Episode Transcript
Available transcripts are automatically generated. Complete accuracy is not guaranteed.
Speaker 1 (00:01):
Hei og velkommen til
retoriske spørsmål med Ida
Jackson og Jan Grue, eller JanGrue og Ida Jackson.
Speaker 2 (00:08):
Alt ettersom.
Speaker 1 (00:10):
Det er altså
retoriske spørsmål og ikke
retorisk spørsmål.
Vi var litt uenige om det.
Speaker 2 (00:15):
Bedre i flertall.
Speaker 1 (00:17):
Ja, men min
søkemotoroptimaliseringsnerd var
litt sånn googler ikke folkretorisk spørsmål og ikke
retoriske spørsmål?
Speaker 2 (00:25):
Jeg vet ikke om de
googler noen av delene.
egentlig, vi får spørre dem.
Speaker 1 (00:29):
Det er du som er
fagansvarlig for retorikk.
Det er deg, man.
Det er veldig sant.
Men storeødning leksikon i tiår, og det er en av mine
solteste ting, og at du tror deikke googler så mye dit.
Speaker 2 (00:47):
Jo altså, jeg vet, de
googler så mye som akkurat det
der.
Jeg vet det egentlig veldiggodt, og jeg vet det, fordi jeg
ser, hvor mye retorikkartikleneblir lest.
Jeg tror heller at jeg tenkerpå retorikk er jo et ganske sånn
det er et nytt felt, og så erdet et gammelt felt, og på en
måte så er det et veldig stabiltfelt i denne forstand, at
(01:09):
kjernebegrepene er de samme nåsom de var for 2000 år siden.
Det er jo litt sjeldent.
Speaker 1 (01:14):
Det er faktisk i
leksikonssamling når jeg jobbet
som kommunikasjonssjef iStor-Norsk le hjelpe meg mer enn
ti år siden.
Jeg sluttet for ti år siden.
Det er rart å tenke på.
I et annet ti år, i et annet tiår.
Så lagde jeg etsorteringssystem for
leksikonartikler basert på mat.
Altså hvor ofte må manoppdatere dem?
hvor oppdateringssensitive erde?
Da sorterte jeg dem i melk,altså ting som går veldig fort
(01:39):
ut på dato, løk, ting som holderseg, til det plutselig blir
veldig ekkelt, og honning du kangrave det ut av en kamons grav,
og så holder det seg.
Og retorikk er definitivt ihonning-kategorien.
Det skjer ikke sånn.
Når du først har pusset dem opp, så må du egentlig bare endre
dem.
Speaker 2 (01:53):
Når den norske språk
endrer seg så mye, at folk ikke
skjønte, hva du sa, om kiasme,men da er det fordi jeg kan
komme på en bedre, et bedreeksempel og ikke fordi innholdet
i begrepet har endret seg,heldigvis.
Speaker 1 (02:09):
Så har du sagt K, så
må du si jasme.
Hva betyr?
Speaker 2 (02:12):
kiasme.
Kiasme er et ABBA-mønster, såmer enn sånn.
Nå kom jeg ikke på en god en,så da kommer jeg til å lage en
dårlig en.
Sover bjørnen, ja, bjørnensover.
Speaker 1 (02:28):
Jeg prøver ikke å le
veldig høyt rett i mikrofonen.
Apropos mikrofoner rett før vigikk på, så var jeg egentlig i
ferden å bite hodet av deg,fordi jeg var sur på en overgang
mellom makken min og mikrofonenog ikke på deg.
Speaker 2 (02:44):
Ja altså, lydneider
er de verste neidene.
Og nå vet du hvorfor.
Speaker 1 (02:48):
Altså, jeg bare vet
du hvor programmering er lett.
Speaker 2 (02:56):
Altså, programmering
skjer digitalt, har jeg hørt.
Andre ting skjer i den analogeverden, den fysiske verden.
Lyd kombinerer det verste avbegge verdener, hvor veldig
komplisert software skal snakkemed veldig enstridig hardware.
Jeg snakker nå, som om jeg vetnoe om dette her.
Jeg har ett kurs i lydmixingfra European Film College i år
(03:19):
2000,.
Som da er totalt irrelevant fornoe, som skjer i dag.
Men jeg kan jo mansplainerkabel til deg, hvis du har
veldig lyst.
Speaker 1 (03:28):
Siden det er meg som
har sittet alene, og akkurat i
det jeg gikk på do og tenkte, atkanskje jeg skal drepe en annen
.
