Episode Transcript
Available transcripts are automatically generated. Complete accuracy is not guaranteed.
Frode Stenstrøm (00:00):
God rapportering er
vesentlig for god beslutningsstøtte,
(00:04):
og jeg har lurt litt merpå hva dette faktisk betyr.
I dagens episode diskuterer jeg dettemed Per Kveim og Eivind Lofthus, som
er to er erfarne ledere og analytikere.
Mitt navn er Frode Stenstrøm,og dette er ProsessPodden.
Og før jeg går i gang, så kunnejeg bare si velkommen til deg, Per.
Hvem er du?
Per Kveim (00:21):
Takk, jeg heter Per Kveim
og er daglig leder i ProsessPilotene,
og er en godt voksen mann som harhatt oppgaver med å lede ulike typer
IT-virksomheter gjennom et langt liv.
Frode Stenstrøm (00:37):
Ja, velkommen.
Hei, Eivind.
Eivind Lofthus (00:42):
Jeg har jobbet
egentlig hele livet med å lage god
beslutningsstøtte, eller det jeg menerer god beslutningsstøtte til bedrifter
rundt omkring i mange sektorer.
Frode Stenstrøm (00:54):
Så du er leverandøren
som Per skal være fornøyd med?
Eivind Lofthus (00:57):
Egentlig
på mange måter, ja.
Frode Stenstrøm (01:01):
Datadrevet
ledelse er jo noe alle snakker om.
Alle bedrifter vil jogjerne bli datadrevet.
Men hva betyr det egentlig, Per?
Hva legger du i begrepet datadrevetledelse og forretningsutvikling?
Per Kveim (01:12):
Ja, for min del så dreier
det seg om å ha et fakta-grunnlag
og fatte beslutninger på basis av,og ikke bare mavefølelse og erfaring
som vi kaller det når vi blir gamle.
Det er jo slik at beslutningerføles mye tryggere å ta når man
har et beslutningsgrunnlag ognoe konkret å forholde seg til.
(01:35):
Og da dreier det seg jo om både det åforstå og analysere fortid for å lære
noe om hvordan forretningsmodellendin og prosessene dine fungerer men
først og fremst så gjør du det jo forå prøve å finne ut noe om fremtiden.
Frode Stenstrøm (01:53):
Lage en
prognose på en sett og vis?
Per Kveim (01:55):
For eksempel
Vi som har det som oppgave å lede,vi trenger jo å overbevise oss selv,
men vi har jo også et behov for åoverbevise de vi jobber sammen med.
Jeg har vel mange ganger opplevd atjeg har blitt stilt til veggs for
hvorfor vil du at vi skal gjøre sånn?
Og da er det alltid greit å kunneforklare hva som er resonnementet bak.
Det er det ene, det andre er at vibeslutter jo ikke vår fremtid og
(02:17):
regnskapstallene våre og disse faktorenesom vi er nødt til å overholde, men
vi beslutter til innsatsfaktorene.
Frode Stenstrøm (02:27):
Altså
bakgrunnstallene for rapporten.
Eivind Lofthus (02:29):
Jeg har også litt lyst
til å knytte opp til det der litt sånn
forslitte begrepet digitalisering.
Fordi digitalisering 1.0, det er påen måte å ta i bruk og digitalisere
prosesser, ta i bruk digital verktøy,mens digitalisering 2.0; det er
egentlig å ta bruk av de dataene somalle disse digitalprosessene legger
inn, og bruke det til noe fornuftig.
(02:51):
Det tenker jeg er en grei måte åforklare hva det er å være datadrevet på.
Per Kveim (02:56):
I dag så bruker vi jo
mye penger på å sette strøm på
prosessene som vi kaller det, altså...
Integrere arbeidsprosessene våremed informasjonssystemene, og
ha jo da et potensielt hav avinformasjon som vi kan benytte.
Og tilbake til det som jeg sa, vibeslutter ikke resultatet, men vi
beslutter innsatsfaktorene, og det ålære noe om hvordan innsatsfaktorene
(03:19):
påvirker slutteresultatet, er veldignyttig for en leder å vite noe om.
For det er de vi kanbestemme at vi skal endre på.
