Følgerne spurte, vi svarte!
- Hva vi hadde jobbet med hvis vi ikke skrev bøker.
- Hva skriverutinene våre er - og hvordan de ligner.
- Hva gjør du hvis du har laget et kurs ingen vil kjøpe? (Hør Jan gi særs lite kvalifisert markedsførings-rådgivning før Ida tar over!)
Finn Ida på Internett her
Finn Jan på Internett her
Mark as Played
Transcript
Episode Transcript
Available transcripts are automatically generated. Complete accuracy is not guaranteed.
Speaker 1 (00:00):
Hei og velkommen til Retoriske spørsmål.
En podcast med Jan Gruhe og IdaJackson.
Vi har fått et spørsmål fraleserne.
Speaker 2 (00:10):
Lytterne.
Speaker 1 (00:11):
Ja, dette er ikke en bok, Det er helt sant.
Ok, ja, La la ignorer.
Speaker 2 (00:18):
Leserne av sosiale mediepostene, så teknisk sett
korrekt.
Speaker 1 (00:22):
Leserne fra et veldig multimodalt sakprosa perspektiv
, hvor alt er tekst til og medvideoer, som vi ikke har i tekst
.
Hei, johan Densoen.
Poenget er det første.
spørsmålet går som følger Jan,hvis du skulle hatt en jobb som
ikke var forfatter eller forsker, hva ville det vært?
Speaker 2 (00:40):
Nei, nei.
Nei, det er et godt spørsmål.
Jeg har vel egentlig aldrivurdert noe annet, så den var
ganske vanskelig.
Jeg hadde en gang en samtalemed karriererovgivningen på UiO.
Speaker 1 (00:55):
La oss se, om du kan gjette, hva de anbefalte at jeg
burde bli gitt min profilfagkompetanse, og ideeltatt tatt
Kjenner jeg den idiot-gjengender som sa, at du burde jobbe i
kommunikasjonsbyrået, siden duhar studert retorikk.
Speaker 2 (01:09):
Nei, det var hver en som så De sa saksbehandler.
Speaker 1 (01:12):
Å Jesus.
Speaker 2 (01:13):
Der hadde jeg vært ganske ulykkelig.
Jeg vurderte nok på ettidspunkt å bli redaktør for
mange forskjellige ting, fortidsskrifter og for bøker.
Speaker 1 (01:27):
Du er en veldig god redaktør.
Speaker 2 (01:29):
Ja, men jeg er også en ganske ulykkelig redaktør,
fordi jeg har et alt for stortego og liker ikke å bruke tid på
andres tekster egentlig, nårjeg kan bruke tid på å skrive
mine egne, samtidig som det joer en jobb hvor man får jobbe
med tekst, og det er nok det jegliker aller best egentlig.
Så jeg tror at svaret til detteblir jeg ville nok vært
(01:50):
redaktør men jeg hadde ikke værtnoe lykkelig.
Speaker 1 (01:55):
Nei, dette her er interessant fordi jeg gjør The
Artist Way cirka en gang ihalvåret eller en gang i året,
litt avhengig av rutinen, og deter en av åpningsøvelsene der.
Det er jo Secret Lives, hvor duskal skrive fort ned 15 jobber
du kunne tenkt deg å ha hatt, istedet for å finne ut om det er
noen ting du lar være å gjøre ilivet ditt som du kunne likt
bedre.
Så dette er en øvelse jeg hargjort veldig mange ganger, men
jeg tror nok at altså jeg likerå hatt en litt annen oppvekst og
(02:21):
for eksempel ikke hadde måttetslutte på musikkskolen fordi det
var for dyrt og en del sånneting.
Så hadde jeg nok vært musiker,tror jeg, eller jobbet noe mer
mot musikk, låtskriving, mer medmusikk.
Hvis jeg skulle gjort noe heltannet, så er det nok det som er
enten der, eller enda mer medtegning og illustrasjon.
(02:45):
Det er nok to av mineparallelle liv.
Speaker 2 (02:49):
Etter hvert spiller jeg, spørsmålet synke inn.
Så tenker jeg også, at jeg erkommet til et punkt i livet hvor
jeg hadde ikke blitt ulykkeligav å jobbe med noe som fant sted
utendørs NB, da mener jegutendørs i Kalifornia, ikke
utendørs i Norge.
Men ikke sant jobbe med planter, med dyr, med natur.
(03:10):
Men det fordrer jo også, at jegliksom i denne alternative
virkeligheten har en annen kroppsom ville latt meg boltre meg
litt mer rundt i naturen enn detjeg rent fysisk kan.
Så det åpner jo en del andreperspektiver, også dette her
Hvem ville du vært for å gjøreden andre jobben du ville hatt?
Speaker 1 (03:30):
Det føler jeg er litt sånn med deg og filmskole
tingene også.
Speaker 2 (03:34):
Ja, det er sant, det er jo også en form for skapende
virksomhet, men veldig, veldigforskjellig fra
forfattervirksomheten, fordi deter så samarbeidsorientert.
Speaker 1 (03:47):
Og så utrolig mye store utstyr.
Altså ennå, som jeg haddefilmkloer rundt, så var jeg jo.
Jeg skal ikke si, at det åskjønne, at å filme betyr, at du
alltid har tre svære karer somsleper på digre sekker, men det
er jo slett ikke en umulighet.
Speaker 2 (04:01):
For eksempel, så driver jo Mari Storstein, som er
rullestolbruker, som vi beggekjenner, å lage filmer over en
lavsko og er regissør ogdirektøren for det hele.
Men det interessante der er nokja, det var en vei som jeg
kanskje vurderte litt, og jeggikk ett år på filmskolen, men
(04:24):
så la jeg det fra meg, og dethandlet nok ikke bare om de
fysiske betingelsene rundt det,men kanskje også rundt det
kreative og samarbeidsprosesser,at det som det er jo ikke det,
at jeg ikke samarbeider med folk, det må man som forfatter,
fordi man kan ikke lage en bokhelt alene, og jeg samarbeider
mye med andre mennesker i mittakademiske virke.
(04:46):
Men i hvert fall, den gang da,så tror jeg det var viktig for
meg å kunne sette meg ned oglage noe som føltes som mitt
alene.
