November 7, 2024 • 17 mins
Den hvite, fattige arbeiderklassen i USA pleide å stemme på Bill Cliton.
Nå stemmer de på Donald Trump.
Hvorfor? Sosiologen Arlie Hochschild sitt nye feltarbeid blant arbeidsløse kullgruvearbeidere i Øst-Kentucky peker på temaet skam.
Hvordan kan vi bruke Hochschilds arbeid til å forstå det amerikanske valget - og norsk politikk, i den forlengelse?
Bøkene vi nevner er "The Managed Heart" og "Strangers in Their Own Land". samfunnsspørsmål.
Du finner Ida Jackson her.
Du finner Jan Grue her.
Mark as Played
Transcript
Episode Transcript
Available transcripts are automatically generated. Complete accuracy is not guaranteed.
Speaker 1 (00:00):
Hei og velkommen til Retoriske spørsmål.
En podcast med Jan Grue og IdaSjøksen.
Hei Jan.
Nå er vi i Berkeley, Kalifornia, og en av tingene du gjør er at
du bruker universitetet herlitt som en slags kino, Er det
riktig?
Speaker 2 (00:18):
Jeg har jo på en måte folk her som er mer kollegaer,
samarbeidspartnere, men så er jorealiteten også at Berkeley er
kanskje det beste offentligeuniversitetet i USA.
Det finnes veldig mange godeuniversiteter her, men de er
ofte private stiftelser ogveldig, veldig rike.
Berkeley er ikke det.
(00:38):
Det er mye mer å sammenlignesom universiteter i Oslo, men
kanskje ikke helt rettferdig åsammenligne dem allikevel.
Så jeg går og hører en del pååpne forelesninger og seminarer
som er i min faglige omkrets, ogdet goser jeg meg veldig med.
Speaker 1 (00:56):
Så jeg hadde lyst til at du skulle fortelle oss om i
dag om et foredrag slash seminardu var på, som handlet om noen
veldig spennende ting om hvorforfolk stemmer på Trump.
Speaker 2 (01:09):
Ja, mer eller mindre.
Det handlet jo om ganske mangeting.
Det var et seminar som jeg nokville gått på, uansett hva
temaet var, fordi en av dem somsnakket var Arlie Akshild, som
er en av de absolutte nestordenei sin del av
samfunnsforskningen, altsåsociologien.
Hun er vel blitt så mye som 84nå, men ser i hvert fall
(01:33):
10-åringer ut når hun snakker oghar jobbet i mange 10-år blant
annet med det stedet derfølelser, politikk, sosial
adferd, samfunnsstrukturer, derde tingene møtes.
Har gjort et stort arbeid nå desiste ti årene, blant annet med
(01:56):
å forstå hvorfor så store delerav amerikansk arbeiderklasse og
hvite amerikanske velgere idistriktene, hvorfor de har gått
så langt og så dramatisk tilhøyre som de har gjort.
Speaker 1 (02:13):
Så fortell om grunnen , for det er jo sånn at nå er jo
vi i et av de minstTrump-orienterte områdene i USA,
For å si det forsiktig, vi er iKamala Harris sin barndomshjem
egentlig.
Speaker 2 (02:26):
Ja, vi er i Alameda County.
Det er midtveis mellom enkommune og et fylke, og der fikk
Biden og Harris noe sånt som79% av stemmene i 2020.
Speaker 1 (02:38):
Det eneste Trump-huset jeg har sett her har
vært dekorert med magaskilt, ogdet står ganske tydelig at det
er en Halloween-innstilling forskremsel.
Speaker 2 (02:47):
Ja, det er Halloween og presidentvalg rett oppå
hverandre her, så det passer jobra.
Speaker 1 (02:51):
Men det øyeblikket vi kjørte ut av Alameda og inn i
landbruksland, så begynte vi åse Trump-skil republikansk, og
det er i hovedtrekk så er detkysten versus innlandet.
Så I foredraget du hørte på.
(03:15):
Hvis du skulle oppsummere litt,herre professor.
Speaker 2 (03:17):
Nei, jeg nevnte jo dette med følelser, og hovedtema
til Håkrell var skam som driveri politisk atferd.
Hun hadde vært på feltarbeidigjen, altså igjen i en alder av
80 pluss.
Så hadde hun vært på et veldigomfattende feltarbeid i den
(03:39):
østlige delen av Kentucky, dendelen av Kentucky som grenser
til Vest Virginia.
Du liker jo countrymusikk, såda er vi på en måte i.
Speaker 1 (03:49):
Take me home country roads.
Speaker 2 (03:52):
Og kullgrøver er det vel også en del amerikanske
sanger om, som du sikkert ikkeskal begynne å synge på nå, men
de kullgrøvene har det jo ikkegått så bra med en god stund.
Så det er områder med veldighøy grad av arbeidsledighet.
