December 18, 2024 • 23 mins
Vi leser Stargate, en julefortelling: Boken som har tatt både norske og internasjonale lesere med storm, inkludert Oprah Winfrey og Dua Lipa.
Tema:
Hva skjer egentlig på slutten av Stargate?
Er hovedpersonen et barn?
Og er dette en roman? Eller en fortelling?
Vi snakker også om Lindgren-referansene, og om Charles Dickens A Christmas Carol.
Advarsel: Spoilers! Les boken først!
Du finner blogginnlegg om boken + hvor du kan diskutere boken med oss her.
Mark as Played
Transcript
Episode Transcript
Available transcripts are automatically generated. Complete accuracy is not guaranteed.
Speaker 1 (00:00):
Hei og velkommen til Jackson og Gruhe leser.
Speaker 2 (00:04):
Nei, det er ikke det heller.
Speaker 1 (00:06):
Det er det jeg har oppdatert til i stedet for Ida
og Jan, for det er etternavn desøker på Åja.
Speaker 2 (00:09):
Ok, det må du si til meg Velkommen.
Speaker 1 (00:13):
Men de vet at hvis de har skrudde på play, så vet de
at vi heter Jan og Ida, så vikan godt si stemmen du hører er.
Speaker 2 (00:23):
Jan.
Speaker 1 (00:23):
Gruhe.
Vi har da en podcast som heterJackson, og Gruhe leser, hvor vi
leser.
Speaker 2 (00:29):
Bøker.
Eller noveller den forrige varen novelle.
Det er fremdeles i en bok.
Speaker 1 (00:34):
Ja, på papir Må ikke nødvendigvis være på papir, men
også i en bok.
Så vi er i julesesongen vår.
I forrige episode hørte du osslese The Dead av James Joyce, og
nå skal vi gyveløs på vår nestejulebok.
spesifikt Stargate, enjulefortelling.
Eller mulig, en Stargate, eijulefortelling?
(00:56):
er det en fortelling også?
Speaker 2 (00:58):
Vi er definitivt i ei fortelling, fortellingen om
land, det stilistiske valget.
Speaker 1 (01:05):
Men altså Stargate av Ingevild Rieshøi Og Jan
Stargate har jo et godt år i år.
Vil du snakke litt om Stargate?
Ja mye til sagt.
Speaker 2 (01:14):
Det er som Rieshøis forfatterkollega på Gyllendal.
så kan jeg jo ikke gi uttrykkfor mye sundhet, men det å bli
med i Oprahs bokklubb og så blianbefalt av Dua Lipa, det er jo
en fin ting.
Så Rishøy er i vinden.
Nå var hun jo ikke direkteukjent fra før, men nå er hun i
(01:38):
ferd med å ha sitt storeamerikanske gjennombrudd, så der
får vi gratulere.
Speaker 1 (01:43):
Gratulere til Ingrid.
Husker du hva boka heter påengelsk?
For den heter ikke Stargate.
Speaker 2 (01:47):
Den heter ikke Stargate.
Jeg prøvde å søke den opp påAmazon for å plage meg selv litt
med å se hvor bra de gikk medden.
Men Stargate er jo en sciencefiction-serie på TV, så da kan
man ikke kalle boken for det,for Den heter på engelsk
Brightly.
Speaker 1 (02:01):
Shining Brightly, shining Litt som i julesangen.
Det stemmer Så for meg, som ertett i nøtta og ikke orientert
mot populærkulturen, dem erdenne Dua Lipa.
Speaker 2 (02:13):
Jeg aner ikke, men hun er stor kjent og liker
norske julefortellinger.
Speaker 1 (02:19):
Yes, Jeg håper å si nei.
altså, jeg bare tar for gitt atalle vet hvem Oprah Winfrey er
dette er altså ikke podcasten.
Speaker 2 (02:30):
Jackson og Gru snakker om populær kultur.
Dette er Jackson og Gru snakkerom bøker, mange av dem gamle.
Speaker 1 (02:37):
Denne gangen en ny bok, og det merkes men i hvert
fall, vi har lest dennejulefortellingen, som da kom på
norsk i julen 2021 til godresepsjon.
Speaker 2 (02:49):
Da, til god resepsjon , absolutt Til mer enn god
resepsjon.
Speaker 1 (02:51):
Så, bare for å advare lytterne våre, hvis du ikke har
lest Stargate av YngvildRieshøi, så kommer vi altså til
å avsløre hva som skjer ihandlingen.
Så dette her er tidspunktet tilå løpe og lese ferdig, hvis du
ikke vil høre hvordan boken gårog hva den faktisk handler om.
Og siden dette er en ganskelettlest og kort bok, så vil jeg
(03:14):
si at du nesten rekker å leseden på den tiden det tar å høre
en podcast eller to.
Speaker 2 (03:20):
Var det menn som snark?
Speaker 1 (03:25):
Det var ikke ment som snark.
Jeg liker kjappe og lett lestebøker.
Jeg leser for eksempel veldigmange barnebøker.
Det går jo fort.
Men det er med for å si.
Vi har fått flere spørsmål fralesere Som har spurt hva synes
dere om slutten på Stargate, Sombetyr, at vi kommer til å
snakke om Hvordan Stargateslutter.
Speaker 2 (03:40):
Man må nesten snakke om hvordan bøker slutter for å
kunne snakke om, hvordan bøkervirker, spør du meg Ja så, Jan
var den lettlest og kjapp fordeg.
Det var den.
Jeg hadde lest den før Jegleste den da den kom.
Jeg har vel egentlig lest heleIngrid Lisehøys forfatterskap
etter hvert, som det har utspiltseg.
Hun har ikke skrevet veldigmange bøker, men de bøkene hun
(04:03):
har skrevet har vært veldigkonsentrerte, og jeg forstår
hvorfor hun trenger lang tid forå skrive dem.
Jeg har til gode å se enoverflødig setning i noen av
bøkene hennes.
Speaker 1 (04:18):
Definitivt.
Og før jeg begynner på mine,det er også viktig for meg å si
jeg har også lest, tror jeg,alle Ingrid Rysøys bøker, utenom
denne, som jeg nå har lestfordi vi skulle snakke om den.
Og selv om jeg kommer til å haen liten kritisk tirade eller
harang om disse bøkene, så erdet ikke til å stikke under en
(04:40):
stol at hun er en av de aller,aller, aller beste tekniske
forfatterne på norsk.
