December 5, 2024 • 22 mins
Den ultimate julenovellen, og kanskje den mest tilgjengelige teksten til James Joyce!
I leseprosjektet for desember, leser Ida Jackson og Jan Grue følgende tekster:
The Dead av James Joyce
Stargate, en julefortelling av Ingvild Rishøi
Professor Andersens natt av Dag Solstad
I denne episoden snakker vi om Joyce sin julenovelle!
Du finner novellen i fulltekst + hvor du kan diskutere novellen med oss her!
Mark as Played
Transcript
Episode Transcript
Available transcripts are automatically generated. Complete accuracy is not guaranteed.
Speaker 1 (00:00):
Hei og velkommen til Ida og Jan.
Speaker 2 (00:04):
leser bøker En podcast, der vi leser bøker og
snakker om det.
Speaker 1 (00:10):
Så i denne desember-sesongen kommer vi til
å snakke om tre bøker.
Nå skal jeg gi deg to ord omhvordan dette funker, fordi vi
vil nemlig gjerne ha med deg somleser.
Vi har ikke bare lyst til at viskal lese bøker, vi vil at, om
ikke alle, så i hvert fall flereskal lese bøker og snakke om
dem.
Viktig å lese bøker, Ja, ogikke minst morsomt å lese bøker.
Speaker 2 (00:35):
Og det blir morsommere når man snakker om
dem.
Speaker 1 (00:37):
Ja, og ikke minst morsommere å høre på.
Jo, bare en sånn kjeppheste jeghar.
Men en interessant ting for megmed bokanmeldelser er alltid,
at vi skriver dem så utroligtidlig i utgivelsesløpet, at det
er så fort boka er ute.
Så er det liksom om å gjøre åha en omtale, og så skal du ta
stilling til, om du skal leseden.
Speaker 2 (01:00):
Men hvertfall for meg , så er litteraturanm ingen
leser tidsskrifter lenger.
Altså hold på å si i hvert fallingen i Norge leser tidsskrifter
lenger Noen i utlandet lesertidsskrifter og der kan
anmeldelsene være av bøker somer noen måneder gamle, noen år
gamle.
Det er en av minefavorittsjangere i tidsskrifter
som New York Review of Books ogLondon Review of books, som
(01:21):
gjerne tar og samler oppfire-fem bøker som handler om
det samme, og da kan de godtvære et par år gamle og så
skriver man om dem fordi dehandler om et spennende tema og
er gode bøker og det blirspennende å lese det.
Speaker 1 (01:33):
Så, i denne desember sesongen, som vi nå har laget,
så har vi valgt et veldigoriginalt desember tema, nemlig
Tekster som på en måte handlerom Sankt Hans, om jul om jul, ja
, om jul, ja, det er så sterksol ut at jeg blir litt
forvirret.
(01:53):
Du sitter her i shorts ogt-skjorte i søndag i Kalifornia.
Dagens episode handler om TheDead av James Joyce, episoden
som kommer den 12.
Desember kommer til å handle omStargate, en julefortelling, av
Yngvild Risør, og episoden somkommer den 20.
Desember kommer til å handle omprofessor Andersens natt av Dag
(02:17):
Solstad.
Speaker 2 (02:18):
Ingen undertitel.
Speaker 1 (02:20):
Ingen undertitel.
Det står ikke kolon enjulefortelling.
Det kunne gjort det.
Ingen undertitel, det står ikkekolon i en julefortelling.
Det kunne gjort det, men det er, som sagt, en roman av Dag
Solstad.
Så det ville vært out ofcharacter, vil jeg si.
Speaker 2 (02:30):
Syvende julefortelling, bok 18.
Speaker 1 (02:32):
Ja, men det betyr at hvis du, kjære lytter, har lyst
til å være med på dennelesefesten i desember, så er det
altså da mulig å enten stikketil din lokale bokhandel eller
bibliotek og skaffe deg Stargateav Yngvild Rysøy og Professor
Andersens Natt av Dagens Olstad.
(02:52):
På idajaxonno slash bloggkommer du til å finne ikke bare
et opptak fra denne episoden,men også en lenke til novellen
The Dead i fulltekst.
Så hvis du ikke har lest denfør du hører på denne episoden,
så har du altså da mulighetentil å gå og lese den etterpå
eller underveis.
Speaker 2 (03:12):
Hurra for Public Domain.
Speaker 1 (03:14):
Ja, eller i hvert fall for hurra, for altså, jeg
vet ikke om Joyce er i Publiciktdomen enda, men søkeord tekst
som er på pensum pdf.
Speaker 2 (03:28):
Godt poeng.
Speaker 1 (03:29):
Ja, så hurra for alle studenter som fildeler ting som
pdf.
Speaker 2 (03:34):
Jeg har lyst til å si at Joyce døde en gang på
40-tallet.
Jeg er ganske sikker på at deter publikt domen, men dette kan
vi slå opp.
Speaker 1 (03:39):
Dette kan vi slå opp.
Så ha generelt sett mikrofonenlitt nærmere.
Så er hun veldig diskret, ikkediskret, det er helt rått, det
er bare alright.
Så den novellen vi da skalsnakke om i dag, som er ganske
lang, til novellevære Den sisteog lengste novellen i
(04:01):
novellesamlingen Dubliners, somalle burde lese.
Og Jan, du er jo litt av enJoyce-entusiast, tror jeg man
kan si Vil du putte dennenovellesamlingen og teksten i en
kontekst?
Speaker 2 (04:15):
Ja, jeg begynte jo å gjøre det akkurat nå med å si
hvilken bok den kommer fra.
Dubliners er jo, med unntak avdiktene, så er det jo.
Det er jo debuten til JamesJoyce.
Noveller fra Dublin, fra livetrundt omkring i Dublin rundt
(04:36):
forrige århundreskiftet, og noenav dem er morsomme og noen av
dem er triste, og de fleste avdem er veldig gode, men The Dead
er uten tvil den beste.
Og i den novellen, som i mangeav de andre novellene så møter
(04:56):
vi det samme somkaraktergalleriet de samme
typene som går igjen senere iPortrait of the Artist as a
Young Man og i Ulysses ogmuligens også i Finningens Wake,
selv om det er litt vanskelig åfå hodet og hale på akkurat den
boka.
