksinemotstand erideen om at hvis du bare er sunn
og frisk og sterk nok, så tålerdu alle styrkdom uansett, og
hvis du ikke er sunn og frisk ogsterk nok, så er det jo
meningen at du skal stryke med.
Det er jo også en stor del avden antroposofiske
vaksinemotstanden er jo, atSteiner sier helt ordentlig og
han holder tale på samme stedsom Hitler, og det sier jeg som
en Steiner-barn og liksom Rudolf, rudolf og Silkebok og alt det

(20:07):
der Han sier jo, at poenget medmeslinger er å rense ut det
uenende og skittende blodet, såvi får en bedre rase.
Og den tankegangen er ivaksinemotstanden her også.

Speaker 2 (20:21):
Ja, ja, ja, Det var jo derfor covid skulle fått
herjefritt, ikke sant?
Da hadde jo alle sveklingenedødd, og så hadde vi vært ferdig
med det.
Det stemmer, og det er utroligmange leger her som mener det
fordi leger ofte er gladere inazismen enn man liker å tenke
på.
Ja, den profesjonsgruppen somhadde det høyeste andre
medlemskapet i NSDAP.

(20:42):
Det er jo bare et historiskfaktum.
Men det betyr at Her steg ikkealle leger.
Vi trenger leger, altså, vitrenger leger, så er det leger
som ikke er nazister.

Speaker 1 (20:52):
Men realiteten er at det Jeg sk.
Jeg skrev jo mor for Hitler herfor ti år siden at vi trenger å
vite hvordan nazismen ser utnår den er populær.
Og når den er populær, såhandler den veldig mye om å
dyrke styrke.
Den handler om å dyrke detnaturlige, det essensialistiske.
Den handler om å hva skal jegsi for noe?
de dyrker et økologisk mat.

(21:14):
Jeg også, også, fordi jeg erveldig opptatt av natur og
nærhet til naturen og sannheten,den sanne blodets sang og susen
.
Så det betyr at Jo, så er detogså greit for alle vanlige
voksne mennesker å skjønne atdenne gjengen her har bygd en.

(21:34):
De har bygd en nazibevegelsesom rekrutterer over hele unge
menn over hele verden viaYouTube.
Så hvis du lurer på, hva er detgutta dine ser på?
når de ser på Mr Beast, når deser på Joe Rogan, så ser de på
rekrutteringen tilnazibevegelsen, og de har flere
seere enn BBC, cnn, nrk har isin generasjon I det hele tatt,

(22:00):
fordi ungdommen ser ikke påmassemedier lenger, eller
legacy-medier, som denne gjengenkaller det.
De ser på internett.
Ja, det var meg på en sopeboks.
Men det betyr at hvis din planer at Dagsrevyen skal få en
annerledes dekning av ting, såhjelper ikke det mot nazismen i
det hele tatt, for det får ikkedenne gjengen med seg.
Og de unge guttene er der uteog de ser på disse tingene.

(22:24):
Så hvis du har en kid somspiller Fortnite og sier bro i
hver fjerde setning, så er de irekrutteringsløpet.
Ja og god jul til alle Ja, oggod jul til alle.
Ja, det var.
Jeg har ikke noe pent å si, menvi er faktisk nødt til å liksom
.
Nei, altså, hvis du var i støv,hold på å si velkommen til.

(22:47):
Takk for at du hørte på ja megi dag.

Speaker 2 (22:49):
Velkommen til den nye verdensorden, for det er det du
skulle si.

Speaker 1 (22:55):
Altså på vegne av jødekonspirasjonen.
Altså på vegne avjødekonspirasjonen, nei altså
Altså.
Men Les, jeg har skrevet en bokom dette her For ti år siden,
morfar Hitler.
Jeg forklarer det ganske godt,og så anbefaler jeg var det du
anbefalte en filosof Som haddeet forakt for svakhet.

Speaker 2 (23:10):
Vår forakt for svakhet har alle oppstatt.
Men det er en bok av sin tid.
Den tiden er 1971.
Andre verdenskriget erfremdeles litt friskere i minnet
, men han ser også fremover, motdet, som han forventer kommer
til å være den nye teknokratiskefascismen.
Så han hadde jo rett der da.

Speaker 1 (23:25):
Nå er den her, Så vi tar imot mange flere forslag på
hva som burde gjøres, men da harvi sendt.
For å sitere min jeg kan ikkekalle meg en helt, men for å
sitere Alistair Crowley du skalikke klage over, når du selv kan
forandre.
Det er dessverre ikke så mye dukan forandre med, at Elon har
stjert all verdens data, men dukan for eksempel forandre
bittelitt med å utdanne deg selv.

(23:45):
Lykke til i din doomscrollerhver dag og takk for at du hørte
på Jackson og Grue.
Leser Parenthes.