January 28, 2024 • 32 mins
I denne episoden av 'Prosesspodden' diskuterer Frode Stenstrøm strategier for å tiltrekke nye medlemmer til norske organisasjoner. Sentrale gjester, Eirik og Thomas, deler sine innsikter og erfaringer om saken.
Essensielle aspekter som datakvalitet, kommunikasjonsmetodologier, bruk av moderne teknologier (som AI) i medlemsrekruttering og inkludert følelsesmessige drivere i medlemspakker diskuteres.
Videre utforsker gjestene viktigheten av å måle resultater, forstå de ulike behovene til nåværende og potensielle medlemmer og tilnærminger for å beholde medlemmer.
Til slutt diskuterer de fordelene og begrensningene ved å bruke interne ressurser kontra eksterne byråer, spesielt når det gjelder å produsere markedsføringsinnhold og administrere kunderelasjoner.
Mark as Played
Transcript
Episode Transcript
Available transcripts are automatically generated. Complete accuracy is not guaranteed.
Frode Stenstrøm (00:00):
Det å tiltrekke seg nye kunder, nye medlemmer, er en evig
utfordring for Organisasjons-Norge.
Og jeg er lurt på hvordan dettekan gjøres på best mulig vis.
Jeg har der fått med meg Eirik og Thomasi studio for å dele sin kunnskap med oss.
Jeg ber dem å svare på hvilkeforutsetninger som er på plass, de mest
relevante virkemidlene som finnes, oghvordan dette best mulig organiseres.
(00:21):
Mitt navn er Frode Stenstrøm,og dette er Prosesspodden.
Erik, jeg vet at du har langerfaring fra OrgSys som det
er før, og redningselskapet.
Hva er det du brenner mest for?
Eirik Sørmeland (00:32):
Jeg tenker min fanesak er gode data, datakvalitet.
For integrerte data har man et veldiggodt grunnlag for at både medlemmer,
kunder og sine egne ansatte får engod opplevelse i alt de foretar seg.
Frode Stenstrøm (00:48):
Thomas, jeg vet at du har lang erfaring fra både flere
type CRM-systemer og leveranser.
Hva er det du brenner mest for?
Thomas Tellefsen (00:57):
Jeg brenner for veldig mange forskjellige ting.
Men hvis jeg skal trekke frem noepersonlig, så må det være menneskene.
Jeg får lov å jobbe med dem der ute.
Og det at man kan få være med og påvirkehvordan hverdagen til de menneskene er,
og få være erfarer i hvordan resultateneav det arbeidet vi legger ned, og
den gleden det gir av å levere godeløsninger, Det er egentlig det som får
(01:18):
meg til å stå opp om dagen og gå på jobb.
Og så i tillegg til det menneskeligeaspektet, så liker jeg egentlig å hjelpe
mine kunder med å forstå seg selv.
Og gjøre ting enkelt ogtydelig og intuitivt.
Frode Stenstrøm (01:31):
Første tema er forutsetningene som skal på plass
for at vi skal kunne i det heletatt skaffe oss nye medlemmer.
Eirik, hva mener du er de viktigsteforutsetningene som må på plass for
å kunne i det hele tatt begynne åbruke de virkemidlene som vi har?
Eirik Sørmeland (01:45):
Hvis jeg skal trekke frem noen ting, så vil jeg først si at man
bør ha en plan på hva man skal gjøre medde nye medlemmene når man først får det.
Velkomstreise for eksempel å få nyemedlemmer er kostbart, så bruk en
del av budsjettet på så tenker vi atdet man egentlig ønsker det er flere
medlemmer så ikke glem de som manallerede har organisasjonen bør også
(02:07):
være rigget for å drive med krysssalgog oppsalg og den type ting Og så igjen
da, som jeg snakket om innledningsvis,datakvaliteten, integrerte data, og
det her klassiske 360-grader-bildetsom det snakkes veldig mye om.
Thomas Tellefsen (02:21):
Ja, altså jeg tenker at en organisasjon må jo først og
fremst kjenne seg selv, ikke sant?
Mange av disse organisasjonene har jovært i mange år, og det er jo litt sånn
div-ledelse og rutiner som man kanskjehar glemt å forny og kikke på tidligere.
Opp igjennom årene.
Det som faktisk er viktig er åha en strategi, en plan med hva
(02:41):
man faktisk har lyst til å oppnå.
Ikke bare vi må skaffe oss fleremedlemmer, for det er noe alle vil.
Men hvis du har en plan oglegger en strategi på hvordan
du skal oppnå den planen, så erdu bedre rigget til å klare det.
Det er to skiller blantmedlemsorganisasjoner.
Det er disse som er åpent foralle å bli medlem, Og så er det
(03:02):
de som kun er for egne målgrupper.
Og det jeg tenker på generelt iforhold til DISTO er at man må
rett og slett tørre å være littunike og gjøre seg selv annerledes.
For det er alt for mange løsningerder ute som er helt like.
Det er bare forskjellige logo og ipraksis samme funksjonalitet samtidig.
(03:25):
Man tilbyr det, og da er detlitt vanskelig å stikke seg ut.
Frode Stenstrøm (03:27):
Men Eirik, du sa jo i stedet dette med gode data.
Kunne du utdype det litt mer?
Eirik Sørmeland (03:33):
Ja.
Altså, i mitt univers er data liksomgrunnmuren for alt man foretar seg.
Ja, det er det.
Med det så tenker jeg på at du haroppdaterte data, det er riktige data,
det er integrerte data, du har jogjerne flere systemer som har sine ting,
så få det sydd sammen, og i tilleggat man har kontroll på duplikater.
(03:55):
Så en person finnes bare engang i systemet, ikke flere.
Det tenker jeg er nødvendig fordi man fårgrunnlaget til å ta gode beslutninger.
Har man dårlige data så tror mankanskje man tar gode beslutninger
uten at man egentlig har gjort det.
Man får, som jeg sa tidligere, bedremedlemsopplevelser, altså færre
klager, økt lojalitet, forhåpentligvisbedre eller lengre levetid.
(04:20):
Det frier tid i organisasjonen.
Som kan brukes på andreartige ting i stedet.
Frode Stenstrøm (04:26):
Datakvalitet, uansett om det er en medlemsorganisasjon
eller om det er en vanlig bedrift,er en evig kime til utfordring.
Hvem skal vedlikeholde dataen, Thomas?
Thomas Tellefsen (04:34):
Det er et bra spørsmål, Frode.
Tradisjonelt har organisasjoner tenktat de skal vedlikeholde sine egne data
og sørge for sin egen datakvalitet.
Men i dag er mulighetene mye større.
Man kan for eksempel kobleseg til tjenester på nett
for å vaske og oppdatere.
Man kan kjøpe lister.
Eller så kan man jo faktisk...
Invitere til dialog med sineegne medlemmer og få dem til å
(04:54):
oppdatere sine egne data selv.
Det er mye mer vanlig i dag enn dentradisjonelle approachen med at man selv
er ansvarlig for firmats egne dataer.
Frode Stenstrøm (05:04):
Vi skal jo snakke litt senere om organiseringen som
også er en forutsetning for det hele,men jeg tenkte vi skulle begynne å
se litt på dette med kommunikasjon.
Og all kommunikasjon eravhengig av et godt budskap.
Hvilken rolle spillermarkedsmaterielene din, Thomas?
Thomas Tellefsen (05:22):
Hadde du spurt meg for noen år siden, så ville
jeg kanskje sagt at det er viktigå ha et godt nyhetsbrev til alle.
Det er viktig å ha enFacebook-side, men det gjelder
vel kanskje ikke i praksis lenger.
Man bør kanskje ha dette i tillegg.
Men...
De fleste i dag av medlemmer ønskertilpasset informasjon til sine interesser,
(05:44):
til de kanaler og den frekvensen manselv ønsker å motta informasjon på.
Det er slutt på masse kommunikasjon, hvorbare deler av innholdet er interessant.
Det å finne ut hvordan man kankommunisere til medlemmer i den
frekvensen og i de målgruppene oginteressene de har, det er en nøkkel
(06:06):
å finne ut av det, men der vet viselvfølgelig masse om hvordan man skal...
Approache den datafangsten.
Frode Stenstrøm (06:13):
Du er jo inne på noe, det går jo på det å gå fra masse
kommunikasjon til en til kommunikasjon.
Eirik, da tenker jeg kanskje atdette datakvalitetsspørsmålet
kommer inn, at det er jo håpløstå sende masse spørsmål til folk.
Og så sier du hei lørdag, for deter det som står i adressregister.
Det er bra.
Eirik Sørmeland (06:32):
Ja, det tar seg fint ut.
Frode Stenstrøm (06:35):
Jeg har prøvd en sånn.
Eirik Sørmeland (06:38):
Jeg har også hørt at man har flettet inn sånne her
fritaksfelt der, og man har skrevetinterne kommentarer om kunder som
har ringt og klaget, eller noe sånt.
Det går fort, Kjørnt.
Frode Stenstrøm (06:47):
Ja, det går kulevarmt.
Sånn skal man ikke gjøre det i alle fall.
Nei.
La oss ta noen ord om virkemidlene.
Thomas Tellefsen (06:58):
Ja, altså du kan gjøre dette på flere måter, og det tradisjonelle
er å ha en digital tilstedeværelse, somtype nettide, blogg, at man poster ting på
sosiale medier som Facebook, X, Instagram.
Det er jo egentlig kanskje mer iryggraden for å bygge merkevare,
tiltrekke seg oppmerksomhet rundtprodukt og tjenester og sånne ting.
(07:20):
Men det er kanskje litt mer generelt,og folk er kanskje mer og mer immune
mot sånn generell markedsføring.
Selv om det bør ligge en liten base ibånd der, bør man tenke litt mer nytt.
For eksempel at man kan prøve ånå medlemmene der de faktisk er.