Det er fattige områder, ogakkurat der hvor hun var på
(04:13):
feltarbeid, så var det veldighvite områder.
På 1990-tallet stemte omtrent80 prosent av velgerne der på
demokraterne.
De stemte for eksempel 80prosent på Bill Clinton, ikke på
Hillary Clinton.
Speaker 1 (04:33):
Bill var jo en harritas fra Arkansas med
alkoholproblemer.
Var han ikke egentlig det?
Speaker 2 (04:40):
Det er definitivt.
Men så har da nå, 80% av dissevelgerne har i stedet gått til
Trump, og det er jo litt rart,fordi slik sett, så stemmer de
egentlig mot sine egneøkonomiske interesser.
Det er jo et faktum, fordi atdette her er de delene av USA
som får mest overføringer frafederalstaten, altså mest trygg,
(05:04):
for å si det litt enkelt.
Og klassisk-marksistisk teorisier jo da, at de burde stemme i
tro med sine klasseinteresserog stemme til det venstre.
Men det gjør de ikke.
Og så vil den klassiskemarksisten si at, eller kanskje
den mer sånn nyklassiskemarksisten si å nei, nei, her er
det falsk bevissthet, her blirde lurt av kulturelle
(05:29):
representasjoner et cetera, etcetera.
Det er jo litt sånnFRP-koden-analysen på en måte.
Speaker 1 (05:36):
Ja, den harre politikeren får den hvite
arbeidsklassen som harre velgere.
Speaker 2 (05:39):
Ja, og så sier Håksel at ja, jo, kanskje.
Men hvis man skal ta oganalysere dette her, så må man
også ta følelser på alvor i enhelt annen grad enn det som ofte
er blitt gjort, og særligskamfølelsen.
Det er enormt mye skamforbundet med det å være
arbeidsløs og ikke kunneprodusere, og kanskje særlig
hvis du er en mann som harjobbet i kullgruvene i en del år
(06:04):
og som hadde en far som vargruvarbeider og så videre, da
lever du ikke opp tilmannsrollen, og det er en
voldsomt skamfull ting å ikkekunne gjøre.
Man kan jo også legge til atdette her er et av de områdene i
USA hvor opiatepidemien harslått absolutt hardest ut, fordi
(06:24):
de legemiddelsselskapene såsitt snitt.
Her er det mange mennesker somhar det veldig vondt, både
fysisk og følelsesmessig, så dakan vi selge smertestillende i
kjempe store kvanter, og det duhar endt opp med da er en veldig
høy rate av det som heterdeaths of despair, altså
fortvilelsesdødsfall, som joofte er en sånn form, for det
(06:48):
kan være rent bokstavlig taltselvmord, men det kan også være
den mer formen for sakteselvmord som utspiller seg når
folk tar liv av seg med alkoholog smertestillende.
Men så kommer da Håksel tilTrump og hva han gjør i den
sammenhengen.
Og det han gjør, sier hun altsåom det er strategisk eller ikke,
om han bare er seg selv ellerfølger et skript, så gjør han i
(07:12):
hvert fall en ting hvor han siernoe veldig drøyt i
offentligheten, og alle har hørtTrump si noe veldig drøyt i
offentligheten.
Den tingen som har vært stor nåi det siste er jo sånn i
Springfield i Ohio eller hvordet nå var.
Så påstår han at det er masseulovlige innvandrere fra Haiti
(07:32):
som driver og spiser folks,hunder og katter.
Altså bokstavlig talt stjelerfolk hunder og katter og spiser
dem.
Det kan man jo ikke si, ikkebare fordi det ikke er sant, men
fordi det er jo en ting som manrent faktisk ikke burde si.
Og så kommer noen og sier detburde du ikke si, du burde
skamme deg.
Og det gjelder jo ikke santTrumps litt mer normale
politiske motstandere, formalepolitiske motstandere, det
(07:54):
gjelder kommentatorer i pressen,på TV, alt mulig annet.
Speaker 1 (07:58):
Hele verden sier egentlig Donald Trump det sånn
kan du ikke si, Sånn kan dufaktisk ikke si.
Speaker 2 (08:02):
Og så sier Trump dere vil at jeg skal skamme meg over
å slåss på vegne av ekteamerikanere?
Trump har jo en vicepresident,skråstrekk, hånddukke, som heter
JD Evans, og han gjør joakkurat den samme tingen.
Da han ble tatt på dette her,at du driver for, at du skal
finne på ting nå, han sa jo athan hadde funnet på ting.
(08:23):
Så sier han jo, men det erklart, jeg finner på ting, for
dette her er den enestestrategien vi har for å få frem
hvor vanskelig det er,amerikaner, les hvite amerikaner
i distrikten i dag.