Speaker 1 (05:09):
Ingen skjønner egentlig Finningens Wake.
Speaker 2 (05:12):
The Man-Made Mountain er den blitt beskrevet som, og
det er ganske presist.
Det er et komplisertdrømmelandskap å navigere
gjennom, men det er.
jeg liker jo ikke betegnelsersom realisme, men det er
realistisk litteratur i denforstand, at dette er en novelle
som finner sted i en virkeligby, som James Joyce kjente
(05:36):
veldig, veldig godt, og i etsosialt miljø som han kjente
veldig godt, og vi får et bildeav byen, av miljøet og typene
som gjør at det for meg blirfryktelig levende.
Jeg hører jo gjerne hva dutenker om hva som gjør den
novellen så god.
men det, at miljøskildringenføles absolutt virkelig, at man
(06:00):
blir kastet inn i et juleselskapfullt av underlige typer og
slitsomme slektinger og måforholde seg til dem alle sammen
i et stort virvar av mat ogdrikke og dansing og musikk, det
er noe av opplevelsen med den.
Hvis jeg skal tenke på, nå harden jo blitt filmatisert.
(06:22):
det var vel John Huston somfilmatiserte den, men en slags
analogi på filmsiden blir joFanny og Alexander til Bergman,
hvor det litt sånn overveldendeog forsåvidt også litt sånn
klaustrofobiske ved storejuleselskaper i Kalleland er,
(06:42):
noe av rammen rundt det.
Speaker 1 (06:44):
Det er så morsomt at vi skal snakke om denne, for
dette her er en av dejuletradisjonene jeg har hatt
lengst, og det er jo litt rartat jeg har den James Joyce
juletradisjonen som er eldre ennvårt forhold, men det er den
faktisk.
Så første gang jeg leste bådesånn jeg skal ikke si liksom
(07:07):
debatten rundt det, men jeghusker at det var en sånn tekst
hvor jeg måtte gå til de andrevennene mine og si dere må også
lese The Dead, og så hadde vimye høysig, gårdføring og
krangling rundt The Dead.
Det jeg mener jeg må sishoutout her til Christian
Beking, som på et tidspunkt sa,veldig provosert jeg er ikke
Gabriel.
Speaker 2 (07:26):
Ja, nei, hvis man må si det.
Så Dette her er jo ogsåbeskrivelsen av mitt miljø på
videregående, hvor vi hadde ensånn hvem har klart å lese
lengst i Ulysses konkurranse.
Så Ja, er jeg Gabriel?
Det var det som var spørsmålet.
Nei, jeg tror ikke jeg erGabriel, men du må jo fortelle
meg det.
Det er jo du som ser dettydeligere enn jeg gjør det.
(07:47):
Vi må fortelle, hvem Gabrieler–.
Speaker 1 (07:49):
Ja, så bare for å si det, to ord om det grunn til å
lese ting på nytt.
Fordi når vi lagde enFacebook-tro om det her, hvor
jeg hvis du har lest en tekst engang for 15 år siden, så har du
ikke egentlig lest den.
Speaker 2 (08:06):
Nei, og det er definitivt en novelle, som man
med fordel kan lese flere ganger.
Hvis det er litt voldsomt ågjøre det en gang i året, så vil
jeg si, at en gang i ti året erpasse.
Vi har endret i hvert falloppfatning om ganske mye rart
etter om igjen over tid.
Speaker 1 (08:22):
Jeg kan huske.
Kanskje jeg skal ikke si at jeghar lest hver jul, men veldig
mange juler har jeg hatt behovfor å lese det.
Speaker 2 (08:28):
Men jeg tror igjen at du forutsetter, at folk vet,
hvem Gabriel er.
Jeg tror vi må ha en litenintroduksjon av dramatisk
persona.
Speaker 1 (08:37):
Så novellen begynner med, at Lily Briscoe, the
caretaker's daughter, står idøra og skyffler gjester inn,
herrene inn i omkledningsrommeti gangen, damene opp til damenes
(08:59):
omkledningsrom, der de toaldrene tantene og deres nese
driver og fniser og sladrer.
Men det er to stykker sommangler.
Klokken er allerede blitt ti påkvelden, så det er temmelig
sent, og festen er gått i gang.
Men Gabriel har ikke kommet.
Det synes de er veldig rart.
Og Freddie Malins har hellerikke kommet.
Som de både er litt lettet forsiden de er misten.
(09:24):
Ja, han kommer, skikkelig drita,men Gabriel altså det
øyeblekket er noe sånn.
Det øyeblekket Gabriel kommer.
Så skifter vi fokus fra Lilytil Gabriel.
Speaker 2 (09:34):
Og så holder vi oss mer eller mindre hos Gabriel
gjennom resten av fortellingen,med noen variasjoner.
Speaker 1 (09:40):
Jeg vil si, at, fra det skiftet skjer, så er Gabriel
om ikke jeg person, så friindirekte diskurs på ham hele
veien.
Speaker 2 (09:49):
Kamera er på ham, men det betyr ikke, at sympatien
nødvendigvis ligger hos ham, ogdet er jo noe av poenget med
novellen.
Speaker 1 (10:01):
Så, Gabriel, og dette er en av de måtene som
historien har forandret seg imitt hodet for hver gang jeg har
lest den for jeg husker førstegang jeg har lest den så tenkte
jeg for et utrolig fancyjuleselskap, for et utrolig
fancy sted.
Men etter hvert så skjønte jegat noe av det som er friksjonen
er at de er i et ganske sånn jegskal ikke si
småborgerkjoleselskap, mens haner i ferd med å bli en mer høyt
(10:27):
utdannet person som vil strekkeseg høyere.
Ser ned på sine ukultivertetanter og deres valg av
musikkstykker.
Speaker 2 (10:38):
Ja, og der ser vi jo skyggene av forfatteren.
Dette er jo et tilbakevendendetema hos Joyce, det å bryte opp
fra det miljø man kommer fra ogsøke mot noe annet.