Det kan være lokale aktiviteter,arrangement, eller enda bedre hvis
(07:43):
du klarer å engasjere medlemmenedine, Til å faktisk lage innhold og
aktiviteter som igjen kan tiltrekkeeksisterende og potensielle medlemmer.
Så er det på en måte også enlitt kostnadseffektiv måte å
lage relevant innhold for alle.
Frode Stenstrøm (08:02):
Det vil si at medlemmer selv bidrar med innholdsproduksjon?
Thomas Tellefsen (08:05):
Ja, riktig.
Det er riktig.
Vi har jo noen eksempler pådet i vår portefølje, hvor...
Hvor man har lagt til rette for atlokallagene selv skaper arrangement, hvor
medlemmene selv har funnet hele agendaen.
Frode Stenstrøm (08:20):
Og da får man jo desentralisert innholdsproduksjon også.
Thomas Tellefsen (08:23):
Ja, helt fantastisk.
Og så treffer man mye bedre.
Og det er klart dette her med å skaffedatafangst, det handler også om å
forstå hva medlemmene faktisk bryrseg om, for å treffe bedre med den
dialogen man ønsker å kommunisere.
Og da kan man jo for eksempel også lapotensielle medlemmer, de kan jo få lov å
innabonnere på informasjon det er veldigvanlig å melde seg på et nyhetsbrev men
(08:49):
la dem få lov å si litt mer hva bryr dudeg om, hvor ofte kan du tenke deg å få
informasjon, er det sånn at du gjernevil ha mail, vil du ha sms, vil du ha
pushvarsel hvis man har en app er detandre måter du har lyst til at vi skal
kommunisere med deg jeg vet jo noensender jo brev eller fysiske medier også
Det er masse forskjellige myndigheter.
(09:09):
Sånn type velkomstpakker og sånn?
Ja, for eksempel.
Det er ingen fasit, sådet er case by case.
Frode Stenstrøm (09:14):
Men med bruk av kunstintelligens så kan man jo
la medlemmer beskrive seg selvmed fem-seks setninger, og så kan
man bruke kunstintelligens til åprosessere det som styrer Stå der
og få intensjon fra medlemmer.
Og da kan man jo få en helt annendatafangst enn bare å klikke og
fylle ut et webskjema, for eksempel.
Så jeg ser jo at både i kundeombordingog i kundekommunikasjon så kan
(09:34):
man bruke disse verktøyene mye meri større grad enn noensinne før.
For nå er de blitt gode i språk.
Hvordan bør vi bruke dissevirkemidlene som Thomas her snakker om?
Eirik Sørmeland (09:47):
Ja, det er et veldig godt spørsmål.
Jeg tror egentlig ikkedet finnes noe fasit.
Man må se på den enkelte organisasjonen,hvilke målgrupper den har.
For eksempel hvis man prøver å treffeunge mennesker, så er det kanskje
ikke Facebook-kanalen å bruke lenger.
Det har blitt litt mer deneldre garda som er der.
(10:07):
TikTok er kanskje der de unge er,eller det finnes sikkert flere som
ikke har fått med meg fins en gang.
Frode Stenstrøm (10:11):
Nei, det så vi jo i fjorårs kommunevalg.
Det var jo noen partier som valgte åpromotere seg på TikTok, og fikk velgere
på det, og andre partier som valgte ikke.
Mine sønner på 19, de bryr seg jo nada om
Eirik Sørmeland (10:24):
Facebook.
Ja, det er jo der foreldrene,så de vil ikke være der.
Igjen, for å fortsette litt på det,innholdet man produserer vil jo være
vidt forskjellig til TikTok og Facebook.
Så man må prøve å ta hensyn tilhvem man egentlig prater med.
Frode Stenstrøm (10:38):
Ja.
Men har egentlig OrganisasjonensNorge kunnskap og kompetanse til å
produsere for eksempel til TikTok?
For innholdsproduksjon til TikTok ernoe helt annet enn innholdsproduksjon
til en klassisk nettside for eksempel.
Eirik Sørmeland (10:50):
Jeg vet om en organisasjon som hadde to gutter på
sommerjobb, som fôr rundt i Norge ogproduserte innhold til en TikTok-kanal.
Det ble veldig mye blest rundt det,og det skapte veldig mye innhold.
Positive vibes, og de vantvel også noen priser på den
aktiviteten de gjorde den sommeren.
Det trenger ikke være så voldsomproduksjon rundt å få det til.
Frode Stenstrøm (11:14):
Jeg tror nok at vi har en generasjon under oss som vokser
opp med reels, og er vant til å klippesammen ting på telefonen sin i reserfart.
Og det å bruke ungdommen som etvirkemiddel i markedskommunikasjon, og
det å treffe riktig alder Jeg vet at jegpå 51 appellerer ikke til en kid på 17.
Thomas Tellefsen (11:37):
Det er ikke en skikkelig følelse at vi sitter her som tre gamle
visemenn og snakker om ungdommen.
Frode Stenstrøm (11:42):
Det linker tilbake til en svørende tid.
Jeg husker hvordan det var.
Jeg husker den gangen jeg var ung.
Men Eirik, nå er jo du fort litt innpå det jeg vil omtale som en form
for markedsstrategi, altså hvordannå de forskjellige målgruppene.
Eirik Sørmeland (11:58):
Nå er jo ikke det min spiskompetanse akkurat, men
jeg har jo vært med på litt av det.
Så det går jo på å se på hvilke kanalerer det du skal bruke, det er gjerne
ulike kanaler på ulike målgrupper, såman må jo gjøre seg litt bevisst på hvem
er det egentlig du prater med, og hvor.
Det kan godt være forskjell fra, visnakker jo egentlig om å få nye medlemmer,
(12:20):
det kan godt hende at de eksisterendemedlemmerne dine som du vet mye om, ikke.
Ikke er likt de potensiellemedlemmene dine.
Så man må prøve å gjøre littresearch og få data på begge
målgruppene, og så tilpasse deretter.
Frode Stenstrøm (12:35):
Men har du et eksempel på hvordan datakvalitet har vært viktig i
forhold til disse markedskommunikasjoneneog virkemidlene vi nå har omtalt?
Eirik Sørmeland (12:42):
Jeg har vært med på at man vet for eksempel hvilken
båt en person har, og så kan du...
Tilpass kommunikasjon ut fra det,så det er egentlig veldig enkelt.
Men la oss si personen du skrivertil har en seilbåt, ok, da fokuserer
du på seilbåtskommunikasjon.
Eller kan ha en liten eller stor motorbåt,eller differensier på mange måter der.
(13:03):
Det var jo data man hadde interntsom var lett tilgjengelig.
Frode Stenstrøm (13:07):
Det eksempelet ditt med å bruke informasjon om båter,
andre eiendeler og medlemmene samtidig,Er ikke det veldig komplisert,
altså krever ikke det store krav tilunderliggende systeminfrastruktur,
eller er det mer, hva skal til forå kunne oppnå det, eller komme dit?
Eirik Sørmeland (13:23):
Det er klart man bruker jo tid på å få de gode dataene
på plass, men vi har erfaring i atden investeringen du gjør i starten
på å ha strukturen på plass, Denlønner seg over tid, fordi du sparer
så mye surr og tøys og tull underveis.
Pluss at det åpner opp mulighetene forå gjøre sånne type ting, som bedrer
(13:43):
resultatene på ganske mange ulikekampanjer, eller hva man nå skal gjøre.
Så jeg tror det er vel verdtinvesterte penger å ta den satsingen.
Thomas Tellefsen (13:53):
Jeg er helt enig.
Jeg mener jo at det undervurderes ofte,Planen og den langsiktige strategien,
eller å tenke gjennom hvordan vi børbygge grunnstammen i systemet for å
nå eller ikke låse oss i fremtiden.
Frode Stenstrøm (14:07):
Så tipset her må jo være at når man lager datamodellen som
skal bære Det er markedskommunikasjon, såmå den testes mot markedskommunikasjon,
men også innsikt og analyse, så manhar en datamodell som tåler tiden.
For teknologi kommer og går.
Det datamodellen du baserervirksomheten på, er sannsynlig
ganske statisk over veldig mange år.
(14:32):
Alle organisasjoner har begrensetbudsjett til salg og rekruttering.
Hvordan kan organisasjoner fåbest mulig utnyttelse av de
begrensede ressurser de har, Erik?
Eirik Sørmeland (14:41):
Ja, det er et interessant spørsmål.
Jeg tenker jo altså, nå skal vi josnakke om medlemsrekrutering her,
men jeg har litt lyst til å drafrem det her med salg til nye versus
gamle eller eksisterende medlemmer.
Min påstand vil være at organisasjonenebruker for mye av budsjettet sitt
på å få inn nye medlemmer, og atde burde ha flyttet litt av det
over på å håndtere og behandle deeksisterende medlemmerne bedre.
(15:05):
Jeg er helt enig.
Og da får man økt livstida deres.
Men problemet er jo gjerne at å måle dissetingene, det er to vidt forskjellige ting.
Vi måler hvor mange nye medlemmer du fikk.
Det kan du gjøre på dagen, hele tiden.
Du vet liksom, ok, i dag fikk vi fem,i går fikk vi sju, og så videre, og
så videre, og så smører det seg opp.
Det er veldig motiverende å se,fordi du får det med en gang.
(15:27):
Hvis du skal måle at du har øktlevetiden til noen, det er jo
ting som streks over flere år.
Og det er også vanskelig rentKPI-messig internt i organisasjonen,
fordi det er liksom kortsiktigeresultater man ofte jager i LVN.
Thomas Tellefsen (15:42):
Ja, ja, så må du jo skille mellom om de er
aktive eller passe medlemmer.
Medlem, at de betaler medlemskontingenten,er jo på en måte ikke nødvendigvis
verdifullt for organisasjonens rykte,men man vil jo helst ha medlemmer som er
promotører av hva de faktisk gjør også.
Absolutt.
Frode Stenstrøm (16:02):
Men dere er jo litt inne på dette spørsmålet
om måling nå, er det ikke det?