Så hvis vi må finne på noenfortellinger om at folks heledyr
blir stjålt og spist, så gjørvi det, for det er det eneste
rett å gjøre.
(08:43):
Sagt på en annen måte, trumpstår for den absolute
skamløsheten, gjør seg selv tilofre i historien.
Og så sier Håksel at jo, men ok, så da har du en del mennesker
rundt omkring i dissedistriktene, arbeiderklasse,
skråstrek, arbeidsløse,skråstrek, kvilleproletariat som
(09:06):
går rundt og skammer segforferdelig mye.
Og så har noen i offentlighetenbestemt seg for å gå ut og
isenesette skam og forfrihet,slår et slag for den absolute
skamløsheten, og det er enganske sånn virkningsfull
fortelling.
Det er jo en sånn form foranalyse av politikk som drama
(09:29):
som vi peker mot her, hvor detTrump tilbyr, er jo en form for
hva skal jeg si?
altså sånn emosjonell,følelsesmessig frigjøring.
Altså det, som man kaltekatarsis i klassisk dramaturgisk
analyse.
Aristoteles var jo tidlig utemed dette.
Her, får vi si.
Men det er jo poenget atpolitikk kan ikke nødvendigvis
(09:54):
forklares rasjonelt og rent.
Rasjonelt.
Så kan du si at Trump lovtegull og grønne skoger, eller
rettere sagt, kull og grønneskoger, eller rettere sagt, kull
og grønne skoger tilgruvarbeiderne.
Så gjorde han ikke noe som helst.
For det gjør han jo ikke.
Han er jo ikke interessert i ågjennomføre politikk, og de som
gjennomførte politikk på hansvegne var heller ikke så opptatt
av kullgruvearbeiderne.
(10:14):
Egentlig Han spiser burger ogtwitter.
Biden gjorde ganske mye forkullgruvene, ikke fordi han var
så veldig opptatt av kull somenergikilde.
Man er jo enig om at det er enveldig skitten energikilde og
den bør fases ut.
Men etter at Russland invaderteUkraina, så ble det jo en
(10:36):
energikrise ut av det Og såtrengte man disse kullgruvene.
Så under Biden så gikk detfaktisk rent, faktisk litt bedre
i disse områdene enn det haddegjort under Trump.
Så igjen i en liksom sånnrasjonell aktøranalyse folk
burde stemme i tråd med sineøkonomiske interesser.
Så burde demokraterne hatt myehøyere oppslutning enn de har.
(10:56):
Faktisk gjør noe rent økonomisk, politisk og økonomisk for
disse velgerne.
Men følelsesmessig så er detTrump som kommer best ut av det?
Kanskje da, fordi han spillerut en helt bestemt type
følelsesstrevet politisk dramasom har en veldig sterk appell
for folk.
Speaker 1 (11:17):
Er også da en del av den kullgrueskammen.
De kjenner på en miljøskam,fordi alle snakker om at kull er
så skittent og kull har vært etså stort problem at de tar det
personlig.
Speaker 2 (11:25):
Ja, helt åpenbart.
Håksel viste noen slides frabilder hun hadde tatt i dette
området, og en av dem var fraden interesseorganisasjonen med
det herlige navnet Friends ofCoal kullets venner, coal
kullets venner hvor de haddesatt opp et banner hvor det sto
«If you don't like coal, don'tuse electricity».
(11:47):
Så det er jo en av de merpassiv-aggressive politiske
reklamene jeg har vært borte i.
Men det sier jo noe om at herer det bransjer og mennesker som
nok ikke føler seg sett ogverdsatt og som da får en
(12:09):
voldsom nag, en voldsombitterhet ut av dette.
Speaker 1 (12:14):
Det er jo interessant , fordi som noen, som har vært i
miljøbevegelsene mange år, såhar jeg jo hatt undelige
samtaler hvor noen sier «Jeg menhater dere st av mange år?
Og jeg bare nei, vi snakketegentlig om hvordan det gjorde,
å varmes opp og ansvar vårt ogsånn.
men jeg skjønner, at det varikke sånn, det det hørtes ut som
.
Speaker 2 (12:32):
Nei, så for meg, som har forsket på funksjonsneming
og kronisk sykdom, i veldiginteressant med dette her, fordi
den skamfølelsen er veldigenkjennelig og den er jo da rett
og slett knyttet til det, åikke være en av de verdsatte
arbeiderne, skråstrekk,samfunnsborgerne, en av de som
bidrar.
Så hører du også med tilhistorien at denne døvingen av
(12:56):
smerten med opiater, detgenererer jo
funksjonsnedsettelser og kronisksykdom.
Folk blir jo bedre av å taveldig sterke opiater i mange år
.
Så her er det også enoverraskende og interessant
(13:17):
sosiologisk analyse som liggeregentlig opp i dagen, når man
først ser det av hvordanpolitisk adferd, arbeid,
produktivitetsnormer,funksjonshemming og følelser er
knyttet sammen på disse ganskekompliserte måtene.