Jeg trenger ikke lage podcast,men om jeg kan myre dem i stedet
?
så skjønte jeg at jeg had, atdet er meg som har drept deg.
Jo, de gjør det i de andre.
Speaker 2 (03:48):
True Crime-podcastene
også.
Det er ikke noe sånn stortmysterium rundt hva som har
skjedd.
Det er bare det å lage mestmulig tørreprat rundt det
etterpå for å hale ut dennarrative spenningen.
Speaker 1 (04:02):
Men er dette egentlig
spennende for noen?
Jeg har et eller annet sånt.
Jeg skal ikke si et eller annetsånt.
Det er kanskje ikke spennendefor noen.
Jeg har et behov for å si til.
Jeg sitter veldig i pris påalle som har gitt oss fire, fem
og en stjerner på iTunesParenthes.
Personen som ga oss firestjerner sa det var et bra
podcast med litt dårlig lyd.
Personen som ga oss femstjerner sa det var bra podcast
(04:23):
med litt dårlig lyd.
Personen som ga oss en stjernesa dårlig lyd.
Speaker 2 (04:28):
Så det er varierende
hvor opptatt folk er av lyd.
er det vi kan konkludere med?
Speaker 1 (04:30):
Ja, men fordi det er
dessverre bestemt meg for å lage
en podcast med deg som harflere følgere med høreapparat
enn noen andre jeg kjenner,opptatt av lyd med litt mer,
både etos, logos og patos, santnok.
Så dette er for å si jeg, idaJackson, driver å lære meg
lydting.
Hvis du er en av lydneidene somhar sendt meg en veldig lang
(04:50):
mail om hvordan du gjerne vilfikse lyden vår, så er vi altså
i USA og jeg er en royal bitchdet er vanskelig å jobbe med, så
det kommer ikke til å komme ogputte liksom tusen mikrofoner i
leiligheten vår for å fikse det.
men det er et veldig hyggeligtilbud og jeg driver da og lærer
disse tingene.
Men selv om dette med lyd ikkeer så spennende, så tenkte vi vi
(05:14):
skulle snakke om.
jeg har en sånn spesifikk tingjeg vil spørre deg om, jan, og
det er dette her med hvem viblir når vi møter motstand og
forsøker å lære oss nye ting.
Fordi jeg hadde jo et såntøyeblikk nå hvor jeg bare ja, ja
, jeg snakker veldig mye omlæring og jeg snakker veldig mye
om å ha riktig innstilling ogriktig prosess, men den følelsen
jeg hadde rett for at vi skullespille det inn i den podcasten,
(05:38):
nå, det var litt sånn lite barnkaster legon i veggen fordi
legon er dum.
Speaker 2 (05:43):
Det er et lite
element av det.
Vi kan også si den vonbrotendehulken er jo også en sånn modus,
som ligger ganske nært for deg.
Speaker 1 (05:51):
Det var det som var i
feil måte å skje.
Jeg var i feil måte å bli tilmikrofonhulken.
Speaker 2 (05:57):
Det er ganske dyre
mikrofoner.
Det er absolutt På samme måte.
Det er jo din egen Lego.
Du kaster i veggen også som etbarn som ikke er helt i stand
til å skjønne hva du gjør.
Speaker 1 (06:10):
Ja, men har du
øyeblikk hvor du får lyst til å
kaste Legon i veggen Hele tiden?
Speaker 2 (06:16):
Og så prøver jeg å
ikke gjøre det, fordi mye av min
Lego er jo for eksempelrelativt dyre rullestoler eller
relativt kompliserte relasjonertil nav.
Tingene med relasjoner til naver, at når du har kastet dem i
veggen, så er det ikke alltidmulig å fikse dem igjen.
(06:37):
Så det er jo en disiplinerendefaktor, for å si det litt
forsiktig.
Men det betyr jo, at jeghåndterer ting på den måten jeg
vil håndtere ting alltid elleret flertall av gangene.
Jeg blir jo veldig, veldiganspent, så jeg internaliserer
ting på en kanskje litt annenmåte enn det du gjør og prøver
(06:58):
egentlig bare å ikke bitetennene så hardt sammen at det
faktisk går av skall, fordi deter det jeg er ganske disponert
for.
Speaker 1 (07:05):
Men jeg synes det er
veldig morsomt at du har de
samme bite tennene, fordi jeghadde et sånt øyeblikk hvor jeg
bare fadret i alle stygge banerog jo, fra all verden bestemte
jeg for å lage en podcast medJan, som i tillegg har en så mye
lavere stemme enn meg, og så erjeg som snakker så høyt.