Det var en sånn kreativ fasesom jeg trengte å være i ganske
lenge, for å også få en sånnform for tro på at jeg hadde noe
å melde.
Men jeg er jo også ganskeopptatt av kreativt samarbeid,
(05:10):
som for så vidt er det vi drivermed nå.
Speaker 1 (05:11):
Akkurat det, nei, men jeg er jo bare glad, du ikke
gjorde, som familiehistorikkentilsa, og ble jurist.
Speaker 2 (05:25):
Ja, det er litt sånn.
Det tror jeg faller under denstore saksbehandler-kategorien.
Speaker 1 (05:29):
Nå fornærmer du akkurat alle juristene som hører
på.
Speaker 2 (05:32):
Ja, det er jo ikke en lur profesjon å fornærme.
Det som er verre er å fornærmealle legene.
Men jeg tror at det jeg tenkerpå da er nok ikke egentlig sånn.
det at det er interessant at dusier just fordi det er jo også
et fag som jeg synes er genuintveldig spennende.
Det jeg ikke synes er så veldigspennende, det er alle de
oppgavene du rent faktisk måutføre som jurist, som advokat,
(05:57):
som binder opp veldig, veldigmye av tiden din.
Det er forferdelig tidkrevendeog det er en jobb hvor du må
være fryktelig samvittighetsfull.
Jeg håper jeg har gjort detgodt igjen nå for juristene,
mens jeg er veldig glad for å haen jobb hvor jeg har mulighet
til å ha litt større rom for ådille.
Speaker 1 (06:17):
Jeg skal ikke si det på samme måte, men jeg kom jo
inn på journalisthøyskolen i sintid.
Jeg vet ikke om jeg sa det påhøyskolen.
Speaker 2 (06:26):
Du har sagt det til meg, men du har ikke sagt det
til dem.
Speaker 1 (06:28):
Nei, det er sant, Og det er jo de som hører på.
Men det taket jeg jo nei til,blant annet fordi jeg skjønte,
at jeg faktisk ikke ville jobbemed andres stoff på deadline og
snakke med masse mennesker.
Speaker 2 (06:46):
Det var jo littøy grad av jobbsikkerhet og
generelt veldig få mørke skyerpå horisonten, så du angrer vel
litt på det nå.
Speaker 1 (06:49):
Altså jeg er bare så mye at det handler om
internetttingene nå, ikke sant.
Jeg er bare Nei, men jeg haraldri vurdert å bli redaktør.
Jeg er verdens verste redaktør.
Kan jeg betale deg for?
å jeg begynner, du vil ikkebetale meg for det?
jeg er en veldig dårligredaktør, det blir sånn.
Så det er liksom nei, men jeghar nok ikke vurdert noen, altså
(07:14):
når jeg det er jo morsomt.
Når jeg var barn, så ville jegblitt prest, men det tror jeg
egentlig var fordi jeg villevære den som hadde
oppmerksomheten og bestemte ogog sånn.
Speaker 2 (07:20):
Ja, da har du blitt en sånn karismatisk, evangelisk
orientert amerikansk prest, ogdet skal vi alle være glad for,
at du ikke er.
Speaker 1 (07:27):
Nei, det er bra.
Jeg har laget heksesirkelet istedet.
Very benevolent, Men ok.
Men det er ingen sjanse for atnoen av oss bytter jobb med det
første.
Nei, det tror jeg ikke.
(07:47):
Nå er det som det er.
Der Skal vi se.
Jo, vi har fått flere spørsmålinn i tingene her.
Helene spør Har dere ulikeskriverutiner?
Hvordan ser skriverutinen deresut?
Kan dere beskrive dem?
Speaker 2 (07:55):
Ja, beskriver ikke du skriverutinen din hele tiden og
kontinuerlig, eller er det noedu har holdt hemmelig?
Speaker 1 (08:03):
Folk liker å høre den .
Nei, altså, skrivutinen minakkurat nå er at jeg står opp så
tidlig som jeg kan.
I dag er jeg litt ulykkeligfordi jeg ikke fikk komme meg
opp tidlig, fordi jeg var våkenmidt på natta.
Men står opp tidlig, skrivermorgensider, det x antall ord på
det prosjektet som er nå.
(08:27):
Akkurat nå, så føler jeg meglitt sånn.
Den siste dagen har jeg skrevetet dikt hver dag, fordi jeg er
mellom prosjekter, fordi jeg harsendt inn tjukkeboll og pony
til forlaget, som det er da enbarnebok.
Vi får se, om det blir noe av,men jeg har i hvert fall skrevet
veldig mye om tjukkeboll ogponner.
Så da har jeg skrevet dikt forå holde maskinen i gang, og det
(08:47):
er liksom.
Og etter det skriver jeg.
Det viktigste er jo da å ikkescrolle før man skriver.
Og så holdt på å si, og så erdu da sånn skriverutinen, typ,
liksom.
Etterpå det, så skriver jegandre tekster sosiale
medietekster, jobbtekster,kurstekster.
Speaker 2 (09:08):
Ja, der er nok på mange måter rutinene våre ganske
like, selv om de erforskjellige.
Altså, jeg har jo hatt et stortprosjekt som heter romanen Det
kinesiske rommet», som har værtferdig en stund og er uten nå,
og det som skjedde rundtferdigstillingen av den var jo
(09:29):
at det ble ganske mye scrollingpå morgenen og ganske mye stress
.
Og så har det gått en tid Og nåer jeg tilbake der jeg vil være
, som er nettopp å skrivemorgensider i notatbok for hånd,
før jeg så mye som tenker påtelefonen.
Nå gjør nok ikke jeg helt denhelt åpne friskrivingen som du
(09:50):
gjør, men jeg har to notatbøkerliggende, hvor den ene er noe
som ligner mer på en dagbok, noesom ligner mer på den typen
friskriving, mens den andre erder for et litt rart prosjekt
som jeg ikke skal si så mye om.