Eivind Lofthus (03:28):
Altså det er noe
med magefølelsen den kan være god
den, men den tar 10-20 år å etablere
Per Kveim (03:34):
Nå lever vi jo i tider som
har forandret seg kraftig de siste
to årene, og kanskje vi kan si at vikan inkludere koronaperioden også.
Det er klart, når man kommer isånne tilstander som ikke oppleves
som normale, så vil jo mye av dengamle kunnskapen komme til kort.
Da er det å ha dissebeslutningsstøttesystemene og analysene.
(03:59):
Og kunne gjenta de og endre seghyppigere, er en utfordring for ledere.
Og de kommer særdeles godt til bruk, dentype metodikk, i raskt skiftende tider.
Eivind Lofthus (04:17):
Noe med det å skifte
i rammeforutsetning for det du driver
med Jo fortere det skiftet går jo mertrenger du konkrete tall, og jo mindre
har du brukt for den magefølelsen
Per Kveim (04:28):
Skal vi konkludere,
Eivind, så er det vel...
Data-drevet ledelse er vel i det kortebildet å kunne se inn i glasskula på
en mer troverdig og treffsikker måte.
Det er jo det vi ledereønsker å få muligheten til.
Frode Stenstrøm (04:48):
Men de har jo nevnt
et, ikke kanskje et fremmedord, men de
snakker litt om disse innsatsfaktorene.
Bare konkretisere et par eksemplerpå hva dere legger i det begrepet.
Per Kveim (04:58):
Ja, det er
litt av en salgsavdeling.
En innsatsfaktor der er jo i hvilkengrad, hvor mye markedsføring vi
bruker for å finne salgsmuligheter,hvor mange selgere vi har.
Hvor effektivt de jobber,måten de jobber på.
Det er innsatsfaktorer somvi kan styre, ikke sant?
Og så er det greit å vitehvilke av disse endringene eller
(05:22):
virkemidlene gir hvilken effekt.
Det er det vi er ute etter.
I en moderne bedrift så prøverman seg frem og måler, ikke sant?
så blir vi stadig litt flinkere.
Eivind Lofthus (05:31):
Jeg har ikke noe
belegg for å si dette, men jeg vil jo
sannsynligvis hevde at alle bedrifteri Norge holder på med aktiviteter som
ikke lønner seg, uten at de vet om det.
Det kunne de visst om hvis dehadde målt, eller i større grad
visst om hvis de hadde målt
Frode Stenstrøm (05:46):
så bakgrunnen
for det rett og slett.
Jeg tror nok at de fleste bedrifter, deter veldig mange som jobber i de beste
intensjoner, altså hver enkelt ansatt harlyst til å yte, men det er jo ikke sikkert
at du kanskje får en suboptimaliseringi stedet for en global optimalisering,
og jeg tror ikke du klarer å finneut av det uten å måle rett og slett.
Per Kveim (06:05):
Nei, Du er blind.
Frode Stenstrøm (06:07):
Ja, men Eivind, jeg
tenker liksom de viktigste forutsetningene
for å komme i gang med datadrevet ledelse,kunne du plukket ut noen punkter som du
har sett fra din erfaring som er relevant?
Eivind Lofthus (06:16):
Nei, det aller
viktigste punktet er jo lederforankring.
Uten det så kommer du ikkespesielt langt, vil jeg si.
Når det gjelder den datadrevneledelsen så forutsetter det på en
måte at du har systemer som leggerinn data som du kan fange opp og lagre
og ta i bruk og se på historikken.
De to tingene der er det viktige.
(06:37):
Og så er det en ting med analyse og BI somkanskje er litt underkommunisert, og det
er at det er et veldig langsiktig arbeid.
Du høster gevinsten av de tingenedu begynte å gjøre for et par år
siden, det høster du i dag, liksom.
Sånn at du avhengig av å ha en ledelsesom tenker litt strategisk på det.
Per Kveim (07:00):
Du jo ha satt strøm
på prosessene, som du sa.
Og det er jo det som kanskjeer hovedinnholdet i disse
digitaliseringsstrategiene som man ser nå,i hvert fall der digitaliseringsstrategien
dreier seg om å forbedre eksisterendeprosesser og ikke endre de radikalt,
som jo også er på agendaen.