Joyce ble jo i eksil veldig myeav sitt liv og gjorde jo det
til en veldig sterk del av sinlitterær identitet.
(11:00):
Så når vi senere møter StephenDedalus i A Portrait of the
Artist as a Young Man og senerei Ulyssus, så er det jo enda
tydeligere.
Det er hovedmotivet.
Men ja, den kontrasten mellomhvor Gabriel kommer fra, hvor
han er på vei eller mener, athan er på vei, og hans ikke
(11:23):
veldig elegante forsøk på å taet slags oppgjør med det miljø
han kommer fra, det er en del avfortellingen.
Speaker 1 (11:31):
Som også da finner sted, fordi Gabriel er
favorittnevøen til disse tantene, han er sønnen av deres eldste
søster, som er død, og han isitt, altså Stoidele og novellen
befinner seg i hans nevrotisketanker om hva som skjer, som for
eksempel er den talen jeg harplanlagt for fancy, er den talen
(11:55):
jeg har planlagt bra nok?
hvem er jeg til å holde tale?
tantene forventer at jeg kommertil å holde tale.
Det burde være meg som skjæreropp kalkunen, og det burde være
meg som serverer og fortellervitsene.
Og så er det hele oppbyggingentil Tantenes tale.
Men samtidig som det også ernoveller, hvor altså jeg ser en
ting jeg ikke hadde merket tilnår jeg leste den da jeg var
yngre.
(12:15):
Men Gabriel og kona har jo ogsåbarnevakt og skal sove alene i
byen barna.
Speaker 2 (12:24):
Ja, da, de forventningene blir bygget
ganske kraftig opp, hvis manleser det med foreldreblikket.
Men en av de tingene som erinteressant med Gabriel er jo at
, som du påpeker, han er bådehovedpersonen i fortellingen,
men han har også en ganske sterkoppfatning av seg selv som
hovedperson, og det kan jo rammenoen og enhver av oss.
(12:45):
Det er derfor det kan bli littstressende å begynne å tenke er
jeg Gabriel?
Det finnes jo som kjent andremennesker i verden.
Speaker 1 (12:53):
Når jeg leser den på nytt, så var jeg sånn, å hjelpe
meg.
Jeg er definitivt blitt Gabrielmed årene.
Ikke nødvendigvis maincharacter syndrome, ikke et av
de dramatiske høydepunktene, mendefinitivt et av, hvis en av
tekstens mulige antagonister erjo Miss Ivers.
Speaker 2 (13:11):
Ja, definitivt.
Man utvikler også en visssympati med henne, når hun erter
og targer Gabriel, fordi han erblitt både selvhøytidlig og har
glemt sine iskerøtter selv omhun også virker litt slitsom Al
tidligere.
Speaker 1 (13:27):
Og har glemt sine iskerøtter, selv om hun også
virker litt slitsom, detøyeblikket hvor hun sier dere
burde komme til hytta vår ganskelangt oppe nordover i Irland i
sommer.
Det vil være bra for barna dine.
Og så sier han, men jeg haregentlig planlagt å dra til
Frankrike.
Speaker 2 (13:32):
Da ligger din sympati ganske solid hos Gabriel tenker
jeg Kom til min sympati.
Speaker 1 (13:47):
Men jeg er Gabriel, Det er definitivt meg som har
planlagt en tur en annen sted.
Men det novellen er apropos,det med main character syndrome
er jo et, Et stikkord her, fordiskiftet eller omslaget i
novellen er, når Gabrielskjønner at koda hans har tenkt
på helt andre ting, mens han hartenkt på talen sin og tantene
og om hvorvidt hans litteraturspalt i avisen blir oppfattet på
feil måte.
Speaker 2 (14:07):
Ja, og dette her er jo en sånn, altså sånn sett, så
skriver jo denne novellen seg dainn i en sånn stolt tradisjon
fra slutten av 1800-tallet,begynnelsen av 1900-tallet, som
vi kan kalle sjangeren.
Oi, kvinner har også indre liv.
Speaker 1 (14:21):
Et kjent tema i modernismen.
Speaker 2 (14:23):
Et kjent og sjokkerende tema i modernismen.
Det er en del av det virkeligstore moderne gjennombruddet.
Jeg tenker også påtraumanovelet til til Snedstryd,
den som er filmatisert som IceWhite Shirt, til Kubrick, hvor
jo det store sjokket somvirkelig ryster Tom Cruise i
dypa av sin sjel, det er, atNicole Kidman muligens har
(14:45):
fantasert om å ha sex med andreenn ham.
Hun har ikke gjort det, men hunhar tenkt det, ja.
Speaker 1 (14:52):
Som også gjør, at vi er i en annen
litteraturhistoriekontekst ennfor eksempel unge verters
lidelser, som primært da handlerom verter.
Speaker 2 (14:59):
Men dette omslaget, som du beskriver det, det finner
jo sted helt på slutten avnovellen.
Det er jo egentlig det som eravslutningen, er jo delvis det
øyeblikket, og det er jo etrystende øyeblikk, slik som det
(15:19):
er skildret.
Ikke sånn, for Gabriel så erdet sjokkerende, at kona har
tenkt på noe annet, men forleseren så er det.
I hvert fall for denne leserenså er det et rystende øyeblikk,
fordi det er så uhyre godtskrevet.
Så det som skjer, er jo, atGabriels kone, som vel til og
med har et navn, Ja, jeg trordet er Katie.
Speaker 1 (15:43):
Jeg tror det er Catherine Kan stemme.
Speaker 2 (15:45):
Ser du, der ble vi lurt av noe veldig.
Nei, det er.
Speaker 1 (15:47):
Greta, det er Greta Det er Greta ja, Det er bare hun
heter ja.
Speaker 2 (15:50):
Greta, hun heter Catherine Er det jeg tenker på.
Speaker 1 (15:54):
Ja, så, greta.
Speaker 2 (15:55):
Gabriel finner ut at det hun tenker på, det er en
ungdomshjerte som hun hadde somdøde.