Men hvis jeg kjenner impulsenpå det prosjektet på morgenen,
da kan det fort gå tre sider inni det, og så kommer jeg meg
(10:11):
videre på den måten Det erveldig fint å gjøre i den litt
fremdeles ikke helt våken,ganske nære, drømmende
tilstanden som er på morgenen,og så utover formiddagen så
jobber jeg med de akademisketekstene, som fremdeles krever
(10:31):
en del konsentrasjon og littkreativt overskudd, før jeg da
utover ettermiddagen kan begynneå tenke på andre ting igjen som
ikke krever helt samme grad avaskarphet.
Men det er en progresjon dergjennom dagen hvor jeg har lært
meg etter hvert at det er noenting som hører hjemme helt på
(10:52):
tidlig morgen.
Det er noen ting som hørerhjemme på formiddag og så på
ettermiddagen, når jeg begynnerå bli litt daffere så er det
ting som jeg kan gjøre litt merpå autopilot, så ja, egentlig
ganske like rutiner.
Ja, men jeg tror det har litt ågjøre med hvordan hjernen
fungerer, og så er det jo noemed at man har.
Jeg tror de færreste har nokbrennstoff i skrivemaskinen til
(11:17):
å jobbe.
La oss si, åtte timerkonsentrert med skriving i løpet
av en dag.
Jeg har aldri klart det.
Jeg har maks tre-fire, kanskjefem timer med god skrivetid i
meg i løpet av en dag.
Den morgenskriverutinen, det erikke mer enn en halv til en
(11:40):
time før jeg trenger en pauseder.
Speaker 1 (11:44):
Nei, men det viktigste er da rett og slett å
begynne med morgenskriving, ognå er vi egentlig på
morgentreningsrutine, begge toogså.
Speaker 2 (11:51):
Og det er også en fin måte å legge ned et brudd på at
.
Det er viktig å ha pauser idisse rutinene.
Speaker 1 (11:59):
Nei, det er skriverutinen, Enkelt og greit.
Så det var et spørsmål til inneher også, som jeg så.
Det tror jeg kanskje var mesttil meg, men det er jo morsomt
med disse tingene her.
likevel, Nå skal du være med pået spørsmål som egentlig
kanskje var mest til meg.
(12:20):
Det er gøy.
Det er noen som spør jeg harlaget et kurs, og det er ingen
som kjøper det.
Hva er det jeg skal gjøre?
Så jeg vet ikke.
Hvajan, hva ville du sagt tilnoen?
Speaker 2 (12:33):
Noen som lager et kurs som ingen vil kj?
Nei, det er et veldig godtspørsmål og er veldig langt
utenfor min komfortzone,samtidig som det er et element
av det i jobben min på Blindernogså, fordi vi har jo der kurs,
(12:56):
som studenter ikke kunderstudenter kan ta eller lar være
å ta, og så får vistudiebarometer hvert år og vi
får opptakstallene og vi fårdisse små sånne
markedsundersøkelsene som høyereutdanning skal drive med, har
man bestemt.
Så det går jo noen alarmer nårvi er i den situasjonen at færre
og færre studenter vil ta etkurs og heller vil ta et annet
(13:17):
kurs.
Og da må vi ta en beslutningskal vi prøve å redde det kurset
, som blir mindre og mindrepopulært, eller skal vi legge
det ned?
Og det er ikke gitt at detfinnes et riktig svar på det
spørsmålet før man har gått noenrunde med det.
Men når jeg sitter der med etkurs som ikke så mange studenter
vil ta, da tar jeg jo en ganskegrunnig gjennomgang av hva er
(13:39):
det med det kurset som jeg trorikke virker.
Snakke med studentene, høre hvade syns om det og se, om det er
noe som kan gjøres om på.
Det er jo et veldig åpentspørsmål, så dermed blir svar
også veldig åpent.
Men jeg tror at det blir littsom med alle andre ting man har
(14:02):
laget.
Så er det veldig vanskelig åbesvare de spørsmålene på egen
hånd og i det abstrakte.
Du må få noen andre til å se pådet veldig konkret for at de
skal kunne fortelle deg både hvasom er bra med det og hva som
er dårlig.
Det å komme ut av eget hodet påden måten.
Det er veldig, veldig vanskelig, og det trenger man andre
(14:25):
mennesker til Det er jo morsomt.
Speaker 1 (14:27):
Jeg synes det er veldig morsomt å høre deg svare
på dette, fordi et av minetidligste blindealminner var jo
da Carl Christian noe annet førhan gifta seg ville ha med meg
på et markedsføringsevent forlatin som fag, for at ikke latin
skulle bli lagt ned påblinderen.
Da var han som student, dastartet han en antikk
(14:47):
studentforening og lagde en festpå Uglebo hvor man kunne få
være med og stikke en kniv i ensesar-pignatta.
Speaker 2 (14:56):
Det var veldig mange som ville det sarpinjatta.
Speaker 1 (14:57):
Ja, hvem vil ikke det ?
Det var veldig mange som villedet.
Det var kjempepopulært, det vartog og party, og det gikk fra å
ha to påmelter på latin tilfullt sett med folk som skulle
ta latin.
Speaker 2 (15:10):
Så går vi nå i retning av at sånn, mitt svar er
gå i deg selv og se hva du hargjort galt, mens ditt svar er
markedsfør mer, markedsførhardere.
Speaker 1 (15:20):
Altså både og ja og nei.
Det som jeg tipper at erproblemet til spørsmålstilling.
og realiteten er at jeg er enminst like kritisk redaktør som
deg, og dette er en ting som jegofte blir spurt om hvorfor vil
ikke folk kjøpe den tingen?
Og realiteten er at den rare,den rareste tingen, som folk
tror i når det kommer tilbedrifter og produkter, er jo
liksom du kan sikkert si til meghvilken film dette sitatet
(15:42):
kommer fra, for jeg kan joingenting om film If you build
it, they will come.
Speaker 2 (15:47):
Ja, Field of Dreams, Kevin Costner i hovedrollen.
Jeg har lyst til å si sluttenav 80-tallet, kanskje 1989, vi
kan slå det opp senere Psyko.
Speaker 1 (16:00):
Ikke at jeg har sett den, altså Jeg har ikke sett den
.
Poenget er, at de kommer ikke.