At man faktisk er i stand til åmåle verdi både av nye medlemmer,
gamle medlemmer, og kostnadene av åbruke de forskjellige virkemidlene?
Eirik, hvordan kan egentligorganisasjonene få best mulig
utnyttelse av de begrensederessursene de allerede har?
Eirik Sørmeland (16:21):
Ja, jeg tenker først og fremst at man må ikke
bare se på medlemsrekruteringen.
Ikke glem de eksisterende medlemmene.
Så min påstand er at organisasjoneri Norge bruker alt for mye av
budsjettet på å få inn nye medlemmer.
Nok hadde jeg burde vært flyttet tildet eksisterende for på bunnlinjen
så hjelper det jo litt at du fårinn 15 000 nye medlemmer i året hvis
(16:43):
du mister like mange så prøv å økelivstidsverdien de har Og så er det
jo litt det her med måling på det her.
Det er vanskeligere åmåle at du øker livstiden.
Det tar lengre tid.
Nye medlemmer, det kan du liksomtelle på minutt de kommer inn.
Det bør i alle fall kunne gjøre det.
Men hvis du øker livstiden, så ser dukanskje det om et år, om to år, tre
(17:07):
år, fire år, kanskje ti år frem i tid,ser du hvor lenge du fikk inn i dag.
Har faktisk vært medlem.
Det er litt sånn trege kopierav ikke like poppig å drive
og jobbe med som å få en ny.
Thomas Tellefsen (17:18):
Apropos måling, da, tenker jeg at det er veldig lite fokus
på å måle kostnaden av en investering.
Hvis man gjør en kampanje, for eksempel,Så er det veldig lite måling av kost
og nytte av effektene av kampanjen.
De som er skikkelig gode, de har enplan, og et årsjul på markedsaktiviteter,
(17:40):
og hvordan de skal fange nye kunder.
Kanskje det å gjøre det, som dusier Erik, ikke inneholder hvordan
de skal tette hullene og stoppekunder fra å lekke ut i bunn.
Men de som drar det et knepp lenger,de har faktisk også tenkt på hvor mye
penger de putter inn i kampanjen, Ogkanskje satte en forventning om resultat,
og så glemmer man å kikke på det.
(18:00):
Så det å kikke på det i tillegg,sette de to tingene opp mot hverandre,
og så prioritere der man faktiskfår gevinster, det har jeg til
gode å se i god praksis hos mange.
Eirik Sørmeland (18:12):
Må man jo ikke glemme at man faktisk registrerer
hvor mye landet kommer fra.
Altså Altså å komme fra nettsiden, detkan man kanskje få til, men kommer det
fra en eller annen kampanje som har kjørtnoen linker til nettsiden, så er det ting
man burde vite for å kunne måle det her.
Frode Stenstrøm (18:27):
Ja, så bør man kanskje se på en helhet, fordi rekruttering
kommer jo ikke ofte som funksjon aven markedsaktivitet isolert sett, men
se på en helhet, sånn at mitt råd vilvære å si at vi måler hvert enkelt
innsatsfaktor, for det er lett å gjøre,hva kostet å kjøre den kampanjen, hva
kostet å kjøre det seminaret, Og så måman se på totalresultatet, for det kan
(18:50):
man også se, og da klarer man å se på omaktiviteten går opp eller ned, for hvis
man ser sum-investering på tvers av alleinvesteringer man gjør, og så ser man
på sum-inntjening, så kan man jo se omman går opp eller ned, eller man må øke
innsatsfaktorene, Når du først har kommetså langt, så er det lettere å begynne å
prioritere virkemidlene igjen, synes jeg.
Ja, helt klart.
Man klarer å tenke seg, ok,e-post virket for oss, og det
(19:14):
er billig, da kan vi bruke det.
Men kanskje vi skal personifiseredet mer i større grad i stedet for
å slutte med den masseutsendingen.
En annen faktor, synes jeg,i det bildet her er byråer.
Det å kunne bruke reklamebyråer ellerkommunikasjonsbyråer har jo også en
ganske kjent størrelse og en kjent kost.
Og her kan man jo også da sette oppfor eksempel en belønningsmodell.
(19:35):
Veldig mange møtebukere for eksempel,de bruker møter, blir betalt et
antall møter, skaffer oppdragsgiver.
Så det går jo an å få en prioritering,og det må gjøres en prioritering.
Nøkkelene må være at vi faktisk målerfra starten av, og ikke bare synser.
Og jeg syns at alt for mangemarkedsenheter jeg møter, de vet ikke.
(19:56):
De har gjort sånn i alle år, så detfortsetter vi gjøre sånn i alle år.
Thomas Tellefsen (19:59):
Det er så lett hvis man bare har tenkt på fra starten
eller en eller annen gang underveis atvi må ha fakta på hva vi driver med.
Kan ikke synes det.
Da, jeg bare irriterer megover at ikke flere tenker sånn.
Frode Stenstrøm (20:14):
Men det er nok, jeg tror det er kompetanse, rett og slett.
Det er en manglende forståelse, ogdet er ikke så rart, for jeg pleier
å si at den historiske forklaringentil det meste i verden, Det var folk
som var dritgode på en ting for 10 årsiden, og så har verden forandret seg.
Og TikTok var det jo ingen somsnakket om for 20 år siden.
(20:35):
Hvilken rolle harmedlemsfordelingen i det?
Eirik Sørmeland (20:37):
Det er jo noe kjedelig svar, men jeg tror ikke
det finnes noe fasit på det.
Det som er viktig for enorganisasjonsmedlem er kanskje ikke like
viktig for en annen organisasjonsmedlem,så det vil variere veldig.
Generelt sett er det vel todriverer som spiller inn her.
Det er rasjonelle driverer ogdet er emosjonelle driverer.
Det går på en mann eller sin fordi det erviktig for meg, det kanskje gir verdi for
(21:03):
pengene eller det oppleves som nyttig.
Eller så har du den andre gruppasom gjør det fordi det gir en god
følelse og man bidrar til noe.
Eller kanskje de gir stolthetsfølelseog sånne type ting da.
Men her er det jo ikke sikkert atmedlemsfordelene har like sterk
påvirkning på potensielle medlemmersom på eksisterende medlemmer igjen.
Så det her er jo en liten jungel ånavigere, og det er vel en grunn til at
(21:25):
det er et eget fagfelt også egentlig.
Så vi må rett og slett bare prøve å gjøreundersøkelser, finne ut av det her mål,
kanskje benchmarks mot andre liknendeorganisasjoner, og få et innblikk i
hva som er viktig for vår målgruppe,og så prøve å sette kursen ut fra det.
Frode Stenstrøm (21:42):
Men da snakker vi jo om relevans i mer ennst tilbudet.
Men jeg er litt spent på det du saom emosjonelle driverier, for jeg
tror faktisk at det kanskje er densterkeste virkemiddel man har, Folk
som ellers kjenner til politisk partier for at de vil støtte det partiet
og vise at de stemmer på det partiet.
Folk som gir penger til redningselskapeteller Røde Kors vil jo gjerne støtte
(22:05):
en organisasjon de har tro på, detsamfunnsoppdraget de organisasjoner gjør.
Jeg merker jo at de organisasjoneneer mer enn meg selv.
Det er i svært liten grad at jeg oppleverat de bruker det emosjonelle båndet.
Det er ofte litt harde ting, melder jeginn her så får du banksats slik eller
sånn, ok, det tenker jeg på en gang, mendet er ikke noe jeg tenker på resten,
og derfor så blir jeg passivt medlem.
Eirik Sørmeland (22:25):
Man ser jo ofte det emosjonelle mye tydeligere på de
organisasjonene som har fastgiver oggiver og holder på med innsamling da.
Der er det en helt annen formfor kommunikasjon i det de driver
å skrive ut til giverne sine.
Så det kunne kanskje værtinteressant å dra det litt over på
medlem og se hvordan det slår ut.
Frode Stenstrøm (22:45):
Dette med medlemsfordeler, Erik, det er
jo, jeg mener, relevant for å...
Kunne tiltrekke seg nye medlemmer.
Men jeg vet jo også atorganisasjoner taper medlemmer.
Thomas, hvorfor trordu de taper medlemmer?
Thomas Tellefsen (22:59):
Det er mange årsaker til at man taper medlemmer,
men statistisk taper man medlemmerfordi de ikke føler seg verdsatt.
Det er mange årsaker til atman ikke kan føle seg verdsatt.
Det kommer jo an på veldig i forhold tilorganisasjonen, men dette kan jo ha ting
med for eksempel hvordan det kommuniseres,at det er for generelt, at det er for
(23:20):
ofte, eller det er for lenge, det er ifeil format, feil kanal, lista er lang.
Jeg tror også dette med at mantaper medlemmer kan ha noe med at
organisasjons-Norge er litt sirumpa.
De har ikke endringen sommarkedet egentlig krever.
(23:40):
Dette med å være originale,nytenkende, gjøre ting annerledes.
Man er liksom Kneip-rød-Norge,men alle har det samme innholdet.
Og ingen har frø på toppen eller skjærernoen kule snitt i brødet det var en
kjempebra sammenligning for øvrig, jeger veldig stolt av det, man bør tenke
(24:03):
gjennom det tjenestetilbudet man har, erdet akkurat det samme som alle lignende
organisasjoner, er det aktivitetstilbudetvi har, er det spennende, tro Og da
tenker vi ikke bare at det tror vi somorganisasjon treffer våre medlemmer,
man bør jo faktisk vite at medlemmenesynes det er interessant, vil ha det.
Også om det er det vi tilbyr nå, erdette egentlig noe som medlemmene
(24:24):
opplever som kostnadseffektivt?
Jeg tror veldig mange blir medlemmerfordi de får gode tjenester, for eksempel
rimelig forsikring og banktjenester.
Men hvis man skal være der over langtid, Så må man krydre det med mye
mer tilpasset informasjon og innhold.