Der er det jo å smelteinformasjonssystemene sammen
(07:23):
med arbeidsprosessene slik at vifaktisk til del styrer prosessene,
men også kan måle de, ikke sant?
Frode Stenstrøm (07:30):
Jeg er enig i dette
med langsiktighet for det er jo aldri
noen quick wins i disse tingene og selvom du fant et svar så må du måle og se
effekten før du kan komme et nytt svar ogda går det nødvendigvis litt kalendertid?
Per Kveim (07:40):
Det gjør det, men på
den andre siden så er det jo andre
gevinster man høster ved å automatisereprosesser, da de blir jo mer effektive.
De gjør det mulig å inkluderekunden i prosessen og la de få lov
å selvbetjene seg i større grad.
Frode Stenstrøm (07:55):
Men tror dere at
modenhetsteori Altså dette med at folk
forstår hvorfor , for det er lett å siat jeg skal rapportere på et salgstal
Men at man forstår kanskje, at ogsåledergruppen må bygge kompetanse på
dette, at det ikke bare er teknologi?
Per Kveim (08:08):
Det er jo helt
åpenbart at det ikke er.
Dette dreier seg først og fremstom business, og hvordan du styrer
innsatsfaktorene dine, som vihar snakket om mange ganger.
Eivind Lofthus (08:17):
På sett og vis blir
jo teknologien litt mindre og mindre
interessant egentlig, fordi deter lettere og lettere å beherske.
Så det har skjedd en slags demokratiseringOg ikke minst en kraftig prisnedgang i
hva det koster lage et godt, hva skal visi, BI- og rapporteringsanalysesystem.
Per Kveim (08:39):
Hvis vi ser på de som var
foregangsmenn og -kvinner innenfor
dette området, så begynte de kanskjepå 90-tallet med analytiske virkemidler
for å styre sin n virksomheti banker og telekomselskaper,
forsikringsselskaper så videre.
Eivind Lofthus (08:57):
Jeg skal ikke nevne navn
men vi kjøpte inn et analytisk verktøy
med lisens på over en million kroner på90-tallet for å lage churn-modeller som
vi i dag plukker opp på public domainverktøy som gjør det akkurat like bra
Per Kveim (09:10):
Og disse selskapene
jeg nevnte i stad, de hadde jo
staber med budsjetter på over enmilliard på IT i året, ikke sant?
Frode Stenstrøm (09:18):
Men i det, Per,
har du sett noen bransjer som du
mener har kommet lengre i gangenmot Nirvana, en idatadrevet
Per Kveim (09:26):
Nå nevnte vi noen.
Det er jo selskaper som har holdtpå med dette i alle fall i 30 år.
Bygd data-varehus, tattvare på og bygd data.
Som banker, telecom, jeg antarogså at disse store B2C-ene på
dagligvarehandel for eksempelhar drevet med dette svært lenge.
Og bruker avansert analysertil en rekke formål som...
(09:49):
har vært konkurransefremmendefor de enkelte.
Eivind Lofthus (09:53):
For å si det sånn når
du går inn i en norsk dagligvarerbutikk
så finnes det ingen tilfeldigheter deter jo ganske gjennom-analysert, altså.
Per Kveim (10:03):
Jobbet mye med bank på
90-tallet og det er klart bank har jo
da klart å, jeg vet ikke, de har i hvertfall tidoblet sitt transaksjonsvolum
kanskje mer og var nede på en tredjedelav bemanningen og har effektivisert sin
virksomhet betydelig og fått selvfølgeliganalytiske muligheter på kjøpet.
Frode Stenstrøm (10:22):
Men er vi realistiske da?
Jeg tenker...
Det er jo litt besnærende å si at man skalfinne ut av ting for å se på historien.
Per Kveim (10:31):
Ja, nå snakket vi om at ledere
i mye større grad nå har fokus på dette,
men det er klart det er jo sektorersom ikke har så lang fartstid på dette.
Altså virksomhet som har vesentlig mindrepenger å bruke på informasjonsteknologi,
som i dag ser på dette.