(07:26):
Når jeg hadde den forrigepodcasten min, så var folk sånn,
det var gøy å høre på Ida, menhun ler veldig høyt av sine egne
vitser og det spraker ihøytaleren hvis man har på litt
på den gangen Kaplan Dambestemte seg for å gi ut en bok,
for de trodde den var så branår de hørte et foredrag.
Men så var det egentlig bare tilå spørre.
Jeg hadde vært i publikum beggeto og ledd veldig høyt, og så
(07:47):
tenkte de, at det var mange somlo, mens bare ler vi veldig høyt
Romfullt av bavianer, Ja mendet er jo noe med at vi elsker
latteren, hilde, den er veldigfin og du er veldig morsom når
du skriver, men liksom det erbåde utfordringen med
(08:12):
forskjellige toner ogforskjellig alt.
Men den andre biten med densånn innbit til sinnet, ikke
sant, for det er liksom, dubiter i skallet hendene og jeg
bare, kanskje jeg skal, detverste med min, med mitt sinne
er jo, det er en blanding avNapoleon og Egon Olsen, ikke
sant at jeg enten så får lysttil å komme, liksom altså Du vet
, når du sammenlider deg selvmed noen for å på en måte få
(08:35):
fram et sinnbilde på hvem du er,og det første du går til er
Napoleon Altså jeg har vært lagtinn på lukka avdelingen ganske
mange ganger, det er flere, somDet.
Montaigne sier, at det var fireNapoleoner på sin sykehuset, da
han skrev om det.
Også det er.
Speaker 2 (08:50):
Det er en steger rett
og slett.
Man blir ikke lei av Napoleon.
Speaker 1 (08:53):
Man blir ikke lei av
Napoleon.
Speaker 2 (08:55):
Men du snakket
egentlig om innstillinger til
situasjoner hvor verden går degimot og hvordan, eventuelt, de
gjør noe med disseinnstillingene.
Speaker 1 (09:04):
Ja altså, enten hvis
verden går deg imot eller bare
hvis noe er nytt da.
Jeg kan jo ikke si, at dissemikrofonene har gått meg imot
per se.
Det er bare det, at jeg harvært en veldig fornøyd
Mac-bruker siden jeg sluttet medLinux i 2006,.
Og det høres litt ut som åslutte med heroin, og det høres
litt ut som å slutte med heroin,og det var på en måte det.
(09:25):
Altså sånn er det å væreuniksbruker.
Men det betyr jo på en måte, atde fleste kamerating er laget
av folk som altså mengdenoverganger som må til for å få
makkert å snakke med ting somikke er makker er alltid flere
enn man tror.
Så jeg tror jo liksom.
Altså med ting som ikke ermekker er alltid flere enn man
tror.
Så jeg tror jo liksom.
(09:47):
Altså, det er liksom, jegprøver liksom.
Altså noen situasjoner du er imed rullestolene er jo liksom
bare altså opps.
Jeg leter etter et eller annetmikrogranulat mellom det, å
gjøre noe du ikke har gjort førversus det, å gjøre en
repeterende kjip ting som oftedukker opp, for det er jo ofte
den avveien.
(10:07):
Du kan ikke liksom.
Speaker 2 (10:09):
Ja, det er jo bare
den skarpe kanter.
Altså, nå var jo vi inne i SanFrancisco i forrige uke for å
kjøpe en ny rullestol.
Den som er min primær rullestolmens jeg er her i USA er ikke
den, jeg har hjemme, det er enmellomvariant som er mulig å få
(10:30):
inn i en rullestoltaxi her borte, så ikke like terrengående som
den som jeg har hjemme og nokliker aller best, men en sånn
stabil hverdagsstol.
Så var vi da inne for å kjøpeen samleggbar rullestol som kan
gå i bagasjerommet på en vanligbil, og det er en teknologi som
finnes nå.
Så hurra for det.
Ikke bare el-sparksykler, menlette rullestoler av karbonfiber
(10:56):
som veier i underkant av.
Ja, du har løftet den.
Så hva vil du si?
Jeg vil gjette det på 15 kilo,jeg 15 kilo, 18 kilo, noe sånt.
Ganske greit å løfte, så lettat den da tipper over, tipper
bakover hvis man prøver å støtteseg til den for å reise seg opp
(11:19):
.