Frode Stenstrøm (24:41):
Men da er du jo fort inne på et annet relevant virkemiddel,
og det er jo det med nettverkssamarbeid,at en organisasjon selger medlemskap
gjennom en annen organisasjon.
Jeg vet at mange av sånnefagforeninger gjør jo det, at hvis
man er medlem av fagforeningen, såblir man også indirekte medlem av
andre organisasjoner som gir gratisrettshjelp, eller hva det måtte være.
Har du noe tro på sånnetype virkemidler, Erik?
Eirik Sørmeland (25:03):
Det kan jo være et godt virkemiddel.
Ikke bare organisasjoner som selgerfor andre organisasjoner, men også
kanskje firmaer i samme bransje somholder på med et eller annet som er
relevant for det medlemskapet du tilbyr.
Så det gjelder jo å treffe på de rettekundene i alle de foraene som de er i,
(25:27):
og de kontaktpunktene som finnes da.
Så det kan være verdttiden man bruker på da.
Men igjen da, man må baremåle det og se på kostnadene
og hva man får igjen for det.
Frode Stenstrøm (25:39):
Når vi snakker om nettverksmodellen, så tenker jeg det er
en parallell til norsk næringsliv, hvordu har en partnerskapsvalgsmodell til
kunde, eller direkte salg til kunde.
Vil du råde Organisasjons-Norge til åbruke både nettverksmodellen og direkte
rekrutering, eller skal man velge?
Thomas Tellefsen (25:54):
Det er helt klart at man må ha en plan om hvordan man
ønsker å kommunisere med de ulikemålgruppene, og hvis man ønsker å
blande disse tingene, så kan man ikkeantageligvis følge samme strategi.
Der bør man nok ha to avskiltestrategier, og det er antageligvis
forskjellige mennesker og avdelingersom vil jobbe mot de ulike målgruppene.
(26:14):
Så anbefaling om det er noe man børblande eller rendyrke, vil jeg ha
sagt at jobber du med begge, så børdu rendyrke hver av dem, eller bare
fokusere på den som er mest lønnsom.
Frode Stenstrøm (26:26):
Litt videre, vi skal se på organisering av kompetanse,
og jeg lurer litt på hvordan man kanorganisere sine ressurser Det er jo
ofte en diskusjon for eksempel om manskal bruke et byrå eller ikke for å
gjøre dette, eller ha tjeneste internt.
Thomas, hvilken erfaringhar du sett hos dine kunder?
Thomas Tellefsen (26:43):
Vi anbefaler alltid å ha en plan.
Ikke synsom noe fra starten av.
Lag en plan.
Sørg for at den planen backes opp avmennesker som har riktig rolle og ansvar,
og ikke minst tid til å gjøre den oppgavende har fått ansvar for å gjennomføre.
Har man ikke ressurser som har tid, så måman vurdere om det er tjenester som skal
(27:04):
kjøpes inn fra eksterne leverandører.
Et eksempel er å få hjelpav et byrå som er ekspert på
brukeropplevelser og interaksjon.
Selv bare positive opplevelser ide casene jeg har vært i, hvor det
har vært sånne byråer med i bildet.
Så bør man jobbe strukturert.
Faste møter, fasteevalueringer og så videre.
Måle evaluere.
(27:24):
Uten måling og evaluering så vil manjo ikke kunne forbedre og endre og
starte denne syklusen på nytt igjen.
Frode Stenstrøm (27:30):
Men Erik, du har jo også en god del erfaring her.
Hva er mønstret hos dine kunder når detgjelder for eksempel bruk av byrå eller
ikke byrå, gjøre alt selv, sette det ut?
Eirik Sørmeland (27:39):
Jeg har vel ikke sett noen som gjør alt selv enda.
Det er klart det er veldig forskjellpå hvor mye man gjør selv, og noen gjør
nesten ingenting, mens andre gjør stortsett alt selv, men hyrebargenhjelp tar
det veldig snevere fagfelt på et vis.
Men jeg vil jo kanskje dra frem, altsåtelemarketing og utgående telefonsalg,
(28:01):
det blir veldig ofte satt ut.
Frode Stenstrøm (28:03):
Men hva mener dere om insourcing vs.
outsourcing av sliketjenester, Erik Først?
Eirik Sørmeland (28:08):
Jeg har blitt en stor forkjemper for at
man gjør de oppgavene selv.
Da mener jeg at man har full kontroll,og at man kan jobbe mer strukturert
med prosessene man har rundt det.
Det er jo selvfølgelig lettvinteoutsourcing, men man får ofte en skjult
kostnad i ettertid på at man skalbegynne å synkronisere data, og man
får ikke denne gode gamle 360-gradigebildet på kundene uten masse styr.
(28:31):
Og kanskje man ender opp i ensituasjon der du hver gang du skal
kjøre kampanjer, så må du drive oghente inn data, få vasket, matchet
og oppdatert på kryss og tvers.
Og alt dette koster forferdeligmye tid og penger når man skal
gjøre det på en jævnlig basis.
Thomas Tellefsen (28:47):
Ja, det kommer jo helt an på case by case, ikke sant?
Om det er lurt å outsourcemøtebookingen, eller hva det måtte
være, eller om man gjør det selv.
Det kommer an på hvor myekompetanse man trenger rett og
slett for å få dialogen med kunden.
Frode Stenstrøm (28:58):
Dette med insourcing og outsourcing av tjenester er jo en
sånn ting som går frem og tilbake overtid, men jeg kunne tenke meg å høre
med deg først, Thomas, og så deg, Erik.
Hva mener dere om strategi?
Hvem bør man bruke når og hvor?
Thomas Tellefsen (29:12):
Jeg vil i hvert fall sikre meg at de tjenestene
man velger å kjøpe ikke låser degtil å kjøpe tjenester til evig tid.
Du gjør deg avhengig avkompetanse fra en tredjepart.
Sørg for å ha de nøkkelpersonellene inhouse, som kan foredle og forvalte de
datene som samles inn, og kjøpe hellerinn tilleggstjenester for å hjelpe til.
Eirik Sørmeland (29:35):
Og så vil det leges til at man må eie dataen selv.
Frode Stenstrøm (29:41):
Eirik, hva er den største hindringen i organisasjonen
for å skaffe nye medlemmer, når dutenker organisasjonsperspektivet?
Eirik Sørmeland (29:46):
Tror man ofte plages med teknologi, ja.
Det kommer an på hvilke systemerman har, men det jeg ofte ser er
at man sitter på forferdelig mangesystemer som gjør akkurat sin ting.
Så hvis du skal prøve noe nytt, eneller annen kampanje eller noe i den
gata der, så må du liksom inn i etutviklingsløp og begynne å skru og
tvik og tjo og hei for å få det til.
Thomas Tellefsen (30:06):
Jeg er helt enig med deg, Erik.
Jeg tror også organisasjons-Norgesitter på veldig gamle systemer.
Jeg tror det er mye digital arv her som erpå tide å børste støv av og gjøre noe med.
Frode Stenstrøm (30:18):
At man har kjøpt teknologi i stedet for løsning.
At man har kjøpt en løsning for sosialemedier når det kom, og så har man
kjøpt en løsning for SMS-utsendingnår det kom, og så sitter man
ikke på noe helhetlig plattform.
Thomas Tellefsen (30:30):
Ja, helt enig.
Historisk var det kanskje ikke noenmedlemssystemer annet enn hyllevarer.
I dag er jo bildet helt annerledes.
Frode Stenstrøm (30:37):
Men da har du jo vært inne om teknologi
som en begrensende faktor.
Er det andre begrensende faktorer somer relevant som Organisasjons-Norge
bør tenke på og gjøre noe med?
Eirik Sørmeland (30:47):
Jeg tenker man ofte gjør det samme som man alltid har gjort.
Altså man har det som fungerte greiti fjor, liggende til skuffa, og så
skal man gjøre en aktivitet på nytt.
Så blir det bare gjenbruktmed minimale endringer.
Litt av det her med interne siloer.
Frode Stenstrøm (31:03):
Ja, så hvordan de er organisert etter seg.
Eirik Sørmeland (31:05):
Ja, rett på hvordan organisasjonen er rygget.
Man har ofte ulike produkter, altsåman har medlemskap, kanskje man har
noen giver, en nettbutikk som driftesog selger noen greier, og så har man
gjerne kurs og aktiviteter og litt sånt.
Og hvis man har...
Hvis man har målinger på de ansvarligefor de ulike tingene her, som går
(31:27):
bare på deres salg, så mister man littden her interne motivasjonen for å
egentlig holde på med litt krysssalgog oppsalg og den type ting, og så
strander man mer i interne konfliktersom heller sliter på organisasjonen.
Så se litt på hvilke kopierorganisasjonen faktisk har.
Så tror jeg det kan kanskje utløseat man får til mye mer på det
(31:49):
man allerede sitter på av data.
Frode Stenstrøm (31:51):
Jeg tenker at vi skal runde av nå, og jeg pleier alltid å runde
av med et kort spørsmål til dere begge.
Hvis det skal oppsummert, liksom hvavi har diskutert i dag med deres beste
tips, en eller tre ting, bare noe kortog konsist, Thomas, hva ville det vært?
Thomas Tellefsen (32:04):
Veldig kort, altså lytt til medlemmene deres og tørr å tenke nytt.
Frode Stenstrøm (32:09):
Og Eirik da?
Eirik Sørmeland (32:09):
Jeg ville sagt bruk mer av budsjettet
på de eksisterende medlemmene.
Det er mye enklere å få de tilå sitte lengre enn å hele tiden
må lete etter nye medlemmer.
Frode Stenstrøm (32:18):
Tusen takk til dere begge to for at dere var med oss i dag.
Denne episoden er fin overalt derdere pleier å høre på podcast samt
nettstedet radioprosessplotene.no.
Denne podcasten erprodusert av Prosessplotene.
Prosessplotene øker verdiene av dinekunder, bruker markedsført teknologi
og jobber med arbeidsprosessene,markedsføring, salg og mer.
Og service.