Speaker 1 (16:04):
Ikke bare som døde, men som døde, fordi hun skulle
sendes på kostskole Og som så dahan hadde tuberkulose eller var
syk litt fra før, men som dasnek seg ut i regnet og sto
utenfor vinduet, enn så frøs.
Speaker 2 (16:22):
Som jo er en forferdelig ting, men også en
ganske mye mer romantisk episodeenn noe som vi får inntrykk av
at Gabriel har vært i stand tilå gestalte i hele sitt liv.
Så det er den tanken som hunbærer med seg.
Så det er to øyeblikk her.
Det ene er jo det hvor Gabrielstår i bunnen av trappen og ser
(16:46):
siluetten av Greta og får enslik.
Joyce kalte de jo for epifanier, ikke sant?
Disse åpenbaringene i dethverdagslige, og det er jo det
Gabriel blir utsatt for i dennenovellen, stakkars.
(17:09):
Gabriel åpenbaringen av dettemennesket, som han er gift med,
men på mange måter ikke kjennerdet helt, at Jeg driver og leter
etter sitatet hvor han ser påen i troppen.
Dette tyder på dårligeforberedelser.
så nå tror jeg bare, vi måbevege oss videre, så kan
(17:32):
leserne oppfordres til å finnedet på egenhånd, for de er vi
gjerne frem til avslutningen,når Gabriel har vært igjennom
sin epifani, når han gråter ognår åpenbaringen rammer ham, for
da løfter perspektivet seg, daforsvinner fortelleren ut av
Gabriel og går over i noe heltannet.
Speaker 1 (18:08):
Generous tears filled Gabriel's eyes.
He had never felt like thathimself og går over i noe helt
annet.
His soul had approached thatregion where dwell the vast
hosts of the dead.
He was conscious of but couldnot apprehend their wayward and
flickering existence.
His own identity was fading outinto a grey, impalpable world.
The solid world itself whichthese dead had one time reared
(18:32):
and lived in was dissolving anddwindling.
Speaker 2 (18:36):
Ja, og som utøvende forfatter så må jeg jo si, at
det Joyce får til i detavsnittet.
Det er vanskeligere enn det serut som.
Speaker 1 (18:45):
Det er mye vanskeligere.
Og det som er så interessantmed sluttpartiet her er at han
skifter fullstendig fra.
Jeg skal ikke si det er enlettbente dialogen da, men når
vi er tidligere så typ sånn, hanskriver også veldig god dialog.
Jeg skal ikke si det ikke ernoe god dialog i de senere
bøkene, men da løser han seg jomer opp.
Men typ når Greta vitser med atja, han har begynt å få med at
(19:08):
han skulle gå med galosjer fordihan har sagt at det er viktig å
ikke bli våt på ben, og vitsermed tantene, og så hele veien
inn i.
A few light taps upon the panemade him turn to the window.
It had begun to snow again.
Speaker 2 (19:22):
Ja, og så er det den.
det er fristende å lese heledet siste avsnittet, men jeg har
bare lyst til å ta den sistesetningen, hvor igjen bor
Gabriel og hans små problemerforsvinner.
His soul swooned softly as heheard the snow falling faintly
through the universe and faintlyfalling like the descent of the
(19:43):
last end upon all the livingand the dead.
Ja, man klarte han ikke å fåtitlen inn i de to siste ordene.
Han klarte Der er jo grunnentil at det er en julenovelle,
sånn rent bortsnen til at det eren julenovelle, rent bortsett
fra at det er et juleselskap somfinner sted, at det er den
mørkeste tiden av året og det ertiden for å tenke på døden og
(20:08):
de dø.
Speaker 1 (20:10):
For å tenke på døden og de døde.
Og det er jo en sånn, jeg skalikke si, det er en sånn, det er
jo på en måte en oppløsning idet sublime og nesten sånn, ikke
bare nesten her, men liksom,hvis du tenker på Jung's liksom
kollektive underbevissthet, hvorhan liksom, altså hvor Gabriel
(20:30):
har et øyeblikk av en følelse avoppløsning, da ja, og der
ligger jo litteraturens, kanskjeen av de tingene som
litteraturen som kunstform fårtil det møte mellom din
bevissthet og bevisstheten tilet menneske som aldri har
eksistert, som forfatteren harpunnet på, men også forfatterens
(20:51):
bevissthet og en følelse av etform for menneskelig fellesskap.
Ja, Nei, og så er det navnet påden døde gutten her, michael
Fury, er jo også mangereferanser til mange døde unge
iske gutter i isk-historie, sommange har gått rundt og tenkt på
.
Så det er en sånn nei, altsåselve.
(21:15):
Så det er en sånn nei, altsåselve.
Altså det skiftigefortelleperspektivet her, hvor
vi er alle steder på en gangetter å ha vært et veldig
spesifikt sted på en veldigspesifikk fest, og så går
egentlig inn i det storeuniverset og i stjernene og i
snøen samtidig det til.
(21:39):
Men det er der det virkeligsånn ja.
Speaker 2 (21:44):
Så les det dead, hvis du ikke har gjort det allerede.
Speaker 1 (21:48):
Og god, sorgfull jul.
Vi er nysgjerrig på å høre erdu Gabriel, blir du provosert
over Gabriel?
er nysgjerrig på å høre er duGabriel, blir du provosert over
Gabriel, eller blir du som jegog som muligens ble litt
provosert over 17 år gamleMichael Fury, som gikk ut i
regnet?
Speaker 2 (22:06):
Skulle du tatt på jakke?
Speaker 1 (22:07):
Stakkars mamma, til Michael Fury, tenker jeg.
Men som sagt, du finner teksteni sin helhet på idajaxenno
slash blogg, og der finner duogså lenker til steder du kan
snakke med oss om teksten, forvi er veldig, veldig nysgjerrig
(22:28):
på å høre dine tanker ogfølelser, enten du leser den på
nytt eller du leser den forførste gang.
Enten du leser den på nytteller du leser den for første
gang.
Du har hørt på Ida og Janlesebøker.
Videre.
I desember blir det altsåStargate, en julefortelling av
(22:50):
Yngvild Rieshøi og professorAndersens Natt.
Takk for at du hørte på.
