Q&A 3: Velferdsteknologi, plott og feiring av Halloween!

Er velferdsteknologi egentlig velferd?
Hva gjør du hvis du har en karakter og en idé, men mangler plott?
Og hvordan feirer vi Halloween i USA og Oslo? 

Du finner Jan Grue her.

Du finner Ida Jackson her. 

Episode Transcript

Speaker 1 (00:01):
Hei og velkommen til retoriske spørsmål med Jan Gruhe
og Ida Traksen.
En podcast der vi snakker omtingene vi er opptatt av.
I dag skal vi ha enspørreepisode.
Jeg er blitt så amerikanifisertat jeg får lyst til å si at vi
skal ha en Q&A.
Men vi har også fått inn en delspørsmål fra følgerne, og det

(00:24):
første spørsmålet er som følgerJan, er velferdsteknologi
egentlig bra for velferd, ellerer det bare rare, ekle, creepy
robotseiler?

Speaker 2 (00:38):
Oi, gud bedre.
Dette vet jeg alt for lite om,men jeg tror det er.

Speaker 1 (00:43):
Du får lov å synes det, tror jeg.

Speaker 2 (00:48):
Ja, og så vil jo akademikeren i meg alltid ha en
definisjon av begrepet, både avvelferdsteknologi, velferd og
teknologi.
Teknologi er jo en sånn gansketricky en, fordi nesten alt er
jo teknologi.
Vi lever jo i en verden, dernesten alt vi omgir oss med er

(01:10):
noe som i en eller annenforstand er menneskeskapt, og da
er det teknologi.
Språket er en form forteknologi, hvis vi vil gå helt
inn i det filosofiske.

Speaker 1 (01:19):
Men teknologi er jo et begrepp som ofte blir brukt
om det som er nytt og fancy ogsom skal løse alle problemene
våre, ikke, for eksempel, omsugrør, en ganske stor del av
velferdsteknologien.

Speaker 2 (01:29):
Ganske viktig velferdsteknologi, hvis du for
eksempel ikke kan bevege påhendene.

Speaker 1 (01:33):
Eller briller.

Speaker 2 (01:35):
Briller, teknologi, hjelpemiddel, protese mange,
alle gamle mennesker, trengerdet.
Men man legger jo veldig mye iat velferdsteknologi skal løse
en del problemer, værebesparende, være en av disse
tingene som skal sørge for ateldrebølgen ikke blir så ille,

(01:59):
og det kan jo også bety at deter ment å være noe som skal la
oss gjøre flere ting med færremennesker.
Det er noe som er ment åerstatte menneskelig innsats på
en eller annen måte.
Jeg liker jo mange former forteknologi veldig godt, så det
har vært veldig vanskelig formeg å leve det livet jeg gjør

(02:19):
uten, for eksempel, denteknologien som heter rullestol.
Så det er jo ikke prinsipieltmot dette her på noen som helst
måte.

Speaker 1 (02:26):
Du vil jo ikke ha Game of Thrones liv hvor du
riger rundt på hodår.

Speaker 2 (02:30):
Samtidig, så er jeg.
Nei, jeg måtte tenke litt dermen det er du som har hodår i
denne fortellingen, du vet detikke sant.

Speaker 1 (02:38):
Jeg tror jeg ikke er stor nok til å være hodor.
Du sitter ganske høyt på ryggentil hodor.

Speaker 2 (02:42):
Ja, det er sant, men hvor mye kan du benkepresse nå?

Speaker 1 (02:46):
Jeg vil helt klart få deg på ryggen.
Det er ikke noe problem.
Du veier for lite.

Speaker 2 (02:49):
Akkurat det.

Speaker 1 (02:50):
Hodor.