Ansvarlig for denne episodenhar vært meg, Frode Stenstrøm.
(32:40):
Jeg tar gjerne imot spørsmål ogtilbakemelding på LinkedIn, med
ønske om bedre arbeidsprosesserfor alle på hjemmeføring.
Det å tiltrekke seg nye kunder, nye medlemmer, er en evig
utfordring for Organisasjons-Norge.
Og jeg er lurt på hvordan dettekan gjøres på best mulig vis.
Jeg har der fått med meg Eirik og Thomasi studio for å dele sin kunnskap med oss.
Jeg ber dem å svare på hvilkeforutsetninger som er på plass, de mest
relevante virkemidlene som finnes, oghvordan dette best mulig organiseres.
(00:21):
Mitt navn er Frode Stenstrøm,og dette er Prosesspodden.
Erik, jeg vet at du har langerfaring fra OrgSys som det
er før, og redningselskapet.
Hva er det du brenner mest for?
Eirik Sørmeland (00:32):
Jeg tenker min fanesak er gode data, datakvalitet.
For integrerte data har man et veldiggodt grunnlag for at både medlemmer,
kunder og sine egne ansatte får engod opplevelse i alt de foretar seg.
Frode Stenstrøm (00:48):
Thomas, jeg vet at du har lang erfaring fra både flere
type CRM-systemer og leveranser.
Hva er det du brenner mest for?
Thomas Tellefsen (00:57):
Jeg brenner for veldig mange forskjellige ting.
Men hvis jeg skal trekke frem noepersonlig, så må det være menneskene.
Jeg får lov å jobbe med dem der ute.
Og det at man kan få være med og påvirkehvordan hverdagen til de menneskene er,
og få være erfarer i hvordan resultateneav det arbeidet vi legger ned, og
den gleden det gir av å levere godeløsninger, Det er egentlig det som får
(01:18):
meg til å stå opp om dagen og gå på jobb.
Og så i tillegg til det menneskeligeaspektet, så liker jeg egentlig å hjelpe
mine kunder med å forstå seg selv.
Og gjøre ting enkelt ogtydelig og intuitivt.
Frode Stenstrøm (01:31):
Første tema er forutsetningene som skal på plass
for at vi skal kunne i det heletatt skaffe oss nye medlemmer.
Eirik, hva mener du er de viktigsteforutsetningene som må på plass for
å kunne i det hele tatt begynne åbruke de virkemidlene som vi har?
Eirik Sørmeland (01:45):
Hvis jeg skal trekke frem noen ting, så vil jeg først si at man
bør ha en plan på hva man skal gjøre medde nye medlemmene når man først får det.
Velkomstreise for eksempel å få nyemedlemmer er kostbart, så bruk en
del av budsjettet på så tenker vi atdet man egentlig ønsker det er flere
medlemmer så ikke glem de som manallerede har organisasjonen bør også
(02:07):
være rigget for å drive med krysssalgog oppsalg og den type ting Og så igjen
da, som jeg snakket om innledningsvis,datakvaliteten, integrerte data, og
det her klassiske 360-grader-bildetsom det snakkes veldig mye om.
Thomas Tellefsen (02:21):
Ja, altså jeg tenker at en organisasjon må jo først og
fremst kjenne seg selv, ikke sant?
Mange av disse organisasjonene har jovært i mange år, og det er jo litt sånn
div-ledelse og rutiner som man kanskjehar glemt å forny og kikke på tidligere.
Opp igjennom årene.
Det som faktisk er viktig er åha en strategi, en plan med hva
(02:41):
man faktisk har lyst til å oppnå.
Ikke bare vi må skaffe oss fleremedlemmer, for det er noe alle vil.
Men hvis du har en plan oglegger en strategi på hvordan
du skal oppnå den planen, så erdu bedre rigget til å klare det.
Det er to skiller blantmedlemsorganisasjoner.
Det er disse som er åpent foralle å bli medlem, Og så er det
(03:02):
de som kun er for egne målgrupper.
Og det jeg tenker på generelt iforhold til DISTO er at man må
rett og slett tørre å være littunike og gjøre seg selv annerledes.
For det er alt for mange løsningerder ute som er helt like.
Det er bare forskjellige logo og ipraksis samme funksjonalitet samtidig.
(03:25):
Man tilbyr det, og da er detlitt vanskelig å stikke seg ut.
Frode Stenstrøm (03:27):
Men Eirik, du sa jo i stedet dette med gode data.
Kunne du utdype det litt mer?
Eirik Sørmeland (03:33):
Ja.
Altså, i mitt univers er data liksomgrunnmuren for alt man foretar seg.
Ja, det er det.
Med det så tenker jeg på at du haroppdaterte data, det er riktige data,
det er integrerte data, du har jogjerne flere systemer som har sine ting,
så få det sydd sammen, og i tilleggat man har kontroll på duplikater.
(03:55):
Så en person finnes bare engang i systemet, ikke flere.
Det tenker jeg er nødvendig fordi man fårgrunnlaget til å ta gode beslutninger.
Har man dårlige data så tror mankanskje man tar gode beslutninger
uten at man egentlig har gjort det.
Man får, som jeg sa tidligere, bedremedlemsopplevelser, altså færre
klager, økt lojalitet, forhåpentligvisbedre eller lengre levetid.
(04:20):
Det frier tid i organisasjonen.
Som kan brukes på andreartige ting i stedet.
Frode Stenstrøm (04:26):
Datakvalitet, uansett om det er en medlemsorganisasjon
eller om det er en vanlig bedrift,er en evig kime til utfordring.
Hvem skal vedlikeholde dataen, Thomas?
Thomas Tellefsen (04:34):
Det er et bra spørsmål, Frode.
Tradisjonelt har organisasjoner tenktat de skal vedlikeholde sine egne data
og sørge for sin egen datakvalitet.
Men i dag er mulighetene mye større.
Man kan for eksempel kobleseg til tjenester på nett
for å vaske og oppdatere.
Man kan kjøpe lister.
Eller så kan man jo faktisk...
Invitere til dialog med sineegne medlemmer og få dem til å
(04:54):
oppdatere sine egne data selv.
Det er mye mer vanlig i dag enn dentradisjonelle approachen med at man selv
er ansvarlig for firmats egne dataer.
Frode Stenstrøm (05:04):
Vi skal jo snakke litt senere om organiseringen som
også er en forutsetning for det hele,men jeg tenkte vi skulle begynne å
se litt på dette med kommunikasjon.
Og all kommunikasjon eravhengig av et godt budskap.
Hvilken rolle spillermarkedsmaterielene din, Thomas?
Thomas Tellefsen (05:22):
Hadde du spurt meg for noen år siden, så ville
jeg kanskje sagt at det er viktigå ha et godt nyhetsbrev til alle.
Det er viktig å ha enFacebook-side, men det gjelder
vel kanskje ikke i praksis lenger.
Man bør kanskje ha dette i tillegg.
Men...
De fleste i dag av medlemmer ønskertilpasset informasjon til sine interesser,
(05:44):
til de kanaler og den frekvensen manselv ønsker å motta informasjon på.
Det er slutt på masse kommunikasjon, hvorbare deler av innholdet er interessant.
Det å finne ut hvordan man kankommunisere til medlemmer i den
frekvensen og i de målgruppene oginteressene de har, det er en nøkkel
(06:06):
å finne ut av det, men der vet viselvfølgelig masse om hvordan man skal...
Approache den datafangsten.
Frode Stenstrøm (06:13):
Du er jo inne på noe, det går jo på det å gå fra masse
kommunikasjon til en til kommunikasjon.
Eirik, da tenker jeg kanskje atdette datakvalitetsspørsmålet
kommer inn, at det er jo håpløstå sende masse spørsmål til folk.
Og så sier du hei lørdag, for deter det som står i adressregister.
Det er bra.
Eirik Sørmeland (06:32):
Ja, det tar seg fint ut.
Frode Stenstrøm (06:35):
Jeg har prøvd en sånn.
Eirik Sørmeland (06:38):
Jeg har også hørt at man har flettet inn sånne her
fritaksfelt der, og man har skrevetinterne kommentarer om kunder som
har ringt og klaget, eller noe sånt.
Det går fort, Kjørnt.
Frode Stenstrøm (06:47):
Ja, det går kulevarmt.
Sånn skal man ikke gjøre det i alle fall.
Nei.
La oss ta noen ord om virkemidlene.
Thomas Tellefsen (06:58):
Ja, altså du kan gjøre dette på flere måter, og det tradisjonelle
er å ha en digital tilstedeværelse, somtype nettide, blogg, at man poster ting på
sosiale medier som Facebook, X, Instagram.
Det er jo egentlig kanskje mer iryggraden for å bygge merkevare,
tiltrekke seg oppmerksomhet rundtprodukt og tjenester og sånne ting.
(07:20):
Men det er kanskje litt mer generelt,og folk er kanskje mer og mer immune
mot sånn generell markedsføring.
Selv om det bør ligge en liten base ibånd der, bør man tenke litt mer nytt.
For eksempel at man kan prøve ånå medlemmene der de faktisk er.
Det kan være lokale aktiviteter,arrangement, eller enda bedre hvis
(07:43):
du klarer å engasjere medlemmenedine, Til å faktisk lage innhold og
aktiviteter som igjen kan tiltrekkeeksisterende og potensielle medlemmer.
Så er det på en måte også enlitt kostnadseffektiv måte å
lage relevant innhold for alle.
Frode Stenstrøm (08:02):
Det vil si at medlemmer selv bidrar med innholdsproduksjon?
Thomas Tellefsen (08:05):
Ja, riktig.
Det er riktig.
Vi har jo noen eksempler pådet i vår portefølje, hvor...
Hvor man har lagt til rette for atlokallagene selv skaper arrangement, hvor
medlemmene selv har funnet hele agendaen.
Frode Stenstrøm (08:20):
Og da får man jo desentralisert innholdsproduksjon også.
Thomas Tellefsen (08:23):
Ja, helt fantastisk.