Noen av dem kan jo ha erfaring frabransjer som har holdt på lenge, men
(10:53):
andre har jo ikke det Jeg tror mangehar troen på det, men jeg tror mange er
litt usikre på hvordan det skal gå frem.
De er usikre på...
hvor dyrt det er.
Realiteten er jo at det tar lengre tidenn man skulle ønske seg, men det koster
ikke så mye som man skulle ønske seg.
Frykte, mener jeg.
(11:14):
Det er billigere enn det var før.
Det høres krevende og vanskelig ut,men jeg tenker at dette er en del av
digitaliseringsstrategien i virksomheten.
Man begynner med å ønske å få ordenpå datene sine, og så på prosessene,
og få målt de og få styrt de,og så får man disse analytiske
mulighetene relativt rimelig påkjøpet når datene først er til stede.
Eivind Lofthus (11:41):
Det er uansett en
veldig dårlig idé å ignorere hele
greia, som noen kanskje gjør da.
Fordi det er jo utvilsomtat hvis du mestrer dette så
får du konkurransefortrinn.
Per Kveim (11:52):
Ja
Frode Stenstrøm (11:52):
Alternativ kost for
å ikke gjøre det er kanskje veldig mye
større enn kostene man må investere i det?
Per Kveim (11:58):
Må du vurdere hvor
gode konkurrentene dine er.
Frode Stenstrøm (12:01):
ikke sant
Per Kveim (12:02):
Du må ligge et
hestode foran, så går det bra.
Frode Stenstrøm (12:05):
Men Eivind, når du
har jobbet med disse prosjektene.
Jeg vet at du har gjortdette i ganske mange år nå.
Er det bestillinger som er helt bak mål?
Altså det er helt urealistiskeforventninger til hva de kan få
ut av sånne typer prosjekter?
Eller er det for høye forventninger?
Eivind Lofthus (12:18):
Ja, jeg har opplevd det.
Jeg vil kanskje ikke nevne eksempler, menjeg har opplevd ting som er så søkt at
det er åpenbart at man har blitt lurt.
Frode Stenstrøm (12:29):
Finnes det skadelige
analyser, eller analyser om hvordan
det virker mot sin hensikt altså?
Eivind Lofthus (12:33):
Ja, det gjør nok det.
Alt finnes.
Men det er jo i stor grad knyttet opp tilrett og slett dårlig arbeid, vil jeg si.
Men en gjenganger i storbedrifterer jo det at du har litt ulike
miljøer som lager litt uliketall med litt ulike definisjoner.
Kilder, og så sitter en stakkars sjefder og skal se på det, og så spriker det.
(12:56):
Det er jo en veldig dårlig idé.
Det er mye bedre å sentraliseretallproduksjon i store bedrifter enn å la
det være desentralisert.
Per Kveim (13:06):
Et annet godt råd er jo,
hvis det ser litt overveldende ut,
det er jo å bygge en slik analytiskkultur da, og begynne i det små.
De fleste bedrifter har jo...
KPI'er, altså key performanceindikatorer, som de måler seg mot.
Kanskje de ikke kjenner begrepet,men de vet de måler omsetning, de
(13:27):
måler kostnader og de måler resultat.
Å finne slike KPI'er i bedriften, altsåå begynne og måle de, for eksempel
på innsatsfaktorer og resultater,
enkle ting.
Det vil jo bygge
en sånn kultur, og så dele de
i hele bedriften, og få det til å bli noe
(13:49):
man samler seg om, og får en
magefølelse for hvordan
disse KPI-ene beveger seg når man
gjør ulike ting, og så videre.
Er jo da en start, kan du si,og en god idé å begynne der
hvis man ikke har gjort det.
Det viktigste er jo å deletallene med hele organisasjonen.
Frode Stenstrøm (14:08):
Eivind, jeg har lyst til
å spørre deg om det for at dere har vært
i det ganske mange år Mange ganger nå,at det er viktig å måle innsatsfaktorene.
Kanskje viktigere det enn å måleresultatet, for det er jo en funksjon
av innsatsfaktorene i prinsippet.