Speaker 2 (02:50):
Ok, det er et bilde vi ikke får ut av hodet på en
stund men det som jeg tror ermin mulige latente innvending
mot vel er at den kombinasjonenav datadrevet systemer,

(03:12):
datainnsamling, som det oftemedfører, blir gjerne en form
for overvåkning og reguleringheller enn et faktisk
hjelpetiltak.
Så jeg er litt spent på hvordanimplementeringen av dette går,
i den forstand at jeg lurer påhvor er det kontrollen ligger.
Er det sånn at du nå gir noenhjelpemidler til noen som

(03:32):
trenger dem og som kan styre demog som kan ordne livet sitt på
en bedre måte ved hjelp av dem?
Eller er det snakk om at dulager et system for
fjernovervåkning av folk somikke greier seg selv?
der det sitter en stakkars,overarbeidet hjelpepleier på et
senter et godt stykke unna somikke egentlig kan gjøre så

(03:54):
veldig mye annet enn å sende uten robotdrone med neste
pillebrett.
Det finnes mange optimistiskescenarier for hvordan dette skal
se ut.
Det finnes også en deldystopier, og også i den delen
av velferdsstaten der jegtilpringer mest tid, så er det

(04:15):
en stadig drakkamp mellom denautonomien som jeg vil ha i å
styre min egen velferdsteknologiog det kontrollbehovet som
staten har rundt, for eksempel,hva slags type rullestol jeg
skal få, hva jeg skal kunnegjøre med dem og så videre.
Så dette her, tror jeg, er enstor og viktig diskusjon, som

(04:39):
det heter.

Speaker 1 (04:41):
Som vi gjemmer bak ordet velferdsteknologi ofte for
det høres ut som du har, fordijeg tenker sånn.
Jeg vet ikke så mye omvelferdsteknologi, men jeg vet
ganske mye om teknologi, og detjeg vet om teknologi er at stat
og kommune vet veldig lite omteknologi.
Som betyr at enhver ny dingskoblet til internett som skal
brukes av en eller annen personmed tre år innenfor kommunale

(05:04):
retningslinjer er egentlig enblanding av et sort
personvernshull og egentlignorske staten at mercy med dem
noen som er dingsen sin designer, som gjennomfører iPad i skolen
.

Speaker 2 (05:22):
Det er jo veldig få samfunnsmessige problemer som
kan løses ved at man gir noen endings.
Det hender jo, at man kan det,men litt sjeldnere enn
politikere har en viss støpning.
Latter til å tro.

Speaker 1 (05:34):
Jeg tror mest at det er veldig gøy for
innkjøpsavdelingen i NAV å kjøpecool dings.
Det er det jeg tenker omvelferdsteknologi.

Speaker 2 (05:42):
Som så ofte, kan vi gå tilbake til Monty Python og
til fødselssketsjen i TheMeaning of Life, hvor legene er
ikke så veldig opptatt av damenesom skal føde, men veldig
opptatt av å på en eller annenmåte få brukt The Machine That
Goes Ping.
Den kostet veldig mye penger ogde vil gjerne ha den inn i
rommet.

Speaker 1 (06:01):
Jeg holder nå fast en lattebrøl som lattebrøl, som
høres veldig dumt ut imikrofonen.
men det er akkurat det.
Good luck with the machine thatgoes ping.
Skal vi se Neste spørsmål fraHvordan forskningsformidler i
nye og uventede formater somfaktisk berører folk?

Speaker 2 (06:23):
Spør stipendiaten.
Det første man bør gjøre eråpenbart å lage en podcast med
sin kone.
Jeg ser ikke problemet.

Speaker 1 (06:32):
I tillegg burde man lage en Instagram-konto med sin
kones tidligere ansatte.

Speaker 2 (06:37):
Ja, det finnes mange måter å løse dette på.
Nei, dette her er jo eninteressant utfordring.
Da jeg var stipendiat var jegmed i det som heter Forske Grand
Prix, og det, tror jeg, var enav mine første illeprøver på
hvordan formidle de relativtinnfløkte og disabilistødisakte

(06:58):
tingene som jeg har holdt på medi et sånt pietra kutsa, 20
slides, to minutter-aktig format.
Det var veldig skummelt for meg.
Jeg øvde masse på det, og dafant jeg en ganske god
inspirasjonskilde hos jeg trordet var Lawrence Lessig.
Han har jobbet mye med IP og endel tekniske juridiske