Så det å få mer klarhet i deter jo også en av de tingene som
(13:39):
jeg driver med mens jeg er pågjestopphold på dette ganske
fantastiske universitetet.
Speaker 1 (13:46):
Det er noe veldig interessant med dette, med skam
Veldig mye av det Trump gjør, ogdette er en ting jeg kjenner
igjen fra de menneskene i mittliv som har vært på yttre om
ikke yttre høyre.
Nå er det en stund siden folkkastet egg på Carly Hagen, men
på 90-tallet gjorde man jo det.
Det er jo sånn at en delmennesker i mitt liv som følte
(14:12):
seg inni seg som noen, somkanskje noen kunne kaste egg på,
synes jo han var en heltfantastisk mann som sto veldig
høflig på TV, selv om han blekastet egg på.
Speaker 2 (14:20):
Ja, sånn at det er.
Det ligger en voldsom politiskkraft i det.
Det du trenger er jo på en måteen, og det er det som er det
skumle her Det er den andredelen av dette symposiet at den
typen politikere som er bestegnet til å spille ut dette
dramaet og skape denne formenfor identifikasjon.
(14:40):
De er ofte ravende galenarkosister.
Nå sier jeg ikke at Carly Hagenfaktisk er ravende gal, men han
er definitivt en narkosist.
Han er veldig glad i sitt egetspeilbilde, slik det reflekteres
mot ham fra kameraene, og hanble veldig sur og bitter da han
ikke lenger var i media ogsøkelys på den måten han hadde
vært i flere ti år.
(15:01):
Det gjelder Trump også, Så deter jo litt sånn med igjen med
henvisning til en annen form forsosiologisk analyse, så er det
sånn at Max Weber, som er en avgrunnleggerne av faget, skiller
jo mellom byråkratisk autoritetog karismatisk autoritet, Og det
(15:23):
Trump har er definitivt enkarismatisk autoritet.
Det handler ikke om legitimitetgjennom institusjoner og du
faktisk får til i politikken.
Det handler om legitimitet rettog slett ved å være en stor
personlighet som kan skape enpersonlighetskultus rundt seg,
Og det ser ut som om ting liggerveldig godt rette for den typen
(15:45):
lederskap i den verden vi leveri.
Jamfør også alle de andrediktatorene eller
quasi-diktatorene som har værtså synlige i
internasjonalpolitikk de sisteårene, Altså Erdogan i Tyrkia og
Bolsonaro i Brasil, og det enemed det andre.
Speaker 1 (16:03):
Det er jo noe interessant her, også for meg,
fordi jeg har hørt flere si, jegkan ikke skjønne, at folk vil
ha Trond Giske tilbake, når hanhar hatt den skandalen han har.
Speaker 2 (16:21):
Men i denne analysen er det nettopp en grunn til at
noen vil ha Trond Giske tilbake,fordi han har blitt sagt at han
har gjort noe galt, men at hanvil være med likevel.
Speaker 1 (16:26):
Ja, det har fungert som en mekanisme for å drive
graserot oppslutning i hanshjemmetrakter i hvert fall En
type oppslutning, som Jonas GahrStøre, som alltid oppfører seg
veldig huffelig, perfekt ogformelt, da aldri får.
Speaker 2 (16:35):
Sikkert skammet seg over å ikke ha brukt salatkaffen
korrekt en eller annen gang,men det får vi aldri høre om.
Speaker 1 (16:40):
Vel, dette var da en liten feltstudie slash faglig
oppdater.
Skal du bare gjenta navnet påforskeren det gjelder, i
tilfelle noen har lyst til ågoogle henne.
Speaker 2 (16:51):
Ja altså, arlie Hochschild.
Jeg har ikke lyst til å prøve åstave det nå, men en av de mest
kjente bøkene hennes er TheManaged Heart om følelser og
komodifisering.
Og så er det vel den sisteboken, følelser og
komodifisering.
Og så er det vel den sisteboken, eller den mer kjente
(17:14):
boken av de nyere, i will bestrangers in their own land,
forløperen til den tematikkenhun snakket om på dette
seminaret nå sist.
Speaker 1 (17:23):
Så da anbefaler vi altså å sjekke ut Strangers in
their homeland.
Speaker 2 (17:28):
Own land.
Speaker 1 (17:31):
Du har altså hørt på retoriske spørsmål med Jan Grue
og Ida Jackson.
Du kan finne Jan Grue påjangrueno eller lese hans siste
roman Det kinesiske rommet, somdu finner i en bokhandel nær deg
.
Du finner Ida Jackson påidajaxonno, og du kan lese min
siste litterære essay-samlingfor Kledd som en bestsellende
tarot-bok som heter Tarot, i enbokhandel nær deg.