Og så treffer man mye bedre.
Og det er klart dette her med å skaffedatafangst, det handler også om å
forstå hva medlemmene faktisk bryrseg om, for å treffe bedre med den
dialogen man ønsker å kommunisere.
Og da kan man jo for eksempel også lapotensielle medlemmer, de kan jo få lov å
innabonnere på informasjon det er veldigvanlig å melde seg på et nyhetsbrev men
(08:49):
la dem få lov å si litt mer hva bryr dudeg om, hvor ofte kan du tenke deg å få
informasjon, er det sånn at du gjernevil ha mail, vil du ha sms, vil du ha
pushvarsel hvis man har en app er detandre måter du har lyst til at vi skal
kommunisere med deg jeg vet jo noensender jo brev eller fysiske medier også
Det er masse forskjellige myndigheter.
(09:09):
Sånn type velkomstpakker og sånn?
Ja, for eksempel.
Det er ingen fasit, sådet er case by case.
Frode Stenstrøm (09:14):
Men med bruk av kunstintelligens så kan man jo
la medlemmer beskrive seg selvmed fem-seks setninger, og så kan
man bruke kunstintelligens til åprosessere det som styrer Stå der
og få intensjon fra medlemmer.
Og da kan man jo få en helt annendatafangst enn bare å klikke og
fylle ut et webskjema, for eksempel.
Så jeg ser jo at både i kundeombordingog i kundekommunikasjon så kan
(09:34):
man bruke disse verktøyene mye meri større grad enn noensinne før.
For nå er de blitt gode i språk.
Hvordan bør vi bruke dissevirkemidlene som Thomas her snakker om?
Eirik Sørmeland (09:47):
Ja, det er et veldig godt spørsmål.
Jeg tror egentlig ikkedet finnes noe fasit.
Man må se på den enkelte organisasjonen,hvilke målgrupper den har.
For eksempel hvis man prøver å treffeunge mennesker, så er det kanskje
ikke Facebook-kanalen å bruke lenger.
Det har blitt litt mer deneldre garda som er der.
(10:07):
TikTok er kanskje der de unge er,eller det finnes sikkert flere som
ikke har fått med meg fins en gang.
Frode Stenstrøm (10:11):
Nei, det så vi jo i fjorårs kommunevalg.
Det var jo noen partier som valgte åpromotere seg på TikTok, og fikk velgere
på det, og andre partier som valgte ikke.
Mine sønner på 19, de bryr seg jo nada om
Eirik Sørmeland (10:24):
Facebook.
Ja, det er jo der foreldrene,så de vil ikke være der.
Igjen, for å fortsette litt på det,innholdet man produserer vil jo være
vidt forskjellig til TikTok og Facebook.
Så man må prøve å ta hensyn tilhvem man egentlig prater med.
Frode Stenstrøm (10:38):
Ja.
Men har egentlig OrganisasjonensNorge kunnskap og kompetanse til å
produsere for eksempel til TikTok?
For innholdsproduksjon til TikTok ernoe helt annet enn innholdsproduksjon
til en klassisk nettside for eksempel.
Eirik Sørmeland (10:50):
Jeg vet om en organisasjon som hadde to gutter på
sommerjobb, som fôr rundt i Norge ogproduserte innhold til en TikTok-kanal.
Det ble veldig mye blest rundt det,og det skapte veldig mye innhold.
Positive vibes, og de vantvel også noen priser på den
aktiviteten de gjorde den sommeren.
Det trenger ikke være så voldsomproduksjon rundt å få det til.
Frode Stenstrøm (11:14):
Jeg tror nok at vi har en generasjon under oss som vokser
opp med reels, og er vant til å klippesammen ting på telefonen sin i reserfart.
Og det å bruke ungdommen som etvirkemiddel i markedskommunikasjon, og
det å treffe riktig alder Jeg vet at jegpå 51 appellerer ikke til en kid på 17.
Thomas Tellefsen (11:37):
Det er ikke en skikkelig følelse at vi sitter her som tre gamle
visemenn og snakker om ungdommen.
Frode Stenstrøm (11:42):
Det linker tilbake til en svørende tid.
Jeg husker hvordan det var.
Jeg husker den gangen jeg var ung.
Men Eirik, nå er jo du fort litt innpå det jeg vil omtale som en form
for markedsstrategi, altså hvordannå de forskjellige målgruppene.
Eirik Sørmeland (11:58):
Nå er jo ikke det min spiskompetanse akkurat, men
jeg har jo vært med på litt av det.
Så det går jo på å se på hvilke kanalerer det du skal bruke, det er gjerne
ulike kanaler på ulike målgrupper, såman må jo gjøre seg litt bevisst på hvem
er det egentlig du prater med, og hvor.
Det kan godt være forskjell fra, visnakker jo egentlig om å få nye medlemmer,
(12:20):
det kan godt hende at de eksisterendemedlemmerne dine som du vet mye om, ikke.
Ikke er likt de potensiellemedlemmene dine.
Så man må prøve å gjøre littresearch og få data på begge
målgruppene, og så tilpasse deretter.
Frode Stenstrøm (12:35):
Men har du et eksempel på hvordan datakvalitet har vært viktig i
forhold til disse markedskommunikasjoneneog virkemidlene vi nå har omtalt?
Eirik Sørmeland (12:42):
Jeg har vært med på at man vet for eksempel hvilken
båt en person har, og så kan du...
Tilpass kommunikasjon ut fra det,så det er egentlig veldig enkelt.
Men la oss si personen du skrivertil har en seilbåt, ok, da fokuserer
du på seilbåtskommunikasjon.
Eller kan ha en liten eller stor motorbåt,eller differensier på mange måter der.
(13:03):
Det var jo data man hadde interntsom var lett tilgjengelig.
Frode Stenstrøm (13:07):
Det eksempelet ditt med å bruke informasjon om båter,
andre eiendeler og medlemmene samtidig,Er ikke det veldig komplisert,
altså krever ikke det store krav tilunderliggende systeminfrastruktur,
eller er det mer, hva skal til forå kunne oppnå det, eller komme dit?
Eirik Sørmeland (13:23):
Det er klart man bruker jo tid på å få de gode dataene
på plass, men vi har erfaring i atden investeringen du gjør i starten
på å ha strukturen på plass, Denlønner seg over tid, fordi du sparer
så mye surr og tøys og tull underveis.
Pluss at det åpner opp mulighetene forå gjøre sånne type ting, som bedrer
(13:43):
resultatene på ganske mange ulikekampanjer, eller hva man nå skal gjøre.
Så jeg tror det er vel verdtinvesterte penger å ta den satsingen.
Thomas Tellefsen (13:53):
Jeg er helt enig.
Jeg mener jo at det undervurderes ofte,Planen og den langsiktige strategien,
eller å tenke gjennom hvordan vi børbygge grunnstammen i systemet for å
nå eller ikke låse oss i fremtiden.
Frode Stenstrøm (14:07):
Så tipset her må jo være at når man lager datamodellen som
skal bære Det er markedskommunikasjon, såmå den testes mot markedskommunikasjon,
men også innsikt og analyse, så manhar en datamodell som tåler tiden.
For teknologi kommer og går.
Det datamodellen du baserervirksomheten på, er sannsynlig
ganske statisk over veldig mange år.
(14:32):
Alle organisasjoner har begrensetbudsjett til salg og rekruttering.
Hvordan kan organisasjoner fåbest mulig utnyttelse av de
begrensede ressurser de har, Erik?
Eirik Sørmeland (14:41):
Ja, det er et interessant spørsmål.
Jeg tenker jo altså, nå skal vi josnakke om medlemsrekrutering her,
men jeg har litt lyst til å drafrem det her med salg til nye versus
gamle eller eksisterende medlemmer.
Min påstand vil være at organisasjonenebruker for mye av budsjettet sitt
på å få inn nye medlemmer, og atde burde ha flyttet litt av det
over på å håndtere og behandle deeksisterende medlemmerne bedre.
(15:05):
Jeg er helt enig.
Og da får man økt livstida deres.
Men problemet er jo gjerne at å måle dissetingene, det er to vidt forskjellige ting.
Vi måler hvor mange nye medlemmer du fikk.
Det kan du gjøre på dagen, hele tiden.
Du vet liksom, ok, i dag fikk vi fem,i går fikk vi sju, og så videre, og
så videre, og så smører det seg opp.
Det er veldig motiverende å se,fordi du får det med en gang.
(15:27):
Hvis du skal måle at du har øktlevetiden til noen, det er jo
ting som streks over flere år.
Og det er også vanskelig rentKPI-messig internt i organisasjonen,
fordi det er liksom kortsiktigeresultater man ofte jager i LVN.
Thomas Tellefsen (15:42):
Ja, ja, så må du jo skille mellom om de er
aktive eller passe medlemmer.
Medlem, at de betaler medlemskontingenten,er jo på en måte ikke nødvendigvis
verdifullt for organisasjonens rykte,men man vil jo helst ha medlemmer som er
promotører av hva de faktisk gjør også.
Absolutt.
Frode Stenstrøm (16:02):
Men dere er jo litt inne på dette spørsmålet
om måling nå, er det ikke det?
At man faktisk er i stand til åmåle verdi både av nye medlemmer,
gamle medlemmer, og kostnadene av åbruke de forskjellige virkemidlene?
Eirik, hvordan kan egentligorganisasjonene få best mulig
utnyttelse av de begrensederessursene de allerede har?
Eirik Sørmeland (16:21):
Ja, jeg tenker først og fremst at man må ikke
bare se på medlemsrekruteringen.
Ikke glem de eksisterende medlemmene.
Så min påstand er at organisasjoneri Norge bruker alt for mye av
budsjettet på å få inn nye medlemmer.
Nok hadde jeg burde vært flyttet tildet eksisterende for på bunnlinjen
så hjelper det jo litt at du fårinn 15 000 nye medlemmer i året hvis
(16:43):
du mister like mange så prøv å økelivstidsverdien de har Og så er det
jo litt det her med måling på det her.