Så det er jo en liten strek iregningen.
Og dette er en stol som jeg harkjøpt inn etter at jeg har
researchet dette temaet i ganskemange måneder, sett hvor mange
forskjellige typer som finnes,hvordan de selges, stort sett på
postordre, som betyr at hvis duskulle kjøpe noe som ikke
(11:40):
passer, så er det jo et liteproblem med å da få sendt det
tilbake og styre rundt hver.
Så vi fant til slutt den enebutikken i San Francisco om meg
som visste å ha en av dissestolene i den fysiske butikken,
slik at de gikk an og prøvde den.
Så det er en omstendelig prosesshvor ikke alt kommer til å
klaffe, og så tror jeg at det eren lang og omstendelig historie
(12:04):
, som jeg forteller mer for å siat det er en del av meg som nok
har et relativt lavt nivå påforventningene til hvor greit
ting skal gå, som betyr, at jegogså setter av ganske mye tid
til eventuelle små forskyvningerpå veien.
(12:28):
Denne rullestolen trenger vi joikke på et par måneder ennå.
For meg er det ganske viktig åda faktisk ha fått den i hus et
par måneder i forveien, sånn atden går an å få testet den ut,
få oppdaget eventuelle problemer, før vi plutselig er ute på en
eller annen komplisert road tripog oppdager at det var noe
(12:51):
ordentlig gærent med rullestolen.
Speaker 1 (12:54):
Ok, dette her er
verdens beste metafor, og det er
også liksom.
Det er ikke metafor, det er enveldig konkret r Jeg lo bort fra
mikrofonen, men det med laveforventninger Til hvor lett ting
skal gå.
Det er egentlig et ganske fintsvar På spørsmålet om
innstilling.
Speaker 2 (13:14):
Napoleon tenkte at
det skulle være veldig greit Å
invadere Russland.
Det visste han var litt ugreit.
Speaker 1 (13:23):
Jeg har spist av min
egen metafor.
Dette er veldig presist.
Jeg har prøvd definitivt åinvadere Russland.
Speaker 2 (13:29):
Jeg tok Østerrike.
Hvor mye verre kan det være?
Ganske mye verre.
Speaker 1 (13:33):
Når skolen dine
sitter fast i søla og du har
prøvd å spise dem og detfortsatt er enda mer russisk
vinter og alle har satt fyr påhusene.
Speaker 2 (13:43):
Ja, litt bits til
komikeren Eddie Izzard, som jeg
ikke vet helt hvilket pronomenhan har om dagen, men det er
ikke så viktig, pronomen kul.
Jeg tror vi kan si pronomen kulog hen, for sikkerhetsskyld.
Så hen har en liten ting medNapoleon som er sånn jeg har en
kjempeidee, jeg skal invadereRussland om vinteren.
(14:04):
Det kommer til å gå kjempebra.
Nei, det gikk ikke så bra.
Og så, 140 år senere, hitlerhar en kjempeide om å invadere
Russland om vinteren.
Det kommer til å gå helt.
Å, nei, det gikk ikke så bra.
Det var den samme ideen.
Noen ganger så er detforutsigbart, at ting kommer til
å være uforutsigbart.
Nå var jeg nesten inne i Donaldauditorium known unknowns.
Speaker 1 (14:25):
Ja, dette kommer
tilbake til at jeg stadig vekk
knip meg og sammenligner det medRoald Amundsen, som sa jeg tror
det er vanskeligere å dra tilSydpolen enn du tror, skått.
Speaker 2 (14:34):
Han var inne på noe.
Speaker 1 (14:35):
Ja, Han brukte veldig
lang tid.
Dette er vel opptatt av, fordidere ligner en del.
Han brukte veldig lang tid på åresearche ulike termomet og
termometerprodusenter for å hatermometer som er produsert på
forskjellige måter, fordi deikke visste på forhånd hvordan
ting kom til å gå når de var påtur.
Speaker 2 (14:51):
Og samtidig har man
et veldig sleppent forhold til
rettskriving.
Så der er vi ganskeforskjellige.
Jeg skrev et jodd er i.
Fakta om Ruala Munsen.
Speaker 1 (15:08):
Fakta om Ruala Munsen
.
Fakta om Ruala Munsen.
Nei, men altså min Ja.
Men det er bra.
Vi putter det påinnstillingslisten.
forvent at ting skal væredritvanskelig, så kan du heller
bli gledelig overrasket hvis detgår litt fortere.