Det må gå an å si, altså detmed sånn håndverksmessig,
hvordan sitter disse?
hvor god og lett er det å lese,hvor gjennomarbeidet er de?
ingen overflødige setninger.
Speaker 2 (04:56):
Håndverksmessighet er lett å unnvurdere i
litteraturen.
Speaker 1 (05:05):
Det er sabla vanskelig å få til.
Ja, så dette her er da rett ogslett en.
og når jeg sier, at den erliten og går fort til å lese, så
betyr jo det, at hun har gjortjobben med å tenke på leseren,
hvert eneste lille komma avdenne boka, som gjør at du
merker nesten ikke at du leserden, så fort går det, det flyter
, kjempefort.
Speaker 2 (05:19):
Men nå føler jeg, at vi har gått rundt julegr.
Speaker 1 (05:45):
Handlingen i Stargate Sett til scenen er 16, de har
en alkoholisert pappa, far harvært arbeidsledig en stund, får
jobben å selge juletræ og magisktenkende 10-årings tenker nå
kommer vi til å få en deilig jul, det kommer til å gå kjempebra.
Speaker 2 (06:00):
Litt mer kynisk 16-åring ser nok, at dette går
raka vegen til Stargate, som forde som var 18 år gammel, fordi
de var veldig, veldig greie medlegging.
Speaker 1 (06:13):
Yes, som de fleste alkis-pubber er.
Ah, det var derfor Mm.
Han hadde vært lagt tilFredrikstad, som ville hette
Dragen Pub.
men det var også det.
Speaker 2 (06:23):
ikke lagt til Fredrikstad, det var et sted som
var enda verre, som lå tversover gata, som ville hett Bob's,
Uansett Stargate, ikke etbarnevennlig sted.
Speaker 1 (06:32):
Nei, så som i de fleste av Ingevild Rieshøys
bøker, som starter med novellenhistorien om Fru Berg, så går
det ikke så bra med Fru Bergslash hamsteren til barnavn
rusmissbrukende mora.
Så dette er en julefortellingsom skriver seg inn i historien
(06:57):
av klassisk nordiske, skikkeligtriste julefortellinger, hvor
jentene forsøker å redde jula si, og så slutter det vel med, at
piken med svovelstikkene fryseri gjel.
Speaker 2 (07:12):
Ja, der kom slutten rett i fanget på den stakkars
litteren, men her er det flereting som skjer.
Du nevner piken medsvobelstikkene.
Det er en viktig referanse iStargate, og Stargate har også
undertitelen en julefortelling.
Så jeg tenkte at det hadde værtinteressant å snakke litt om
(07:33):
hvorfor denne boken vel ikke kankalles en roman, men skriver
seg inn i en annen tradisjon.
Sist så snakket vi jo om JamesJoyce og The Dead, som
definitivt er en lang novelle,men fremdeles en novelle og ikke
en roman.
Og jeg får noe av den sammefølelsen når jeg leser Stargate,
(07:54):
at her er det ikke detromanmessige, hva enn det er,
som er målet, det er enfortelling.
Du var inne på noe av det medat det går an å lese denne boken
i ett strekk, og det tror jegfaktisk at jeg gjorde første
gang.
jeg leste den, satte meg ned ogleste den fra begynnelsen til
slutt.
det er ofte litt vanskeligere åfå til med romaner, av flere
(08:15):
grunner, men en fortelling ernoe som man kan lese eller lytte
til i en runde, og det gir demen annen kvalitet.
Speaker 1 (08:26):
Ja, nei altså, jeg vil si at den definitivt er
skrevet for å være i et jafs.
Altså en annen julefortellingsom på en måte altså Charles
Dickens A Christmas Carol, trorjeg, er omtrent like lang som
Stargate.
En annen julefortelling medriktig nok lykkelig slutt og
ikke ulykkelig slutt.
Speaker 2 (08:41):
Selve julefortellingen.
Speaker 1 (08:43):
Selve julefortellingen, men nå husker
jeg ikke, hva akkurat den heter,sånn JTKL7, eller andre sånne
julefortellinger som har ståttpå Martha Auli.
Martha Auli, som har stått påtrykk i, altså de opprinnelige
juleheftene var jo ikketegneserier, det var jo
fortellingsefter ellerjulenoveller på trykk i aviser,
(09:03):
og på mange måter så kunne dennesten vært en julespesial til
et sånt nummer.
Da ville jeg tenkt.
Speaker 2 (09:08):
Så sier det også noe om resepsjonen, at hva slags
publikum den er ment for, hvemsom skal lytte til eller lese
denne fortellingen.
Speaker 1 (09:17):
Altså for meg, hvis jeg tar på meg den kjipe hatten,
så leser jeg Stargate som enbarnebok for voksne, og det er
Piken med svåvelstikken er enreferanse.
Men realiteten er, at rett førvi går inn i det jeg liker å
kalle for Piken medsvåvelstikken, ramp-upen på
slutten av denne boka, så kommerjo magiske Alfred og sier jeg
(09:40):
er Alfred gårdsgutt, som faktisker en så eksplisitt referanse
til Emil i Lønneberget.
Hovedpersonen heter Ronja.
Dette er når hovedpersonen ogsøsteren mest sannsynlig dør.
Slash drar til Narnia, slashdrar til Nangiala.
På slutten så er det bådeovergangen til Mio, min Mio,
(10:04):
slash, når Jonathan og Kavringhopper i Karmafossen i slutten
av Brødre, når Løvegjertet erkavring hopper i karmafossen i
slutten av Brødre, når Løvegjerter.
Så jeg vet ikke hvor mye EmilLønneberg du har lest, men det
er jo sånn at den store juleboka, så er det jo Emil som redder
livet til Alfred Gårdskutt ved åkjøre ham gjennom snøen, og så
(10:25):
etterpå så stjeler han massejulemat og gir til de fattige.
Så for meg så er dette en bokskrevet for voksne som savner
Astrid Lindgren i sitt liv, medveldig, veldig, veldig mange
Lindgren-referanser.
Speaker 2 (10:39):
Massevis av Lindgren-referanser og det
bredere landskapet av.
Hvis vi sier fortellinger, såhar vi sagt noe.
Hvis vi sier kunsteventyr, somi HC Andersen og Piken og
Svobodstikkene, så sier vi noeannet.
Og det er jo også enfortellingstradisjon eller en
litterær tradisjon hvor det eret rom for magi Du nevnte
(11:03):
Charles Dickens julefortellinghvor det er spøkelser og
gjentferd og overnaturlige tingi både den ene og den andre
retningen.