Opplever dere i de prosjektene du har værti, at kunden er bevisst på hva KPIene skal
være, eller bare plukker de noen tall?
Høyere omsetning, for eksempel.
Eivind Lofthus (14:26):
Det å definere en god
KPI er veldig vanskelig å si noe generelt
om, fordi det er så avhengig av bedriftenog verdikjeden og salgsprosessen og alt.
Det er selvfølgelig en god delfellestrekk, men er litt varierende
hvor godt gjennomtenkte KPIer kan være.
Frode Stenstrøm (14:48):
Ja, for de prosjektene
jeg har vært i selv, så har jeg ofte sett
at kundene vil gjerne måle resultat, jeg
opplever at dere snakker veldigmye om å det motsatte, å måle
innsatsen.
Jeg har liksom ikke sett i deprosjektene jeg har vært at det
har vært så mye kultur for det.
Det har vært definerte KPIerfra styre og omsetningen,
topplinjevekst, den type ting.
Per Kveim (15:07):
Men det er jo slik at
salg har jo alltid vært målt for
eksempel på temaer som antallleads, antall møter og så videre.
Det er jo innsatsfaktor.
En serviceorganisasjon er jo målt på...
hvor raskt du kan respondere på enhenvendelse, eksempelvis i forhold
til en service-level-nivå manhar bestemt seg for, ikke sant?
(15:29):
Altså det er innsatsfaktorer.
Og så kan man jo da se påresultater og kundetilfredshet i
andre målinger som er resultater.
Så det går an, og jeg tror selskapet gjørbegge deler i dag, men nå snakker vi jo
om de helt enkle KPI-ene, det er jo nårvi går litt mer ned i grøten at vi får ny
kunnskap, som kanskje er ukjent på mange.
Eivind Lofthus (15:54):
Jeg tenker en ting som
ledere har kanskje en tendens til å
gjøre, det er å gå inn i for stor grad idetalj om hvordan den KPIen skal se ut, i
stedet for å overlate det til fagfolk på å
sette sammen tall.
Det
blir litt som å gå
til en arkitekt og si at jeg skal
ha et vindu der og der og der ogder, i stedet for å si at jeg skal
ha et hus som slipper inn mye lys.
(16:16):
Det er kanskje en bedre idé da, synes jeg.
Jeg vet ikke om du er helt enig, men
sånn ser jeg på det.
Det er alltid
Per Kveim (16:24):
lurt at når man
innfører KPI så har man en klar
hensikt med det, ikke sant?
Det er mye viktigere å måle detingene man ønsker å forbedre enn
det som man ikke er så opptatt av.
Og å ha mange slikemålinger, det er ikke klokt.
Det er mye bedre å ha få
Eivind Lofthus (16:42):
helt enig
Per Kveim (16:44):
For å samle hele
organisasjonen bak det.
Frode Stenstrøm (16:47):
Når vi er inne på det.
Med KPIer, så tenker jeg hvordanutfører man en god KPI da, Per?
Per Kveim (16:54):
I, Nei en KPI må jo måles på
en ensartet måte over lang tid, og så
er det jo ikke alle KPIer som er sånneat det gir et svar når du ser tallet som
KPIen viser om det er bra eller dårlig.
Det som kanskje er det viktigsteer jo om den går opp eller ned.
Eivind Lofthus (17:13):
Ja, det er trenden
som er viktig KPI Du finner aldri
den perfekte KPIen som definererakkurat det du leter etter.
Men trenden er alltid interessant
Per Kveim (17:22):
Ikke sant, og da
må man prøve å måle den på en
objektiv måte likt over lang tid.
Hyppig.
Frode Stenstrøm (17:28):
Hyppig,
høres sånn ut, ja.
Hvis vi tenker da at vi skal jomåle, og vi skal rapportere på enten
tabulære dataer eller KPIer, Hvilkeområder synes du er mest underanalysert
eller underrapportert, Per?
Per Kveim (17:41):
Nei, det er jo slik at vi har
brukt mye tid på økonomisk analyse, vi
har brukt mye resultater, vi har brukt myetid på logistikk, vareflyt og den slags.
Nå er det jo slik at de fleste av ossjobber med andre ting enn disse tingene.