Hei og velkommen til Ida og Jan.
Speaker 2 (00:04):
leser bøker En podcast, der vi leser bøker og
snakker om det.
Speaker 1 (00:10):
Så i denne desember-sesongen kommer vi til
å snakke om tre bøker.
Nå skal jeg gi deg to ord omhvordan dette funker, fordi vi
vil nemlig gjerne ha med deg somleser.
Vi har ikke bare lyst til at viskal lese bøker, vi vil at, om
ikke alle, så i hvert fall flereskal lese bøker og snakke om
dem.
Viktig å lese bøker, Ja, ogikke minst morsomt å lese bøker.
Speaker 2 (00:35):
Og det blir morsommere når man snakker om
dem.
Speaker 1 (00:37):
Ja, og ikke minst morsommere å høre på.
Jo, bare en sånn kjeppheste jeghar.
Men en interessant ting for megmed bokanmeldelser er alltid,
at vi skriver dem så utroligtidlig i utgivelsesløpet, at det
er så fort boka er ute.
Så er det liksom om å gjøre åha en omtale, og så skal du ta
stilling til, om du skal leseden.
Speaker 2 (01:00):
Men hvertfall for meg , så er litteraturanm ingen
leser tidsskrifter lenger.
Altså hold på å si i hvert fallingen i Norge leser tidsskrifter
lenger Noen i utlandet lesertidsskrifter og der kan
anmeldelsene være av bøker somer noen måneder gamle, noen år
gamle.
Det er en av minefavorittsjangere i tidsskrifter
som New York Review of Books ogLondon Review of books, som
(01:21):
gjerne tar og samler oppfire-fem bøker som handler om
det samme, og da kan de godtvære et par år gamle og så
skriver man om dem fordi dehandler om et spennende tema og
er gode bøker og det blirspennende å lese det.
Speaker 1 (01:33):
Så, i denne desember sesongen, som vi nå har laget,
så har vi valgt et veldigoriginalt desember tema, nemlig
Tekster som på en måte handlerom Sankt Hans, om jul om jul, ja
, om jul, ja, det er så sterksol ut at jeg blir litt
forvirret.
(01:53):
Du sitter her i shorts ogt-skjorte i søndag i Kalifornia.
Dagens episode handler om TheDead av James Joyce, episoden
som kommer den 12.
Desember kommer til å handle omStargate, en julefortelling, av
Yngvild Risør, og episoden somkommer den 20.
Desember kommer til å handle omprofessor Andersens natt av Dag
(02:17):
Solstad.
Speaker 2 (02:18):
Ingen undertitel.
Speaker 1 (02:20):
Ingen undertitel.
Det står ikke kolon enjulefortelling.
Det kunne gjort det.
Ingen undertitel, det står ikkekolon i en julefortelling.
Det kunne gjort det, men det er, som sagt, en roman av Dag
Solstad.
Så det ville vært out ofcharacter, vil jeg si.
Speaker 2 (02:30):
Syvende julefortelling, bok 18.
Speaker 1 (02:32):
Ja, men det betyr at hvis du, kjære lytter, har lyst
til å være med på dennelesefesten i desember, så er det
altså da mulig å enten stikketil din lokale bokhandel eller
bibliotek og skaffe deg Stargateav Yngvild Rysøy og Professor
Andersens Natt av Dagens Olstad.
(02:52):
På idajaxonno slash bloggkommer du til å finne ikke bare
et opptak fra denne episoden,men også en lenke til novellen
The Dead i fulltekst.
Så hvis du ikke har lest denfør du hører på denne episoden,
så har du altså da mulighetentil å gå og lese den etterpå
eller underveis.
Speaker 2 (03:12):
Hurra for Public Domain.
Speaker 1 (03:14):
Ja, eller i hvert fall for hurra, for altså, jeg
vet ikke om Joyce er i Publiciktdomen enda, men søkeord tekst
som er på pensum pdf.
Speaker 2 (03:28):
Godt poeng.
Speaker 1 (03:29):
Ja, så hurra for alle studenter som fildeler ting som
pdf.
Speaker 2 (03:34):
Jeg har lyst til å si at Joyce døde en gang på
40-tallet.
Jeg er ganske sikker på at deter publikt domen, men dette kan
vi slå opp.
Speaker 1 (03:39):
Dette kan vi slå opp.
Så ha generelt sett mikrofonenlitt nærmere.
Så er hun veldig diskret, ikkediskret, det er helt rått, det
er bare alright.
Så den novellen vi da skalsnakke om i dag, som er ganske
lang, til novellevære Den sisteog lengste novellen i
(04:01):
novellesamlingen Dubliners, somalle burde lese.
Og Jan, du er jo litt av enJoyce-entusiast, tror jeg man
kan si Vil du putte dennenovellesamlingen og teksten i en
kontekst?
Speaker 2 (04:15):
Ja, jeg begynte jo å gjøre det akkurat nå med å si
hvilken bok den kommer fra.
Dubliners er jo, med unntak avdiktene, så er det jo.
Det er jo debuten til JamesJoyce.
Noveller fra Dublin, fra livetrundt omkring i Dublin rundt
(04:36):
forrige århundreskiftet, og noenav dem er morsomme og noen av
dem er triste, og de fleste avdem er veldig gode, men The Dead
er uten tvil den beste.
Og i den novellen, som i mangeav de andre novellene så møter
(04:56):
vi det samme somkaraktergalleriet de samme
typene som går igjen senere iPortrait of the Artist as a
Young Man og i Ulysses ogmuligens også i Finningens Wake,
selv om det er litt vanskelig åfå hodet og hale på akkurat den
boka.
Speaker 1 (05:09):
Ingen skjønner egentlig Finningens Wake.
Speaker 2 (05:12):
The Man-Made Mountain er den blitt beskrevet som, og
det er ganske presist.
Det er et komplisertdrømmelandskap å navigere
gjennom, men det er.
jeg liker jo ikke betegnelsersom realisme, men det er
realistisk litteratur i denforstand, at dette er en novelle
som finner sted i en virkeligby, som James Joyce kjente
(05:36):
veldig, veldig godt, og i etsosialt miljø som han kjente
veldig godt, og vi får et bildeav byen, av miljøet og typene
som gjør at det for meg blirfryktelig levende.