Speaker 2 (15:15):
Ja, akkurat Det er
min grunninstilling til ganske
mye her i livet no-transcript.
Speaker 1 (15:31):
Ikke sant.
For eksempel, så er det typ nårjeg kjenner folk altså i 2020,
så var det noen jeg kjente somlanserte en ny app og jeg var en
av test at denne appen, som eren av de tidligste menneskene
som bruker, ikke er så bra meden gang og jeg bare åh honey,
den kommer til å dø og hatantrums i hvert fall et halvt
(15:53):
år til.
Så det vet jeg å ta lang tid.
Men jeg tror nok at en del avmeg tenkte sånn jo, men hvor mye
vanskelig, altså hvor vanskeligkan det være å lage disse
greiene?
det er veldig lett å koble påen Airpod og det er veldig lett
(16:13):
å ja, men jeg ble definitivtliksom sånn hulknuse av at jeg
var sånn jeg burde kjøpt enovergang og en overgang til, men
jeg burde kjøpt åtte overgangertil forskjellige dingser.
Speaker 2 (16:27):
Jeg tullet jo litt
med mitt ene st en overgang, og
jeg har kjøpt en overgang til,men jeg burde kjøpt åtte
overganger til forskjelligedingser.
Jeg tullet jo litt med mitt enestakkarslige år på filmskole
for godt over 20 år siden.
Men samtidig, så er jo på enmåte sånn.
Filmproduksjon er jo noe av detnærmeste man kommer livet som
rullestolbruker, uten å rentfaktisk hver rullestol bruker.
Det merket vi jo med våre venner, som vi har drevet og laget
(16:50):
litt film sammen med altsåprofesjonelle filmskapere som,
når de da skal fly utenlands medsine kameraer, går gjennom en
innsjekkprosess og ensikkerhetskontroll som ikke er
helt ulik det jeg gjør med enstor elektrisk rullestol.
Og så er det jo morsomt å barefilme ut i felt og merke at det
(17:10):
skal ingenting til før noe gårgalt, ikke sant?
En stakkars forvirret turistsom er akkurat innenfor bildet
på feil tidspunkt, en person somman skal filme som får en rar
grimase på feil tidspunkt, ellernoe som går tom for batteri,
som skjer absolutt hele tideneller noe som går tom for
batteri, som skjer absolutt heletiden altså det å se dem stå og
lade og lade og lade, ja, sådet er.
Speaker 1 (17:32):
Nei, jeg driver
egentlig altså en ting som jeg
har lest veldig mye om.
Jeg har lest en bok som heterMindset, som jeg egentlig leste
i 2021, men da tror jeg, kanskjejeg ble så fornærmet av den og
kanskje så troffet av den at jeglot som jeg ikke hadde lest den
eller noe sånt.
Nå, men den handler jo om det.
Hun, en psykolog fra Stanford,kaller det store grunnleggende
skisma i mennesker som lykkes ogmennesker som ikke lykkes.
(17:54):
Og det handler om fixed ellergrowth mindset.
Og fixed mindset er da og allehar fixed og alle har growth på
forskjellige områder i livet.
Så det er liksom ikke noe sånn.
Noen er suksess, noen er ikke.
Men fixed mindset vil veldiggjerne at ting skal gå lett på
første forsøk og tenker til ogmed at det er verdens feil hvis
ting ikke går på første forsøk,eller at de er utrolig dårlige
(18:17):
mennesker hvis ting ikke går påførste forsøk, eller at det er
noen andres feil.
Gjennom alle disse stadiene, nårjeg kranger meg med mikrofon,
mens growth mindset da, det skalikke si at growth mindset
tenker at alt er vanskelig heletiden.
Men prinsen med growth mindseter jo da, at når ting skjærer
(18:38):
seg, så leter du etterforskjellige andre måter du kan
løse det på.
Om ikke, tenker liksom, altsådet er litt sånn ingeniør
mindset.
Altså jeg hus, det er litt sånningeniør-mindset.
Jeg husker vi snakket om dettepå programmering Når du møter et
interessant problem iprogrammering, er det et
interessant problem eller er detet herstens jævla drittproblem
som gjør at du gir opp heleprogrammeringen?
Så jeg vet ikke hvor duidentifiserer deg på den sån.
Speaker 2 (19:03):
Nei, jeg har jo blad
litt i boken.
Jeg liker å gå rundt og bladlitt i boken.
Speaker 1 (19:10):
Jeg liker jo å gå
rundt og blad litt i bøker du
leser og fnuse litt innimellomJa det er det?