(07:19):
problemstillinger, og så haddehan et PowerPoint-format hvor
han egentlig bare haddenøkkelfrasene oppe på slides, sl
bare hadde nøkkelfrasene oppepå slides, slik at han snakket
seg gjennom stoffet.
Det var ikke veldig mye fancygrafikk eller noe sånt, men han
brukte de visuelle verktøyenefor å bare på en måte
understreke de sentralebegrepene i den setningen han
til enhver tid befant seg i.
Og da tenkte jeg sånn ja, menok, det kan jeg stjele, og så

(07:41):
gjorde i hvert fall videre tilkvartfinalen eller hva nå det
var.
Dette bare for å si jeg trordet beste man kan gjøre er å
finne et forbilde som får dettil på en interessant måte i det
formatet, og selv om det er etnytt format, så vil det som
regel være noen som gjør det også bare stel av hjertens lyst.
Uansett, så kommer du til åtilpasse det så mye til et eget

(08:04):
fagfelt, at det vil ikke væredet samme.

Speaker 1 (08:06):
Som noen som ikke er forsker men har jobbet med å
formidle forskere, så vil jeg siat mitt viktigste råd er å
glemme at veileder og fagfellerskal se på.
Du formidler aldri forskningendin for de som kan mer om
forskningen enn deg.
Dette er den aller vanskeligstetingen, fordi de fleste særlig
nå som jeg vet, at den som spører stipendiat og da er

(08:29):
hovedformidlingsbæren.
som jeg ser det, er den sånn ja, men hva hvis min nestore eller
min nemesis eller den enepersonen som jeg vet har veldig
mange meninger om det her iFinland, ser min ting og sier at
den er ingen fageksperter somjeg vet om, som sitter og leser
innføringsartiklen på Wikipediaom stoffet sitt?

Speaker 2 (08:52):
Nei, det hender jo, at de grunter litt surt, fordi
noen andre får mer oppmerksomhetenn dem i media, men det er
fordi det er bildet av dem.
Ja, og på en måte er det detverste som kan skje.
Det er jo ikke sånn, at man iakademia blir utstøtt av det

(09:12):
gode selskapet for å ha drevetmed formidling.
Så er det en interessant ting åta med.
Det er jo den statistikken, somman sikkert skal ta litt på med
en klype salt.
Men det finnes ganske sterkeindikasjoner på at de som
formidler mest i akademia, deter også de som forsker mest og
på høyest nivå, fordi det erofte de menneskene som har noe å

(09:34):
melde.
Så hvis man er på vei inn i nyeformidlingskanaler, så er det
ofte.
Det er ikke tegn på at du eruseriøs, tvert imot, det er en
indikator på, at du holder påmed noe interessant.

Speaker 1 (09:45):
Yes, så formidle.
og jeg anbefaler jo genereltsett, hvis du er helt i starten,
så er det å starte med åredigere og flikke på
Wikipedia-artiklene, som ersentrale på ditt felt, et veldig
, veldig bra sted å starte ismugg, bare for å øve seg på å
formulere ja, men hva er detliksom?
ja, men hva er det liksom?

(10:05):
altså, mest sannsynlig så erdet som ligger der allerede
ganske dårlig.
Og om ikke annet så, hvis dufor eksempel jobber som
seminarlærer, så slipper du da åfå mange kjedelige
seminaroppgaver med den dårligeWikipedia-tingen saksa inn.
Et godt råd synes jeg, du fårlov å være uede med meg, anne.
ok, neste spørsmål kan vi se?

(10:29):
noen har spurt oss hvordanfeirer dere Halloween i USA og
hjemme i Oslo?

Speaker 2 (10:37):
ja, halloween, vil du ta den?
du prøver å unngå Halloween sålangt du kan jeg har omfant
Halloween, fordi det erfullstendig obligatorisk her
borte, i en sånn omkrets på 500meter, så tror jeg at vi har i
hvert fall 500 hus som er pyntetopp til pipa, bokstavlig talt,
med skumle greier.

(10:57):
De har gresskar så store somfolkevogner, og det er
Skelettene hopper opp fra deunderligste steder.
Ja, så vi har jo til og med gåtttil innkjøp av et halvt skelett
, som nå ligger ute i forhagetvår, fordi det gjør i hvert fall
to andre medlemmer av familienher veldig glade.

Speaker 1 (11:17):
De ble så lykkelig.

Speaker 2 (11:18):
Og det føles påkrevd.
Så i Oslo, hvordan vil du si atvi feirer?