Nå er det preget at vi akkuratså møppet versjonen av den
fortellingen.
Nå klarer jeg ikke å slutte åtenke på Kermit, men det er en
liten avsporing.
Speaker 1 (11:23):
Jeg tenker bare på Michael.
Speaker 2 (11:24):
Caine, han er veldig gretten, men dette er mer for å
etablere at ifortellingsuniverset så er det
et rom for magi og mystikk.
Så hvorfor var du så skeptisk itoneleie da du snakket om det
magiske barnet?
Er det ikke nøyaktig her detmagiske barnet hører hjemme?
Speaker 1 (11:46):
Fordi jeg er til syvende og sist i min sel eller
sjel barnebokforfatter, sombetyr, at det er ingenting som
irriterer meg mer enn en jegperson forteller, som er et
liksom barn, altså hvor man ikkefaktisk skriver et barn, og jeg
skjønner at dette er en magiskfortelling som finner sted i noe
(12:08):
som ikke egentlig er tøyen,selv om man på en måte er på
Tøyen skole, og det er på enmåte en vaktmester, og det er på
en måte fare for barnevern, ogvi er på en måte i
sosialrealistiske Norge.
Så er det sånn at jeg er alltidkjempe, og det er det samme med
Ingevild Rieshøi.
Men det er også det magiskebarnet som forteller i historien
(12:30):
om Fru Berg, som er hennes mestkjente novelle hun debuterte
med, og det er noe med at hunsom forfatter er ikke et barn.
Og den implisite fortelleren ifortellingen er heller ikke
egentlig et barn.
Og barnet som snakker er ikkeegentlig et barn.
Det er en slags naivuskyldstemme laget for å vekke
(12:54):
den følelsen som hun vil vekke ileseren, og hun er veldig god
til det, og håndverksmessig såer det smashings og spot on, og
jeg blir jo veldig rørt.
Men som barnebokforfatter så viljeg si at denne hovedpersonen
er ikke et barn, hverkenkognitivt, psykosocialt eller
fortellerteknisk, fordi detfaktisk finnes mange lidende og
(13:19):
mishandlet barn her i verden.
Så håper ikke jeg at folk leserdenne historien og tenker at nå
får jeg et innblikk i hvordandet er å være barna.
En alkoholiker, for det gjør duvirkelig ikke.
Du får en skikkelig skrudd tiltårepersel, laget for å gi deg
katarisis på slutten, som er detden tårene er, og det er en
(13:39):
vidunderlig ting som kunsten kangjøre, men det har ingenting
med barna å gjøre.
Speaker 2 (13:45):
Skråstrekk and rant.
Speaker 1 (13:47):
Ja, eller jeg kan fortsette denne ranten for
alltid.
Speaker 2 (13:49):
Jeg kan gå og ta over og ha en liten harang mot Lille
Tim i en julefortelling, sidenvi først har snakket innom
Dickens, der har jeg jo noen avde samme innvendingene som du
har.
hvis man skriver frem et magiskviktoriansk barn med en litt
uspesifisert sykdom som kommertil å dø med mindre du finner
(14:11):
det i deg og gir familien hansen kalkune på julaften, men det
kommer til å fikse alt så er dujo i gang med et retorisk
prosjekt som bruker karakterersom virkemidler heller enn å
gjengi deres livserfaring på enprecis måte.
Så kan man ut av spørre seg erdet et problem?
(14:32):
Dette er jo for så vidt det,som kunsten gjør i veldig mange
ulike sammenhenger og medvarierende grad av nå kan jeg
ikke bruke noen fine ord hermimetisk forpliktelse, sånn at
spørsmålet blir jo er det ensystematikk i hvem som får sine
(14:55):
livserfaringer gjengitt,realistisk eller urealistisk?
Og så blir det det andre littvanskelige spørsmålet Får det
noe å si for hvordan ting skjeri verden etterpå?
Og det kanskje endavanskeligere spørsmålet skal det
være litteraturens ansvar da?
Speaker 1 (15:09):
Nei, et av de øyeblikkene hvor jeg føler at
det magiske barnet slagsforteller stemmen definitivt
bryter den fjerde veggen iStargate er jo når jeg personen
på ti år, etter å ha solgt massejulekranser fordi folk har lyst
til å kjøpe julekranser, fordihun ser trist og fattig ut der
på Tøyen, de sier på en måteeller hun blir instruert til å
(15:34):
si at de kommer til å fåprovisjon hvis de klarer å selge
mer pyntegrønt, og så sier hunda det går til fattige barn, og
så ser hun veldang til kamera omdet norske latskapen og
selvfornøydheten.
som virkelig ikke er en tiåringpå tøyen med alkoholisert, far
(15:58):
sin forståelse av verden, men erveldig tilfredsstillende
lesning og liksom akkurat passervondgo for det, som er
definitivt målgruppa for en sånnbok, som er noen som har lyst
til å gi penger til folk til julog har lyst til å bli sett på
som et godt sosialdemokratiskmenneske.
Så du kan si at på min sånn dentingen jeg får estetisk fnatt
(16:23):
av med Rysøy er jo at hun alltidtar med folk til på en måte det
vonde stedet, for det er alltidvondt når det går dårlig med
barn som har det vanskelig, menhun tar dem.
hun følger oss aldri til detnaturalistiske eller realistiske
stedet For noe av det som erinteressant med meg er jo at
(16:44):
jentene må jobbe og ender oppmed å selge juletrær, fordi
faren går på fylla når hanfølger første forskudd på lønna.
Og det som er interessant formeg narrativt er at når han er
edru, så er begge jentenes håpveldig investert i ham og
investert i ham som litt sånnmagisk karakter.
(17:04):
Men øyeblikket han faktiskbegynner å gå på fylla, så
begynner han å forsvinne ut avhistorien.
så han blir ikke antagonisten ihistorien, det blir det, han
som eier juletreplottet ogliksom sjefen da, ikke sant,
litt sånn, holdt på å sikrøsusork i historien er han som
blir antagonisten.
Og hele tiden, mens jeg satt,så tenkte jeg får vi en scene
(17:25):
hvor vi får et brudd medjeg-fortellernes idealisering av
faren sin og vi faktisk får sehvor grusom han er.
Og det får vi aldri se, fordidet hadde gjort historien for
vond og fordi den er laget for åvære så lettlest og lettfordøy.