Speaker 2 (19:12):
jeg håper Det jeg har
sagt, så er det åpenbart en bok
som fanger opp noe viktig, sålenge man har det store
forbeholdet om at ja, vi haralle elementer av det ene og det
andre.
Og så har den også den tingenmed at jeg får litt lyst til å
gå ned i kildene og skikke endel av anekdoten.
Hun forteller om at growthmindset er løsningen for alt,
(19:34):
som for meg også er en sånnhypotese som lukter litt av
fixed mindset.
Men jeg kjenner jo igjen veldigmange av prosessene og
vinklingene på ting som hunbeskriver, rett og slett det at
det er ganske farlig å gå inn ibåde det ene og det andre
(19:58):
prosjektet med en innstilling omat enten så går det kjempebra,
eller så går det kjempedårlig ogdet finnes ikke noen middelvei,
eller så går det kjempedårligog det finnes ikke noen
middelvei.
Sånn som jeg leser detargumentet, så er det også en
fortelling om at ting kommerikke av seg selv Og at det vil
(20:20):
så mye som en sånn motsetningmellom det statiske og det
dynamiske, mellom fixed oggrowth.
Så handler det om å ankjennegraderinger i hvordan man jobber
med ting og får til ting, ogdet ikke handler om å lykkes
(20:40):
eller misslykkes.
Det var en av de tingene somjeg kom over i den boken som jeg
synes var ganske overrett sagt.
Det var jo sånn.
Hvis man går rundt og til enhvertid sier til seg selv, jeg
kunne ha vært Mozart,Shakespeare, Karl Ove Knausgaard
(21:01):
eller hva du nå vil, det erveldig mye lettere å si til seg
selv hvis man aldri har prøvdordentlig, Fordi det øyeblikket
man prøver ordentlig på noe, såmå man jo gå i to med den
grusomme samlemmen om at du ernok ikke Mozart.
Men hva en annen du kan bli ernoe du finner ut av gjennom
(21:24):
prøving og feiling og gradvisutvikling.
Så det å gjenkjenne dentendensen til enten eller og så
tenke, nei, det kommer nok til åvære mer komplisert enn som så,
er noe en ting da.
Speaker 1 (21:38):
Nei, og jeg har tusen
kritiske marknader til boka,
selv om jeg likte boka veldiggodt, som jeg alltid har, men
blant annet at, som de flestebøker av amerikanske psykologer,
tenker jeg at hun skriver littlite om klassen, fordi det er
veldig lettere å vite at en tingkrever mye jobb hvis du, for
eksempel, kjenner noen somsosialt har gjort den tingen før
(22:00):
, sammenlignet med at du sermennesker.
Jeg tror det er veldig lett åsitte i arbeidetklassen og tenke
, eller i den nederste delen avarbeidetklassen å tenke enten så
er du en supertalentfullmusiker ut av boksen.
Speaker 2 (22:19):
Jeg tror det er
kjempeviktig at den tilgangen
til klassebedringer, tiltauskunnskap er jo en helt
avgjørende måte å få se hva somfaktisk skulle til av alle
stegene mellom A og B.
Speaker 1 (22:30):
Ja, og hvor lenge
noen var en litt pinlig amatør
eller hvor lenge det var littdårlig eller liksom dårligere
enn du trodde.
Altså, det er jo bare alle deganger vi har på museet, hvor
man liksom viser frem etkunstners hele livsløp, og som
regel så er det jo ikke liksomsånn, at det ser ut som de
kjente verkene ved de førsteskissene.
(22:50):
Det er jo virkelig ingen somliksom nei, så det er så.
Den klasse tingen tenkte jegganske mye på mens jeg leste den
.
Men det er klart, at jeg denandre tingen som jeg skal ikke
si at du av og til har denomvendte opplevelsen på da, men
hun snakker også om den sånnfortellingen, om at jeg vet ikke
(23:11):
, at folk går rundt med enfortelling om at jeg er en
spesiell person og derfor burdedet gå lettere for meg.
Og så har du av og til enomvente hvor det er liksom ja,
du er en spesiell person, mendet betyr dessverre, at det går
vanskeligere for deg noen ganger, for eksempel når vi skal inn i
et lokale med en upraktiskadkomst.
Speaker 2 (23:32):
Det er jo ikke et
veldig hyggelig utgangspunkt,
men det er et veldig realistiskutgangspunkt.