Speaker 1 (11:28):
Halloween i Oslo Skruer alle lysene, gjemmer oss
inndørs, og hvis noen kaster eggpå oss, så kaster jeg egg
tilbake.
Altså, jeg elsker Halloween.
Jeg tror jeg var den førstepersonen i Fredrikshavn som gikk
trick or treat og ingen skjøntehva det var.
Det var veldig sånn.
Hva er det du sier Halloween?
Neida Bof bof, hunden ibakgrunnen her.

Speaker 2 (11:45):
Dogcast.

Speaker 1 (11:46):
Dogcast Stakkarshuden , Ok men.

Speaker 2 (11:53):
Hundepause.

Speaker 1 (11:54):
Nei, jeg tror vi fortsetter å prate.
Vi fortsetter å prate, ok.

Speaker 2 (12:01):
Podcast nå med 90% mindre hund.

Speaker 1 (12:06):
You jinxed it.
Nei, men spørsmålstillingspurte egentlig, hvordan vi
sørger for å gjøre det, hvordanvi klarer å lage en sosialt
inkluderende Halloweenfeiring iOslo.
Og da hadde jeg den politiskukorrekte følelsen at jeg skal
ikke si, at er vi lite opptattav sosial inkludering, jan.

Speaker 2 (12:23):
Ikke når det gjelder oss selv.

Speaker 1 (12:25):
Vi er, generelt sett, opptatt av å inkludere oss selv
.

Speaker 2 (12:27):
Og bli inkludert av andre.

Speaker 1 (12:28):
For eksempel i hus uten trapp.

Speaker 2 (12:31):
Men det er mange hus på trapp.

Speaker 1 (12:32):
Så vi er ofte ikke alltid sosialt inkludert Av å
holde på til bygningstekniskeårsaker.
Men Jeg vil si at for de somlurer på For jeg tror at
spørsmålstiller ikke bor i Osloog jeg vil si at det er vel
vanlig at barnefamilier feilerHalloween i Oslo.
Det virker som det er en greiede fleste steder.

Speaker 2 (12:55):
Ja, ja, nå tror jeg, det er litt obligatorisk i Oslo
også.
Så jeg ser, atbarneskolesklassen vår der
hjemme skal ha en fellesHalloweenfeiring.
Halloweenfeiring, og sånnkommer det til å fortsette.

Speaker 1 (13:05):
Jeg synes det er fantastisk, for jeg synes
Halloween er verdens beste tingog jeg elsker det helt uhildet,
som det lille gotiske barnet jegvar, som leste, en nemi og
hadde alt for mye kajal.
Så jeg synes dette er jegomfanner dette med hendene fulle
av gresskar, skjelett,heksehatter, glitter og, ja, jeg
synes det er sp.
Jeg synes det er helt utroligstas.

(13:27):
Det er min yndlingshøytid.
Jeg tror ikke du nødvendigvisville vært, liksom.

Speaker 2 (13:34):
Jeg liker en Nightmare Before Christmas,
telsteg.

Speaker 1 (13:38):
Men du er kanskje ikke så stor, høytidsfri punktum
, jeg vet ikke.

Speaker 2 (13:42):
Nei, jeg registrerer at de er der og at barna synes
de er viktige.
Det er jo noe.

Speaker 1 (13:48):
Jeg er utrolig bortslut.
Jeg synes det er kjempegøy.

Speaker 2 (13:52):
Kristi Himmelfart er jeg veldig opptatt av.

Speaker 1 (13:57):
Det feirer jeg hvert år.
Sender opp en sånn flyvendeJesus Rett opp i himmelen.
Nei, da Vi fikk et spørsmål tilher, skal vi se.
Når du har i det karakter oghar skrevet starten på historien
, men stopper fordi du manglerplottet, hva gjør du hvis du
ikke kommer på et plott i dinhistorie?

Speaker 2 (14:18):
Har du vurdert konseptdrevet novellesamling?

Speaker 1 (14:23):
Har du vurdert store deler av Jans gruesmemoire?
er mannen uten plott?

Speaker 2 (14:29):
Mannen uten plott definitivt.