Det er vanskeligere åmåle at du øker livstiden.
Det tar lengre tid.
Nye medlemmer, det kan du liksomtelle på minutt de kommer inn.
Det bør i alle fall kunne gjøre det.
Men hvis du øker livstiden, så ser dukanskje det om et år, om to år, tre
(17:07):
år, fire år, kanskje ti år frem i tid,ser du hvor lenge du fikk inn i dag.
Har faktisk vært medlem.
Det er litt sånn trege kopierav ikke like poppig å drive
og jobbe med som å få en ny.
Thomas Tellefsen (17:18):
Apropos måling, da, tenker jeg at det er veldig lite fokus
på å måle kostnaden av en investering.
Hvis man gjør en kampanje, for eksempel,Så er det veldig lite måling av kost
og nytte av effektene av kampanjen.
De som er skikkelig gode, de har enplan, og et årsjul på markedsaktiviteter,
(17:40):
og hvordan de skal fange nye kunder.
Kanskje det å gjøre det, som dusier Erik, ikke inneholder hvordan
de skal tette hullene og stoppekunder fra å lekke ut i bunn.
Men de som drar det et knepp lenger,de har faktisk også tenkt på hvor mye
penger de putter inn i kampanjen, Ogkanskje satte en forventning om resultat,
og så glemmer man å kikke på det.
(18:00):
Så det å kikke på det i tillegg,sette de to tingene opp mot hverandre,
og så prioritere der man faktiskfår gevinster, det har jeg til
gode å se i god praksis hos mange.
Eirik Sørmeland (18:12):
Må man jo ikke glemme at man faktisk registrerer
hvor mye landet kommer fra.
Altså Altså å komme fra nettsiden, detkan man kanskje få til, men kommer det
fra en eller annen kampanje som har kjørtnoen linker til nettsiden, så er det ting
man burde vite for å kunne måle det her.
Frode Stenstrøm (18:27):
Ja, så bør man kanskje se på en helhet, fordi rekruttering
kommer jo ikke ofte som funksjon aven markedsaktivitet isolert sett, men
se på en helhet, sånn at mitt råd vilvære å si at vi måler hvert enkelt
innsatsfaktor, for det er lett å gjøre,hva kostet å kjøre den kampanjen, hva
kostet å kjøre det seminaret, Og så måman se på totalresultatet, for det kan
(18:50):
man også se, og da klarer man å se på omaktiviteten går opp eller ned, for hvis
man ser sum-investering på tvers av alleinvesteringer man gjør, og så ser man
på sum-inntjening, så kan man jo se omman går opp eller ned, eller man må øke
innsatsfaktorene, Når du først har kommetså langt, så er det lettere å begynne å
prioritere virkemidlene igjen, synes jeg.
Ja, helt klart.
Man klarer å tenke seg, ok,e-post virket for oss, og det
(19:14):
er billig, da kan vi bruke det.
Men kanskje vi skal personifiseredet mer i større grad i stedet for
å slutte med den masseutsendingen.
En annen faktor, synes jeg,i det bildet her er byråer.
Det å kunne bruke reklamebyråer ellerkommunikasjonsbyråer har jo også en
ganske kjent størrelse og en kjent kost.
Og her kan man jo også da sette oppfor eksempel en belønningsmodell.
(19:35):
Veldig mange møtebukere for eksempel,de bruker møter, blir betalt et
antall møter, skaffer oppdragsgiver.
Så det går jo an å få en prioritering,og det må gjøres en prioritering.
Nøkkelene må være at vi faktisk målerfra starten av, og ikke bare synser.
Og jeg syns at alt for mangemarkedsenheter jeg møter, de vet ikke.
(19:56):
De har gjort sånn i alle år, så detfortsetter vi gjøre sånn i alle år.
Thomas Tellefsen (19:59):
Det er så lett hvis man bare har tenkt på fra starten
eller en eller annen gang underveis atvi må ha fakta på hva vi driver med.
Kan ikke synes det.
Da, jeg bare irriterer megover at ikke flere tenker sånn.
Frode Stenstrøm (20:14):
Men det er nok, jeg tror det er kompetanse, rett og slett.
Det er en manglende forståelse, ogdet er ikke så rart, for jeg pleier
å si at den historiske forklaringentil det meste i verden, Det var folk
som var dritgode på en ting for 10 årsiden, og så har verden forandret seg.
Og TikTok var det jo ingen somsnakket om for 20 år siden.
(20:35):
Hvilken rolle harmedlemsfordelingen i det?
Eirik Sørmeland (20:37):
Det er jo noe kjedelig svar, men jeg tror ikke
det finnes noe fasit på det.
Det som er viktig for enorganisasjonsmedlem er kanskje ikke like
viktig for en annen organisasjonsmedlem,så det vil variere veldig.
Generelt sett er det vel todriverer som spiller inn her.
Det er rasjonelle driverer ogdet er emosjonelle driverer.
Det går på en mann eller sin fordi det erviktig for meg, det kanskje gir verdi for
(21:03):
pengene eller det oppleves som nyttig.
Eller så har du den andre gruppasom gjør det fordi det gir en god
følelse og man bidrar til noe.
Eller kanskje de gir stolthetsfølelseog sånne type ting da.
Men her er det jo ikke sikkert atmedlemsfordelene har like sterk
påvirkning på potensielle medlemmersom på eksisterende medlemmer igjen.
Så det her er jo en liten jungel ånavigere, og det er vel en grunn til at
(21:25):
det er et eget fagfelt også egentlig.
Så vi må rett og slett bare prøve å gjøreundersøkelser, finne ut av det her mål,
kanskje benchmarks mot andre liknendeorganisasjoner, og få et innblikk i
hva som er viktig for vår målgruppe,og så prøve å sette kursen ut fra det.
Frode Stenstrøm (21:42):
Men da snakker vi jo om relevans i mer ennst tilbudet.
Men jeg er litt spent på det du saom emosjonelle driverier, for jeg
tror faktisk at det kanskje er densterkeste virkemiddel man har, Folk
som ellers kjenner til politisk partier for at de vil støtte det partiet
og vise at de stemmer på det partiet.
Folk som gir penger til redningselskapeteller Røde Kors vil jo gjerne støtte
(22:05):
en organisasjon de har tro på, detsamfunnsoppdraget de organisasjoner gjør.
Jeg merker jo at de organisasjoneneer mer enn meg selv.
Det er i svært liten grad at jeg oppleverat de bruker det emosjonelle båndet.
Det er ofte litt harde ting, melder jeginn her så får du banksats slik eller
sånn, ok, det tenker jeg på en gang, mendet er ikke noe jeg tenker på resten,
og derfor så blir jeg passivt medlem.
Eirik Sørmeland (22:25):
Man ser jo ofte det emosjonelle mye tydeligere på de
organisasjonene som har fastgiver oggiver og holder på med innsamling da.
Der er det en helt annen formfor kommunikasjon i det de driver
å skrive ut til giverne sine.
Så det kunne kanskje værtinteressant å dra det litt over på
medlem og se hvordan det slår ut.
Frode Stenstrøm (22:45):
Dette med medlemsfordeler, Erik, det er
jo, jeg mener, relevant for å...
Kunne tiltrekke seg nye medlemmer.
Men jeg vet jo også atorganisasjoner taper medlemmer.
Thomas, hvorfor trordu de taper medlemmer?
Thomas Tellefsen (22:59):
Det er mange årsaker til at man taper medlemmer,
men statistisk taper man medlemmerfordi de ikke føler seg verdsatt.
Det er mange årsaker til atman ikke kan føle seg verdsatt.
Det kommer jo an på veldig i forhold tilorganisasjonen, men dette kan jo ha ting
med for eksempel hvordan det kommuniseres,at det er for generelt, at det er for
(23:20):
ofte, eller det er for lenge, det er ifeil format, feil kanal, lista er lang.
Jeg tror også dette med at mantaper medlemmer kan ha noe med at
organisasjons-Norge er litt sirumpa.
De har ikke endringen sommarkedet egentlig krever.
(23:40):
Dette med å være originale,nytenkende, gjøre ting annerledes.
Man er liksom Kneip-rød-Norge,men alle har det samme innholdet.
Og ingen har frø på toppen eller skjærernoen kule snitt i brødet det var en
kjempebra sammenligning for øvrig, jeger veldig stolt av det, man bør tenke
(24:03):
gjennom det tjenestetilbudet man har, erdet akkurat det samme som alle lignende
organisasjoner, er det aktivitetstilbudetvi har, er det spennende, tro Og da
tenker vi ikke bare at det tror vi somorganisasjon treffer våre medlemmer,
man bør jo faktisk vite at medlemmenesynes det er interessant, vil ha det.
Også om det er det vi tilbyr nå, erdette egentlig noe som medlemmene
(24:24):
opplever som kostnadseffektivt?
Jeg tror veldig mange blir medlemmerfordi de får gode tjenester, for eksempel
rimelig forsikring og banktjenester.
Men hvis man skal være der over langtid, Så må man krydre det med mye
mer tilpasset informasjon og innhold.
Frode Stenstrøm (24:41):
Men da er du jo fort inne på et annet relevant virkemiddel,
og det er jo det med nettverkssamarbeid,at en organisasjon selger medlemskap
gjennom en annen organisasjon.
Jeg vet at mange av sånnefagforeninger gjør jo det, at hvis
man er medlem av fagforeningen, såblir man også indirekte medlem av
andre organisasjoner som gir gratisrettshjelp, eller hva det måtte være.
Har du noe tro på sånnetype virkemidler, Erik?
Eirik Sørmeland (25:03):
Det kan jo være et godt virkemiddel.
Ikke bare organisasjoner som selgerfor andre organisasjoner, men også
kanskje firmaer i samme bransje somholder på med et eller annet som er
relevant for det medlemskapet du tilbyr.
Så det gjelder jo å treffe på de rettekundene i alle de foraene som de er i,
(25:27):
og de kontaktpunktene som finnes da.