Så det er jo det premisset jeggår inn i en del situasjoner med
.
Speaker 1 (23:42):
Ja, og mest
sannsynlig så vil det da på
andre områder i livet også gistørre suksess enn å tenke ja,
men jeg kan sikkert snike litt ikøen Eller det kommer sikkert
til å gå lett for meg, for dethar mamma sagt.
Så jeg vet ikke.
Det er jo den biten med.
(24:05):
Så jeg tror en av grunnene tilat jeg blant annet blir utstyret
er noe med følelsen av vi lagerpodcast og vi lærer å lage
podcast, av å lage podcast.
Det er mest jeg som lærer ålage podcast, men realiteten er
at jeg er en veldig vanskeligperson å samarbeide med.
Jeg vet det kommer til å væremeg som sitter og gj deg og det
blir ikke noe morsomt.
Eller kanskje det blir morsomt,jeg vet ikke.
(24:36):
Liksom, jeg har ikke prøvd.
Men Jan, du har en bok påtrappene, jeg vet hva vi har
snakket om, men jeg kommer til åvære markedsavdelingen og si,
kan du fortelle hva du skalgjøre 30.
September og 1.
Oktober sammen med meg?
Speaker 2 (24:56):
Da blir det digital
lanseringsfest for den boken som
, apropos det å gjøre vanskeligeting, var en veldig vanskelig
bok å skrive, fordi jeg haddeikke prøvd å lage en roman med
flere sammenvevde historier ifør og definitivt ikke prøvde å
lage en roman som både skalfunke som spenningsroman og som
(25:20):
en filosofisk thriller er velegentlig merkelappen som jeg har
prøvd å sette på den, fordi deter det den er.
Men da blir det en digitallanseringsfest med folk som kan
fryktelig mye om kunstigintelligens og alle de skumle
tingene som følger med det frasine ulike spesialfelt.
Så da skal vi snakke omskjæringspunkter mellom
(25:43):
virkelighet og fiksjon og denvirkeligheten som kanskje er
rett rundt hjørnet og som ganskemange der ute er stresset på om
dagen med god grunn.
Speaker 1 (25:54):
Nei, så da kommer
Taina Bykjør, sier jeg direkte.
Speaker 2 (25:58):
Professor på
Institutt for Medie og
kommunikasjon ved Universiteteti Oslo.
Speaker 1 (26:02):
Som jeg har veldig
lyst til å kalle medievitenskap,
fordi jeg er gammel.
Så kommer Aksel Brons, der erfagsjef i langsikt, filosof og
Forstår seg på år.
Speaker 2 (26:11):
Jeg tror vi kan kalle
ham en forstår seg på år.
Speaker 1 (26:13):
Definitivt.
og vår favorittperson å kranglemed, så det blir gøy.
Krangleklassen, Ja, definitivtkrangleklassen.
Og så kommer Bård Stenvik.
Speaker 2 (26:24):
Forfatter av mange
bøker rønnlitteratur, sakprosa
og en av oss er nok den andresonde tvilling.
Jeg skal ikke si hvem som erhvem, men vi har i hvert fall
lest, grublet, holdt på medmange av de samme tingene i
dette omlandet der hvor fiksjonog virkelighet møtes.
(26:45):
Bårds roman Informasjonen er jolitt i det samme omlandet som
det jeg har skrevet nå.
Speaker 1 (26:54):
I tillegg har han
også skrevet sakprosa om AI og
mye annet smart om Dataspillblant annet.
Speaker 2 (26:56):
Ja, Algoritmer, mye
om algoritmer.
Speaker 1 (26:59):
Som også er et av
tegnene av spesialfelt.
Og så har vi fått med osspersonverdensjurist Ida Torsrud,
som jeg liker å kalleLinkedIn-influencer.
Men jeg har da lært at påforlag så heter influencer et
profil.
Så det er jo en LinkedIn-profilog personverdensvis.
Speaker 2 (27:13):
Du kan ikke bare si
LinkedIn-fluencer, er ikke det
en fin sånn?
Speaker 1 (27:16):
omvendelig
Limpfluencer.
Limpfluencer ja, men hun skrevom i hans bok på LinkedIn har
hun lest tidlig utkast at dettevar en morsom skrekkebok, men en
bok om alle de tingene hun erredd for hele tiden.
Speaker 2 (27:31):
En thriller så
skummel at den skremmer
personverdenjuristene.
Speaker 1 (27:34):
Yes, nå skal det sies
at de fleste som jobber tett på
meta er litt paranoide hver dag.