Jeg hører jo gjerne hva dutenker om hva som gjør den
novellen så god.
men det, at miljøskildringenføles absolutt virkelig, at man
(06:00):
blir kastet inn i et juleselskapfullt av underlige typer og
slitsomme slektinger og måforholde seg til dem alle sammen
i et stort virvar av mat ogdrikke og dansing og musikk, det
er noe av opplevelsen med den.
Hvis jeg skal tenke på, nå harden jo blitt filmatisert.
(06:22):
det var vel John Huston somfilmatiserte den, men en slags
analogi på filmsiden blir joFanny og Alexander til Bergman,
hvor det litt sånn overveldendeog forsåvidt også litt sånn
klaustrofobiske ved storejuleselskaper i Kalleland er,
(06:42):
noe av rammen rundt det.
Speaker 1 (06:44):
Det er så morsomt at vi skal snakke om denne, for
dette her er en av dejuletradisjonene jeg har hatt
lengst, og det er jo litt rartat jeg har den James Joyce
juletradisjonen som er eldre ennvårt forhold, men det er den
faktisk.
Så første gang jeg leste bådesånn jeg skal ikke si liksom
(07:07):
debatten rundt det, men jeghusker at det var en sånn tekst
hvor jeg måtte gå til de andrevennene mine og si dere må også
lese The Dead, og så hadde vimye høysig, gårdføring og
krangling rundt The Dead.
Det jeg mener jeg må sishoutout her til Christian
Beking, som på et tidspunkt sa,veldig provosert jeg er ikke
Gabriel.
Speaker 2 (07:26):
Ja, nei, hvis man må si det.
Så Dette her er jo ogsåbeskrivelsen av mitt miljø på
videregående, hvor vi hadde ensånn hvem har klart å lese
lengst i Ulysses konkurranse.
Så Ja, er jeg Gabriel?
Det var det som var spørsmålet.
Nei, jeg tror ikke jeg erGabriel, men du må jo fortelle
meg det.
Det er jo du som ser dettydeligere enn jeg gjør det.
(07:47):
Vi må fortelle, hvem Gabrieler–.
Speaker 1 (07:49):
Ja, så bare for å si det, to ord om det grunn til å
lese ting på nytt.
Fordi når vi lagde enFacebook-tro om det her, hvor
jeg hvis du har lest en tekst engang for 15 år siden, så har du
ikke egentlig lest den.
Speaker 2 (08:06):
Nei, og det er definitivt en novelle, som man
med fordel kan lese flere ganger.
Hvis det er litt voldsomt ågjøre det en gang i året, så vil
jeg si, at en gang i ti året erpasse.
Vi har endret i hvert falloppfatning om ganske mye rart
etter om igjen over tid.
Speaker 1 (08:22):
Jeg kan huske.
Kanskje jeg skal ikke si at jeghar lest hver jul, men veldig
mange juler har jeg hatt behovfor å lese det.
Speaker 2 (08:28):
Men jeg tror igjen at du forutsetter, at folk vet,
hvem Gabriel er.
Jeg tror vi må ha en litenintroduksjon av dramatisk
persona.
Speaker 1 (08:37):
Så novellen begynner med, at Lily Briscoe, the
caretaker's daughter, står idøra og skyffler gjester inn,
herrene inn i omkledningsrommeti gangen, damene opp til damenes
(08:59):
omkledningsrom, der de toaldrene tantene og deres nese
driver og fniser og sladrer.
Men det er to stykker sommangler.
Klokken er allerede blitt ti påkvelden, så det er temmelig
sent, og festen er gått i gang.
Men Gabriel har ikke kommet.
Det synes de er veldig rart.
Og Freddie Malins har hellerikke kommet.
Som de både er litt lettet forsiden de er misten.
(09:24):
Ja, han kommer, skikkelig drita,men Gabriel altså det
øyeblekket er noe sånn.
Det øyeblekket Gabriel kommer.
Så skifter vi fokus fra Lilytil Gabriel.
Speaker 2 (09:34):
Og så holder vi oss mer eller mindre hos Gabriel
gjennom resten av fortellingen,med noen variasjoner.
Speaker 1 (09:40):
Jeg vil si, at, fra det skiftet skjer, så er Gabriel
om ikke jeg person, så friindirekte diskurs på ham hele
veien.
Speaker 2 (09:49):
Kamera er på ham, men det betyr ikke, at sympatien
nødvendigvis ligger hos ham, ogdet er jo noe av poenget med
novellen.
Speaker 1 (10:01):
Så, Gabriel, og dette er en av de måtene som
historien har forandret seg imitt hodet for hver gang jeg har
lest den for jeg husker førstegang jeg har lest den så tenkte
jeg for et utrolig fancyjuleselskap, for et utrolig
fancy sted.
Men etter hvert så skjønte jegat noe av det som er friksjonen
er at de er i et ganske sånn jegskal ikke si
småborgerkjoleselskap, mens haner i ferd med å bli en mer høyt
(10:27):
utdannet person som vil strekkeseg høyere.
Ser ned på sine ukultivertetanter og deres valg av
musikkstykker.
Speaker 2 (10:38):
Ja, og der ser vi jo skyggene av forfatteren.
Dette er jo et tilbakevendendetema hos Joyce, det å bryte opp
fra det miljø man kommer fra ogsøke mot noe annet.
Joyce ble jo i eksil veldig myeav sitt liv og gjorde jo det
til en veldig sterk del av sinlitterær identitet.
(11:00):
Så når vi senere møter StephenDedalus i A Portrait of the
Artist as a Young Man og senerei Ulyssus, så er det jo enda
tydeligere.
Det er hovedmotivet.
Men ja, den kontrasten mellomhvor Gabriel kommer fra, hvor
han er på vei eller mener, athan er på vei, og hans ikke
(11:23):
veldig elegante forsøk på å taet slags oppgjør med det miljø
han kommer fra, det er en del avfortellingen.