(17:55):
Vi høres i neste uke.
Hei og velkommen til Retoriske spørsmål.
En podcast med Jan Grue og IdaSjøksen.
Hei Jan.
Nå er vi i Berkeley, Kalifornia, og en av tingene du gjør er at
du bruker universitetet herlitt som en slags kino, Er det
riktig?
Speaker 2 (00:18):
Jeg har jo på en måte folk her som er mer kollegaer,
samarbeidspartnere, men så er jorealiteten også at Berkeley er
kanskje det beste offentligeuniversitetet i USA.
Det finnes veldig mange godeuniversiteter her, men de er
ofte private stiftelser ogveldig, veldig rike.
Berkeley er ikke det.
(00:38):
Det er mye mer å sammenlignesom universiteter i Oslo, men
kanskje ikke helt rettferdig åsammenligne dem allikevel.
Så jeg går og hører en del pååpne forelesninger og seminarer
som er i min faglige omkrets, ogdet goser jeg meg veldig med.
Speaker 1 (00:56):
Så jeg hadde lyst til at du skulle fortelle oss om i
dag om et foredrag slash seminardu var på, som handlet om noen
veldig spennende ting om hvorforfolk stemmer på Trump.
Speaker 2 (01:09):
Ja, mer eller mindre.
Det handlet jo om ganske mangeting.
Det var et seminar som jeg nokville gått på, uansett hva
temaet var, fordi en av dem somsnakket var Arlie Akshild, som
er en av de absolutte nestordenei sin del av
samfunnsforskningen, altsåsociologien.
Hun er vel blitt så mye som 84nå, men ser i hvert fall
(01:33):
10-åringer ut når hun snakker oghar jobbet i mange 10-år blant
annet med det stedet derfølelser, politikk, sosial
adferd, samfunnsstrukturer, derde tingene møtes.
Har gjort et stort arbeid nå desiste ti årene, blant annet med
(01:56):
å forstå hvorfor så store delerav amerikansk arbeiderklasse og
hvite amerikanske velgere idistriktene, hvorfor de har gått
så langt og så dramatisk tilhøyre som de har gjort.
Speaker 1 (02:13):
Så fortell om grunnen , for det er jo sånn at nå er jo
vi i et av de minstTrump-orienterte områdene i USA,
For å si det forsiktig, vi er iKamala Harris sin barndomshjem
egentlig.
Speaker 2 (02:26):
Ja, vi er i Alameda County.
Det er midtveis mellom enkommune og et fylke, og der fikk
Biden og Harris noe sånt som79% av stemmene i 2020.
Speaker 1 (02:38):
Det eneste Trump-huset jeg har sett her har
vært dekorert med magaskilt, ogdet står ganske tydelig at det
er en Halloween-innstilling forskremsel.
Speaker 2 (02:47):
Ja, det er Halloween og presidentvalg rett oppå
hverandre her, så det passer jobra.
Speaker 1 (02:51):
Men det øyeblikket vi kjørte ut av Alameda og inn i
landbruksland, så begynte vi åse Trump-skil republikansk, og
det er i hovedtrekk så er detkysten versus innlandet.
Så I foredraget du hørte på.
(03:15):
Hvis du skulle oppsummere litt,herre professor.
Speaker 2 (03:17):
Nei, jeg nevnte jo dette med følelser, og hovedtema
til Håkrell var skam som driveri politisk atferd.
Hun hadde vært på feltarbeidigjen, altså igjen i en alder av
80 pluss.
Så hadde hun vært på et veldigomfattende feltarbeid i den
(03:39):
østlige delen av Kentucky, dendelen av Kentucky som grenser
til Vest Virginia.
Du liker jo countrymusikk, såda er vi på en måte i.
Speaker 1 (03:49):
Take me home country roads.
Speaker 2 (03:52):
Og kullgrøver er det vel også en del amerikanske
sanger om, som du sikkert ikkeskal begynne å synge på nå, men
de kullgrøvene har det jo ikkegått så bra med en god stund.
Så det er områder med veldighøy grad av arbeidsledighet.
Det er fattige områder, ogakkurat der hvor hun var på
(04:13):
feltarbeid, så var det veldighvite områder.
På 1990-tallet stemte omtrent80 prosent av velgerne der på
demokraterne.
De stemte for eksempel 80prosent på Bill Clinton, ikke på
Hillary Clinton.
Speaker 1 (04:33):
Bill var jo en harritas fra Arkansas med
alkoholproblemer.
Var han ikke egentlig det?
Speaker 2 (04:40):
Det er definitivt.
Men så har da nå, 80% av dissevelgerne har i stedet gått til
Trump, og det er jo litt rart,fordi slik sett, så stemmer de
egentlig mot sine egneøkonomiske interesser.