(17:47):
Nei, så er den akkuratpassesmartfull og så får du
aldri noen av de faktisk hypesteøyeblikkene som ville vært sånn
øh, det var for mye for meg,liksom over i det flobærske da,
for å si det sånn.
Speaker 2 (17:58):
Man må ha det i skramsjul, er det du ønsker, da?
Speaker 1 (18:00):
Det stemmer Så på alltid på partiet til Lukacs,
hvor jeg blir sånn hvor er denegentlig realismen i denne
historien?
Men det er jo litt det som påen måte med Tiny Tim i hos
Dickens hvis han har en ellerannen tilstand som gjør at han
kommer til å dø ganske tidlig,så hjelper det ikke å få kalkun.
Speaker 2 (18:19):
Så det er en veldig magisk kalkun.
Speaker 1 (18:21):
Mest sannsynlig kommer han til å dø u for det.
Speaker 2 (18:25):
Problemet var ikke Scourge, problemet var
folkehelsa i London.
Speaker 1 (18:31):
Ikke så lett for barn med vanskelige tilstånd.
Speaker 2 (18:34):
Vel, men har vi nå tatt livet av lytternes
julestemning i tilstrekkeliggrad, eller er det noe mer vi
burde pakke ut om?
Speaker 1 (18:42):
Vil du si litt mer om slutten, For det er mange som
har sagt ja, tror de, at hun døreller ikke?
hva skjer egentlig på slutten?
Så, Jan, hva skjer på slutten?
Speaker 2 (18:51):
Ja, der har jo du lagt opp til den kritiske
innvendingen allerede, at detskal ikke bli for vondt.
Så det må være en liten rom ileserens hode for å tenke, at
kanskje det gikk bra til sluttallikevel.
Men nei, de dør på slutten.
Speaker 1 (19:09):
Ja, utenom de kveld, men nei, de dør på slutten.
Ja altså, du sa jo at den erganske sånn tydelig konstruert
på å være missvisen og gå imange retninger på slutten.
Speaker 2 (19:14):
Det er altså bevisst utydelig.
Det skjer jo noe rundt sånn.
Speaker 1 (19:20):
Altså fra det øyeblikket, hvor vel Ronja
forlater leiligheten, fordifaren og Hun har fått eroipnol
av hun alkoholiserte dame påkjøkkenet, og nå er hun ganske
høy.
Speaker 2 (19:32):
Hun er ganske høy, og så vandrer hun ut i natten, og
fra da av så blir det jo enganske sånn hallucinatorisk
fortelling egentlig.
Og det ender definitivt ikkegodt.
Men tvetydigheten er der.
(19:52):
Så det er jo i dette partiethvor fortellingen legger seg
tettest på.
Altså, som du var inne på, deter mange lenger enn referanser,
men det er jo pykene ogsmåbelstikkene som er
hovedreferansen, så det er detsiste lille glimte av lys, i
halvdusenatorisk form, før altblir mørkt.
Men det er jo også en av detingene som gjør det til
(20:13):
litteratur og ikke for eksempelen sosialrealistisk reportasje
fra Tøyen og de hardt prøvdefamiliene som måtte bo der.
Men som gjør det til litteratur.
Det er nettopp tvetydigheten Ogmuligheten som gis til leseren
(20:34):
for å bestemme seg for hvaslutten er og hva slutten betyr.
Speaker 1 (20:36):
Jeg synes slutten er utrolig elegant gjort og veldig
vakker, selv om jeg liksom oghåndverksmessig fullbyd ut.
Jeg tror jo ikke.
Dette hadde vært en bra bokhvis det hadde, satt på spissen,
endt opp med at de dro pålegvakten og vi må følge en
eller annen ubehjelpelig,sosionomsforsøksvis opprulling
av å finne denne drita pappaenet eller annet sted ut på
(20:58):
Stargate.
Det er klart at jeg lurte enmåte vært den triste turen inn i
hulen eller et eller annet.
God jul liksom.
Men det er som sagt, men det ermitt behov for Amalie Skram og
Flo Bær, som sier det for meghelt konkret i teksten så dør
(21:24):
hun nok, eller liksom.
Hun er på en måte på vei inn ipiken med svåvullstikkene
halvstasjonen sin, når magiskeAlfred dukker opp og sier her er
juletreet, faren deres harholdt alt til dere.
Det er så stort at du kankrabbe inn under.
Og så vet vi jo, for det harhun allerede sagt, ikke bare
liksom som referanse, men helttydelig, at det siste stikkene
er at hun ser juletreet sitt.
(21:46):
Så jeg tror jo kanskje ikke atMelissa dør.
Jeg tror hun har drømt atMelissa legger seg ned der
sammen med henne.
Jeg tror bare at hun fryserreelt der ute, men det er jo
også fordi at Melissa's slutt ernok ikke.
Egentlig altså, jeg tror ikke,jeg tror ikke.
Altså, de øyeblikkene, hvor jegpå en måte tror mest på denne
(22:08):
boken er jo når det er tydeligat Melissa vet ting jeg personen
ikke vet.
Og det må hun nødvendigvisgjøre, siden Melissa er 16 og
hovedpersonen er 10.
Speaker 2 (22:17):
Vel vel Julefortelling med ulykkelig
slutt, i likhet med The Dead avJames Joyce.
men hvis du vil ha en lykkeligjulefortelling, så finnes det jo
alltid Die Hard.
Speaker 1 (22:28):
Hvis du vil ha en lykkelig julefortelling, så
anbefaler vi A Christmas Caroltil Charles Dickens, hvor
Scrooge har en åndeligoppvåkning og faktisk
installerer en varmeovn påkontoret for en veldig kalle
bokholdere, som må sies å kunnevære en slags positiv avslutning
(22:52):
på det hele.
Speaker 2 (22:54):
Ja, jeg merker nå hvem av oss som er
bedrivsseierne.
Speaker 1 (22:57):
Altså don't get me started.
Og Mr Eriksen som antagonist idenne historien, for å si det
sånn.
Men nå er vi kommet til veisende på episoden.
Vi anbefaler altså alle å leseden alldeles utmerkede Stargate
til Yngvild Rieshøi, Hvis du vilha en skikkelig deilig
tårepersje som går rett i fletta.
(23:18):
Tusen takk for at du hørte på.
I neste episode kommer vi altsåtil å snakke om professor
Andersens natt.
Av Dag Solstad, En litt mindrejulete, julfortelling.
Speaker 2 (23:30):
Ikke en fortelling, en roman.