Så hvis du har laget et kurssom du, det kommer på en måte da
, hvis du har laget et kurs utenå sjekke om noen vil kjøpe det
først, så er sjansen for at duhar laget feil ting veldig,
veldig stor.
Speaker 2 (16:21):
Så den tingen, som er når man lager nye ting 1989.
Speaker 1 (16:23):
1989.
Ja, ok, dette er det.
Jeg må slitt strime.
Jeg mener jeg er veldig glad,takk for at du At vi kan slå opp
i bløt disken før vi slår opp ihard disken.
Poenget er at den tingen somjeg Jeg ikke si at jeg kanskje
er ekspert på innenfor design,produktutvikling og sånn er jo å
(16:44):
finne ut av hva er det folkegentlig vil ha, og så, fordi
hvis du skal selge en ting, såmå du finne ut av det.
Og på Brillebjørn så har jegbrukt utrolig mye tid på å gjøre
ikke bare markedsundersøkelse,men å finne ut av hva er det som
gjør at barn slenger enbarnebok i veggen versus lese en
(17:06):
barnebok uendelig mange gangerog vil høre den høyt igjen og
igjen.
Og hva er det som gjør atforeldre og besteforeldre kjøper
en barnebok.
Fordi det er to målgrupper medveldig forskjellige behov.
Jeg pleier å si at hvis duskulle lage den bok som
utelukkende var for treåringer,så ville den vært så scary og
rar for voksne, de ville ikkehatt lyst til å lese den, for
(17:28):
den hadde vært veldig kjedelig.
Men hvis du lager en bok sombare er for de voksne som leser
høyt, så vil ikke ungene sittestille og å høre på.
Speaker 2 (17:36):
Det finnes jo en tegneserie på internett som
heter Axe Cop, altså Øksepurk,som er tegnet av en profesjonell
tegner, men hvor historien eruttenkt av hans femårige nivå.
Speaker 1 (17:48):
Ja, akkurat sånn.
Eller min favoritt, kapteinSabeltan Bersa i vulkanen
universell hit.
Eller, for å sitere vår sønn påEn klassiker.
En klassiker, så jeg tror detville vært ganske stort.
Speaker 2 (18:08):
Har ikke Johan Harstad skrevet den romanen.
Speaker 1 (18:14):
Eller var det om Albert Åberg?
Jeg skal ikke le i mikrofonen.
Jeg skal ikke le i mikrofonen,Poenget er, sjansen for at du
har laget noe som ingen vil haer veldig stor hvis du har laget
den tingen du synes at burdefinnes.
Og det er jo universitetetsevige problem, at man lager fag
som universitetet synes at burdefinnes.
Speaker 2 (18:37):
Ja, er det universitetets evige problem?
Her reiser jeg litt bust merkerjeg.
Burde universitetene lage allede fagene som 19-åringene mener
at burde finnes.
Burde universitetene lage allede fagene som 19-åringene mener
at burde finnes.
Speaker 1 (18:48):
Nei, du er nødt til.
Alt det markedsføring egentlighandler om er å navigere
19-åringenes forferdelige ønskerog behov mot de tingene som vi
faktisk trenger å få gjort, også må du finne språklig hvor de
to tingene overlapper og det erjo egentlig akkurat det vi
prøver å gjøre.
Ja, samtidig som liksomfulleslås.
(19:10):
så jeg har jobbet somhovedkommunikasjonsråd, liksom
på en måte konsulent for dethumanistiske fakultet, og jeg
skal ikke si, at det aldri går,men mengden mennesker som
forkurer prosessene og sier menvi burde ha en tydelig
definisjon av hva filosofi er,når vi skal skrive.
Speaker 2 (19:32):
Det er litt vanskelig å gjøre om på rutinene i en
institusjon som, selv om detnorske sammenheng er litt over
200 år gammel, regner seg somdel av mer enn 1000 år gammel
tradisjon.
Det er det.
Speaker 1 (19:44):
Men samtidig dette er relevant for personen som har
laget et kurs fordi, kjæreperson som har laget et kurs,
grunnen til at du har laget etkurs er mest sannsynlig fordi du
kan veldig mye om den tingen duhar laget kurs om og du er
veldig opptatt av den tingen duhar laget kurs om, litt som
professorene på blinderen Og erdet for eget fagområde når de
(20:05):
skal beskrive den tingen ellerfinne ut hvorfor den tingen er
viktig.
Speaker 2 (20:08):
Ja, dette er en vits som jeg tror jeg hadde hatt før,
men det er den sånnXKCD-stripen, hvor to geologer
står og snakker sammen og sierfolk flest kan jo ingenting om
vårt felt.
de kan sikkert ikke navnet påmer enn en sånn 30, kanskje 40
bergarter nettopp.
Speaker 1 (20:25):
Så sjansen for at du har lagd en ting som du synes at
burde finnes når du skalbeskrive hva faget ditt er og
lage et kurs innenfor det erveldig, veldig stor.
Og måten du finner ut av det ogher var Jans råd godt, du er
nødt til å snakke med menneskersom ikke kan noe om den tingen
du kan, for å finne ut av bådehva de misforstår, hva de
(20:46):
egentlig har lyst på og holdt påå si Altså, jeg har liksom hatt
flere folk på kurs som sier ja,men jeg er den største
eksperten i Norge påhypopressive trening.
Jeg bare ja, og det er derfordu er veldig dårlig til å
forklare hva det er, fordi du ogdet betyr ikke at eksperter
ikke kan snakke om fagområdetsitt, men det er nok mest
(21:08):
sannsynlig det som har skjedd.
Alright, det var tre spørsmålTakk for at du hørte på og ingen
av dem var retoriske, vil jegsi.
Speaker 2 (21:17):
Nei, ordentlige spørsmål med ordentlige spar.
Speaker 1 (21:20):
Bokstavlige spørsmål heter denne Bokstavlige spørsmål
en podcast med Jan Grue og IdaJackson.
Du finner Jan Grues e-postlistepå jangrueno, og så finner du
alt det rare jeg lager påidajacksonno.
(21:41):
Det heter jeg også på Instagramog de fleste andre steder.
Vi høres i neste uke.
Hei og velkommen til Retoriske spørsmål.