Det er jo et faktum, fordi atdette her er de delene av USA
som får mest overføringer frafederalstaten, altså mest trygg,
(05:04):
for å si det litt enkelt.
Og klassisk-marksistisk teorisier jo da, at de burde stemme i
tro med sine klasseinteresserog stemme til det venstre.
Men det gjør de ikke.
Og så vil den klassiskemarksisten si at, eller kanskje
den mer sånn nyklassiskemarksisten si å nei, nei, her er
det falsk bevissthet, her blirde lurt av kulturelle
(05:29):
representasjoner et cetera, etcetera.
Det er jo litt sånnFRP-koden-analysen på en måte.
Speaker 1 (05:36):
Ja, den harre politikeren får den hvite
arbeidsklassen som harre velgere.
Speaker 2 (05:39):
Ja, og så sier Håksel at ja, jo, kanskje.
Men hvis man skal ta oganalysere dette her, så må man
også ta følelser på alvor i enhelt annen grad enn det som ofte
er blitt gjort, og særligskamfølelsen.
Det er enormt mye skamforbundet med det å være
arbeidsløs og ikke kunneprodusere, og kanskje særlig
hvis du er en mann som harjobbet i kullgruvene i en del år
(06:04):
og som hadde en far som vargruvarbeider og så videre, da
lever du ikke opp tilmannsrollen, og det er en
voldsomt skamfull ting å ikkekunne gjøre.
Man kan jo også legge til atdette her er et av de områdene i
USA hvor opiatepidemien harslått absolutt hardest ut, fordi
(06:24):
de legemiddelsselskapene såsitt snitt.
Her er det mange mennesker somhar det veldig vondt, både
fysisk og følelsesmessig, så dakan vi selge smertestillende i
kjempe store kvanter, og det duhar endt opp med da er en veldig
høy rate av det som heterdeaths of despair, altså
fortvilelsesdødsfall, som joofte er en sånn form, for det
(06:48):
kan være rent bokstavlig taltselvmord, men det kan også være
den mer formen for sakteselvmord som utspiller seg når
folk tar liv av seg med alkoholog smertestillende.
Men så kommer da Håksel tilTrump og hva han gjør i den
sammenhengen.
Og det han gjør, sier hun altsåom det er strategisk eller ikke,
om han bare er seg selv ellerfølger et skript, så gjør han i
(07:12):
hvert fall en ting hvor han siernoe veldig drøyt i
offentligheten, og alle har hørtTrump si noe veldig drøyt i
offentligheten.
Den tingen som har vært stor nåi det siste er jo sånn i
Springfield i Ohio eller hvordet nå var.
Så påstår han at det er masseulovlige innvandrere fra Haiti
(07:32):
som driver og spiser folks,hunder og katter.
Altså bokstavlig talt stjelerfolk hunder og katter og spiser
dem.
Det kan man jo ikke si, ikkebare fordi det ikke er sant, men
fordi det er jo en ting som manrent faktisk ikke burde si.
Og så kommer noen og sier detburde du ikke si, du burde
skamme deg.
Og det gjelder jo ikke santTrumps litt mer normale
politiske motstandere, formalepolitiske motstandere, det
(07:54):
gjelder kommentatorer i pressen,på TV, alt mulig annet.
Speaker 1 (07:58):
Hele verden sier egentlig Donald Trump det sånn
kan du ikke si, Sånn kan dufaktisk ikke si.
Speaker 2 (08:02):
Og så sier Trump dere vil at jeg skal skamme meg over
å slåss på vegne av ekteamerikanere?
Trump har jo en vicepresident,skråstrekk, hånddukke, som heter
JD Evans, og han gjør joakkurat den samme tingen.
Da han ble tatt på dette her,at du driver for, at du skal
finne på ting nå, han sa jo athan hadde funnet på ting.
(08:23):
Så sier han jo, men det erklart, jeg finner på ting, for
dette her er den enestestrategien vi har for å få frem
hvor vanskelig det er,amerikaner, les hvite amerikaner
i distrikten i dag.
Så hvis vi må finne på noenfortellinger om at folks heledyr
blir stjålt og spist, så gjørvi det, for det er det eneste
rett å gjøre.
(08:43):
Sagt på en annen måte, trumpstår for den absolute
skamløsheten, gjør seg selv tilofre i historien.
Og så sier Håksel at jo, men ok, så da har du en del mennesker
rundt omkring i dissedistriktene, arbeiderklasse,
skråstrek, arbeidsløse,skråstrek, kvilleproletariat som
(09:06):
går rundt og skammer segforferdelig mye.
Og så har noen i offentlighetenbestemt seg for å gå ut og
isenesette skam og forfrihet,slår et slag for den absolute
skamløsheten, og det er enganske sånn virkningsfull
fortelling.