Så det kan være verdttiden man bruker på da.
Men igjen da, man må baremåle det og se på kostnadene
og hva man får igjen for det.
Frode Stenstrøm (25:39):
Når vi snakker om nettverksmodellen, så tenker jeg det er
en parallell til norsk næringsliv, hvordu har en partnerskapsvalgsmodell til
kunde, eller direkte salg til kunde.
Vil du råde Organisasjons-Norge til åbruke både nettverksmodellen og direkte
rekrutering, eller skal man velge?
Thomas Tellefsen (25:54):
Det er helt klart at man må ha en plan om hvordan man
ønsker å kommunisere med de ulikemålgruppene, og hvis man ønsker å
blande disse tingene, så kan man ikkeantageligvis følge samme strategi.
Der bør man nok ha to avskiltestrategier, og det er antageligvis
forskjellige mennesker og avdelingersom vil jobbe mot de ulike målgruppene.
(26:14):
Så anbefaling om det er noe man børblande eller rendyrke, vil jeg ha
sagt at jobber du med begge, så børdu rendyrke hver av dem, eller bare
fokusere på den som er mest lønnsom.
Frode Stenstrøm (26:26):
Litt videre, vi skal se på organisering av kompetanse,
og jeg lurer litt på hvordan man kanorganisere sine ressurser Det er jo
ofte en diskusjon for eksempel om manskal bruke et byrå eller ikke for å
gjøre dette, eller ha tjeneste internt.
Thomas, hvilken erfaringhar du sett hos dine kunder?
Thomas Tellefsen (26:43):
Vi anbefaler alltid å ha en plan.
Ikke synsom noe fra starten av.
Lag en plan.
Sørg for at den planen backes opp avmennesker som har riktig rolle og ansvar,
og ikke minst tid til å gjøre den oppgavende har fått ansvar for å gjennomføre.
Har man ikke ressurser som har tid, så måman vurdere om det er tjenester som skal
(27:04):
kjøpes inn fra eksterne leverandører.
Et eksempel er å få hjelpav et byrå som er ekspert på
brukeropplevelser og interaksjon.
Selv bare positive opplevelser ide casene jeg har vært i, hvor det
har vært sånne byråer med i bildet.
Så bør man jobbe strukturert.
Faste møter, fasteevalueringer og så videre.
Måle evaluere.
(27:24):
Uten måling og evaluering så vil manjo ikke kunne forbedre og endre og
starte denne syklusen på nytt igjen.
Frode Stenstrøm (27:30):
Men Erik, du har jo også en god del erfaring her.
Hva er mønstret hos dine kunder når detgjelder for eksempel bruk av byrå eller
ikke byrå, gjøre alt selv, sette det ut?
Eirik Sørmeland (27:39):
Jeg har vel ikke sett noen som gjør alt selv enda.
Det er klart det er veldig forskjellpå hvor mye man gjør selv, og noen gjør
nesten ingenting, mens andre gjør stortsett alt selv, men hyrebargenhjelp tar
det veldig snevere fagfelt på et vis.
Men jeg vil jo kanskje dra frem, altsåtelemarketing og utgående telefonsalg,
(28:01):
det blir veldig ofte satt ut.
Frode Stenstrøm (28:03):
Men hva mener dere om insourcing vs.
outsourcing av sliketjenester, Erik Først?
Eirik Sørmeland (28:08):
Jeg har blitt en stor forkjemper for at
man gjør de oppgavene selv.
Da mener jeg at man har full kontroll,og at man kan jobbe mer strukturert
med prosessene man har rundt det.
Det er jo selvfølgelig lettvinteoutsourcing, men man får ofte en skjult
kostnad i ettertid på at man skalbegynne å synkronisere data, og man
får ikke denne gode gamle 360-gradigebildet på kundene uten masse styr.
(28:31):
Og kanskje man ender opp i ensituasjon der du hver gang du skal
kjøre kampanjer, så må du drive oghente inn data, få vasket, matchet
og oppdatert på kryss og tvers.
Og alt dette koster forferdeligmye tid og penger når man skal
gjøre det på en jævnlig basis.
Thomas Tellefsen (28:47):
Ja, det kommer jo helt an på case by case, ikke sant?
Om det er lurt å outsourcemøtebookingen, eller hva det måtte
være, eller om man gjør det selv.
Det kommer an på hvor myekompetanse man trenger rett og
slett for å få dialogen med kunden.
Frode Stenstrøm (28:58):
Dette med insourcing og outsourcing av tjenester er jo en
sånn ting som går frem og tilbake overtid, men jeg kunne tenke meg å høre
med deg først, Thomas, og så deg, Erik.
Hva mener dere om strategi?
Hvem bør man bruke når og hvor?
Thomas Tellefsen (29:12):
Jeg vil i hvert fall sikre meg at de tjenestene
man velger å kjøpe ikke låser degtil å kjøpe tjenester til evig tid.
Du gjør deg avhengig avkompetanse fra en tredjepart.
Sørg for å ha de nøkkelpersonellene inhouse, som kan foredle og forvalte de
datene som samles inn, og kjøpe hellerinn tilleggstjenester for å hjelpe til.
Eirik Sørmeland (29:35):
Og så vil det leges til at man må eie dataen selv.
Frode Stenstrøm (29:41):
Eirik, hva er den største hindringen i organisasjonen
for å skaffe nye medlemmer, når dutenker organisasjonsperspektivet?
Eirik Sørmeland (29:46):
Tror man ofte plages med teknologi, ja.
Det kommer an på hvilke systemerman har, men det jeg ofte ser er
at man sitter på forferdelig mangesystemer som gjør akkurat sin ting.
Så hvis du skal prøve noe nytt, eneller annen kampanje eller noe i den
gata der, så må du liksom inn i etutviklingsløp og begynne å skru og
tvik og tjo og hei for å få det til.
Thomas Tellefsen (30:06):
Jeg er helt enig med deg, Erik.
Jeg tror også organisasjons-Norgesitter på veldig gamle systemer.
Jeg tror det er mye digital arv her som erpå tide å børste støv av og gjøre noe med.
Frode Stenstrøm (30:18):
At man har kjøpt teknologi i stedet for løsning.
At man har kjøpt en løsning for sosialemedier når det kom, og så har man
kjøpt en løsning for SMS-utsendingnår det kom, og så sitter man
ikke på noe helhetlig plattform.
Thomas Tellefsen (30:30):
Ja, helt enig.
Historisk var det kanskje ikke noenmedlemssystemer annet enn hyllevarer.
I dag er jo bildet helt annerledes.
Frode Stenstrøm (30:37):
Men da har du jo vært inne om teknologi
som en begrensende faktor.
Er det andre begrensende faktorer somer relevant som Organisasjons-Norge
bør tenke på og gjøre noe med?
Eirik Sørmeland (30:47):
Jeg tenker man ofte gjør det samme som man alltid har gjort.
Altså man har det som fungerte greiti fjor, liggende til skuffa, og så
skal man gjøre en aktivitet på nytt.
Så blir det bare gjenbruktmed minimale endringer.
Litt av det her med interne siloer.
Frode Stenstrøm (31:03):
Ja, så hvordan de er organisert etter seg.
Eirik Sørmeland (31:05):
Ja, rett på hvordan organisasjonen er rygget.
Man har ofte ulike produkter, altsåman har medlemskap, kanskje man har
noen giver, en nettbutikk som driftesog selger noen greier, og så har man
gjerne kurs og aktiviteter og litt sånt.
Og hvis man har...
Hvis man har målinger på de ansvarligefor de ulike tingene her, som går
(31:27):
bare på deres salg, så mister man littden her interne motivasjonen for å
egentlig holde på med litt krysssalgog oppsalg og den type ting, og så
strander man mer i interne konfliktersom heller sliter på organisasjonen.
Så se litt på hvilke kopierorganisasjonen faktisk har.
Så tror jeg det kan kanskje utløseat man får til mye mer på det
(31:49):
man allerede sitter på av data.
Frode Stenstrøm (31:51):
Jeg tenker at vi skal runde av nå, og jeg pleier alltid å runde
av med et kort spørsmål til dere begge.
Hvis det skal oppsummert, liksom hvavi har diskutert i dag med deres beste
tips, en eller tre ting, bare noe kortog konsist, Thomas, hva ville det vært?
Thomas Tellefsen (32:04):
Veldig kort, altså lytt til medlemmene deres og tørr å tenke nytt.
Frode Stenstrøm (32:09):
Og Eirik da?
Eirik Sørmeland (32:09):
Jeg ville sagt bruk mer av budsjettet
på de eksisterende medlemmene.
Det er mye enklere å få de tilå sitte lengre enn å hele tiden
må lete etter nye medlemmer.
Frode Stenstrøm (32:18):
Tusen takk til dere begge to for at dere var med oss i dag.
Denne episoden er fin overalt derdere pleier å høre på podcast samt
nettstedet radioprosessplotene.no.
Denne podcasten erprodusert av Prosessplotene.
Prosessplotene øker verdiene av dinekunder, bruker markedsført teknologi
og jobber med arbeidsprosessene,markedsføring, salg og mer.
Og service.
Ansvarlig for denne episodenhar vært meg, Frode Stenstrøm.
(32:40):
Jeg tar gjerne imot spørsmål ogtilbakemelding på LinkedIn, med
ønske om bedre arbeidsprosesserfor alle på hjemmeføring.
Popular Podcasts
Dateline NBC
Current and classic episodes, featuring compelling true-crime mysteries, powerful documentaries and in-depth investigations.
Stuff You Should Know
If you've ever wanted to know about champagne, satanism, the Stonewall Uprising, chaos theory, LSD, El Nino, true crime and Rosa Parks, then look no further. Josh and Chuck have you covered.
The Nikki Glaser Podcast
Every week comedian and infamous roaster Nikki Glaser provides a fun, fast-paced, and brutally honest look into current pop-culture and her own personal life.