En podcast med Jan Gruhe og IdaJackson.
Vi har fått et spørsmål fraleserne.
Speaker 2 (00:10):
Lytterne.
Speaker 1 (00:11):
Ja, dette er ikke en bok, Det er helt sant.
Ok, ja, La la ignorer.
Speaker 2 (00:18):
Leserne av sosiale mediepostene, så teknisk sett
korrekt.
Speaker 1 (00:22):
Leserne fra et veldig multimodalt sakprosa perspektiv
, hvor alt er tekst til og medvideoer, som vi ikke har i tekst
.
Hei, johan Densoen.
Poenget er det første.
spørsmålet går som følger Jan,hvis du skulle hatt en jobb som
ikke var forfatter eller forsker, hva ville det vært?
Speaker 2 (00:40):
Nei, nei.
Nei, det er et godt spørsmål.
Jeg har vel egentlig aldrivurdert noe annet, så den var
ganske vanskelig.
Jeg hadde en gang en samtalemed karriererovgivningen på UiO.
Speaker 1 (00:55):
La oss se, om du kan gjette, hva de anbefalte at jeg
burde bli gitt min profilfagkompetanse, og ideeltatt tatt
Kjenner jeg den idiot-gjengender som sa, at du burde jobbe i
kommunikasjonsbyrået, siden duhar studert retorikk.
Speaker 2 (01:09):
Nei, det var hver en som så De sa saksbehandler.
Speaker 1 (01:12):
Å Jesus.
Speaker 2 (01:13):
Der hadde jeg vært ganske ulykkelig.
Jeg vurderte nok på ettidspunkt å bli redaktør for
mange forskjellige ting, fortidsskrifter og for bøker.
Speaker 1 (01:27):
Du er en veldig god redaktør.
Speaker 2 (01:29):
Ja, men jeg er også en ganske ulykkelig redaktør,
fordi jeg har et alt for stortego og liker ikke å bruke tid på
andres tekster egentlig, nårjeg kan bruke tid på å skrive
mine egne, samtidig som det joer en jobb hvor man får jobbe
med tekst, og det er nok det jegliker aller best egentlig.
Så jeg tror at svaret til detteblir jeg ville nok vært
(01:50):
redaktør men jeg hadde ikke værtnoe lykkelig.
Speaker 1 (01:55):
Nei, dette her er interessant fordi jeg gjør The
Artist Way cirka en gang ihalvåret eller en gang i året,
litt avhengig av rutinen, og deter en av åpningsøvelsene der.
Det er jo Secret Lives, hvor duskal skrive fort ned 15 jobber
du kunne tenkt deg å ha hatt, istedet for å finne ut om det er
noen ting du lar være å gjøre ilivet ditt som du kunne likt
bedre.
Så dette er en øvelse jeg hargjort veldig mange ganger, men
jeg tror nok at altså jeg likerå hatt en litt annen oppvekst og
(02:21):
for eksempel ikke hadde måttetslutte på musikkskolen fordi det
var for dyrt og en del sånneting.
Så hadde jeg nok vært musiker,tror jeg, eller jobbet noe mer
mot musikk, låtskriving, mer medmusikk.
Hvis jeg skulle gjort noe heltannet, så er det nok det som er
enten der, eller enda mer medtegning og illustrasjon.
(02:45):
Det er nok to av mineparallelle liv.
Speaker 2 (02:49):
Etter hvert spiller jeg, spørsmålet synke inn.
Så tenker jeg også, at jeg erkommet til et punkt i livet hvor
jeg hadde ikke blitt ulykkeligav å jobbe med noe som fant sted
utendørs NB, da mener jegutendørs i Kalifornia, ikke
utendørs i Norge.
Men ikke sant jobbe med planter, med dyr, med natur.
(03:10):
Men det fordrer jo også, at jegliksom i denne alternative
virkeligheten har en annen kroppsom ville latt meg boltre meg
litt mer rundt i naturen enn detjeg rent fysisk kan.
Så det åpner jo en del andreperspektiver, også dette her
Hvem ville du vært for å gjøreden andre jobben du ville hatt?
Speaker 1 (03:30):
Det føler jeg er litt sånn med deg og filmskole
tingene også.
Speaker 2 (03:34):
Ja, det er sant, det er jo også en form for skapende
virksomhet, men veldig, veldigforskjellig fra
forfattervirksomheten, fordi deter så samarbeidsorientert.
Speaker 1 (03:47):
Og så utrolig mye store utstyr.
Altså ennå, som jeg haddefilmkloer rundt, så var jeg jo.
Jeg skal ikke si, at det åskjønne, at å filme betyr, at du
alltid har tre svære karer somsleper på digre sekker, men det
er jo slett ikke en umulighet.
Speaker 2 (04:01):
For eksempel, så driver jo Mari Storstein, som er
rullestolbruker, som vi beggekjenner, å lage filmer over en
lavsko og er regissør ogdirektøren for det hele.
Men det interessante der er nokja, det var en vei som jeg
kanskje vurderte litt, og jeggikk ett år på filmskolen, men
(04:24):
så la jeg det fra meg, og dethandlet nok ikke bare om de
fysiske betingelsene rundt det,men kanskje også rundt det
kreative og samarbeidsprosesser,at det som det er jo ikke det,
at jeg ikke samarbeider med folk, det må man som forfatter,
fordi man kan ikke lage en bokhelt alene, og jeg samarbeider
mye med andre mennesker i mittakademiske virke.
(04:46):
Men i hvert fall, den gang da,så tror jeg det var viktig for
meg å kunne sette meg ned oglage noe som føltes som mitt
alene.
Det var en sånn kreativ fasesom jeg trengte å være i ganske
lenge, for å også få en sånnform for tro på at jeg hadde noe
å melde.
Men jeg er jo også ganskeopptatt av kreativt samarbeid,
(05:10):
som for så vidt er det vi drivermed nå.
Speaker 1 (05:11):
Akkurat det, nei, men jeg er jo bare glad, du ikke
gjorde, som familiehistorikkentilsa, og ble jurist.
Speaker 2 (05:25):
Ja, det er litt sånn.
Det tror jeg faller under denstore saksbehandler-kategorien.