Det er jo en sånn form foranalyse av politikk som drama
(09:29):
som vi peker mot her, hvor detTrump tilbyr, er jo en form for
hva skal jeg si?
altså sånn emosjonell,følelsesmessig frigjøring.
Altså det, som man kaltekatarsis i klassisk dramaturgisk
analyse.
Aristoteles var jo tidlig utemed dette.
Her, får vi si.
Men det er jo poenget atpolitikk kan ikke nødvendigvis
(09:54):
forklares rasjonelt og rent.
Rasjonelt.
Så kan du si at Trump lovtegull og grønne skoger, eller
rettere sagt, kull og grønneskoger, eller rettere sagt, kull
og grønne skoger tilgruvarbeiderne.
Så gjorde han ikke noe som helst.
For det gjør han jo ikke.
Han er jo ikke interessert i ågjennomføre politikk, og de som
gjennomførte politikk på hansvegne var heller ikke så opptatt
av kullgruvearbeiderne.
(10:14):
Egentlig Han spiser burger ogtwitter.
Biden gjorde ganske mye forkullgruvene, ikke fordi han var
så veldig opptatt av kull somenergikilde.
Man er jo enig om at det er enveldig skitten energikilde og
den bør fases ut.
Men etter at Russland invaderteUkraina, så ble det jo en
(10:36):
energikrise ut av det Og såtrengte man disse kullgruvene.
Så under Biden så gikk detfaktisk rent, faktisk litt bedre
i disse områdene enn det haddegjort under Trump.
Så igjen i en liksom sånnrasjonell aktøranalyse folk
burde stemme i tråd med sineøkonomiske interesser.
Så burde demokraterne hatt myehøyere oppslutning enn de har.
(10:56):
Faktisk gjør noe rent økonomisk, politisk og økonomisk for
disse velgerne.
Men følelsesmessig så er detTrump som kommer best ut av det?
Kanskje da, fordi han spillerut en helt bestemt type
følelsesstrevet politisk dramasom har en veldig sterk appell
for folk.
Speaker 1 (11:17):
Er også da en del av den kullgrueskammen.
De kjenner på en miljøskam,fordi alle snakker om at kull er
så skittent og kull har vært etså stort problem at de tar det
personlig.
Speaker 2 (11:25):
Ja, helt åpenbart.
Håksel viste noen slides frabilder hun hadde tatt i dette
området, og en av dem var fraden interesseorganisasjonen med
det herlige navnet Friends ofCoal kullets venner, coal
kullets venner hvor de haddesatt opp et banner hvor det sto
«If you don't like coal, don'tuse electricity».
(11:47):
Så det er jo en av de merpassiv-aggressive politiske
reklamene jeg har vært borte i.
Men det sier jo noe om at herer det bransjer og mennesker som
nok ikke føler seg sett ogverdsatt og som da får en
(12:09):
voldsom nag, en voldsombitterhet ut av dette.
Speaker 1 (12:14):
Det er jo interessant , fordi som noen, som har vært i
miljøbevegelsene mange år, såhar jeg jo hatt undelige
samtaler hvor noen sier «Jeg menhater dere st av mange år?
Og jeg bare nei, vi snakketegentlig om hvordan det gjorde,
å varmes opp og ansvar vårt ogsånn.
men jeg skjønner, at det varikke sånn, det det hørtes ut som
.
Speaker 2 (12:32):
Nei, så for meg, som har forsket på funksjonsneming
og kronisk sykdom, i veldiginteressant med dette her, fordi
den skamfølelsen er veldigenkjennelig og den er jo da rett
og slett knyttet til det, åikke være en av de verdsatte
arbeiderne, skråstrekk,samfunnsborgerne, en av de som
bidrar.
Så hører du også med tilhistorien at denne døvingen av
(12:56):
smerten med opiater, detgenererer jo
funksjonsnedsettelser og kronisksykdom.
Folk blir jo bedre av å taveldig sterke opiater i mange år
.
Så her er det også enoverraskende og interessant
(13:17):
sosiologisk analyse som liggeregentlig opp i dagen, når man
først ser det av hvordanpolitisk adferd, arbeid,
produktivitetsnormer,funksjonshemming og følelser er
knyttet sammen på disse ganskekompliserte måtene.
Så det å få mer klarhet i deter jo også en av de tingene som
(13:39):
jeg driver med mens jeg er pågjestopphold på dette ganske
fantastiske universitetet.
Speaker 1 (13:46):
Det er noe veldig interessant med dette, med skam
Veldig mye av det Trump gjør, ogdette er en ting jeg kjenner
igjen fra de menneskene i mittliv som har vært på yttre om
ikke yttre høyre.
Nå er det en stund siden folkkastet egg på Carly Hagen, men
på 90-tallet gjorde man jo det.