Vi har brukt lite tid på salg, service,forskjellige aspekter ved leveranse altså
(18:07):
alle kundeorienterte prosesser har vibrukt lite tid på og det ser vi også nå
i disse digitaliseringsprosessene ellerstrategiene som lages rundt omkring
så er det jo ofte de kundeorienterteprosessene som er i fokus, står for tur
på en måte og industriell produksjon er jo
så gjennom-analysert og spinket
og spart på at den er flyttet
ut av landet i stor grad dessverre
Frode Stenstrøm (18:32):
Når vi skal lage
disse rapportene så trenger vi jo
data og Eivind, hvilke utfordringerser du der ligger i å få tak
i grunnlaget for rapportene?
Eller analysen?
Eivind Lofthus (18:43):
Hvis du har tenkt
litt langsiktig og sørget for å
lagre dataene så har du gjort veldigmye men du må ha gjort det for noen
år siden for å få brukt det i dag
Selve innhentingen og lagringen,
den har jo bare
blitt enklere og billigere med
årene For eksempel Microsoft medFabric har gjort det egentlig
(19:04):
ganske enkelt, og ganske billig.
Det er ikke noe stor utfordring egentlig,det er mer en utfordring enn å finne den
interessante informasjonen i de dataene.
Det er som før.
Frode Stenstrøm (19:14):
Mange steder jeg har vært
så er jo datakvaliteten ordentlig dårlig?
Klarer du å komme deggjennom det på noen vis?
Eivind Lofthus (19:19):
Ja, den er vel
ofte dårligere enn det folk vet om.
Det er en generell betraktning rundtdatakvalitet Men det du skal gjøre
med dårlig data, eller ubrukelig data.
Du skal få det ut av de operasjonellesystemene Og lagre det på en dedikert
(19:42):
analysplattform Og så kan du identifisereog behandle de dårlige datene.
Og en god, hva skal vi si,ikke statistiker, men en god
BI-fyr vet hvordan du gjør det.
Da kan du få nytt ut av de datene likevel.
Frode Stenstrøm (19:59):
Du er ikke avhengig av å
sitte med tolv mann som
vasker kunderegister
i forkant for å begynne å komme i gang?
Eivind Lofthus (20:06):
Nei,
det er du ikke, men det
Per Kveim (20:09):
for engangsanalyser
så kan du gjøre det du sier nå.
Hvis du skal ha løpende analyser,som jo er de mest verdifulle, i
hvert fall i første runde, så mådu jo rydde opp i datene dine.
Eivind Lofthus (20:20):
Det beste er å endre det
når dataen blir lagt inn altså når de
oppstår det er selvfølgelig det beste
Per Kveim (20:27):
Og det er jo også
en forutsetning for å få til
prosessautomasjon og alt det andre som vidriver med nå, så det å få dataene til å
bli konsistent på tvers av alle systemer,få de integrert, sørge for å ha det
rent og ryddig overalt og ensartet, det
Eivind Lofthus (20:47):
Det der er et
litt sånn neglisjert punkt når du
lager et CRM-system eller et annetoperasjonelt system, så er det litt
sånn neglisjert punkt det der atdette er et system som ikke bare skal
sørge for å rydde opp i prosessen,det skal legge igjen fornuftig data.
Det er ikke alltid allesom designer for det.
Per Kveim (21:06):
Er jo viktig at man
planlegger for det når man bygger
neste generasjons forretningssystemer.
Frode Stenstrøm (21:14):
Da får jeg et
annet spørsmål, og det er hvilken
data det er relevant å samle på?
Eivind Lofthus (21:19):
Det er to skoler.
Det ene er at du starter med enproblemstilling eller en KPI som du har
lyst til å måle, og så går du ned ogfinner de dataene som passer til det.
Den andre varianten erjo at du bare lager alt.
Du vet ikke hva som er inni deg,men du vet det er noe brukelig,
kanskje noen år frem i tid.
(21:41):
Den siste varianten har jo blitt merog mer populær ettersom lagringen
blir billigere og billigere.
Jeg har egentlig troapå begge metodene, ja.