Speaker 1 (05:29):
Nå fornærmer du akkurat alle juristene som hører
på.
Speaker 2 (05:32):
Ja, det er jo ikke en lur profesjon å fornærme.
Det som er verre er å fornærmealle legene.
Men jeg tror at det jeg tenkerpå da er nok ikke egentlig sånn.
det at det er interessant at dusier just fordi det er jo også
et fag som jeg synes er genuintveldig spennende.
Det jeg ikke synes er så veldigspennende, det er alle de
oppgavene du rent faktisk måutføre som jurist, som advokat,
(05:57):
som binder opp veldig, veldigmye av tiden din.
Det er forferdelig tidkrevendeog det er en jobb hvor du må
være fryktelig samvittighetsfull.
Jeg håper jeg har gjort detgodt igjen nå for juristene,
mens jeg er veldig glad for å haen jobb hvor jeg har mulighet
til å ha litt større rom for ådille.
Speaker 1 (06:17):
Jeg skal ikke si det på samme måte, men jeg kom jo
inn på journalisthøyskolen i sintid.
Jeg vet ikke om jeg sa det påhøyskolen.
Speaker 2 (06:26):
Du har sagt det til meg, men du har ikke sagt det
til dem.
Speaker 1 (06:28):
Nei, det er sant, Og det er jo de som hører på.
Men det taket jeg jo nei til,blant annet fordi jeg skjønte,
at jeg faktisk ikke ville jobbemed andres stoff på deadline og
snakke med masse mennesker.
Speaker 2 (06:46):
Det var jo littøy grad av jobbsikkerhet og
generelt veldig få mørke skyerpå horisonten, så du angrer vel
litt på det nå.
Speaker 1 (06:49):
Altså jeg er bare så mye at det handler om
internetttingene nå, ikke sant.
Jeg er bare Nei, men jeg haraldri vurdert å bli redaktør.
Jeg er verdens verste redaktør.
Kan jeg betale deg for?
å jeg begynner, du vil ikkebetale meg for det?
jeg er en veldig dårligredaktør, det blir sånn.
Så det er liksom nei, men jeghar nok ikke vurdert noen, altså
(07:14):
når jeg det er jo morsomt.
Når jeg var barn, så ville jegblitt prest, men det tror jeg
egentlig var fordi jeg villevære den som hadde
oppmerksomheten og bestemte ogog sånn.
Speaker 2 (07:20):
Ja, da har du blitt en sånn karismatisk, evangelisk
orientert amerikansk prest, ogdet skal vi alle være glad for,
at du ikke er.
Speaker 1 (07:27):
Nei, det er bra.
Jeg har laget heksesirkelet istedet.
Very benevolent, Men ok.
Men det er ingen sjanse for atnoen av oss bytter jobb med det
første.
Nei, det tror jeg ikke.
(07:47):
Nå er det som det er.
Der Skal vi se.
Jo, vi har fått flere spørsmålinn i tingene her.
Helene spør Har dere ulikeskriverutiner?
Hvordan ser skriverutinen deresut?
Kan dere beskrive dem?
Speaker 2 (07:55):
Ja, beskriver ikke du skriverutinen din hele tiden og
kontinuerlig, eller er det noedu har holdt hemmelig?
Speaker 1 (08:03):
Folk liker å høre den .
Nei, altså, skrivutinen minakkurat nå er at jeg står opp så
tidlig som jeg kan.
I dag er jeg litt ulykkeligfordi jeg ikke fikk komme meg
opp tidlig, fordi jeg var våkenmidt på natta.
Men står opp tidlig, skrivermorgensider, det x antall ord på
det prosjektet som er nå.
(08:27):
Akkurat nå, så føler jeg meglitt sånn.
Den siste dagen har jeg skrevetet dikt hver dag, fordi jeg er
mellom prosjekter, fordi jeg harsendt inn tjukkeboll og pony
til forlaget, som det er da enbarnebok.
Vi får se, om det blir noe av,men jeg har i hvert fall skrevet
veldig mye om tjukkeboll ogponner.
Så da har jeg skrevet dikt forå holde maskinen i gang, og det
(08:47):
er liksom.
Og etter det skriver jeg.
Det viktigste er jo da å ikkescrolle før man skriver.
Og så holdt på å si, og så erdu da sånn skriverutinen, typ,
liksom.
Etterpå det, så skriver jegandre tekster sosiale
medietekster, jobbtekster,kurstekster.
Speaker 2 (09:08):
Ja, der er nok på mange måter rutinene våre ganske
like, selv om de erforskjellige.
Altså, jeg har jo hatt et stortprosjekt som heter romanen Det
kinesiske rommet», som har værtferdig en stund og er uten nå,
og det som skjedde rundtferdigstillingen av den var jo
(09:29):
at det ble ganske mye scrollingpå morgenen og ganske mye stress
.
Og så har det gått en tid Og nåer jeg tilbake der jeg vil være
, som er nettopp å skrivemorgensider i notatbok for hånd,
før jeg så mye som tenker påtelefonen.
Nå gjør nok ikke jeg helt denhelt åpne friskrivingen som du
(09:50):
gjør, men jeg har to notatbøkerliggende, hvor den ene er noe
som ligner mer på en dagbok, noesom ligner mer på den typen
friskriving, mens den andre erder for et litt rart prosjekt
som jeg ikke skal si så mye om.
Men hvis jeg kjenner impulsenpå det prosjektet på morgenen,
da kan det fort gå tre sider inni det, og så kommer jeg meg
(10:11):
videre på den måten Det erveldig fint å gjøre i den litt
fremdeles ikke helt våken,ganske nære, drømmende
tilstanden som er på morgenen,og så utover formiddagen så
jobber jeg med de akademisketekstene, som fremdeles krever
(10:31):
en del konsentrasjon og littkreativt overskudd, før jeg da
utover ettermiddagen kan begynneå tenke på andre ting igjen som
ikke krever helt samme grad avaskarphet.
Men det er en progresjon dergjennom dagen hvor jeg har lært
meg etter hvert at det er noenting som hører hjemme helt på
(10:52):
tidlig morgen.