Speaker 1 (14:31):
Ja, jeg skal ikke si, at jeg har spart den her til
sist for å si liksom, altså, nåhar du skrevet en thriller, som
Morgenbladet til og med sa muligbestseller, fordi den er så
blodig og skrekkelig.
Klisjepregel som virkemiddel.

Speaker 2 (14:47):
Ja, ja, det hører jo med til plotter, spør du meg.

Speaker 1 (14:50):
Jeg er veldig uenig i det.

Speaker 2 (14:53):
Jeg er jo veldig tillenger av plot, men du er jo
vant til å tenke, snakke, puste,fordøye plot hele dagen lang.

Speaker 1 (15:03):
Det er ingen barnebok uten plot.

Speaker 2 (15:05):
Har du noensinne vært i beit av norske barnebøker?
Jeg er ikke så sikker?

Speaker 1 (15:09):
Ok, ikke, liksom.
Don't get me started på den dersom vant kritikkerprinsen et
par år siden Her alle teller ien bok om folk som har fjes.
Nei, det er bare.

Speaker 2 (15:18):
Er du mot tall også da?

Speaker 1 (15:20):
Altså, jeg er mot alle konseptuelle, kunstneriske,
snurrige bøker som er skrevetfor voksne og av voksne, hvor
man ikke har tenkt på barn i dethele tatt, men later som det er
for barn, fordi det erillustrert.

Speaker 2 (15:32):
End rant.
Men ok, har du noensinne vært ibeit for et plott?
Er jo spørsmålet.
For det har jeg vært ganskeofte.

Speaker 1 (15:45):
Jeg er aldri i beit for et plott er at du ikke
kjenner karakteren godt nok,fordi alle mennesker gjør ting,
som betyr at hvis du har enkarakter, har du i
utgangspunktet også et plott,fordi du må begynne å tenke som
den karakteren og være denkarakteren og gå inn i den
karakteren og tenke på hva gjørden karakteren nå, hvis den
karakteren gjør ingenting.

(16:05):
grunner til det Det ene er at duhar laget en ubrukelig norsk
samtidskarakter hvis enesteproblem i livet er at alle
norske romaner i hermetegnhandler om en person som er
kjempesgenert, tenker veldig mye, har problemer med å håndtere
ting sosialt og går veldig liteut av rommet.

(16:25):
Jeg tenker liksom typ skrekeksempel er i Linn Lund Fjernes
klokken og sengen, som handlerom noen som ligger i sengen og
ser på klokken og sikkert erlitt deprimert og har noe angst
og noen følelser og noe sånt.
men i utgangspunktet skjer detveldig lite, fordiøs engstelig.
hvor det skjer ting.

(16:51):
Du må bare putte dem i ensituasjon hvor det blir
fryktelig vanskelig for dem åvære den personen det er, hvor
de må snakke med noen og er nødttil å løse et problem gjennom å
snakke, og så blir det massedrama ut av det og så har du et
blott.

Speaker 2 (17:05):
Eller skal man for eksempel la dem bli til et stort
, uhylig insekt, den morgen, devåkner opp?
En enda bedre idé kanskje Daskjer det ganske mye ofte.
Nei, men jeg tror det.
Du er jo inne på noe med, atdet….

Speaker 1 (17:19):
Ellers.
Så kjenner du ikke personen dahvis du ikke har tenkt på det.
Det er bare en proxy for degselv.

Speaker 2 (17:24):
Men noe av det, det du peker i retningen, er jo en
sånn form for kritikk avoverdrevet eller misforstått
modernisme, hvor sånn ihermetegn verdien i boken skal
ligge i den språklige uttrykk,mens det jo er sånn, at mange av
disse modernistiske klassikerneer jo bøker, hvor det skjer
innmari mye.

Speaker 1 (17:43):
Altså Business Downway, for eksempel, kom til
slutt ender med at han hoppergjennom vinduet og liksom, det
er, kongen kjører forbi og deter et.

Speaker 2 (17:52):
Liksom, alle ser det, der skumle flyet, og det er
liksom det er jo vold ogutroskap og ronking over en lav
sko i den boken for ikke åsnakke om alt som skjer med Svån
ja, hva skjer det så?

Speaker 1 (18:10):
mye med Marcel da det er jo spørsmålet.