Vi kommer tilbake til detno-transcript.
Hei og velkommen til Jackson og Gruhe leser.
Speaker 2 (00:04):
Nei, det er ikke det heller.
Speaker 1 (00:06):
Det er det jeg har oppdatert til i stedet for Ida
og Jan, for det er etternavn desøker på Åja.
Speaker 2 (00:09):
Ok, det må du si til meg Velkommen.
Speaker 1 (00:13):
Men de vet at hvis de har skrudde på play, så vet de
at vi heter Jan og Ida, så vikan godt si stemmen du hører er.
Speaker 2 (00:23):
Jan.
Speaker 1 (00:23):
Gruhe.
Vi har da en podcast som heterJackson, og Gruhe leser, hvor vi
leser.
Speaker 2 (00:29):
Bøker.
Eller noveller den forrige varen novelle.
Det er fremdeles i en bok.
Speaker 1 (00:34):
Ja, på papir Må ikke nødvendigvis være på papir, men
også i en bok.
Så vi er i julesesongen vår.
I forrige episode hørte du osslese The Dead av James Joyce, og
nå skal vi gyveløs på vår nestejulebok.
spesifikt Stargate, enjulefortelling.
Eller mulig, en Stargate, eijulefortelling?
(00:56):
er det en fortelling også?
Speaker 2 (00:58):
Vi er definitivt i ei fortelling, fortellingen om
land, det stilistiske valget.
Speaker 1 (01:05):
Men altså Stargate av Ingevild Rieshøi Og Jan
Stargate har jo et godt år i år.
Vil du snakke litt om Stargate?
Ja mye til sagt.
Speaker 2 (01:14):
Det er som Rieshøis forfatterkollega på Gyllendal.
så kan jeg jo ikke gi uttrykkfor mye sundhet, men det å bli
med i Oprahs bokklubb og så blianbefalt av Dua Lipa, det er jo
en fin ting.
Så Rishøy er i vinden.
Nå var hun jo ikke direkteukjent fra før, men nå er hun i
(01:38):
ferd med å ha sitt storeamerikanske gjennombrudd, så der
får vi gratulere.
Speaker 1 (01:43):
Gratulere til Ingrid.
Husker du hva boka heter påengelsk?
For den heter ikke Stargate.
Speaker 2 (01:47):
Den heter ikke Stargate.
Jeg prøvde å søke den opp påAmazon for å plage meg selv litt
med å se hvor bra de gikk medden.
Men Stargate er jo en sciencefiction-serie på TV, så da kan
man ikke kalle boken for det,for Den heter på engelsk
Brightly.
Speaker 1 (02:01):
Shining Brightly, shining Litt som i julesangen.
Det stemmer Så for meg, som ertett i nøtta og ikke orientert
mot populærkulturen, dem erdenne Dua Lipa.
Speaker 2 (02:13):
Jeg aner ikke, men hun er stor kjent og liker
norske julefortellinger.
Speaker 1 (02:19):
Yes, Jeg håper å si nei.
altså, jeg bare tar for gitt atalle vet hvem Oprah Winfrey er
dette er altså ikke podcasten.
Speaker 2 (02:30):
Jackson og Gru snakker om populær kultur.
Dette er Jackson og Gru snakkerom bøker, mange av dem gamle.
Speaker 1 (02:37):
Denne gangen en ny bok, og det merkes men i hvert
fall, vi har lest dennejulefortellingen, som da kom på
norsk i julen 2021 til godresepsjon.
Speaker 2 (02:49):
Da, til god resepsjon , absolutt Til mer enn god
resepsjon.
Speaker 1 (02:51):
Så, bare for å advare lytterne våre, hvis du ikke har
lest Stargate av YngvildRieshøi, så kommer vi altså til
å avsløre hva som skjer ihandlingen.
Så dette her er tidspunktet tilå løpe og lese ferdig, hvis du
ikke vil høre hvordan boken gårog hva den faktisk handler om.
Og siden dette er en ganskelettlest og kort bok, så vil jeg
(03:14):
si at du nesten rekker å leseden på den tiden det tar å høre
en podcast eller to.
Speaker 2 (03:20):
Var det menn som snark?
Speaker 1 (03:25):
Det var ikke ment som snark.
Jeg liker kjappe og lett lestebøker.
Jeg leser for eksempel veldigmange barnebøker.
Det går jo fort.
Men det er med for å si.
Vi har fått flere spørsmål fralesere Som har spurt hva synes
dere om slutten på Stargate, Sombetyr, at vi kommer til å
snakke om Hvordan Stargateslutter.
Speaker 2 (03:40):
Man må nesten snakke om hvordan bøker slutter for å
kunne snakke om, hvordan bøkervirker, spør du meg Ja så, Jan
var den lettlest og kjapp fordeg.
Det var den.
Jeg hadde lest den før Jegleste den da den kom.
Jeg har vel egentlig lest heleIngrid Lisehøys forfatterskap
etter hvert, som det har utspiltseg.
Hun har ikke skrevet veldigmange bøker, men de bøkene hun
(04:03):
har skrevet har vært veldigkonsentrerte, og jeg forstår
hvorfor hun trenger lang tid forå skrive dem.
Jeg har til gode å se enoverflødig setning i noen av
bøkene hennes.
Speaker 1 (04:18):
Definitivt.
Og før jeg begynner på mine,det er også viktig for meg å si
jeg har også lest, tror jeg,alle Ingrid Rysøys bøker, utenom
denne, som jeg nå har lestfordi vi skulle snakke om den.
Og selv om jeg kommer til å haen liten kritisk tirade eller
harang om disse bøkene, så erdet ikke til å stikke under en
(04:40):
stol at hun er en av de aller,aller, aller beste tekniske
forfatterne på norsk.
Det må gå an å si, altså detmed sånn håndverksmessig,
hvordan sitter disse?
hvor god og lett er det å lese,hvor gjennomarbeidet er de?
ingen overflødige setninger.
Speaker 2 (04:56):
Håndverksmessighet er lett å unnvurdere i
litteraturen.
Speaker 1 (05:05):
Det er sabla vanskelig å få til.
Ja, så dette her er da rett ogslett en.
og når jeg sier, at den erliten og går fort til å lese, så
betyr jo det, at hun har gjortjobben med å tenke på leseren,
hvert eneste lille komma avdenne boka, som gjør at du
merker nesten ikke at du leserden, så fort går det, det flyter
, kjempefort.
Speaker 2 (05:19):
Men nå føler jeg, at vi har gått rundt julegr.