Det er noen ting som hørerhjemme på formiddag og så på
ettermiddagen, når jeg begynnerå bli litt daffere så er det
ting som jeg kan gjøre litt merpå autopilot, så ja, egentlig
ganske like rutiner.
Ja, men jeg tror det har litt ågjøre med hvordan hjernen
fungerer, og så er det jo noemed at man har.
Jeg tror de færreste har nokbrennstoff i skrivemaskinen til
(11:17):
å jobbe.
La oss si, åtte timerkonsentrert med skriving i løpet
av en dag.
Jeg har aldri klart det.
Jeg har maks tre-fire, kanskjefem timer med god skrivetid i
meg i løpet av en dag.
Den morgenskriverutinen, det erikke mer enn en halv til en
(11:40):
time før jeg trenger en pauseder.
Speaker 1 (11:44):
Nei, men det viktigste er da rett og slett å
begynne med morgenskriving, ognå er vi egentlig på
morgentreningsrutine, begge toogså.
Speaker 2 (11:51):
Og det er også en fin måte å legge ned et brudd på at
.
Det er viktig å ha pauser idisse rutinene.
Speaker 1 (11:59):
Nei, det er skriverutinen, Enkelt og greit.
Så det var et spørsmål til inneher også, som jeg så.
Det tror jeg kanskje var mesttil meg, men det er jo morsomt
med disse tingene her.
likevel, Nå skal du være med pået spørsmål som egentlig
kanskje var mest til meg.
(12:20):
Det er gøy.
Det er noen som spør jeg harlaget et kurs, og det er ingen
som kjøper det.
Hva er det jeg skal gjøre?
Så jeg vet ikke.
Hvajan, hva ville du sagt tilnoen?
Speaker 2 (12:33):
Noen som lager et kurs som ingen vil kj?
Nei, det er et veldig godtspørsmål og er veldig langt
utenfor min komfortzone,samtidig som det er et element
av det i jobben min på Blindernogså, fordi vi har jo der kurs,
(12:56):
som studenter ikke kunderstudenter kan ta eller lar være
å ta, og så får vistudiebarometer hvert år og vi
får opptakstallene og vi fårdisse små sånne
markedsundersøkelsene som høyereutdanning skal drive med, har
man bestemt.
Så det går jo noen alarmer nårvi er i den situasjonen at færre
og færre studenter vil ta etkurs og heller vil ta et annet
(13:17):
kurs.
Og da må vi ta en beslutningskal vi prøve å redde det kurset
, som blir mindre og mindrepopulært, eller skal vi legge
det ned?
Og det er ikke gitt at detfinnes et riktig svar på det
spørsmålet før man har gått noenrunde med det.
Men når jeg sitter der med etkurs som ikke så mange studenter
vil ta, da tar jeg jo en ganskegrunnig gjennomgang av hva er
(13:39):
det med det kurset som jeg trorikke virker.
Snakke med studentene, høre hvade syns om det og se, om det er
noe som kan gjøres om på.
Det er jo et veldig åpentspørsmål, så dermed blir svar
også veldig åpent.
Men jeg tror at det blir littsom med alle andre ting man har
(14:02):
laget.
Så er det veldig vanskelig åbesvare de spørsmålene på egen
hånd og i det abstrakte.
Du må få noen andre til å se pådet veldig konkret for at de
skal kunne fortelle deg både hvasom er bra med det og hva som
er dårlig.
Det å komme ut av eget hodet påden måten.
Det er veldig, veldig vanskelig, og det trenger man andre
(14:25):
mennesker til Det er jo morsomt.
Speaker 1 (14:27):
Jeg synes det er veldig morsomt å høre deg svare
på dette, fordi et av minetidligste blindealminner var jo
da Carl Christian noe annet førhan gifta seg ville ha med meg
på et markedsføringsevent forlatin som fag, for at ikke latin
skulle bli lagt ned påblinderen.
Da var han som student, dastartet han en antikk
(14:47):
studentforening og lagde en festpå Uglebo hvor man kunne få
være med og stikke en kniv i ensesar-pignatta.
Speaker 2 (14:56):
Det var veldig mange som ville det sarpinjatta.
Speaker 1 (14:57):
Ja, hvem vil ikke det ?
Det var veldig mange som villedet.
Det var kjempepopulært, det vartog og party, og det gikk fra å
ha to påmelter på latin tilfullt sett med folk som skulle
ta latin.
Speaker 2 (15:10):
Så går vi nå i retning av at sånn, mitt svar er
gå i deg selv og se hva du hargjort galt, mens ditt svar er
markedsfør mer, markedsførhardere.
Speaker 1 (15:20):
Altså både og ja og nei.
Det som jeg tipper at erproblemet til spørsmålstilling.
og realiteten er at jeg er enminst like kritisk redaktør som
deg, og dette er en ting som jegofte blir spurt om hvorfor vil
ikke folk kjøpe den tingen?
Og realiteten er at den rare,den rareste tingen, som folk
tror i når det kommer tilbedrifter og produkter, er jo
liksom du kan sikkert si til meghvilken film dette sitatet
(15:42):
kommer fra, for jeg kan joingenting om film If you build
it, they will come.
Speaker 2 (15:47):
Ja, Field of Dreams, Kevin Costner i hovedrollen.
Jeg har lyst til å si sluttenav 80-tallet, kanskje 1989, vi
kan slå det opp senere Psyko.
Speaker 1 (16:00):
Ikke at jeg har sett den, altså Jeg har ikke sett den
.
Poenget er, at de kommer ikke.
Så hvis du har laget et kurssom du, det kommer på en måte da
, hvis du har laget et kurs utenå sjekke om noen vil kjøpe det
først, så er sjansen for at duhar laget feil ting veldig,
veldig stor.
Speaker 2 (16:21):
Så den tingen, som er når man lager nye ting 1989.
Speaker 1 (16:23):
1989.
Ja, ok, dette er det.
Jeg må slitt strime.
Jeg mener jeg er veldig glad,takk for at du At vi kan slå opp
i bløt disken før vi slår opp ihard disken.