Speaker 1 (11:31):
Som også da finner sted, fordi Gabriel er
favorittnevøen til disse tantene, han er sønnen av deres eldste
søster, som er død, og han isitt, altså Stoidele og novellen
befinner seg i hans nevrotisketanker om hva som skjer, som for
eksempel er den talen jeg harplanlagt for fancy, er den talen
(11:55):
jeg har planlagt bra nok?
hvem er jeg til å holde tale?
tantene forventer at jeg kommertil å holde tale.
Det burde være meg som skjæreropp kalkunen, og det burde være
meg som serverer og fortellervitsene.
Og så er det hele oppbyggingentil Tantenes tale.
Men samtidig som det også ernoveller, hvor altså jeg ser en
ting jeg ikke hadde merket tilnår jeg leste den da jeg var
yngre.
(12:15):
Men Gabriel og kona har jo ogsåbarnevakt og skal sove alene i
byen barna.
Speaker 2 (12:24):
Ja, da, de forventningene blir bygget
ganske kraftig opp, hvis manleser det med foreldreblikket.
Men en av de tingene som erinteressant med Gabriel er jo at
, som du påpeker, han er bådehovedpersonen i fortellingen,
men han har også en ganske sterkoppfatning av seg selv som
hovedperson, og det kan jo rammenoen og enhver av oss.
(12:45):
Det er derfor det kan bli littstressende å begynne å tenke er
jeg Gabriel?
Det finnes jo som kjent andremennesker i verden.
Speaker 1 (12:53):
Når jeg leser den på nytt, så var jeg sånn, å hjelpe
meg.
Jeg er definitivt blitt Gabrielmed årene.
Ikke nødvendigvis maincharacter syndrome, ikke et av
de dramatiske høydepunktene, mendefinitivt et av, hvis en av
tekstens mulige antagonister erjo Miss Ivers.
Speaker 2 (13:11):
Ja, definitivt.
Man utvikler også en visssympati med henne, når hun erter
og targer Gabriel, fordi han erblitt både selvhøytidlig og har
glemt sine iskerøtter selv omhun også virker litt slitsom Al
tidligere.
Speaker 1 (13:27):
Og har glemt sine iskerøtter, selv om hun også
virker litt slitsom, detøyeblikket hvor hun sier dere
burde komme til hytta vår ganskelangt oppe nordover i Irland i
sommer.
Det vil være bra for barna dine.
Og så sier han, men jeg haregentlig planlagt å dra til
Frankrike.
Speaker 2 (13:32):
Da ligger din sympati ganske solid hos Gabriel tenker
jeg Kom til min sympati.
Speaker 1 (13:47):
Men jeg er Gabriel, Det er definitivt meg som har
planlagt en tur en annen sted.
Men det novellen er apropos,det med main character syndrome
er jo et, Et stikkord her, fordiskiftet eller omslaget i
novellen er, når Gabrielskjønner at koda hans har tenkt
på helt andre ting, mens han hartenkt på talen sin og tantene
og om hvorvidt hans litteraturspalt i avisen blir oppfattet på
feil måte.
Speaker 2 (14:07):
Ja, og dette her er jo en sånn, altså sånn sett, så
skriver jo denne novellen seg dainn i en sånn stolt tradisjon
fra slutten av 1800-tallet,begynnelsen av 1900-tallet, som
vi kan kalle sjangeren.
Oi, kvinner har også indre liv.
Speaker 1 (14:21):
Et kjent tema i modernismen.
Speaker 2 (14:23):
Et kjent og sjokkerende tema i modernismen.
Det er en del av det virkeligstore moderne gjennombruddet.
Jeg tenker også påtraumanovelet til til Snedstryd,
den som er filmatisert som IceWhite Shirt, til Kubrick, hvor
jo det store sjokket somvirkelig ryster Tom Cruise i
dypa av sin sjel, det er, atNicole Kidman muligens har
(14:45):
fantasert om å ha sex med andreenn ham.
Hun har ikke gjort det, men hunhar tenkt det, ja.
Speaker 1 (14:52):
Som også gjør, at vi er i en annen
litteraturhistoriekontekst ennfor eksempel unge verters
lidelser, som primært da handlerom verter.
Speaker 2 (14:59):
Men dette omslaget, som du beskriver det, det finner
jo sted helt på slutten avnovellen.
Det er jo egentlig det som eravslutningen, er jo delvis det
øyeblikket, og det er jo etrystende øyeblikk, slik som det
(15:19):
er skildret.
Ikke sånn, for Gabriel så erdet sjokkerende, at kona har
tenkt på noe annet, men forleseren så er det.
I hvert fall for denne leserenså er det et rystende øyeblikk,
fordi det er så uhyre godtskrevet.
Så det som skjer, er jo, atGabriels kone, som vel til og
med har et navn, Ja, jeg trordet er Katie.
Speaker 1 (15:43):
Jeg tror det er Catherine Kan stemme.
Speaker 2 (15:45):
Ser du, der ble vi lurt av noe veldig.
Nei, det er.
Speaker 1 (15:47):
Greta, det er Greta Det er Greta ja, Det er bare hun
heter ja.
Speaker 2 (15:50):
Greta, hun heter Catherine Er det jeg tenker på.
Speaker 1 (15:54):
Ja, så, greta.
Speaker 2 (15:55):
Gabriel finner ut at det hun tenker på, det er en
ungdomshjerte som hun hadde somdøde.
Speaker 1 (16:04):
Ikke bare som døde, men som døde, fordi hun skulle
sendes på kostskole Og som så dahan hadde tuberkulose eller var
syk litt fra før, men som dasnek seg ut i regnet og sto
utenfor vinduet, enn så frøs.
Speaker 2 (16:22):
Som jo er en forferdelig ting, men også en
ganske mye mer romantisk episodeenn noe som vi får inntrykk av
at Gabriel har vært i stand tilå gestalte i hele sitt liv.
Så det er den tanken som hunbærer med seg.
Så det er to øyeblikk her.
Det ene er jo det hvor Gabrielstår i bunnen av trappen og ser
(16:46):
siluetten av Greta og får enslik.
Joyce kalte de jo for epifanier, ikke sant?