Speaker 1 (05:45):
Handlingen i Stargate Sett til scenen er 16, de har
en alkoholisert pappa, far harvært arbeidsledig en stund, får
jobben å selge juletræ og magisktenkende 10-årings tenker nå
kommer vi til å få en deilig jul, det kommer til å gå kjempebra.
Speaker 2 (06:00):
Litt mer kynisk 16-åring ser nok, at dette går
raka vegen til Stargate, som forde som var 18 år gammel, fordi
de var veldig, veldig greie medlegging.
Speaker 1 (06:13):
Yes, som de fleste alkis-pubber er.
Ah, det var derfor Mm.
Han hadde vært lagt tilFredrikstad, som ville hette
Dragen Pub.
men det var også det.
Speaker 2 (06:23):
ikke lagt til Fredrikstad, det var et sted som
var enda verre, som lå tversover gata, som ville hett Bob's,
Uansett Stargate, ikke etbarnevennlig sted.
Speaker 1 (06:32):
Nei, så som i de fleste av Ingevild Rieshøys
bøker, som starter med novellenhistorien om Fru Berg, så går
det ikke så bra med Fru Bergslash hamsteren til barnavn
rusmissbrukende mora.
Så dette er en julefortellingsom skriver seg inn i historien
(06:57):
av klassisk nordiske, skikkeligtriste julefortellinger, hvor
jentene forsøker å redde jula si, og så slutter det vel med, at
piken med svovelstikkene fryseri gjel.
Speaker 2 (07:12):
Ja, der kom slutten rett i fanget på den stakkars
litteren, men her er det flereting som skjer.
Du nevner piken medsvobelstikkene.
Det er en viktig referanse iStargate, og Stargate har også
undertitelen en julefortelling.
Så jeg tenkte at det hadde værtinteressant å snakke litt om
(07:33):
hvorfor denne boken vel ikke kankalles en roman, men skriver
seg inn i en annen tradisjon.
Sist så snakket vi jo om JamesJoyce og The Dead, som
definitivt er en lang novelle,men fremdeles en novelle og ikke
en roman.
Og jeg får noe av den sammefølelsen når jeg leser Stargate,
(07:54):
at her er det ikke detromanmessige, hva enn det er,
som er målet, det er enfortelling.
Du var inne på noe av det medat det går an å lese denne boken
i ett strekk, og det tror jegfaktisk at jeg gjorde første
gang.
jeg leste den, satte meg ned ogleste den fra begynnelsen til
slutt.
det er ofte litt vanskeligere åfå til med romaner, av flere
(08:15):
grunner, men en fortelling ernoe som man kan lese eller lytte
til i en runde, og det gir demen annen kvalitet.
Speaker 1 (08:26):
Ja, nei altså, jeg vil si at den definitivt er
skrevet for å være i et jafs.
Altså en annen julefortellingsom på en måte altså Charles
Dickens A Christmas Carol, trorjeg, er omtrent like lang som
Stargate.
En annen julefortelling medriktig nok lykkelig slutt og
ikke ulykkelig slutt.
Speaker 2 (08:41):
Selve julefortellingen.
Speaker 1 (08:43):
Selve julefortellingen, men nå husker
jeg ikke, hva akkurat den heter,sånn JTKL7, eller andre sånne
julefortellinger som har ståttpå Martha Auli.
Martha Auli, som har stått påtrykk i, altså de opprinnelige
juleheftene var jo ikketegneserier, det var jo
fortellingsefter ellerjulenoveller på trykk i aviser,
(09:03):
og på mange måter så kunne dennesten vært en julespesial til
et sånt nummer.
Da ville jeg tenkt.
Speaker 2 (09:08):
Så sier det også noe om resepsjonen, at hva slags
publikum den er ment for, hvemsom skal lytte til eller lese
denne fortellingen.
Speaker 1 (09:17):
Altså for meg, hvis jeg tar på meg den kjipe hatten,
så leser jeg Stargate som enbarnebok for voksne, og det er
Piken med svåvelstikken er enreferanse.
Men realiteten er, at rett førvi går inn i det jeg liker å
kalle for Piken medsvåvelstikken, ramp-upen på
slutten av denne boka, så kommerjo magiske Alfred og sier jeg
(09:40):
er Alfred gårdsgutt, som faktisker en så eksplisitt referanse
til Emil i Lønneberget.
Hovedpersonen heter Ronja.
Dette er når hovedpersonen ogsøsteren mest sannsynlig dør.
Slash drar til Narnia, slashdrar til Nangiala.
På slutten så er det bådeovergangen til Mio, min Mio,
(10:04):
slash, når Jonathan og Kavringhopper i Karmafossen i slutten
av Brødre, når Løvegjertet erkavring hopper i karmafossen i
slutten av Brødre, når Løvegjerter.
Så jeg vet ikke hvor mye EmilLønneberg du har lest, men det
er jo sånn at den store juleboka, så er det jo Emil som redder
livet til Alfred Gårdskutt ved åkjøre ham gjennom snøen, og så
(10:25):
etterpå så stjeler han massejulemat og gir til de fattige.
Så for meg så er dette en bokskrevet for voksne som savner
Astrid Lindgren i sitt liv, medveldig, veldig, veldig mange
Lindgren-referanser.
Speaker 2 (10:39):
Massevis av Lindgren-referanser og det
bredere landskapet av.
Hvis vi sier fortellinger, såhar vi sagt noe.
Hvis vi sier kunsteventyr, somi HC Andersen og Piken og
Svobodstikkene, så sier vi noeannet.
Og det er jo også enfortellingstradisjon eller en
litterær tradisjon hvor det eret rom for magi Du nevnte
(11:03):
Charles Dickens julefortellinghvor det er spøkelser og
gjentferd og overnaturlige tingi både den ene og den andre
retningen.
Nå er det preget at vi akkuratså møppet versjonen av den
fortellingen.
Nå klarer jeg ikke å slutte åtenke på Kermit, men det er en
liten avsporing.
Speaker 1 (11:23):
Jeg tenker bare på Michael.
Speaker 2 (11:24):
Caine, han er veldig gretten, men dette er mer for å
etablere at ifortellingsuniverset så er det
et rom for magi og mystikk.
Så hvorfor var du så skeptisk itoneleie da du snakket om det
magiske barnet?
Er det ikke nøyaktig her detmagiske barnet hører hjemme?