Poenget er at den tingen somjeg Jeg ikke si at jeg kanskje
er ekspert på innenfor design,produktutvikling og sånn er jo å
(16:44):
finne ut av hva er det folkegentlig vil ha, og så, fordi
hvis du skal selge en ting, såmå du finne ut av det.
Og på Brillebjørn så har jegbrukt utrolig mye tid på å gjøre
ikke bare markedsundersøkelse,men å finne ut av hva er det som
gjør at barn slenger enbarnebok i veggen versus lese en
(17:06):
barnebok uendelig mange gangerog vil høre den høyt igjen og
igjen.
Og hva er det som gjør atforeldre og besteforeldre kjøper
en barnebok.
Fordi det er to målgrupper medveldig forskjellige behov.
Jeg pleier å si at hvis duskulle lage den bok som
utelukkende var for treåringer,så ville den vært så scary og
rar for voksne, de ville ikkehatt lyst til å lese den, for
(17:28):
den hadde vært veldig kjedelig.
Men hvis du lager en bok sombare er for de voksne som leser
høyt, så vil ikke ungene sittestille og å høre på.
Speaker 2 (17:36):
Det finnes jo en tegneserie på internett som
heter Axe Cop, altså Øksepurk,som er tegnet av en profesjonell
tegner, men hvor historien eruttenkt av hans femårige nivå.
Speaker 1 (17:48):
Ja, akkurat sånn.
Eller min favoritt, kapteinSabeltan Bersa i vulkanen
universell hit.
Eller, for å sitere vår sønn påEn klassiker.
En klassiker, så jeg tror detville vært ganske stort.
Speaker 2 (18:08):
Har ikke Johan Harstad skrevet den romanen.
Speaker 1 (18:14):
Eller var det om Albert Åberg?
Jeg skal ikke le i mikrofonen.
Jeg skal ikke le i mikrofonen,Poenget er, sjansen for at du
har laget noe som ingen vil haer veldig stor hvis du har laget
den tingen du synes at burdefinnes.
Og det er jo universitetetsevige problem, at man lager fag
som universitetet synes at burdefinnes.
Speaker 2 (18:37):
Ja, er det universitetets evige problem?
Her reiser jeg litt bust merkerjeg.
Burde universitetene lage allede fagene som 19-åringene mener
at burde finnes.
Burde universitetene lage allede fagene som 19-åringene mener
at burde finnes.
Speaker 1 (18:48):
Nei, du er nødt til.
Alt det markedsføring egentlighandler om er å navigere
19-åringenes forferdelige ønskerog behov mot de tingene som vi
faktisk trenger å få gjort, også må du finne språklig hvor de
to tingene overlapper og det erjo egentlig akkurat det vi
prøver å gjøre.
Ja, samtidig som liksomfulleslås.
(19:10):
så jeg har jobbet somhovedkommunikasjonsråd, liksom
på en måte konsulent for dethumanistiske fakultet, og jeg
skal ikke si, at det aldri går,men mengden mennesker som
forkurer prosessene og sier menvi burde ha en tydelig
definisjon av hva filosofi er,når vi skal skrive.
Speaker 2 (19:32):
Det er litt vanskelig å gjøre om på rutinene i en
institusjon som, selv om detnorske sammenheng er litt over
200 år gammel, regner seg somdel av mer enn 1000 år gammel
tradisjon.
Det er det.
Speaker 1 (19:44):
Men samtidig dette er relevant for personen som har
laget et kurs fordi, kjæreperson som har laget et kurs,
grunnen til at du har laget etkurs er mest sannsynlig fordi du
kan veldig mye om den tingen duhar laget kurs om og du er
veldig opptatt av den tingen duhar laget kurs om, litt som
professorene på blinderen Og erdet for eget fagområde når de
(20:05):
skal beskrive den tingen ellerfinne ut hvorfor den tingen er
viktig.
Speaker 2 (20:08):
Ja, dette er en vits som jeg tror jeg hadde hatt før,
men det er den sånnXKCD-stripen, hvor to geologer
står og snakker sammen og sierfolk flest kan jo ingenting om
vårt felt.
de kan sikkert ikke navnet påmer enn en sånn 30, kanskje 40
bergarter nettopp.
Speaker 1 (20:25):
Så sjansen for at du har lagd en ting som du synes at
burde finnes når du skalbeskrive hva faget ditt er og
lage et kurs innenfor det erveldig, veldig stor.
Og måten du finner ut av det ogher var Jans råd godt, du er
nødt til å snakke med menneskersom ikke kan noe om den tingen
du kan, for å finne ut av bådehva de misforstår, hva de
(20:46):
egentlig har lyst på og holdt påå si Altså, jeg har liksom hatt
flere folk på kurs som sier ja,men jeg er den største
eksperten i Norge påhypopressive trening.
Jeg bare ja, og det er derfordu er veldig dårlig til å
forklare hva det er, fordi du ogdet betyr ikke at eksperter
ikke kan snakke om fagområdetsitt, men det er nok mest
(21:08):
sannsynlig det som har skjedd.
Alright, det var tre spørsmålTakk for at du hørte på og ingen
av dem var retoriske, vil jegsi.
Speaker 2 (21:17):
Nei, ordentlige spørsmål med ordentlige spar.
Speaker 1 (21:20):
Bokstavlige spørsmål heter denne Bokstavlige spørsmål
en podcast med Jan Grue og IdaJackson.
Du finner Jan Grues e-postlistepå jangrueno, og så finner du
alt det rare jeg lager påidajacksonno.
(21:41):
Det heter jeg også på Instagramog de fleste andre steder.
Vi høres i neste uke.
Popular Podcasts
Stuff You Should Know
If you've ever wanted to know about champagne, satanism, the Stonewall Uprising, chaos theory, LSD, El Nino, true crime and Rosa Parks, then look no further. Josh and Chuck have you covered.
Dateline NBC
Current and classic episodes, featuring compelling true-crime mysteries, powerful documentaries and in-depth investigations. Follow now to get the latest episodes of Dateline NBC completely free, or subscribe to Dateline Premium for ad-free listening and exclusive bonus content: DatelinePremium.com
The Breakfast Club
The World's Most Dangerous Morning Show, The Breakfast Club, With DJ Envy, Jess Hilarious, And Charlamagne Tha God!