Disse åpenbaringene i dethverdagslige, og det er jo det
Gabriel blir utsatt for i dennenovellen, stakkars.
(17:09):
Gabriel åpenbaringen av dettemennesket, som han er gift med,
men på mange måter ikke kjennerdet helt, at Jeg driver og leter
etter sitatet hvor han ser påen i troppen.
Dette tyder på dårligeforberedelser.
så nå tror jeg bare, vi måbevege oss videre, så kan
(17:32):
leserne oppfordres til å finnedet på egenhånd, for de er vi
gjerne frem til avslutningen,når Gabriel har vært igjennom
sin epifani, når han gråter ognår åpenbaringen rammer ham, for
da løfter perspektivet seg, daforsvinner fortelleren ut av
Gabriel og går over i noe heltannet.
Speaker 1 (18:08):
Generous tears filled Gabriel's eyes.
He had never felt like thathimself og går over i noe helt
annet.
His soul had approached thatregion where dwell the vast
hosts of the dead.
He was conscious of but couldnot apprehend their wayward and
flickering existence.
His own identity was fading outinto a grey, impalpable world.
The solid world itself whichthese dead had one time reared
(18:32):
and lived in was dissolving anddwindling.
Speaker 2 (18:36):
Ja, og som utøvende forfatter så må jeg jo si, at
det Joyce får til i detavsnittet.
Det er vanskeligere enn det serut som.
Speaker 1 (18:45):
Det er mye vanskeligere.
Og det som er så interessantmed sluttpartiet her er at han
skifter fullstendig fra.
Jeg skal ikke si det er enlettbente dialogen da, men når
vi er tidligere så typ sånn, hanskriver også veldig god dialog.
Jeg skal ikke si det ikke ernoe god dialog i de senere
bøkene, men da løser han seg jomer opp.
Men typ når Greta vitser med atja, han har begynt å få med at
(19:08):
han skulle gå med galosjer fordihan har sagt at det er viktig å
ikke bli våt på ben, og vitsermed tantene, og så hele veien
inn i.
A few light taps upon the panemade him turn to the window.
It had begun to snow again.
Speaker 2 (19:22):
Ja, og så er det den.
det er fristende å lese heledet siste avsnittet, men jeg har
bare lyst til å ta den sistesetningen, hvor igjen bor
Gabriel og hans små problemerforsvinner.
His soul swooned softly as heheard the snow falling faintly
through the universe and faintlyfalling like the descent of the
(19:43):
last end upon all the livingand the dead.
Ja, man klarte han ikke å fåtitlen inn i de to siste ordene.
Han klarte Der er jo grunnentil at det er en julenovelle,
sånn rent bortsnen til at det eren julenovelle, rent bortsett
fra at det er et juleselskap somfinner sted, at det er den
mørkeste tiden av året og det ertiden for å tenke på døden og
(20:08):
de dø.
Speaker 1 (20:10):
For å tenke på døden og de døde.
Og det er jo en sånn, jeg skalikke si, det er en sånn, det er
jo på en måte en oppløsning idet sublime og nesten sånn, ikke
bare nesten her, men liksom,hvis du tenker på Jung's liksom
kollektive underbevissthet, hvorhan liksom, altså hvor Gabriel
(20:30):
har et øyeblikk av en følelse avoppløsning, da ja, og der
ligger jo litteraturens, kanskjeen av de tingene som
litteraturen som kunstform fårtil det møte mellom din
bevissthet og bevisstheten tilet menneske som aldri har
eksistert, som forfatteren harpunnet på, men også forfatterens
(20:51):
bevissthet og en følelse av etform for menneskelig fellesskap.
Ja, Nei, og så er det navnet påden døde gutten her, michael
Fury, er jo også mangereferanser til mange døde unge
iske gutter i isk-historie, sommange har gått rundt og tenkt på
.
Så det er en sånn nei, altsåselve.
(21:15):
Så det er en sånn nei, altsåselve.
Altså det skiftigefortelleperspektivet her, hvor
vi er alle steder på en gangetter å ha vært et veldig
spesifikt sted på en veldigspesifikk fest, og så går
egentlig inn i det storeuniverset og i stjernene og i
snøen samtidig det til.
(21:39):
Men det er der det virkeligsånn ja.
Speaker 2 (21:44):
Så les det dead, hvis du ikke har gjort det allerede.
Speaker 1 (21:48):
Og god, sorgfull jul.
Vi er nysgjerrig på å høre erdu Gabriel, blir du provosert
over Gabriel?
er nysgjerrig på å høre er duGabriel, blir du provosert over
Gabriel, eller blir du som jegog som muligens ble litt
provosert over 17 år gamleMichael Fury, som gikk ut i
regnet?
Speaker 2 (22:06):
Skulle du tatt på jakke?
Speaker 1 (22:07):
Stakkars mamma, til Michael Fury, tenker jeg.
Men som sagt, du finner teksteni sin helhet på idajaxenno
slash blogg, og der finner duogså lenker til steder du kan
snakke med oss om teksten, forvi er veldig, veldig nysgjerrig
(22:28):
på å høre dine tanker ogfølelser, enten du leser den på
nytt eller du leser den forførste gang.
Enten du leser den på nytteller du leser den for første
gang.
Du har hørt på Ida og Janlesebøker.
Videre.
I desember blir det altsåStargate, en julefortelling av
(22:50):
Yngvild Rieshøi og professorAndersens Natt.
Takk for at du hørte på.
Popular Podcasts
Stuff You Should Know
If you've ever wanted to know about champagne, satanism, the Stonewall Uprising, chaos theory, LSD, El Nino, true crime and Rosa Parks, then look no further. Josh and Chuck have you covered.
Dateline NBC
Current and classic episodes, featuring compelling true-crime mysteries, powerful documentaries and in-depth investigations. Follow now to get the latest episodes of Dateline NBC completely free, or subscribe to Dateline Premium for ad-free listening and exclusive bonus content: DatelinePremium.com
The Breakfast Club
The World's Most Dangerous Morning Show, The Breakfast Club, With DJ Envy, Jess Hilarious, And Charlamagne Tha God!