Speaker 1 (11:46):
Fordi jeg er til syvende og sist i min sel eller
sjel barnebokforfatter, sombetyr, at det er ingenting som
irriterer meg mer enn en jegperson forteller, som er et
liksom barn, altså hvor man ikkefaktisk skriver et barn, og jeg
skjønner at dette er en magiskfortelling som finner sted i noe
(12:08):
som ikke egentlig er tøyen,selv om man på en måte er på
Tøyen skole, og det er på enmåte en vaktmester, og det er på
en måte fare for barnevern, ogvi er på en måte i
sosialrealistiske Norge.
Så er det sånn at jeg er alltidkjempe, og det er det samme med
Ingevild Rieshøi.
Men det er også det magiskebarnet som forteller i historien
(12:30):
om Fru Berg, som er hennes mestkjente novelle hun debuterte
med, og det er noe med at hunsom forfatter er ikke et barn.
Og den implisite fortelleren ifortellingen er heller ikke
egentlig et barn.
Og barnet som snakker er ikkeegentlig et barn.
Det er en slags naivuskyldstemme laget for å vekke
(12:54):
den følelsen som hun vil vekke ileseren, og hun er veldig god
til det, og håndverksmessig såer det smashings og spot on, og
jeg blir jo veldig rørt.
Men som barnebokforfatter så viljeg si at denne hovedpersonen
er ikke et barn, hverkenkognitivt, psykosocialt eller
fortellerteknisk, fordi detfaktisk finnes mange lidende og
(13:19):
mishandlet barn her i verden.
Så håper ikke jeg at folk leserdenne historien og tenker at nå
får jeg et innblikk i hvordandet er å være barna.
En alkoholiker, for det gjør duvirkelig ikke.
Du får en skikkelig skrudd tiltårepersel, laget for å gi deg
katarisis på slutten, som er detden tårene er, og det er en
(13:39):
vidunderlig ting som kunsten kangjøre, men det har ingenting
med barna å gjøre.
Speaker 2 (13:45):
Skråstrekk and rant.
Speaker 1 (13:47):
Ja, eller jeg kan fortsette denne ranten for
alltid.
Speaker 2 (13:49):
Jeg kan gå og ta over og ha en liten harang mot Lille
Tim i en julefortelling, sidenvi først har snakket innom
Dickens, der har jeg jo noen avde samme innvendingene som du
har.
hvis man skriver frem et magiskviktoriansk barn med en litt
uspesifisert sykdom som kommertil å dø med mindre du finner
(14:11):
det i deg og gir familien hansen kalkune på julaften, men det
kommer til å fikse alt så er dujo i gang med et retorisk
prosjekt som bruker karakterersom virkemidler heller enn å
gjengi deres livserfaring på enprecis måte.
Så kan man ut av spørre seg erdet et problem?
(14:32):
Dette er jo for så vidt det,som kunsten gjør i veldig mange
ulike sammenhenger og medvarierende grad av nå kan jeg
ikke bruke noen fine ord hermimetisk forpliktelse, sånn at
spørsmålet blir jo er det ensystematikk i hvem som får sine
(14:55):
livserfaringer gjengitt,realistisk eller urealistisk?
Og så blir det det andre littvanskelige spørsmålet Får det
noe å si for hvordan ting skjeri verden etterpå?
Og det kanskje endavanskeligere spørsmålet skal det
være litteraturens ansvar da?
Speaker 1 (15:09):
Nei, et av de øyeblikkene hvor jeg føler at
det magiske barnet slagsforteller stemmen definitivt
bryter den fjerde veggen iStargate er jo når jeg personen
på ti år, etter å ha solgt massejulekranser fordi folk har lyst
til å kjøpe julekranser, fordihun ser trist og fattig ut der
på Tøyen, de sier på en måteeller hun blir instruert til å
(15:34):
si at de kommer til å fåprovisjon hvis de klarer å selge
mer pyntegrønt, og så sier hunda det går til fattige barn, og
så ser hun veldang til kamera omdet norske latskapen og
selvfornøydheten.
som virkelig ikke er en tiåringpå tøyen med alkoholisert, far
(15:58):
sin forståelse av verden, men erveldig tilfredsstillende
lesning og liksom akkurat passervondgo for det, som er
definitivt målgruppa for en sånnbok, som er noen som har lyst
til å gi penger til folk til julog har lyst til å bli sett på
som et godt sosialdemokratiskmenneske.
Så du kan si at på min sånn dentingen jeg får estetisk fnatt
(16:23):
av med Rysøy er jo at hun alltidtar med folk til på en måte det
vonde stedet, for det er alltidvondt når det går dårlig med
barn som har det vanskelig, menhun tar dem.
hun følger oss aldri til detnaturalistiske eller realistiske
stedet For noe av det som erinteressant med meg er jo at
(16:44):
jentene må jobbe og ender oppmed å selge juletrær, fordi
faren går på fylla når hanfølger første forskudd på lønna.
Og det som er interessant formeg narrativt er at når han er
edru, så er begge jentenes håpveldig investert i ham og
investert i ham som litt sånnmagisk karakter.
(17:04):
Men øyeblikket han faktiskbegynner å gå på fylla, så
begynner han å forsvinne ut avhistorien.
så han blir ikke antagonisten ihistorien, det blir det, han
som eier juletreplottet ogliksom sjefen da, ikke sant,
litt sånn, holdt på å sikrøsusork i historien er han som
blir antagonisten.
Og hele tiden, mens jeg satt,så tenkte jeg får vi en scene
(17:25):
hvor vi får et brudd medjeg-fortellernes idealisering av
faren sin og vi faktisk får sehvor grusom han er.
Og det får vi aldri se, fordidet hadde gjort historien for
vond og fordi den er laget for åvære så lettlest og lettfordøy.
(17:47):
Nei, så er den akkuratpassesmartfull og så får du
aldri noen av de faktisk hypesteøyeblikkene som ville vært sånn
øh, det var for mye for meg,liksom over i det flobærske da,
for å si det sånn.
Speaker 2 (17:58):
Man må ha det i skramsjul, er det du ønsker, da?
Speaker 1 (18:00):
Det stemmer Så på alltid på partiet til Lukacs,
hvor jeg blir sånn hvor er denegentlig realismen i denne
historien?
Men det er jo litt det som påen måte med Tiny Tim i hos
Dickens hvis han har en ellerannen tilstand som gjør at han
kommer til å dø ganske tidlig,så hjelper det ikke å få kalkun.
Speaker 2 (18:19):
Så det er en veldig magisk kalkun.