Speaker 2 (18:12):
Nei, Marcel driver.
Marcel er en ganske.
Jeg tror, der valgte du degselv inn i et hjørne.

Speaker 1 (18:14):
Men det skjer ganske mye i bøkene som det ikke skjer
med Marcel.
Marcel bare får ikke et kyss påkinnene.
Det er omtrent det eneste.
Stakkars lille Marcel.
Hvis du ikke har et blått, såer det fordi du ikke har tenkt

(18:35):
nøye nok på hva som kan skje medkarakteren din og hvem
karakteren er.
Så jeg, når jeg er i bet forblåtte gåsøgne, så går jeg
lenger inn i karakteren ogkarakterene og og tenke på hvem
er det de er, hva er det de vil,hvor er det de er?
Med brillbjørn, for eksempel, erdet sånn at jeg vet kanskje 50

(18:55):
000 ganger mer om mamma og morenn det som noensinne står i en
tekst.
For eksempel vet jeg at mammasnuser ganske mye, og da kan jeg
vite at en av grunnene til atmamma og dra ut på kvelden når
de er hos bestemor er fordimamma må kjøre ganske langt for
å finne snus.
Hun er snusdesperat.
Det er en ting som jeg vetskjer bak i plotta, så det er

(19:20):
noe med.
Liksom.
Det kommer ikke frem i selveboka, men du som forfatter kan
alltid begynne å gruble på.
Hva er det denne personenlengter etter?
Hva er deres dårligsamvittighet, hva er denne
personen Altså ned i psykologienpå dem da.
Så jeg vil si, at hvis du ikkehar plått så er det fordi du
ikke har blitt godt nok kjentmed karakteren.

Speaker 2 (19:38):
Noe av det du snakker om der, ikke det eneste, men en
av tingene du snakker om er joverd ganske stert i det
kinesiske rommet, at jeg varpent nødt til å bestemme meg for
veldig mange ting som skjeroffstage i den boken og
klargjøre en del hendelser formeg selv, selv om bare noen av

(20:01):
dem blir eksplisitt henvist til.
Det vi snakker om er jo delvisforskjellen på det som
narratologen,narrativteoretikeren, mike Ball
kaller for tekst kontrafortelling kontra fabula, hvor
teksten er det du møter påoverflaten, det er den faktiske
boken du sitter og leser.
Fortellingen er det somutspiller seg i teksten, det som

(20:24):
du utleder av teksten, selv omdet er fortalt fra ulike
synsvinkler og alt mulig sånt,mens fabula er de hendelsene som
fortellingen setter i spill, ogdet er veldig mange av de
hendelsene som ikke er nevnt iteksten i det hele tatt, men som
er en forutsetning, rent sånnimplicit, for at teksten skal gi

(20:45):
mening.
Så dette blir jo bare på tomåter å angripe det samme
poenget på, at hvis du er i beitfor et plott, så er det nok,
fordi du må gjøre en jobb medverdensbygging.
Med fabula, og det handler jo ombåde å detaljere ut karakteren
og den verdenen, som karakterenbor i.

Speaker 1 (21:07):
Nydelig.
Så altså jobb med fabula.
Det var tre spørsmål, det.

Speaker 2 (21:13):
Fantastisk Veldig godt eventurmønster.

Speaker 1 (21:17):
Nå kan du bare si jeg fant det, jeg fant, og jeg er
treer i en blei, ogforhåpentligvis må ingen gifte
seg med prinsessen i dag, fordet tror jeg er veldig slitsomt.
Men du har altså hørt påretoriske spørsmål med Jan Gruhe
og Ida Jackson.
Hvis du vil lese Jan Gruhessiste roman, så heter den Det
kinesiske rommet.

(21:37):
Du finner den i en bokhandelnær deg.

Speaker 2 (21:40):
Og den har veldig mye plott.

Speaker 1 (21:41):
Hvis du vil ha en bok uten plott, men med trøstende
litterære essays, som ogsåkanskje handler om tarot, kan du
lese min siste bok på Gyllendalsom heter Tarot.
Du finner Jan Gruhe påjangrueno og du finner meg på
idonjacksonno.
Vi høres i neste uke.