Det er jo sånn at en delmennesker i mitt liv som følte
(14:12):
seg inni seg som noen, somkanskje noen kunne kaste egg på,
synes jo han var en heltfantastisk mann som sto veldig
høflig på TV, selv om han blekastet egg på.
Speaker 2 (14:20):
Ja, sånn at det er.
Det ligger en voldsom politiskkraft i det.
Det du trenger er jo på en måteen, og det er det som er det
skumle her Det er den andredelen av dette symposiet at den
typen politikere som er bestegnet til å spille ut dette
dramaet og skape denne formenfor identifikasjon.
(14:40):
De er ofte ravende galenarkosister.
Nå sier jeg ikke at Carly Hagenfaktisk er ravende gal, men han
er definitivt en narkosist.
Han er veldig glad i sitt egetspeilbilde, slik det reflekteres
mot ham fra kameraene, og hanble veldig sur og bitter da han
ikke lenger var i media ogsøkelys på den måten han hadde
vært i flere ti år.
(15:01):
Det gjelder Trump også, Så deter jo litt sånn med igjen med
henvisning til en annen form forsosiologisk analyse, så er det
sånn at Max Weber, som er en avgrunnleggerne av faget, skiller
jo mellom byråkratisk autoritetog karismatisk autoritet, Og det
(15:23):
Trump har er definitivt enkarismatisk autoritet.
Det handler ikke om legitimitetgjennom institusjoner og du
faktisk får til i politikken.
Det handler om legitimitet rettog slett ved å være en stor
personlighet som kan skape enpersonlighetskultus rundt seg,
Og det ser ut som om ting liggerveldig godt rette for den typen
(15:45):
lederskap i den verden vi leveri.
Jamfør også alle de andrediktatorene eller
quasi-diktatorene som har værtså synlige i
internasjonalpolitikk de sisteårene, Altså Erdogan i Tyrkia og
Bolsonaro i Brasil, og det enemed det andre.
Speaker 1 (16:03):
Det er jo noe interessant her, også for meg,
fordi jeg har hørt flere si, jegkan ikke skjønne, at folk vil
ha Trond Giske tilbake, når hanhar hatt den skandalen han har.
Speaker 2 (16:21):
Men i denne analysen er det nettopp en grunn til at
noen vil ha Trond Giske tilbake,fordi han har blitt sagt at han
har gjort noe galt, men at hanvil være med likevel.
Speaker 1 (16:26):
Ja, det har fungert som en mekanisme for å drive
graserot oppslutning i hanshjemmetrakter i hvert fall En
type oppslutning, som Jonas GahrStøre, som alltid oppfører seg
veldig huffelig, perfekt ogformelt, da aldri får.
Speaker 2 (16:35):
Sikkert skammet seg over å ikke ha brukt salatkaffen
korrekt en eller annen gang,men det får vi aldri høre om.
Speaker 1 (16:40):
Vel, dette var da en liten feltstudie slash faglig
oppdater.
Skal du bare gjenta navnet påforskeren det gjelder, i
tilfelle noen har lyst til ågoogle henne.
Speaker 2 (16:51):
Ja altså, arlie Hochschild.
Jeg har ikke lyst til å prøve åstave det nå, men en av de mest
kjente bøkene hennes er TheManaged Heart om følelser og
komodifisering.
Og så er det vel den sisteboken, følelser og
komodifisering.
Og så er det vel den sisteboken, eller den mer kjente
(17:14):
boken av de nyere, i will bestrangers in their own land,
forløperen til den tematikkenhun snakket om på dette
seminaret nå sist.
Speaker 1 (17:23):
Så da anbefaler vi altså å sjekke ut Strangers in
their homeland.
Speaker 2 (17:28):
Own land.
Speaker 1 (17:31):
Du har altså hørt på retoriske spørsmål med Jan Grue
og Ida Jackson.
Du kan finne Jan Grue påjangrueno eller lese hans siste
roman Det kinesiske rommet, somdu finner i en bokhandel nær deg
.
Du finner Ida Jackson påidajaxonno, og du kan lese min
siste litterære essay-samlingfor Kledd som en bestsellende
tarot-bok som heter Tarot, i enbokhandel nær deg.
(17:55):
Vi høres i neste uke.
Popular Podcasts
Stuff You Should Know
If you've ever wanted to know about champagne, satanism, the Stonewall Uprising, chaos theory, LSD, El Nino, true crime and Rosa Parks, then look no further. Josh and Chuck have you covered.
Dateline NBC
Current and classic episodes, featuring compelling true-crime mysteries, powerful documentaries and in-depth investigations. Follow now to get the latest episodes of Dateline NBC completely free, or subscribe to Dateline Premium for ad-free listening and exclusive bonus content: DatelinePremium.com
The Breakfast Club
The World's Most Dangerous Morning Show, The Breakfast Club, With DJ Envy, Jess Hilarious, And Charlamagne Tha God!