Speaker 1 (18:21):
Mest sannsynlig kommer han til å dø u for det.
Speaker 2 (18:25):
Problemet var ikke Scourge, problemet var
folkehelsa i London.
Speaker 1 (18:31):
Ikke så lett for barn med vanskelige tilstånd.
Speaker 2 (18:34):
Vel, men har vi nå tatt livet av lytternes
julestemning i tilstrekkeliggrad, eller er det noe mer vi
burde pakke ut om?
Speaker 1 (18:42):
Vil du si litt mer om slutten, For det er mange som
har sagt ja, tror de, at hun døreller ikke?
hva skjer egentlig på slutten?
Så, Jan, hva skjer på slutten?
Speaker 2 (18:51):
Ja, der har jo du lagt opp til den kritiske
innvendingen allerede, at detskal ikke bli for vondt.
Så det må være en liten rom ileserens hode for å tenke, at
kanskje det gikk bra til sluttallikevel.
Men nei, de dør på slutten.
Speaker 1 (19:09):
Ja, utenom de kveld, men nei, de dør på slutten.
Ja altså, du sa jo at den erganske sånn tydelig konstruert
på å være missvisen og gå imange retninger på slutten.
Speaker 2 (19:14):
Det er altså bevisst utydelig.
Det skjer jo noe rundt sånn.
Speaker 1 (19:20):
Altså fra det øyeblikket, hvor vel Ronja
forlater leiligheten, fordifaren og Hun har fått eroipnol
av hun alkoholiserte dame påkjøkkenet, og nå er hun ganske
høy.
Speaker 2 (19:32):
Hun er ganske høy, og så vandrer hun ut i natten, og
fra da av så blir det jo enganske sånn hallucinatorisk
fortelling egentlig.
Og det ender definitivt ikkegodt.
Men tvetydigheten er der.
(19:52):
Så det er jo i dette partiethvor fortellingen legger seg
tettest på.
Altså, som du var inne på, deter mange lenger enn referanser,
men det er jo pykene ogsmåbelstikkene som er
hovedreferansen, så det er detsiste lille glimte av lys, i
halvdusenatorisk form, før altblir mørkt.
Men det er jo også en av detingene som gjør det til
(20:13):
litteratur og ikke for eksempelen sosialrealistisk reportasje
fra Tøyen og de hardt prøvdefamiliene som måtte bo der.
Men som gjør det til litteratur.
Det er nettopp tvetydigheten Ogmuligheten som gis til leseren
(20:34):
for å bestemme seg for hvaslutten er og hva slutten betyr.
Speaker 1 (20:36):
Jeg synes slutten er utrolig elegant gjort og veldig
vakker, selv om jeg liksom oghåndverksmessig fullbyd ut.
Jeg tror jo ikke.
Dette hadde vært en bra bokhvis det hadde, satt på spissen,
endt opp med at de dro pålegvakten og vi må følge en
eller annen ubehjelpelig,sosionomsforsøksvis opprulling
av å finne denne drita pappaenet eller annet sted ut på
(20:58):
Stargate.
Det er klart at jeg lurte enmåte vært den triste turen inn i
hulen eller et eller annet.
God jul liksom.
Men det er som sagt, men det ermitt behov for Amalie Skram og
Flo Bær, som sier det for meghelt konkret i teksten så dør
(21:24):
hun nok, eller liksom.
Hun er på en måte på vei inn ipiken med svåvullstikkene
halvstasjonen sin, når magiskeAlfred dukker opp og sier her er
juletreet, faren deres harholdt alt til dere.
Det er så stort at du kankrabbe inn under.
Og så vet vi jo, for det harhun allerede sagt, ikke bare
liksom som referanse, men helttydelig, at det siste stikkene
er at hun ser juletreet sitt.
(21:46):
Så jeg tror jo kanskje ikke atMelissa dør.
Jeg tror hun har drømt atMelissa legger seg ned der
sammen med henne.
Jeg tror bare at hun fryserreelt der ute, men det er jo
også fordi at Melissa's slutt ernok ikke.
Egentlig altså, jeg tror ikke,jeg tror ikke.
Altså, de øyeblikkene, hvor jegpå en måte tror mest på denne
(22:08):
boken er jo når det er tydeligat Melissa vet ting jeg personen
ikke vet.
Og det må hun nødvendigvisgjøre, siden Melissa er 16 og
hovedpersonen er 10.
Speaker 2 (22:17):
Vel vel Julefortelling med ulykkelig
slutt, i likhet med The Dead avJames Joyce.
men hvis du vil ha en lykkeligjulefortelling, så finnes det jo
alltid Die Hard.
Speaker 1 (22:28):
Hvis du vil ha en lykkelig julefortelling, så
anbefaler vi A Christmas Caroltil Charles Dickens, hvor
Scrooge har en åndeligoppvåkning og faktisk
installerer en varmeovn påkontoret for en veldig kalle
bokholdere, som må sies å kunnevære en slags positiv avslutning
(22:52):
på det hele.
Speaker 2 (22:54):
Ja, jeg merker nå hvem av oss som er
bedrivsseierne.
Speaker 1 (22:57):
Altså don't get me started.
Og Mr Eriksen som antagonist idenne historien, for å si det
sånn.
Men nå er vi kommet til veisende på episoden.
Vi anbefaler altså alle å leseden alldeles utmerkede Stargate
til Yngvild Rieshøi, Hvis du vilha en skikkelig deilig
tårepersje som går rett i fletta.
(23:18):
Tusen takk for at du hørte på.
I neste episode kommer vi altsåtil å snakke om professor
Andersens natt.
Av Dag Solstad, En litt mindrejulete, julfortelling.
Speaker 2 (23:30):
Ikke en fortelling, en roman.
Vi kommer tilbake til detno-transcript.
Popular Podcasts
Stuff You Should Know
If you've ever wanted to know about champagne, satanism, the Stonewall Uprising, chaos theory, LSD, El Nino, true crime and Rosa Parks, then look no further. Josh and Chuck have you covered.
Dateline NBC
Current and classic episodes, featuring compelling true-crime mysteries, powerful documentaries and in-depth investigations. Follow now to get the latest episodes of Dateline NBC completely free, or subscribe to Dateline Premium for ad-free listening and exclusive bonus content: DatelinePremium.com
The Breakfast Club
The World's Most Dangerous Morning Show, The Breakfast Club, With DJ Envy, Jess Hilarious, And Charlamagne Tha God!