Hei, hei, jeg er en sånn.
Igjen, du er ikkede deg pådette arrangementet.
Det er helt gratis og det erveldig morsomt.
Det eneste jeg kommer til åmarkedsføre til deg du vet, jeg
(27:55):
er ganske hard påmarkedsføringer er altså Jans
bok, men den markedsfører jegtil deg nå.
Du burde kjøpe den.
Hilsen Husets markedsavdelingslash lansering.
Speaker 2 (28:10):
Og vi har en veldig
god personvern-erklæring for det
.
Den har du skrevet.
Speaker 1 (28:13):
Det stemmer.
Den eneste som har bedre er IdaTorsrud.
Du kan få lov til å lese dem ogsammenligne.
Hun har puttet oss inn i menyenfordi hun er middelligere i
futter.
Hennes ligger i header, der hardu den.
Yes, men jeg jobber jo ikkespesifikt med personverden på
den måten, så det burde du meldedeg på.
Andre ting som du burde meldedeg på Vi blir selvfølgelig
(28:35):
veldig glad hvis du delerpodcasten med noen eller legger
igjen et review på iTunes ogtrykker abonner, selv om,
uansett hvor mange stjerner dugir, personen er en stjerne
susenus.
Men fordi det hjelper podcastenmed å komme ut i verden, jeg
(28:57):
prøver å finne et bra rim.
Min jeg skal ikke si minfavoritt, men min podcast
Nemesis, som er en forferdeligmann, har som følgende slagord
don't be a hoe, share the show.
Speaker 2 (29:09):
Men jeg har ikke,
liksom rimer det en gang Veldig
usikker.
Det høres ut som en nødrim.
Speaker 1 (29:14):
Ja, don't be greedy.
Share the podcast with theneedy.
Er det noe annet sånn?
Speaker 2 (29:20):
Jo, men det er ingen
som trenger en podcast og det
funker ikke.
Speaker 1 (29:23):
Nei.
Så hva synes du slagordet skal?
Speaker 2 (29:29):
være Å.
slagordet skal være Og er detjeg som er husets
markedsavdeling nå?
Speaker 1 (29:32):
Nei, Da stopper
prosessen opp.
Nei, altså, del podcasten meden venn, hvis du vil høre den
igjen.
Jeg vet ikke, er det en trussel?
Speaker 2 (29:43):
Ja, men det er bra,
vi kan ta med en trussel.
Speaker 1 (29:46):
En liten trussel,
neida, men det er veldig
hyggelsel, det er.
Speaker 2 (29:49):
Donald Trump, vet du,
stem på meg neste gang, så
trenger dere aldri å stemmeigjen.
Han sa det.
Speaker 1 (29:57):
Vi må spille inn en
podcast om det amerikanske
valget.
Speaker 2 (30:00):
Apropos for fixed
mindset The most.
Speaker 1 (30:03):
I have the most fixed
mindset.
No, I have the most growthmindset, biggest growth.
I grow so much in my mindset.
Ja, det var ikke verdens besteTrump-imitasjon, men jeg gjorde
den likevel.
Så hvis du vil henge mer medmeg på internett, så finner du
meg på idarjacksonno.
Jeg har lagd en utfordring forfolk som jeg vet ikke har en
(30:28):
veldig sterk indre Napoleon oghar veldig lyst til å jeg vet
ikke slå seg selv eller andre ihodet hvis man kjører seg fast,
som heter «Slutt å være slem meddeg selv».
Utfordringen Den finner du påidarjaksenno-utfordring.
Jan trenger ikke ta den, fordihan bare forventer at verden
skal være sånn passelig grus.
(30:51):
H Takker Hundesleder hele veientil Moskva Hundesleder.
Men problemet tror jeg at denville døde på tegnebordet.
Han ville sagt jeg har regnetpå det og liksom basert på det,
ser veldig urealistisk ut medsølen.
Vi burde prøve igjen tilsommeren, og vi må vente fire år
og samle inn mer penger til skoog mat.
Speaker 2 (31:03):
Det har blitt gjort.
Speaker 1 (31:06):
Det er.
Men altså, du finner det påidarjacksonno slasj utfordring
og jangrudno slasj lansering.
Og så finner du gruelig påInstagram, det er Jan, og så kan
du søke på idarjacksonno altsåmeg, da kan du henge mer med oss
.
Tusen tusen takk for at duhørte på denne podcasten.
Så ses vi igjen neste uke.