Per Kveim (21:51):
Det er jo umulig for oss å
si noe om hva du kommer til å trenge
av analytiske behov i fremtiden.
Når man først begynner med dette, så vilman jo ønske seg mer og mer hvert år.
Og da er det fint å ha gamle datasom du kanskje kan klare å bruke.
Frode Stenstrøm (22:09):
Er det noen prosesser
man kunne anbefaler kunder for å komme
til det punktet, for det at utfordringener jo ofte at hvis man skal finne en
god rapport, så tror man man vil ha A,og så henter man dataen for å få A, og
så lager man en rapport A, og så serman at det var ikke det jeg skulle ha,
og så blir det fort et hjul som går.
Finnes det noen bedre måter åkomme frem til hva slags data
man bør samle på over tid?
(22:31):
Eller blir det en sånn iterativutvikling som bare blir sånn over tid?
Per Kveim (22:35):
Jeg tror at lagre alt som
du har muligheten til å lagre, som
Eivind var inne på, er en populærskole nå, men jeg tror det må gjøres
av mennesker som har analytiskbakgrunn, slik at disse dataene...
Blir tatt vare på en måte som det ermulig for mennesker i fremtiden som
(22:57):
ikke kjenner til datene å bruke de.
Har lyst til å slå et lite slag fordet iterative, jeg lærte av min aller
Eivind Lofthus (23:03):
første sjef, det
er at en god analyse skal gi mange
svar, men så skal du peke viderepå et spørsmål for en ny analyse
Frode Stenstrøm (23:10):
Godt poeng.
Eivind Lofthus (23:11):
sånn er litt
enda men ja både og, liker jeg
det godt.
Jeg lurer
Frode Stenstrøm (23:17):
på om dere kunne
si litt om lønnsomhetsanalyser og
levetidsverdier, for vi har snakketlitt om KPIer og bakgrunnsparametre,
men jeg tror de fleste bedrifter vilgjerne vite litt om lønnsomheten sin.
Per Kveim (23:32):
Ja, så for å vite noe
om lønnsomheten din, så må du
jo ha prognoser på omsetning.
Det er stort sett detsom bekymrer oss alle.
De fleste 9 av 10 bedriftersom går konkurs, går jo
konkurs fordi omsetningen
blir for lav.
Og ikke fordi de ikkeklarte å føre regnskap.
Og...
(23:53):
Det å kunne lage prognoser for framtidigomsetning, som igjen kan brukes til å
styre din leveranseevne over tid, gjørekorrektive tiltak hvis du på kanskje seks
måneder i forkant får et problem, Og dakanskje klare å styre unna problemet i
(24:18):
stedet for å få vite det tre uker før.
Det kan være forskjellen påliv og død selvfølgelig for
virksomheter, og i alle fall kildetil hjerteinfarkt for mange ledere.
Så det å kunne se omsetningstallinn i fremtiden, det er nok det vi
ønsker oss aller mest alle sammen.
Frode Stenstrøm (24:35):
Hvis det er et
råd dere skulle gi til lytterne som
sitter og har litt dårlig
magefølelse for hvordan
bedriften deres går Og Og kanskje vil
vite, gjøre noen grep for å få litt merkontroll og styring, hva ville rådet vært?
Per Kveim (24:49):
Vær åpen og ærlig om
situasjonen, del utfordringer med alle
de ansatte bli positivt overrasketover hvor Stor positiv respons du
kan få fra dine medarbeidere dersomdu er åpen omkring all informasjon,
Frode Stenstrøm (25:09):
Og deler
resultatanalysene med organisasjonen?
Ja,
Per Kveim (25:12):
utfordringer, tall
gjør Folk har en egen evne når de
ser tall til å se hvordan kan jegbruke dette, hvordan kan jeg bidra.
Eivind Lofthus (25:22):
Ja, jeg tror du
er inne på noe veldig viktig.
Ikke stikke hodet i
sanden og ikke drive med ønsketenkning.
Er det jeg tror det er?
Per Kveim (25:28):
Så realistisk
og åpen som mulig.
Frode Stenstrøm (25:31):
Og med de ordene
så sier jeg takk til dere begge to
for deres bidrag i dagens episode.